God kveld alle sammen ♥ Nå tenkte jeg å stikke innom for å svare litt på spørsmålene fra spørsmålsrunden, og om det er noe mer dere lurer på må dere mer enn gjerne kommentere, så svarer jeg så godt jeg kan.

Hvordan er Leo?

Leo er (foreløpig) en veldig rolig, men bestemt baby. Han elsker kos og nærhet (ikke overraskende) og er ellers veldig grei å ha med å gjøre. Verdens flotteste lille gutt!

Hva følte du når du hørte Leo sitt første skrik?

Glede. Og tårer som rant som en foss.

Hvordan går det med deg, og dere?

Så koselig spørsmål! Det går i grunn veldig bra, vi nyter tiden og føler at vi mestrer rollen som foreldre. Tusen takk for at du spurte!

Skal/kan både du og Fredrik ha permisjon?

Det er kun jeg som skal ha permisjon fra utdanningen min, Fredrik fortsetter på skolen etter påskeferien nå og starter som lærling til høsten. Godt det ikke er så alt for lenge til sommerferie!

Hvordan hadde du reagert om du ble stoppet på gata og blitt spurt om bilde?

Tror jeg hadde blitt ganske overrasket! Tenker at jeg er veldig jordnær, og at det ville føltes litt rart. Men selvfølgelig også koselig!

Hva tjener du på bloggen?

Det varierer fra måned til måned. Men som jeg tidligere har uttalt meg om så blogger jeg ikke fordi jeg tjener på det, og det er det viktig for meg at dere vet. 

Kan du skrive litt om ting folk ikke forteller når man får barn, sånn som det innlegget du skrev om ting man ikke blir fortalt om å gå gravid?

Ja, det kan jeg gjerne gjøre!

Hva er det beste og verste med å bli mamma?

Det beste er alt. Jeg klarer vel egentlig ikke si så mye negativt om morsrollen så langt. Det kan være slitsomt, men det er den største gleden, og jeg føler meg heldig som hadde muligheten til å bli mamma. Jeg tror mange av oss tar den muligheten for gitt.

Måtte du ta mange sprøyter under svangerskapet?

Nei, bare eventuelle blodprøver. Måtte forøvrig ta flere sprøyter med blodfortynnende etter keisersnittet da.

Du får så ufortjent mye dritt i kommentarene, jeg er helt imponert over hvordan du takler det på en så fin og rolig måte. Hvordan bevarer du fatningen, går kommentarene inn på deg allikevel?

Anonyme mennesker som skriver tull i kommentarfeltet bryr meg ikke det spor. Hadde jeg tatt alt jeg får i kommentarfeltet inn på meg kunne jeg umulig hatt det noe særlig bra med meg selv, så jeg er glad jeg takler det såpass bra som jeg gjør. Jeg fokuserer på menneskene som gir meg konstruktiv kritikk (som igjen hjelper meg å skrive denne bloggen bedre for både meg selv og leserne mine) og tilbakemeldinger ellers.

Legger merke til at du har et godt og variert språk det er morsomt å lese, tipper du er flink på skolen? Er skriving noe du kunne tenke deg å drive med videre?

Så hyggelig at du synes det! Angående skolen.. Neida, jeg gjorde det faktisk veldig bra. Føler selv jeg klarer meg godt i fagene som ikke innebærer tall og logisk tenkning.

Vil du helst ha keisersnitt neste gang også? (Hvis du får flere barn i fremtiden)

Nei, det tror jeg ikke. Men så vet jeg heller ikke om det blir noen flere barn, det får tiden vise!

Hvordan går ammingen? (om du ammer)

Jeg må pumpe meg, og gi det på flaske. Utrolig frustrerende da jeg så gjerne ville amme, men det er ikke alle det fungerer for, dessverre. Jeg får heldigvis ammet han innimellom, når det ikke er ekstremt vondt! Og prøver selvsagt så godt jeg kan. Det viktigste er uansett at han får morsmelk, og det gjør han jo. 

Har du sett noe til barseltårene enda?

Det har jeg absolutt! Haha, gråt som et lite barn andre og tredje dagen på sykehuset. Hva jeg gråt av? Nei, det vet jeg altså ikke.  

Var dere fra starten enige om at det ikke var greit å dele for mange bilder av babyen? Og ikke ansiktet så mye?

Fredrik hadde ikke tenkt noe særlig på det, men jeg har tidligere skrevet her inne at jeg ikke ønsket å overeksponere ham gjennom bloggen min. Så vi ble raskt enige om hva som var greit å dele av bilder, og hva som ikke var greit.

Samsover Leo med dere? I så fall; hvordan utfører dere det?

Vi samsover med Leo, og det fungerer veldig bra. Han sover i hovedsak i baby-nestet sitt i mellom Fredrik og meg, men ofte vil han ligge nær oss istedenfor, som for eksempel når han våkner og er urolig om natten. 

Hva er din mening om tv programmet “Unge mødre” og har du lyst til å bli med selv?

Det har jeg faktisk skrevet et innlegg om tidligere! Men nei, det er ikke noe jeg kunne tenkt meg akkurat nå.

Noe du ikke hadde kjøpt inn hjemme som du følte du manglet?

Brystpumpe! Ellers ville jeg hamstret kluter/små håndklær, det kan man aldri få nok av!

Hva tenker du å studere videre?

Psykologi. 

Hvilke navn tenkte dere på om det ble jente?

Jenna og Mila. Om det skulle vært opp til meg hadde det blitt Åshild, men det var ikke Fredrik enig i. Så fikk vi allikevel en gutt da, og da var valget ganske enkelt ♥

Er barnefar like gammel som deg?

Nei, Fredrik er 18 år gammel, og er født i 1997.

Hvem ligner barnet mest på?

Jeg synes Leo ligner på en mørk Fredrik. Men han har også noen trekk fra meg!

Hvorfor svarer du ikke på kommentarene på innlegget der du skrev at smertene er over etter du har født vaginalt?

Jeg er nybakt mor. Det siste jeg har tid til er å sitte å svare alle i kommentarfeltet mitt, selv om det selvsagt er noe jeg prøver å få til. Jeg synes forsåvidt jeg har svart relativt mange i dette innlegget, da det ble mange misforståelser, og det innlegget egentlig handlet om ble det satt null fokus på. Og jeg skrev aldri at alle har null smerter etter en vaginal fødsel, så det er bare tull.

Tenkte du noen gang “dette kommer jeg ikke til å klare” når du var gravid?

Nei, det gjorde jeg faktisk ikke. Jeg er (og var?) innstilt på at jeg klarer det jeg vil. Hvis ikke jeg selv trodde på at jeg skulle klare det, hvem skulle egentlig gjort det da? Forstår godt spørsmålet ditt allikevel, for det er veldig lett å være i et så stort sjokk at man rett og slett får panikk.

Kan du legge ut bilde av kroppen din før du ble gravid?

Såklart! Til venstre ser du meg 4 uker på vei (uten å vite det, vel og merke) og til høyre er meg en god stund før jeg i det hele tatt ble gravid.

Hvordan reagerte venner/familie på at du var gravid?

Dette har jeg skrevet to ganske utfyllende innlegg om, og de finner dere HER & HER.

Håper dere fikk svar dere kan si dere fornøyde med! Vi har kost oss kjempemasse i dag, og det er så deilig å ha Fredrik hjemme nå som han har ferie. Håper alle får en flott kveld videre ♥

 

Hei, og god dag ♥

Beklager at dere ikke har hørt fra meg tidligere! Dagen har virkelig gått i ett her, og jeg merker godt hvor fort dagene løper fra oss etter at Leo kom til verden. Vi har alltid noe å gjøre, og da går som regel tiden veldig fort.

Vi har vært i Tønsberg i dag på en liten kontrolltime, sjekket hørselen hans og fikk nok en gang veid han. Alt så veldig bra ut, og timen var over på et kvarter ettersom vi var litt forsinket. Vi var kun våkne en liten time i natt fordi Leo var litt sulten og urolig, og jeg måtte vekke han i elleve tiden for å gi ham mat. Han har et veldig godt sovehjerte, og derfor har jeg fått beskjed av jordmoren min om å ikke la det gå for lenge mellom måltidene hans. Han sovnet allikevel ganske raskt etter det, og vi kom oss avgårde.

I dag har jeg for første gang på lenge tatt meg tid til å ordne meg litt ordentlig, og det var virkelig godt å føle seg litt mer som seg selv igjen. Jeg går også å gleder meg til hver gang jeg skal finne klær (ja, sett bort i fra bukser da, siden såret fortsatt er ganske i veien for de gamle buksene mine) fordi ting begynner å passe igjen. De 25 kiloene vil jo selvsagt ikke bli borte med det første, men jeg har faktisk kommet inn i ganske mange av de gamle genserne mine allerede, og det er jo veldig deilig!

Jeg tenkte å svare på spørsmålsrunden litt senere i dag, for den hadde jeg egentlig glemt litt. Dere finner den i hvert fall HER.

Nå skal jeg kaste i meg litt mat (som det forøvrig også blir lite tid til om dagen) og nyte tiden litt med Leo og Fredrik før vi får besøk av ØP om en liten stund. Vi snakkes senere i dag!

7 dager har det gått siden verdens fineste kom til verden. Har det ikke gått ufattelig fort? Det føler i hvert fall vi.

I forbindelse med dette vil jeg gjerne poste noen bilder av hvordan kroppen min ser ut nå, 7 dager etter fødselen. Magen min har enda ikke fått nok tid til å trekke seg ordentlig sammen (naturligvis) men jeg ser virkelig stor forskjell fra dag til dag. Dagen etter operasjonen så jeg faktisk enda smålig gravid ut! Jeg har jo tidligere skrevet et innlegg hvor jeg uttaler meg om hvorvidt jeg synes alle kropper skal være akseptert etter en fødsel, ikke bare de som fremmer gjennomsnittskvinnen.

Jeg gjentar meg selv; glemmer vi at vi også er forskjellige når det kommer til hvordan vi ser ut etter en fødsel? Glemmer vi det vi prøver å fortelle hverandre dag inn og dag ut alle andre dager i året, “at alle er bra nok slik de er”? Eller gjelder dette kun hvis man ser gjennomsnittlig ut?

Jeg er ikke et sunt forbilde fordi jeg ser relativt slank ut 7 dager etter fødselen. Nei, jeg er et sunt forbilde fordi jeg aksepterer at alle kropper er forskjellige, og at vi ser forskjellige ut etter en fødsel.

God dag alle ♥

I natt våknet jeg klokken halv fem av en ekstremt sulten gutt, og igjen rundt klokken 9, så da sto vi opp. Fredrik var litt sliten, så jeg sto opp med ham slik at Fredrik fikk sovet litt. Det er så greit med en så rolig baby! Men som flere påpekte i det forrige innlegget mitt så kan han fortsatt få kolikk, så vi nyter i hvert fall denne tiden godt. Og håper vi slipper unna, ikke minst!

For en koselig i dag! I dag har vi vært på Leo sin første trilletur, og det gikk veldig bra. Han sov nesten hele turen, og var ellers helt rolig. Vi dro derfor en tur ned på bryggen på cafè med moren min for å spise litt kake og kose oss. Vi kom hjem rundt i tolv tiden, og ventet på hjemmebesøk av jordmoren min som nesten akkurat dro. Leo har lagt på seg godt igjen, og har nesten tatt igjen fødselsvekten sin. Det var utrolig godt å høre!

Nå slapper vi av og Leo sover i dagsengen sin. I morgen skal vi på time på sykehuset, og senere i kveld får vi besøk av tanta mi som skal treffe Leo for første gang. Vi gleder oss!

Håper alle får en fin mandag ♥

Som jeg tidligere har nevnt er det mye som ikke ble som jeg trodde da vi fikk Leo. Jeg, som alle andre førstegangs gravide, visste ikke hva jeg gikk til. Ikke at det ville ha forandret noe uansett, men det er jo et sjokk. 

Hvorfor leser jeg så sjeldent om mødre som snakker ut om hvor slitsomt det faktisk kan være? Hvorfor snakker vi så lavt om det? Er det ikke bedre at vi er åpne, slik at andre gravide kan være mer forberedt enn vi selv var?

Jeg har jo tross alt ikke vært mamma særlig lenge, men jeg merker jo allerede hvor mye det krever. Og hvilket stort ansvar det er, ikke minst. Jeg føler at vi har vært utrolig heldige med Leo sånn sett, for han er i grunn en ekstremt rolig baby, sover lenge (og mye!) og han skriker relativt lite. Dere som har hatt eller har kolikk-babyer, jeg vet søren ikke hvordan dere har klart det, men all respekt til dere. Jeg bøyer meg i støvet!

Fra å alltid bare ha meg selv å tenke på, hva jeg skal ha på meg, hvordan jeg skal sminke meg, og et drøss av andre egentlig totalt ubetydelige ting, er det en stor omveltning til å ha ansvaret for et lite menneske som er totalt avhengig av deg. Som trenger deg, hele tiden, og som vil trenge deg de mange av de neste årene i livet sitt også. Når man får vite at det er 9 måneder til man skal bli mamma for første gang, føler man kanskje at man har nok av tid til å forberede seg, og til å klare å venne seg til den store overgangen. Det er jo så klart veldig vanskelig å være forberedt på noe man aldri har vært gjennom tidligere, så 100% forberedt tviler jeg på at man blir.

Det er frustrerende å våkne for endte gangen på en natt fordi babyen skriker som aldri før. Det er frustrerende å være oppløst i barseltårer og ekstremt mange følelser samtidig som dette pågår. Jeg kan, heldigvis, ikke uttale meg veldig mye om hvor ekstremt slitsomt det er, rett og slett fordi hver dag ikke er ekstremt slitsom. Men mer slitsomt enn jeg trodde, det er det. Før jeg fikk Leo ble jeg alltid fortalt at det ikke kom til å bli som jeg trodde, og jeg tenkte alltid at det umulig kunne være så langt unna hva jeg så for meg, men det ble det. 

Og vi har jo alle hatt det verst. Den verste fødselen, og den verste spedbarns tiden. Noen ganger føler jeg at det er konkurranse om å ha hatt det verst, og det er jo ufattelig trist med tanke på at det for mange av oss er det største vi opplever gjennom livet. Uansett føler jeg at jeg må kunne uttale meg om at jeg synes det er slitsomt med en liten baby selv om det eksisterer alenemødre med kolikk tvillinger. Det setter allikevel ting litt i perspektiv, og vi føler oss heldige som har en så rolig baby.

Samtidig føler jeg at det er slik det burde være. Slitsomt, og tøft. Å ha et barn er ikke alltid en dans på roser, det kan være utrolig slitsomt, og man kan føle seg helt utslitt og frustrert, men det er ingenting som er mer unikt og givende enn å ha et barn, og det veier så fryktelig opp mot alt det slitsomme som følger med når man får et ♥

God kveld til dere alle sammen, håper dere har kost dere masse hittil!

Jeg er fortsatt i litt halvdårlig form, men klarer meg bare jeg har smertestillende tilgjengelig (og tro meg, det har jeg!) Ellers koser vi oss kjempe mye, og jeg skal straks i gang med å lage pizza til oss! 

Jeg tenkte hvert fall å ha en ny spørsmålsrunde, ettersom jeg stadig får nye lesere, i tillegg til at det var noen som lurte på om jeg kunne ha en spørsmålsrunde i forbindelse med det å bli mamma. Så still i vei, så svarer jeg i løpet av morgendagen eller på mandag. Det er jo i grunn litt greit å ha en spørsmålsrunde sånn innimellom uansett, så får dere muligheten til å bli litt bedre kjent med meg.

Jeg forsøkte iherdig å se litt flatterende ut på bildene her (ikke misforstå altså, de er absolutt godkjente fra min side til tross for at jeg knapt har på meg sminke) ved å presse på meg skjorta mi. Vel, med Dolly-parton bryster og mini bollemage, samt at knappene på skjorta holdt på å ryke, kom jeg frem til at bilder i morgenkåpen fungerer helt OK det også.

Nå skal Leo få litt oppmerksomhet og kos, så snakkes vi senere ♥

Heihei dere!

Så deilig det er med helg! Den første natten hjemme gikk overraskende greit, jeg la meg tidlig i går kveld og Fredrik satt oppe litt ekstra. Vi var oppe et par ganger i løpet av natten, men Leo roet seg fort og vi sov relativt lenge. Nå ligger han trygt og sover i dagsengen sin, og vi slapper av.

Det har vært veldig befriende å komme hjem! Kjøreturen hjem fra sykehuset i går gikk knirkefritt, og han sov hele turen. Leo er veldig roligere nå etter vi kom hjem, og er veldig lite urolig. Han hater å sove eller ligge alene, og vil helst ligge i armene eller på brystet til enhver tid. Det føles litt uvirkelig enda, men det er så koselig. Det er fortsatt utrolig rart å tenke på at jeg er mamma! Å ha noen som er totalt avhengig av deg, og som trenger deg mer enn noe annet. Verdens beste følelse!

I dag tidlig våknet jeg opp til at Leo sov på brystet til Fredrik, og jeg nyter disse øyeblikkene så til de grader. Det er så fint å se dem sammen ♥ 

Vi har fått såå mye fint i barselgave! Tenkte å vise dere litt senere, hvis dere ønsker det?

Ellers er formen stigende, jeg har funnet ut at jeg enda er totalt avhengig av smertestillende (etter å ha glemt å ta det et par ganger i går) og jeg merker hvor mye keisersnittet begrenser meg. Det er absolutt ikke gøy å ikke kunne bidra 100% med Leo, når jeg så inderlig ønsker å gjøre det. Jeg begynner virkelig å se de negative sidene med å gå igjennom et keisersnitt. Kan ikke bøye meg for å rydde, eller skifte på ham siden såret gjør så vondt. Ikke kunne jeg tilbringe de første timene med ham siden jeg måtte ligge på oppvåkningen, og jeg kan heller ikke bære ham over lengre perioder siden det gjør så vondt (og dermed, blir så belastende) på såret mitt. Keisersnittet er det største jeg har vært med på, så ikke misforstå, men jeg vet ikke om jeg ville valgt det igjen. Heldigvis har han verdens beste pappa som bidrar masse. Jeg og Leo er så heldig!

I kveld skal vi kose oss med pizza, og om ikke så lenge kommer en kompis av Fredrik på besøk for å treffe Leo. Håper alle får en kjempe fin lørdag!

God formiddag dere ♥

Formen blir bedre for hver dag som går nå, og det føles veldig deilig! Jeg kjenner det veldig i såret når jeg snur meg, bøyer meg og reiser meg, men ellers går det stort sett veldig greit. Magen føles (og ser ut) som en ballong, og det er jo såå tomt der. Føles helt merkelig! Ser allerede ganske tydelig at den har trukket seg sammen veldig bra, og gleder meg til se hvordan den ser ut om noen uker. Kroppen min ellers ser jo ganske annerledes ut akkurat nå, og det er vel strengt tatt ikke så ekstremt rart ettersom det er 4 dager siden fødsel, men jeg har lagt merke til at jeg har fått en helt annen figur. Jeg har jo faktisk fått hofter!! Hurra for det, for det har jeg aldri hatt spor av tidligere. Er i grunn veldig positivt overrasket! Tenkte å poste et bilde om noen dager, vi får se.

Jeg har fått så mange meldinger og mail(s?) fra dere de siste dagene, og jeg skal svare på alle så fort jeg har muligheten. Jeg setter stor pris på det! Akkurat nå prioriterer jeg Leo først, og blogger kun når han sover, dermed blir det ikke så mye tid til annet dessverre.

 
(Tok ikke bildene med dyna og pleddet hans, i tilfelle noen skulle påpeke at han kanskje skulle bli kald)

Nå skal vi endelig hjem, og det blir så utrolig koselig. Mamma har bakt til oss til vi kommer hjem, og gjort klart det siste i leiligheten mens vi har vært her på sykehuset. Håper alle får en like strålende dag som vi får, så snakkes vi senere ♥

Men hvem gjør vel det, første gangen de blir foreldre?

Noen som synes det var litt rart at jeg skrev at det var slitsomt allerede, og ja, jeg synes det er slitsomt. Men så skal det jammen meg sies at jeg tror jeg hadde vært langt fra så sliten om jeg ikke hadde hatt keisersnitt. Ved en vanlig fødsel er som oftest smertene over i det barnet er ute, men når det kommer til keisersnitt får du på en måte alle smertene i ettertid. For min del betydde dette at jeg ble lenket til sengen det første døgnet og Fredrik måtte ta seg av Leo nesten hele tiden, bortsett fra når han fikk mat. Jeg var også relativt tidlig oppe på beina (dag 2) men det var fortsatt ekstremt smertefullt, og med smerter i tillegg blir jo ting ekstra slitsomt. Eller, det ble i hvert fall det for meg! Så ja, jeg er sliten – men utrolig lykkelig. Og langt fra så sliten at det påvirker noen andre enn meg selv.

Og herregud, for alt jeg vet kan det bli enda mer slitsomt. Mest sannsynlig vil det også bli det, men det takler jeg. Fredrik også, forsåvidt. Og vi klarer oss utrolig bra (selv om jeg i skrivende stund holder på å sovne over skjermen her) Det er et lite sjokk, for det blir ikke som man tror. Men for min del ble det enda bedre, for selv om man ikke klarer å sette seg inn i hvordan det blir (og hvor slitsomt det kan være) Så klarer man heller ikke sette seg inn i hvor fint det blir, og hvor fantastisk det føles.

Ser forresten det er mange som lurer på grunnen til keisersnittet, og det har jeg svart på HER

Håper alle sammen har hatt en strålende dag! I dag ble jeg som tidligere skrevet med Leo alene siden Fredrik måtte på skolen, og det gikk overraskende greit! Mamma var på besøk store deler av tiden så fikk hjelp også da. I dag har vi badet Leo for første gang, og han har sovet så utrolig mye i dag, så regner med natten blir lang her! Men jaja, det gjør ingen ting. I morgen skal vi endelig hjem, og vi gleder oss såå masse. Det blir så herlig å komme hjem med ham og til den nye hverdagen vår. Vi kan nesten ikke vente ♥

(Edit: Skriver da ingen verdens steder at man ikke har smerter etter en vanlig fødsel! Mente forøvrig at jeg kan si meg rimelig sikker på at rier er de verste smertene (for de fleste) ved en vanlig fødsel, og at smertene ved et keisersnitt kommer i ettertid. Prøver så godt jeg kan her å uttrykke meg ordentlig, så håper dere ikke misforstår hva jeg mener.

Jeg har skrevet ned fødselshistorien, og tenkte derfor å dele den med dere i dag. Det er definitivt det største både jeg og Fredrik har vært med på.

Jeg våknet klokken 04:30, og forsøkte å sove igjen. Jeg kjente hvor mye jeg gledet (men samtidig, gruet meg) til dagen. Jeg sovnet ikke, og lå bare å tenkte. Tiden gikk helt sinnsykt fort, og plutselig hørte jeg den grusomme alarmen klokken 06:00. Fredrik våknet (som vanlig) ikke av alarmen, og jeg maste litt på han før han spratt opp. Vi gikk begge i dusjen og fikk tatt med oss fødebagene før vi gikk ut i regnet til mamma og pappa som ventet i bilen.

Siste magebildet.

Vi kom til sykehuset litt etter klokken 07:00 og jeg hadde fått beskjed å møte opp klokken 07:30. Litt før klokken 08:00 ble vi utdelt et rom hvor vi skulle vente på operasjon. Mamma og pappa gikk deretter ned i kafeteriaen for å hente litt mat til seg selv og Fredrik, ettersom jeg var fastende. Litt senere kom jordmoren som skulle være med med under operasjonen med 4 paracet, og jeg fikk beskjed om at operasjonen ville skje rundt klokken 11. Tiden gikk fort, men de kom raskt tilbake, og allerede klokken 10:15 kom barnepleieren som skulle være med inn med en sykehusskjorte som jeg skulle skifte til. Kateteret ble lagt (hvilket var ekstremt ubehagelig) og de trillet meg videre inn på et rom hvor vi ventet på at Fredrik skulle få skiftet. 

Så bar det inn på operasjonstuen. Venefloner, ledninger, blodtrykks-måler, nåler og plastrør er stikkord. Jeg følte meg veldig godt ivaretatt under hele operasjonen, og kan ikke få skrytt nok av kirurgene og legene. De satte etter litt spinalbedøvelsen, satte opp forhenget og operasjonen var i gang. Jeg husker så godt at jeg sa “Det forhenget ser mye større ut på film” og da lo vi litt. Fredrik satt ved meg under hele operasjonen, og det føltes veldig trygt å ha han i nærheten. De forsikret seg flere ganger om at bedøvelsen funket som den skulle, og det var veldig betryggende – ettersom jeg var skikkelig bekymret for at den ikke skulle det. (av en eller annen grunn?..)

Så kommer jeg til den delen jeg synes var mest ubehagelig, jeg hørte nemlig at de skar i meg litt ut i operasjonen. Jeg kjente ingen smerter, men det var såpass ubehagelig at jeg sa i fra med en gang jeg hørte det. Da satte de på radioen ganske kjapt, og etter noen minutter i spenning hørte vi verdens fineste lyd. Det første skriket hans! Dermed, klokken 11:05 med Mr. Probz – Waves på radioen i bakgrunnen, ble lille Leo født. 

Verdens fineste opplevelse.