Hei alle sammen! I dag har vi bare slappet av og… Nei, hvem prøver jeg å lure. Eller vi har jo slappet av, forsøkt i hvert fall. Jeg gikk en tur med ham på butikken i stad, og da roet han seg litt i det minste.
Leo har vært rimelig utrøstelig de siste dagene. Ting kan føles så håpløst av og til, og jeg er helt ærlig veldig sliten! Tror det blir ufattelig deilig å komme hjem til Fredrik med litt hjelp, for alenemortilværelsen tar ganske på. 5 timer søvn er aldri tilstrekkelig.
Jeg lurte på om jeg skulle nevne dette i et innlegg eller ikke, men kom frem til at jeg skulle gjøre det. Jeg har fra starten av vært helt ærlig med dere, og det har jeg planer om å fortsette med. Jeg fikk for noen dager siden en bemerkelse i kommentarfeltet på at jeg virket så negativ, og at det ikke var noe koselig å lese når jeg antydet at ting kunne være slitsomt som småbarnsforelder. Det synes jeg var synd.
Sannheten er ikke alltid koselig å lese, og sånn er det jo bare. Men jeg føler at jeg fokuserer på det positive i denne bloggen, så langt det lar seg gjøre. Og det håper jeg de av dere som følger meg fast føler også!
For ordens skyld ville jeg aldri valgt en annen vei dersom det var en vei tilbake, men selvsagt merker jeg at det tar på når han er slik. Spesielt også med tanke på at jeg må skrive to innlegg på bloggen hver dag, ta gode bilder til bloggen, holde han fornøyd og glad hele tiden og gjerne gå en tur med ham hver dag slik at han får frisk luft. I tillegg skal jeg få tid til venner, til meg selv, og ikke minst til å spise. Ingenting av dette blir noe særlig enklere slik ting er nå. Men jeg kommer meg gjennom det, det vet jeg!
Men for å si det slik, ordet “sliten” har fått en ny betydning! Men hva gjør man ikke for de man elsker?.. ♥
… Eller kanskje også kommende mødre? I og med at jeg vet det er en del gravide og kommende mødre som leser bloggen min, tenkte jeg å dele litt av mine erfaringer og tips med dere!
– Klesshopping. ikke kjøp for mye klær til babyen når den er som minst! Jeg gikk i den samme feilen selv, endte opp med 15 kg klær som han ikke rakk å bruke en gang. Det er kjipt det!
-Hårbøyle. Ja, dere vet de med glitter på og digre sløyfer som alle jentene gikk med i 5 klasse? Ja, de. Skal sies at jeg selv foretrekker de som er helt nøytrale og uten masse dilldall da. Genialt når du har en baby som eeelsker å dra i hår, og det skal jeg love dere at Leo gjør! Strikker fungerer jo også utmerket, men jeg er ikke særlig glad i å sette opp håret, så derfor er dette helt topp.
– Prøv ut ting! Jeg har for eksempel hørt om mange som aldri i verden skulle sove sammen med barnet sitt, og gjett hva de endte opp med? Å sove sammen med barnet sitt. Det er lett å si at man ikke skal ditt og ikke skal datt før man har barnet i armene sine, og det er definitivt ingen krise å prøve ut før man finner ut hva som passer deg og ditt barn best!
– Ikke la deg påvirke av kroppspresset etter fødsel. Vær glad i hvordan du ser ut uansett hvordan det er! Jeg må innrømme at jeg gruet meg litt til å se hvordan jeg selv kom til å se ut etter fødsel, i og med at det florerer av bilder av flotte, veltrente kvinner bare dager etter fødsel på internett og blogger. Alle kropper er forskjellige, og det tar tid før kroppen kommer seg tilbake igjen.
Min kropp 2 måneder etter fødsel. Ting tar tid!
– Ikke stress så! Dette ble jeg selv rådet til på slutten av graviditeten. Ikke avtal milliarder av barselbesøk når dere kommer hjem fra sykehuset. Og det kan jo være lurt å ikke stresse med å komme seg fort ut på både kafè og alt mulig rart. Ta hver dag som den kommer og se an hva du orker, det hjalp meg veldig!
– Dette er noe jeg virkelig skulle ønske at jeg hadde tenkt på selv! Siden jeg alltid ønsket å amme, hadde vi ingen morsmelkerstatning i skapet. Nå oppfordrer jeg ingen til noe som helst for dette er forhåpentligvis sjeldent (?), men noen uker etter fødsel når jeg fullammet, stoppet plutselig produksjonen opp litt (selv om den tok seg opp igjen rimelig raskt noen dager senere!) og jeg hadde plutselig ikke nok melk. Dette var jo litt krise, i og med at vi ikke hadde noe annet å gi ham! Heldigvis kom svigermor så fort hun kunne med med morsmelkerstatning, slik at han fikk mer mat. Og heldigvis var han ikke kjempesulten! Altså, hadde jeg visst dette hadde jeg definitivt kjøpt hvert fall en liten pakke med mme bare for å være på den sikre siden.
– Tørrsjampo. Jeg har nevnt det tidligere, men dette er virkelig livredderen min av og til! Spesielt de dagene jeg ikke rekker å vaske håret. (Som jeg for øvrig må innrømme at skjer en del!)
Min favoritt tørrshampo!
– Stol på at du kjenner ditt eget barn best! Og selv om ting kan kjennes litt håpløst når barnet skriker og er urolig uansett hva du gjør, så kommer du til å klare deg! ♥
Wow! 1 juni? Dere kan tro jeg fikk sjokk når jeg kikket på mobilkalenderen min i dag tidlig. Hvor er tiden blitt av?
Det første som slo meg var at det kun er 14 dager igjen til den nye sesongen av Orange is the new black. DET har jeg virkelig gledet meg til. Ellers er det jo sommerferie, og sommerferie betyr at Fredrik vil være mye mer hjemme med Leo og meg! Jeg kom også på at dette var måneden hvor Leo skulle få sin første ordentlige vaksine, og begynte med det samme å grue meg en del. Det var ikke før flere minutter hadde gått at jeg kom på at 17-års dagen min er om 6 dager.
Og er det én ting jeg aldri hadde trodd, så var det at jeg ville ha en nærmere 10 uker gammel sønn på 17-års dagen min! Han er nemlig 10 uker dagen etter bursdagen min.
Sommeren skal forresten bli helt fantastisk. Vi må jo ha dåpen nå til sommeren, vi skal flytte, og nyte dagene fullt ut på stranden. Ja, og bursdagen min da! Det skal bli så herlig ♥
Det er akkurat som om Leo forstår hva som skal skje når vi forsøker å ta bilder av ham. Han kan sitte der smilende som aldri før, men i det vi drar opp mobilkameraet blir han skeptisk på nanosekundet! Det er så utrolig merkelig, for når andre i familien vår har prøvd det så har det samme skjedd da også! Men dere skal vite at jeg prøver å ta bilder av at ham smiler, det er bare sjeldent jeg får det til.. Dessverre! For det er jo ingenting som er finere enn å se at han smiler.
I går hadde jeg besøk av to venninner, og det var superkoselig! Han fikk til og med noen nye klær av dem, som dere ser på bildene. Alle venninnene mine har så sinnssykt god smak? De er hvert fall i 68, så jeg tenker de passer nå utover sommeren i og med at han nå bruker 62. Ellers var det utrolig fint å se begge to igjen, og håper det ikke er lenge til jeg ser dem igjen.
Nå senere i dag har jeg tenkt meg ut på en liten tur alene, så derfor skal søsteren min (som jeg er på besøk hos nå) passe ham så lenge. Vi snakkes senere i dag ♥
Når jeg først så dette lo jeg meg nesten halv ihjel. Men alvorlig talt.. Dette er jo faktisk helt på tryne? Hvem i alle dager sminker babyen sin? Gud, det er så mange syke mennesker der ute..
Vi får bare håpe det er tull, eller hva? Det håper jeg ihvert fall jeg. Eller et eller annet stunt for å få litt oppmerksomhet. Ikke at det gjør selve saken noe særlig bedre, altså.
Hva tenker dere om å sminke babyer? Hva med hull i ørene? La babyer være babyer tenker jeg. Selv om kropps- og utseendefikseringen har tatt helt av blant ungdommer, tenåringer og nå til og med yngre barn, kan vi vel la de stakkars babyene få lov til å slippe å gå med påtegna bryn og hull i ørene? Grøss.
Jeg blir så forbanna på folk som kritiserer mennesker som velger å gjøre dette. Hvis du har så mye selvinnsikt at du forstår at du selv ikke kan gi barnet ditt en så god oppvekst som overhode mulig, så skal du roses langt oppi skyene etter min mening.
Selvsagt skal barn bo med sine biologiske foreldre så langt det lar seg gjøre (innenfor rimelighetens grenser) men ikke til en hver pris.
Jeg har fått en del spørsmål om hvorfor jeg ikke valgte å adoptere bort barnet mitt (Nei, folk eier faktisk ikke skam i livet) Hadde jeg visst at jeg ikke kom til å mestre rollen som mamma og forelder (med alle bekymringer og generelt alt det innebærer) ville jeg selvsagt vurdert adopsjon. Barnets beste er det aller viktigste, og sånn burde alle tenke uavhengig av alder. Fredrik og jeg var heller aldri inne på tanken om å adoptere bort barnet vårt, og vi har aldri sett at det skulle være nødvendig.
Som om det ikke er ille nok å være et følelsesmessig vrak i graviditeten fra før, fant jeg ut at jeg måtte se på et adopsjonsprogram en stille morgen i slutten av februar på tv. Ja, jeg trenger vel strengt tatt ikke gå nærmere inn på hvordan det endte. Tårer og hiksting er stikkord.Jeg har aldri fattet hvordan noen kan være så mentalt sterke at de klarer å gi fra seg barnet sitt frivillig, for det strider jo faktisk i mot alle morsinstinkter. Jeg antar at man er sterk når det er det eneste alternativet. Allikevel klarer jeg ikke å sette meg inn i smerten de må kjenne på selv, men det er virkelig så beundringsverdig å gjøre noe slikt til barnets beste. Det er hva jeg kaller en god forelder!
Jeg er (og var) ekstremt opptatt av å gi barnet mitt den beste oppveksten og de beste boforholdene som overhode mulig. Heldigvis har vi også mulighet til å gi ham dette, og det ser vi jo at det ikke er alle som har.
Jeg tror ingen av oss kan fatte hvor vondt det er å ikke kunne se andre muligheter enn å måtte gi fra seg barnet sitt. Jeg har virkelig full respekt for alle som velger denne veien, for jeg vet at jeg aldri hadde klart det selv.
Har dere noen gang tenkt på hva det største dere kan oppleve er? Hadde du spurt meg for et år siden hadde jeg muligens svart “solarium”, men i dag vet jeg at det for meg er barn. Å få barn.
Denne bitte lille gutten her, altså. Dere forstår det når dere får barn selv, det er så unikt og givende. Jeg er så takknemlig for at jeg er blitt mamma. Og det er så ufattelig rart at han har vært inne i magen min? Og at han ikke fantes for nøyaktig et år siden. Er ikke det helt merkelig?
Matchende dobbelthaker og det hele! Sorry Fredrik, ikke bli sint! Synes det var så fint av dere ♥
Etter jeg ble mamma har jeg også møtt en helt ny verden av bekymringer, men det regner jeg med er helt normalt. Det er så rart hvordan så mange ting forandrer seg både rundt deg, og med deg selv når du får barn. Du får et helt nytt syn på verden og deg selv, og ting blir helt annerledes. Å bli mamma var også veldig forskjellig fra hvordan jeg trodde det kom til å bli, men det er kanskje fordi det krever mye mer enn det man klarer å forestille seg.
Jeg kan faktisk ligge å se på ham mens han sover i flere timer om så. Det må jo høres helt sykt ut, og jeg er klar over det, men det er virkelig sånn det er. Jeg skulle så ønske at jeg kunne forklare alt med ord til dere, men jeg tror ikke det er mulig. Jeg tror du må oppleve det selv for å forstå. Enda hvor klisjéaktig det høres ut!
Hadde jeg visst hvor mye det kom til å kreve, så er det ikke sikkert jeg ville hatt barn i dag, men jeg er veldig glad jeg ikke visste, for jeg visste heller ikke hvor mye glede det innebar, og hvor innmari verdt det alt strevet kom til å bli ♥
Hei alle sammen, håper lørdagen deres har vært helt herlig hittil!
Mamma, jeg, og Leo kom for ikke så lenge hjem fra byen, hvor vi spiste litt lunsj med søsteren min, Julie, og gikk en runde på kjøpesenteret. Jeg fikk kjøpt meg litt klær og tørrsjampo (som jeg forresten anbefaler alle nybakte mødre å investere i, det er min livredder om jeg ikke rekker å dusje om morgenen!) og har nå ordnet meg litt ordentlig, for første gangen på en stund. Det skal virkelig ikke så mye til for å føle seg litt ekstra fresh!
Denne gangen gikk det veldig greit å ha med Leo på kjøpesenter, han koste seg i vognen under hele turen!
Synes dere forresten Leo begynner å ligne litt mer på meg nå? Jeg husker i starten hvor han nesten ikke lignet på meg overhode, og kun Fredrik! Nå synes jeg faktisk selv at jeg ser litt mer av meg selv i han, spesielt med tanke på øynene hans! De har han fått fra meg ♥
Julie og Leo! Julie jobber forresten på neglebaren på CC Gjøvik, og hun er utrolig flink med negler! – Og det sier jeg ikke bare fordi hun er søsteren min, altså.
Fineste Michell og Leo ♥
Nå har jeg besøk av et par venninner, og vi koser oss med Leo og han har nesten akkurat fått litt mat. Lurer fælt på hvor mye han veier nå! Sist gang jeg var på helsestasjonen veide han så og si 6 kg, så det blir utrolig spennende å se neste gang jeg drar for å veie ham. Store gutten vår!
Ellers har vi bare tatt det helt fullstendig med ro i dag! Været er grusomt, og jeg tror det er godt for både Leo og meg at vi tar det lit mer med ro noen dager. Ønsker dere en flott kveld videre også, vi snakkes senere ♥
Eller har dere det? Håper det. Gjett hvem som har glemt å svare på spørsmålene fra dere på en goood stund nå! Her kommer svar på de mest stilte spørsmålene i det siste, håper dere er fornøyd med svarene!
Hvordan var det å gå gravid som 16-åring? Og hvorfor ble du det?
– Det var helt ærlig veldig tøft, men det har jeg jo aldri prøvde å gjemme for dere heller. Det var vondt å gå fra å alltid bli dømt for hva jeg var, til å plutselig bli dømt på grunn av magen.
Samfunnet vårt er ikke tilrettelagt slik at det skal være enkelt for unge mennesker å bli foreldre, og nå tenker jeg ikke bare på økonomisk sett, men også på den måten at vi har fått så mange fordommer mot unge foreldre Grunnen til dette (og dette er altså min teori) er at det er unge foreldre som har klart seg dårlig (og vi glemmer kanskje at det er eldre foreldre som klarer seg dårlig også, ikke vet jeg) og at vi da som mennesker velger å fokusere på det negative, altså i dette tilfellet: de som klarer seg dårlig. Hvor mange husker det den gangen du gjør noe skikkelig bra? Og hvor mange husker det den gangen du gjør noe skikkelig dårlig, eller negativt? Akkurat. På samme måte tror jeg en god andel mennesker velger å fokusere på de som ikke mestrer rollen som foreldre i ung alder, og derfor får det for seg at alle er som dem.
Å gå gravid for meg, og jeg vet også for mange andre; er noe av det fineste, og mest givende du kan oppleve. Og det var det for meg også, til tross for alt som fulgte med. Men det er et eller annet som skjer oppe i hodet på enkelte mennesker når det er noen yngre som blir gravide, plutselig glemmer de kanskje selv hvor fantastisk det er å bære frem et nytt liv. Et nytt menneske. Og av en eller annen grunn tror de kanskje at det er greit å ødelegge dette for disse yngre menneskene, noe det selvsagt ikke er. Som moren min sa til meg, du er definitivt ikke den første, og hvert fall ikke den siste! Jeg håper så inderlig at samfunnet vårt kan åpne seg litt i fremtiden og mot fremtidige unge gravide, og se hvert enkelt individ som nettopp det, og ikke “hun gravide tenåringen” Noe må gjøres, og jeg håper det skjer fort.
Hvorfor jeg ble det…. Tja, dere vet jo at det definitivt ikke var meningen. Jeg hadde aldri planlagt en graviditet i en alder av 16, men nå som jeg har fått Leo vil jeg jo på en måte ikke si det, for nå er jeg jo evig takknemlig for at det ble slikt det ble, og at vi fikk den nydelige sønnen vår.
Ser du på bloggen din som jobben din? Og Blogg er da ingen jobb!
– Både ja og nei. Det er jobben min i den forstand at jeg tjener penger på å drive den, men på en annen måte ser jeg ofte ikke på det som en jobb, bare en hobby jeg trives veldig godt med.
Jeg skal love dere at jeg jobber for hver eneste krone på lik linje med mennesker som har andre jobber. Jeg har kanskje ikke den fysiske delen med jobben min, men bak hvert eneste innlegg jeg skriver på denne bloggen ligger det mye arbeid.
Hvordan skriver du innleggene dine?
– Jeg bare skriver, rett og slett. Ofte jeg får ideer til hva jeg kan skrive om, overskrifter, eller bare temaer, og da bruker jeg notatene mine på mobilen til å skrive det ned dersom jeg ikke er hjemme. Jeg kladder heller ikke, og skriver alt bare rett ned. Det er viktig for meg at det jeg skriver er ekte og ærlig, og derfor har jeg fokus på det
Har du operert nesen din?
– Nei, jeg har ikke operert noe ved kroppen min. Foreløpig.
Angrer du?
– Ikke et sekund en gang. Aldri.
Er du gravid igjen?
– Nei, ikke som jeg vet. Haha, neida! Etter vår lille overraskelse (aka Leo) tar jeg test hver måned.Selv om jeg av og til merker at det hadde vært koselig med flere barn så ønsker jeg definitivt å vente. 1 holder lenge!
Skal du være med på unge mødre?
– Nei, det har jeg ingen planer om
Kan du lage snapchat så vi kan følge deg?
– Jeg har ca null og niks peiling på snapchat, og ikke får jeg oppdatert det heller siden mobilen min lider av et eller annet. Men legg meg gjerne til, jeg godtar alle! @Jessicae
Jeg gjør alltid alt riktig, og har ingen feil. Det er konstant ryddig hjemme hos oss, alt ligger helt perfekt på sin plass. Badet vårt er selvsagt aldri preget av noe skittentøy heller, vi har jo tross alt bare en baby på to måneder, så det er i hvert fall ikke vanlig! Klesskapet er plettfritt, det samme med soverommet vårt, og kjøkkenbenken har aldri antydning til rot eller skitne tallerkener. Ingen unntak.
Haha, nei! Selvsagt er det ikke slik. Jeg er kanskje den perfekte mor for Leo, men ikke i den forstand at det alltid er ryddig her, og at maten jeg lager alltid er økologisk og hjemmelaget.
Mange påpeker at det ser ut som det alltid er ryddig her hjemme på bildene. Og at alle bildene jeg tar er “perfekte”. At jeg er falsk, som ikke “tør” å vise at ting er rotete. Asså… Jeg legger gjerne ut bilder av rot. Men hvorfor vil enkelte se bilder av rot da? Og er det noe koselig? I grunn ikke. Men for all del!
Ja, faktisk kan jeg til tider se slik ut på bilder også. For øvrig velger jeg å ikke poste dem, men når vi allerede er i gang så hvorfor ikke.
Sånn ser det faktisk ut her også av og til. Vi er jo småbarnsforeldre vi også, selv om det kanskje ikke ser sånn ut på alle bildene! Og ja, når jeg tar bilder til bloggen er det noen ganger rotete utenfor bildene. Sånn er det.
Nå senere i kveld skal jeg ut med ei venninne, håper dere nyter fredagskvelden! ♥
Da har jeg bestemt meg for å ta toget til Gjøvik rundt 6 tiden i morgen tidlig. Ja, du leste riktig. Og nei, jeg tror ikke det har rablet for meg. Leo har (forståelig nok!) vært veldig urolig på toget de andre gangene jeg har tatt tog, så derfor bestemte jeg meg for å bestille billett på det tidspunktet han vanligvis sover, sånn i forhold til rutinene hans. Kanskje jeg er heldig og han sover hele turen!
Uansett, nå befinner jeg meg i sofaen hos tanten min! Leo og jeg trillet hit i 8 tiden, og har vært her siden. Vi har kost oss med nachos, litt godteri og te, og har selvsagt kost oss masse med Leo! I stad måtte vi skifte klær på lille gutten, og jeg hadde ved en feiltakelse lagt igjen skiftet hjemme istedenfor i stellevesken, dermed måtte tanta mi lete etter noe babyklær fra søskenbarnet mitt og fant noe han kunne bruke. Det var så spesielt og koselig å se at kusina mi har brukt nøyaktig de samme klærne når hun var liten! Nå har han fått mat, og ligger nå og sover på tanta mi ♥
Nå senere i kveld skal jeg trille hjem, legge Leo, og pakke til imorgen for jeg selv stuper i seng! Ønsker dere en fantastisk kveld videre ♥
