BABYEN SKAL BLI FØDT…

Jeg får ofte meldinger fra mennesker som lurer på når det planlagte keisersnittet er, og jeg forstår godt at noen av dere er nysgjerrige! Selv om datoen fortsatt vil bli holdt hemmelig, kan jeg love dere at vi innen 10 dager har blitt foreldre! 

Mange lurer også på om jeg har planer om å poste et bilde av ham når han er blitt født, og det har jeg og Fredrik blitt enige om at vi skal. Og da kommer sikkert noen til å reagere siden jeg tidligere har uttalt at jeg stiller meg veldig kritisk til å eksponere barnet mitt gjennom bloggen, men jeg føler også at det er en vesentlig forskjell på det å overeksponere ham, og det å poste ett enkelt bilde hvor ansiktet er synlig. Dette er jo en blogg om tilværelsen som ung mor, og dermed er det jo naturlig at han også vil bli inkludert i bloggen i en viss grad, men aldri i den graden at jeg selv føler jeg risikerer å legge ut/poste noe som han ville ha reagert på når han blir eldre. Jeg vil jo skjerme ham og beskytte han på den måten jeg tror er best, fordi det er det jeg ville ønsket at min mor ville gjort dersom jeg var i hans sko.

Og da kommer det gjerne noen “Åh, så kjedelig med ingen bilder av barnet når du har en mammablogg” -kommentarer. Og nei, det tror jeg nok faktisk ikke. Bilder kan være minst like koselige selv om ansiktet til barnet ikke er langt oppi kameralinsen til enhver tid. Noen vil selvsagt være svært uenige med meg når det kommer til dette, og noen vil være ekstremt enige. Jeg kan ikke tilfredsstille alle, og føler at jeg som mor er pliktig til å sette barnets beste først, og dette tror jeg er til det beste for barnet mitt. Håper dere har forståelse for dette, og jeg kan love dere at fine bilder vil det bli uansett ♥


Tenk at jeg startet denne bloggen når jeg kun var 17 uker på vei? Tankene mine har forandret seg stort siden første gang jeg postet noe her inne, og jeg gleder meg til å se tilbake på alt når vi endelig har fått vår etterlengtede lille. Jeg gleder meg så til å blogge for dere i tiden fremover, og kan nesten ikke vente med å poste innlegget hvor jeg røper at han har kommet til verden!

Det er en del som lurer på om jeg kan lage blogg-snap, og har kommet frem til at dere mye heller bare må kontakte meg på min vanlige hvor jeg heter Jessicae! Håper alle nyter søndagen fullt ut, og ikke glem at det kun er 15 dager igjen til påskeferie! Snakkes ♥

EN HELT VANLIG SØNDAG

God dag alle sammen ♥

Nok en helg går mot slutten, og det føles i grunn litt trist! Det er så koselig å ha Fredrik hjemme hele dagen, men det skal allikevel bli godt med en ny uke, og selvfølgelig enda noen dager nærmere termindatoen. Denne søndagen har hittil vært rolig og avslappende, selv om jeg sliter mye med sterke kynnere og forsåvidt andre plager som er relativt vanlige på slutten av graviditeten. Jeg sitter i grunn og håper på at det er noe som skjer så vi bare kan dra rett til sykehuset å møte ham. Neida, jeg sitter egentlig å veksler mellom å være ekstremt lei, og det å synes at det er helt OK at det enda er noen dager til termin. 

Takk til deg som minnet meg på å si ifra til Fredrik at han også måtte huske å pakke med seg en liten bag til sykehuset! Min og Leo sin har jo vært i orden en god stund nå, men det er nok lurt å ha Fredrik sin i orden også snart, hvert fall sånn i tilfelle.

Selv om jeg trolig kommer til å være ganske dritt lei (unnskyld uttrykket) når det kun er timer igjen til vi får møte han, har jeg som tidligere nevnt også på følelsen av at jeg kommer til å savne det å gå gravid når det har gått noen dager. Kanskje til og med ønske at jeg kunne gå gravid igjen med en eneste gang! Det høres jo rimelig sykt ut, gjør det ikke? Merkelig hvordan kroppen får oss til å fortrenge alt det mildt sagt mindre positive man går igjennom når man er gravid, for tro meg; hadde du spurt om jeg noen gang skulle bli gravid igjen når jeg lå rett ut med alle mulige svangerskaps plager i uke 15, ja, da hadde jeg nok hikstet frem et hysterisk forsøk på å si “aldri i verden” 

Av og til pleier jeg å tulle med Fredrik ved å spørre han om Leo ikke skal få en lillesøster om noen år, men han rister febrilsk på hodet og jeg forstår han så fryktelig godt. Han må jo tross alt få noen år på seg til å fortrenge graviditeten han også, for han har virkelig fått dosen sin av hormoner og gud vet hva i løpet av de siste snart 9 månedene. Haha, uff! Snille, gode Fredrik ♥

Håper dere hadde en like flott helg som meg. Vi snakkes om ikke så alt for lenge!

10 TING DU IKKE MÅ SI TIL GRAVIDE

1. “Åh, jeg har så innmari vondt i halsen” Aha, du har det du ja. Det må virkelig være helt fryktelig! Ja, altså, siden du nevner det; jeg har det utrolig bra sittende her med en 3-kilos unge hengende over mine edle deler og urinblære altså. Tro ikke noe annet.

2. “Vi skal ikke kjøpe et månedskort på treningstudioet til deg da?” Det skal vi så aldeles ikke.

3. “Herregud, blir du aldri mett eller?” Nei, vet du at det blir jeg faktisk ikke. Og godt er det!

4. “Åh, du ser helt fantastisk ut!” NEI, NEI NEI. Og atter nei. Her sitter jeg, hvit som snøen etter 9 måneder uten solarium (og forsåvidt annen form for sol, da jeg kreperer i varmen som gravid) uten sminke, i den største joggebuksa jeg fant i skapet mitt, og med håret satt opp i en diger ball. Det siste jeg trenger å høre er hvor “Fantastisk” jeg ser ut. Jeg har nok med å holde meg i live, jeg.

5. “Graviditet er ingen sykdom” Mulig, jeg vet ikke hva du kaller det å spy konstant 5 måneder i strekk, og deretter ha smerter på steder i kroppen du ikke trodde det var mulig å føle smerter. Men men, for all del.

6. “Du er sikker på at det ikke er to der inne, da?” Nei, jeg er ikke sikker; men jeg har ikke annet valg enn å stole på jordmoren min. Har jeg ikke følt meg stor før, kan du vedde på at jeg hvert fall gjør det nå!!

7. “Var det planlagt eller?” Jaja, klart det. Begynner å dra på åra når man har passert 16, altså. Følte virkelig det begynte å haste litt..

8. “Er du ikke redd for at det skal skje deg noe under fødselen?” TAKK, da har jeg enda en bekymring. Den trengte jeg!

9. “Oi, du er gravid” Hæ, er jeg det? Og jeg som trodde jeg bare hadde spist litt mye dessert de siste månedene.. Virkelig, takk for opplysningen!

10. “Skal du ha flere eller?” Men i alle dager, den første er ikke en gang ute enda, og du vil vite om jeg skal ha flere?…

NYE UTFORDRINGER

God lørdagsmorgen, dere!

Humør: SLITEN. Jeg la meg klokken litt før elleve i går fordi jeg var så trøtt og utslitt som jeg aldri har vært før. Våknet allikevel klokken 4 og var oppe en halvtimes tid for å spise litt nattmat før jeg gikk rett å la meg igjen. 

Endelig lørdag. I dag har vi egentlig ingen planer, bare det å slappe av. På grunn av været håper jeg at jeg får tvunget med meg Fredrik en tur ned på bryggen senere, jeg tviler dessverre sterkt ettersom lørdag for han ofte betyr sitt-inne-å-se-på-fotball-til-du-spyr-dagen. 

Alt er så slitsomt nå på slutten! Å ta på sokker har lenge vært utfordrende, men nå er det faktisk en liten (stor) kamp mot meg selv og de alt for korte beina (og forsåvidt armene) mine. Å plukke opp ting på gulvet kan jeg i grunn bare glemme, da må jeg i så fall sette meg ned – og når jeg først sitter på gulvet er jeg ikke opp igjen på en stund, for å si det sånn. Å kle på seg er et kapittel i seg selv, og hvis jeg kunne velge ville jeg gått i undertøy hele dagen. De store, åpne vinduene våre ut mot alle naboene både i stuen og på soverommet vårt er ikke helt enig i den. Dermed går det mye i joggebukser, som forøvrig har vært min beste venn gjennom hele svangerskapet. Ja, og morgenkåpen da.

Været er helt fantastisk, og til tross for at det fortsatt er mars må vi rett og slett bare skru av alt som kan bidra til at det blir varmere her i leiligheten. Får en skikkelig vårfølelse og det er så herlig! Dette er jo, som mange tidligere har fortalt oss, en fantastisk tid på året å få barn!

Lille har bare i løpet av tiden jeg har brukt på dette innlegget rukket å sparke meg godt inn i ribbeina flerfoldige ganger, men er ellers veldig rolig og stille. Ikke i den graden at det bekymrer meg, men jeg merker jo selv hvor trangt det er for han inne i magen nå. Nå skal jeg spise god frokost og drikke iskaffe, håper alle får en strålende start på lørdagen ♥

KROPPSPRESS BLANT GRAVIDE? HÆ?

Senest i dag fikk jeg høre av ukjente at jeg var så heldig (og muligens flink) fordi jeg kun hadde fått gravidmagen, og at jeg var så slank og fin. Lite visste disse menneskene at vekten har økt betraktelig de siste månedene, og at jeg snart veier 70 kg fordelt på de tidligere nevnt 160 centimeterene mine.

Så hvordan kan jeg etter andre menneskers mening se så slank og “fin” ut? Næh. Jeg vet ikke jeg, altså. Kroppen min er i grunn ekstremt liten og nett, og det har den alltid vært, hvert fall frem til jeg ble gravid. Jeg har jo hele livet (sett bort i fra mine tidligste år i barndommen) vært vand til å se kroppen min tynn og slank. Til tross for det, tenkte jeg aldri at å legge på meg mer enn gjennomsnittet under svangerskapet ville være et nederlag.

Tidligere i dag leste jeg nemlig et blogginnlegg som heter “Et nederlag å legge på seg for mye?” Og da i forbindelse med graviditet. Jeg, som siden dagen jeg fant ut at jeg var gravid har lagt på meg godt gjennom hele graviditeten, også over gjennomsnittet, (ja, faktisk over det dobbelte) satt igjen litt sjokkert over at noen faktisk så på det slik.

Jeg synes det er teit at det i det hele tatt blir målt hva gjennomsnittlig vektøkning i løpet av et svangerskapet er. Vi mennesker er så forskjellige at det å legge opp til at vi skal sammenligne oss selv med andre i grunn blir for dumt. Og uavhengig av det, hvis vi ikke skal kunne klare å gå opp noen skarve kilo (eller titalls, for den saks skyld) for vårt eget barn, når skal vi egentlig klare det da?

Jeg har vært ekstremt dårlig på å trene i løpet av svangerskapet. Mulig det er fordi jeg lå og spydde konsekvent de 5 første månedene? Mulig det er fordi jeg har følt at jeg har hatt mer enn nok med bare det å holde meg i live med alle de andre svangerskaps-plagene når spyinga først tok slutt? Ikke vet jeg. 

Det er oppriktig trist at kroppsfikseringen har tatt så av at det skal gå utover gravide. Men jeg er i hvert fall glad jeg aldri lot noe kropps press styre eller påvirke meg under graviditeten. Jeg spiser nøyaktig når jeg er sulten, og nøyaktig hvor mye jeg orker. Eller som Fredrik pleier å si, “du spiser oss ut av huset” Så får jeg bare dra med meg den svære, feite ræva mi på treningsstudioet når det hele er over, for èn ting er helt sikkert; det skal ikke gå utover mitt ufødte barn at samfunnet vårt har et forvrengt kropps syn.

SVANGERSKAPSUKE 39

Åh, endelig var dagen her. 39 uker på vei! Men det føles jo ut som jeg skrev om den 38 svangerskapsuken i går?..

Kom for en god stund siden hjem fra jordmoren min, og det var utrolig koselig. Jeg trodde dette var den siste kontrollen, men hun satte opp en til om nøyaktig en uke – sånn i tilfelle noe ikke skulle skje før det. Følelsen av at noe skjer snart blir sterkere for hver dag som går, og utålmodigheten til både jeg og Fredrik begynner å synge på sitt siste vers, for å si det mildt. Kan han ikke bare komme snart?! 

Fredrik var til og med hjemme tidligere enn meg i dag, og det var ubeskrivelig godt å ikke komme hjem til en tom leilighet! Var allikevel en tur innom byen på vei hjem fra jordmoren min,  og har funnet såå mye fine klær jeg har planer om å kjøpe når graviditeten er over. Tenk, jeg skal faktisk gå i vanlige klær igjen snart? I små størrelser?

Nei, jeg aner ikke hva som skjedde med hånden min her. Hah?

Og ja, jeg er hoven i ansiktet. Ser ut som bollekinnene mine fra barnehagen har kommet tilbake igjen for fullt. Men det er heldigvis kun midlertidig! Vet ikke om det er sånn kjempe synlig på bilder da? Jordmoren min så det i hvert fall godt.

Tredje og aller siste trimester, et svangerskap som er 96,5 (rett skal være rett) % fullført, dag 274 av 283, og 10 små dager igjen til termindatoen min ♥ De siste dagene har jeg våknet regelmessig om nettene av disse grusomme leggkrampene, og det føles jo faktisk ut som man er døden nær når disse står på som verst? Skulle likt å sett meg selv i halvsøvne mumle for meg selv hvor vondt jeg har når dette skjer. Beina mine har også begynt å hovne opp noe på kveldene, noe som jeg ikke har vært plaget overhode med tidligere, men de vonde kynnerne har faktisk roet seg utrolig mye da. Men det er stille før stormen, er det ikke det man sier? Håper det..

Nå skal jeg fråtse i brownies, cappuchino og godteri, så håper jeg alle har en fantastisk fredag videre ♥

TIDEN FLYR

God formiddag alle sammen!

Denne uken har bare rast forbi! Og det er virkelig helt greit om tiden fortsetter i samme tempo den kommende uken også. Formen er fortsatt ekstremt dårlig, og det er fortsatt lite tegn til at han vil ut. Dessverre! Jeg får bare smøre meg med tålmodighet og forsøke å nyte dagene uten å overanalysere hver eneste antydning til smerte jeg får i den ellers fryktelig slitne kroppen min. 

 Fredrik har lang dag på skolen i dag, hele leiligheten er ren og ryddig, og tidligere i dag satt jeg egentlig kun å lurte på hva i all verden jeg skulle bruke denne dagen på. Jeg sto opp ganske sent i dag i forhold til hva jeg vanligvis pleier å gjøre, men allikevel kom det som et sjokk på meg når jeg tilfeldigvis så bort på klokken og den viste 15:00!

Jeg fikk plutselig ekstremt lyst til å dra til Gjøvik en tur (kall meg gjerne gærn) fordi jeg savner og kunne trengt litt tid med venner og familie, men jeg tar ikke sjansen på det når jeg har så på følelsen av at det skjer noe snart. Vil ikke risikere at Fredrik skal gå glipp av det om jeg plutselig skulle begynne å få rier flere timer unna. Dermed er jeg i grunn litt småirritert på meg selv som ikke har prioritert å dra dit så ofte de siste månedene, for da hadde jeg ikke hatt så dårlig samvittighet nå! Men sånn er det nå bare, så får vi håpe at babyen ikke er et kolikk-barn, og at vi får muligheten til å reise en tur til Gjøvik alle tre om ikke så alt for lang tid etter fødselen.

 

 

Senere i dag skal jeg tvinge meg selv og det håpløse bekkenet mitt med på butikken for å kjøpe cappuccino, for jeg tuller faktisk ikke når jeg sier at jeg drømmer om å drikke det om nettene. Helt håpløst med alle disse lystene! I går satt jeg plutselig i sofaen og spiste frosne erter med en teskje. Slå den. 

Jeg skal nå starte med middagen, så håper jeg dere får en flott dag videre ♥

HAR DU IKKE SETT EN GRAVID 16-ÅRING FØR?

Du som sitter der borte på bussholdeplassen, mens høygravide meg vugger avgårde forbi deg. Jeg ser at du stirrer. News flash; jeg har øyne. Og syn. Som i grunn fungerer utmerket godt! Jeg møter blikket ditt og ser på deg lenge med “Det holder nå, jeg ser at du er sjokkert og merket for livet”-blikket mitt. Men du slutter jo ikke å stirre? 

Etter relativt mange måneder med sjokkerte ansikter og halvsynlige ganer har jeg innsett at jeg må se ekstremt ung ut. Tja, så er vel ikke de stakkarslige 160 centimeterene mine med på å få meg til å se så innmari voksen ut heller da. 

Forrige uke en gang var jeg på butikken, og rundt hjørnet der inne møtte jeg på en litt eldre dame. Eller, “møtte på” blir vel litt feil å si. Men hun gapte nå hvert fall grådig, og jeg var et øyeblikk oppriktig redd for at hun skulle gå rett inn i varehyllen og rive ned hele sulamitten – opptatt var hun av å se på magen. Jeg finner det hele i grunn ganske komisk, da slike ting oppstår overraskende ofte. I starten var det jo litt ubehagelig, men nå? Jeg smiler og ler litt for meg selv før jeg trøsker videre i den gigantiske joggebuksen min. Det er jo ingen som tar skade av å bli stirret på i en hel evighet heller, tross alt. Men jeg setter allikevel et stort spørsmålstegn rundt andre menneskers sosiale antenner. Altså, jeg er jo langt fra blind. Og til tross for at jeg en stor andel av gangene stirrer tilbake, så er det ofte jeg som må gi meg når denne merkelige stirre-konkurransen har pågått en stund. Jeg pleier å sammenligne det smått med å stirre inn i øyenene på en bikkje, du ser at vedkommende er bevisst og lyset er tent, men ingen er hjemme.

 Så, har dere ikke sett en gravid 16-åring før eller?

LEVER I MIN EGEN BOBLE

God morgen til dere alle sammen ♥

Mens jeg har gått gravid er det akkurat som at alt annet har blitt stengt utenfor. Plutselig kommer jeg på at det snart er påske, og plutselig slår det meg at det jammen ikke er lenge til sommerferien. Det virker nesten som at svangerskapet tar opp så mye plass i hodet mitt at jeg glemmer alt annet, eller at alt annet plutselig ikke er så viktig lengre. Om jeg skulle prøve å forklare det for dere føles det nesten ut som at man lever litt i sin egen lille lykkeboble!

Så sliten! Og trøtt, og ikke minst, som dere får merke i stor grad, klagete. Jeg har i hvert fall for en god stund siden våknet fra enda en lang natt med faretruende lite søvn, og merker at det går utover både humør og formen min, men regner med dette er ganske normalt så nærme termin som jeg er kommet nå. Om ikke annet så er det hvert fall fantastisk vær her i Larvik i dag da! Skikkelig vår. Det eneste negative ved det er at vi bor i andreetasjen og da blir det så ekstremt varmt i leiligheten vår når solen står på hele dagen! Nå kan vi jo forsåvidt bare sette opp vinduer når det blir for varmt her, men før sommeren må vi virkelig gå til innkjøp på flere vifter. Skulle ønske vi hadde balkong. Åh!

 

Snille mamma hadde forresten hentet enda en babypakke til oss ♥

Fredrik kommer også hjem relativt tidlig i dag, er så koselig å få han hjem litt tidligere enn 1600! Så mye bedre å ha noen til å trøste deg når du sitter å skifter mellom å gråte av hvor dårlig du føler deg, og å gråte over hvor lykkelig du er. Kjære vene, altså. Er det noen som kan svare meg på om jeg kommer til å være like følsom og hormonell resten av livet? I så fall, hvordan holder mødre ut?.. Og da tenker jeg spesielt på tv reklamene, siden når ble de så ekstremt rørende alle sammen? Haha. Nei, uff. 12 dager til termin ♥

Håper alle får en strålende onsdag! 2 dager til helg, dere. Hold ut!!

TIL SKREKK OG ADVARSEL

God kveld dere ♥

OK da. Mulig jeg overdramatiserer en smule. En stor smule…? For dette er jo i forhold til mye annet et lite luksusproblem, om jeg kan kalle det så. Men jeg føler virkelig at jeg skylder dere å vise dere dette, så har dere muligheten til å velge om dere vil ha et slikt i fremtiden når noen av dere selv skal gå gravide. For etter at jeg nevnte det stygge strekkmerket jeg har fått på navlen i dette innlegget fordi jeg valgte å ta piercing i navlen som 13 og 15 -åring, var det overraskende mange som lurte på om jeg kunne vise bilder.

 

Synes det ble mer synlig fra siden, så prøvde å ta noen bilder på den måten! Som dere kanskje kan se er det veldig mye mindre synlig rett forfra på bilder. Litt rart i grunn!

Ja, selvsagt er jeg heldig som kun har dette strekkmerket på magen. Jeg har (som tidligere skrevet) sluppet utrolig billig unna – og når jeg nå snart går inn i min 39 uke i svangerskapet er det ikke mye som tyder på at magen plutselig vil bli full av strekkmerker. Men bank i bordet, for all del, man vet jo aldri!

Og det er ikke det at selve merket er så ille, det vil jo høyst sannsynlig være veldig mye mindre synlig når jeg er ferdig med å gå gravid uansett. Men det å tenke at jeg kunne ha sluppet bare jeg hadde tenkt litt lenger, det er jo kjipt. Og tro dere meg, jeg velger ikke å vise dere dette fordi jeg synes navlen min er blitt så himla fin, men fordi det er ting som man kanskje ikke tenker over når man er såpass ung og tar piercing, og jeg vil ikke at andre skal gjøre den samme feilen som meg. Hadde jeg fått valget igjen ville jeg definitivt ikke tatt den piercingen!

EDIT: Det er altså ikke fødselsstripen jeg snakker om. Den vet jeg forsvinner etter fødselen, og det er relativt vanlig. Jeg forstår at det kan være vanskelig å se strekkmerket på bildene, men det var det beste jeg fikk til uten å måtte ta nærbilde av selve navlen. Jeg spør ikke om dette er et strekkmerke, for det har jeg fått bekreftet.

Vel, så håper jeg alle har hatt en kjempe fin dag! Synes dere forresten at det blir litt mange innlegg om dagen? Skrik ut ♥ Snakkes!!