Hei alle sammen! Jeg har en egentlig ganske stor nyhet å dele med dere! I dag måtte jeg si opp den superfine leiligheten vår med den utrooooolige fine utsikten. Vi skal nemlig flytte til noe større! Åh, Kjenner at jeg er kjempespent. Vi kom i hovedsak frem til det fordi vi trenger større plass, men også på grunn av at vi ønsket å flytte nå, hvis vi i det hele tatt skulle flytte noe mer på en stund. Vi vil jo gjerne få en leilighet vi kan bo lenge i før Leo blir noe særlig større også!
Den leiligheten vi bor i nå har heller ingen balkong (altså i selve leiligheten vår), og det har vi lagt merke til at vi gjerne vil ha. Vi har også et ønske om et litt større soverom til Leo med bedre planløsning, og kresen som jeg er vil jeg selvsagt ha hele leiligheten helt nyoppusset. Vi gleder oss til å finne en ny!
Bilder fra leiligheten vi bor i nå ♥ Åh, jeg kommer nok til å savne den fantastiske utsikten! Spesielt om kvelden.
Vi skal allerede på visning nå om en halvtime, så det blir utrolig morsomt! Ellers har Leo sovet enda lenger i dag enn han gjorde i går, vi har slappet av, spist pizza, og jeg har satt på meg nye vipper hos Stavern Sun & Beauty! Like fornøyd som alltid. Fikk mange spørsmål sist gang om hvor jeg tok vippene mine, så det er altså der. Jeg er ikke sponset av dem, jeg skriver dette rett og slett fordi jeg er så fornøyd!
Senere i dag skal vi hjem til leiligheten vi har nå, og jeg har en del rydding og husarbeid som må unnagjøres. Skal også prøve å rekke å trille en tur med Leo senere i kveld. Vi snakkes ♥
Tenkte det kunne være litt morsomt for dere å se litt hvordan livet mitt så ut før jeg ble gravid i bilder. Og ja, beklager kvaliteten. Som dere vet var jeg ikke akkurat blogger før jeg ble gravid.
Det er så ufattelig rart å tenke på at jeg aldri skal være “alene” igjen. At jeg alltid vil ha Leo og Noah uansett hva som skjer. Det er egentlig en veldig fin tanke! Jeg ser tilbake på den lille ungdomstiden jeg fikk før jeg ble gravid som 16 som en veldig fin tid. Jeg tilbrakte mye tid som en helt normal tenåring, var en del med venner og kjæreste. Sminke, hår, solarium, og klær var første prioritering, alt annet var egentlig ikke så veldig nøye.
Selv om jeg fortsatt kun er 18 år, så føler jeg at jeg har vært gjennom mye i løpet av livet mitt. Jeg er sikker på at jeg har opplevd mer enn de fleste, både i negativ og positiv forstand. Jeg har slitt, gitt faen, og vært ute på kjøret. Skikkelig ute. Jeg har gjort mye galt, og jeg er ikke redd for å innrømme det. Jeg har gjort mye jeg angrer på, mye jeg tenker at jeg aldri i verden ville gjort i dag, men samtidig vil jeg egentlig ikke bruke ordet “angre”. Jeg har gitt faen i konsekvenser, og oversett. Men jeg har kommet meg inn igjen, og lært mye av det hele.
Jeg har aldri vært redd for åpne meg. Jeg vil ikke være redd for det heller. Alle mennesker kan forandre seg til å bli bedre versjoner av seg selv, og det vet jeg, for jeg har gjort det selv. Det er så ufattelig å tenke på hvordan noen av disse bildene ble tatt for to år siden. To år!
Men mest ufattelig av alt, er hvordan et så lite menneske kan forandre så inderlig mye!
I dag sov Leo til halv 10! Da følte jeg meg faktisk fryktelig heldig! Leser stadig vekk om mødre som knapt får søvn i det hele tatt, så her er vi takknemlige! Han våknet riktig nok i 6-tiden for en liten matpause fra sovingen, men herregud. Heldig i dag som fikk litt (mye!) ekstra søvn!
Det har vært så skiftende vær i dag! Jeg dro til byen med Leo for å treffe bestemoren min i 1 tiden, og det var superkoselig. Vi kjøpte oss kaffe og litt mat og satte oss ut for å kose oss i solen. Etter en stund begynte det plutselig å pøsregne, og siden da har været skiftet fortere enn jeg skifter bleier på Leo. Uansett, det var i hvert fall veldig hyggelig å se bestemoren min igjen! Spreke oldemoren til Leo.
Snille bestemor kjøpte litt klær til Leo i dag! Fra newbie kolleksjonen, som dere vet jeg er så glad i. Jeg kjøpte selv litt klær til ham i går i Oslo, og tre-figurer til å ha på rommet hans i dag. Har planer om å kjøpe noen hyller og litt diverse til rommet hans også!
Ellers har jeg sovet hos faren til Fredrik i natt, har fått litt avlastning i dag mens Fredrik har vært bortreist. I kveld kommer han hjem igjen, og vi gleder oss stort. Vet at han har savnet Leo så masse også! Skal ellers bare ta det helt med ro og nyte resten av dagen. Har skrevet den feite “to do-listen” til imorgen og dagen etter det, så det blir noen travle men koselig dager fremover. Gleder meg sånn til å starte med dåpen!
Håper dere har en kjempefin kveld videre, vi snakkes nok om ikke så lenge ♥
Når tusenvis av flyktninger lå og fløt i middelhavet, uttalte statsministeren vår at vi måtte “se an” situasjonen. Jeg ble rett og slett forbanna, sjokkert, og skammet meg over å være norsk. Dette viser at jo mer vi velter oss i luksus her i Norge, jo mer tar vi ting for gitt, og jo mer medmenneskelighet mister vi. Den gangen spurte jeg meg selv “Hvorfor i alle dager hjelper vi ikke mer?” Og det samme gjør jeg i dag.
For 18 dager siden inntraff et jordskjelv i Nepal som målte 7,8 på Richters skala. I går kom et nytt, denne gangen målt til 7,3. Dødstallene stiger, og organisasjoner som Røde kors og Care jobber på spreng for å redde så mange liv som overhode mulig. Flere landsbyer er jevnet med jorden, og mange mennesker sitter i gatene livredde. Veier er blokkerte, og dette gjør det vanskeligere å nå frem til de hardest skadde for organisasjonene som jobber der nede, i følge VG.
Jeg finner ingen sammenlagt tall på hvor mange som er omkommet hittil, men 8000 menneskeliv gikk tapt ved det første jordskjelvet i April. 8000 tusen mennesker. 8000 familiemedlemmer.
Jeg bor i et av verdens rikeste land, og likevel gjør jeg ikke mer. Likevel hjelper jeg ikke mer. Jeg føler kanskje av og til at jeg ikke får gjort så mye herfra, men sannheten er en helt annen. Alt hjelper, hver eneste krone hjelper, og til og med det å skrive dette blogginnlegget kan hjelpe. Hver gang saker som dette dukker opp i media merker jeg hvor store kontrastene er i verden. Her sitter jeg, med en flott leilighet og trygge boforhold, og allikevel tenker jeg sjeldent over hvor heldig jeg er. Jeg kjenner at jeg skammer meg!
Jeg oppfordrer alle mine lesere, til å hjelpe de som ikke har en seng å legge seg i til kvelden. De som legger seg uten familie de har mistet i disse grusomme hendelsene, de som har mistet foreldrene og barna sine. De som leter etter familiemedlemmer i ruinene, de som ikke har et hjem. De som ikke har andre eiendeler enn fillene de har på seg. De som er skadde, og ikke minst; de som har vært vitne til det hele.
Send “NEPAL” til 2272, da bidrar du med 250 kr og det er det minste vi kan gjøre. Vi kan faktisk ikke hjelpe for mye!
NB: Dette er IKKE reklame, og jeg fikk ikke et rødt øre for å skrive dette. Det er rett og slett bare en god gjerning.
For en dag det har vært! Det har gått i ett fra dag til slutt, og vi har rukket såå mye. Leo, mamma og jeg startet dagen rundt klokken 8, og gikk ned for å spise deilig hotellfrokost. Leo sov litt av og på, men var stort sett helt stille. Etter mye om og men sjekket vi ut av hotellet og tok oss en tur bort på Pascal’s. Og herregud (!) for noen deilige kaker. Trodde ikke det var mulig at kake kunne bli så godt. Jeg ble med andre ord veldig positivt overrasket! Vi tok deretter noen spaserturer rundt i byen og gikk i karl johan hvor vi fikk shoppet litt. Ble litt nytt til Leo også, som jeg skal vise dere senere!
Det blir nok ikke lenge før jeg tar jeg en oslotur igjen, det er så utrolig koselig å få et lite avbrekk fra hverdagen. Og det er jo såå mye bedre utvalg her med tanke på babyklær. Håper jeg får dratt med meg noen av venninnene mine i nærmeste fremtid!
Senere har vi spist litt ute igjen, slappet av og kost oss. Leo har vært litt urolig av og til, men det har stort sett gått greit. En utrolig koselig dag ♥
I ettertid har jeg tenkt på at jeg er veldig glad jeg flyttet ut når jeg gjorde! Det har vært viktig for meg at vi har bodd for oss selv når vi har Leo. Selv om jeg setter ekstremt stor pris på all hjelp vi har mulighet til å få, i og med at vi har et så bredt nettverk av snille mennesker, har det vært viktig at jeg føler at vi har hovedansvaret.
Hvorfor? Jeg vet egentlig ikke helt. Kanskje fordi jeg har fått høre så mye at jeg ikke må bli en av de tenåringsmødrene som bare setter fra meg barnet hos besteforeldrene sine (altså, mine eller fredrik sine foreldre) for å dra ut og feste hver helg, og ellers bruke tiden på andre ting. Vi tok dette valget sammen, og da skal vi ha det største ansvaret. Ikke misforstå, for vi trenger jo avlastning vi også (som alle andre foreldre) og jeg ser ikke noe galt i å “sette” av Leo hos besteforeldrene sine en sjelden gang, men nå snakker jeg om å ta ekstremt lite ansvar selv, for å så legge over ansvaret på andre. Jeg er stolt av meg selv som bor så langt unna mine egne foreldre med et eget barn i en alder av kun 16 år!
Nå går toget mitt om ikke så alt for lenge, så nå skal vi nyte den siste tiden sammen. Vi snakkes om ikke så lenge ♥
I går var “lille” gutten vår 7 uker gammel! I går fante jeg også igjen en liten pakke av de små bleiene han brukte i starten, og jeg ble stående og lure på hvordan i alle dager han kunne bli mindre enn det han er nå.
Du sier ikke så mye (sånn sett bort i fra et par uforståelige lyder når du smiler bredt til de trøtte øynene mine om morgenen) men jeg forstår deg likevel. Hva du vil og hva du ønsker, og hvordan du vil at det skal bli gjort. Du er sta og bestemt, en av få ting jeg mistenker du har arvet fra meg, men samtidig så tålmodig og rolig.
Før jeg fikk deg så jeg alltid for meg hvordan det skulle bli. Jeg hadde tanker om hvordan du var allerede fra de tidligste ukene i svangerskapet. Man kan se for seg så mye man vil, men i mitt tilfelle ble ikke ting som jeg trodde. Det ble mye bedre. Du var så mye mer!
Noen ganger bekymrer jeg meg litt for fremtiden. Kommer jeg til å klare å overføre alle gode holdninger og verdier til deg? Kommer jeg til å klare å lære deg hva som er viktig i livet, og hva som ikke er så viktig? Eller kanskje viktigst av alt, kommer du til å være lykkelig?
Når jeg var yngre (altså, enda yngre) ble jeg alltid så irritert på foreldrene mine som hele tiden var så bekymret for meg. Ikke gå ute for lenge, ikke hopp ned fra treet, ikke sykle inne, ikke gjør ditt, ikke gjør datt. Nå forstår jeg hvorfor. Jeg hater tanken på at du skal oppleve vonde ting, og kanskje verst av alt, sorg. Det er litt vondt å tenke på at jeg må akseptere at jeg kan beskytte og skjerme deg mot mye, men ikke alt. Samtidig tenker jeg at du lærer og erfarer mye av det, enda hvor vondt og utenkelig det er, og at det kan hjelpe deg videre i livet når jeg ikke er der for å passe på deg.
Åh, så deilig det var å endelig komme frem! De to timene gikk i grunn ganske tregt, men Leo sov halvparten av togturen, og det gikk overraskende greit å reise med ham. Dette var jo første gangen jeg reiste med ham alene også! Han ville ikke sove helt i starten, så derfor satt jeg med ham en del på fanget og koste. Jeg sto opp rimelig tidlig i dag også, så har vært litt trøtt i dag, men det har også gått veldig greit! Lille vennen ville stå opp klokken halv ni i dag tidlig, så da sto vi opp halv ni i dag tidlig. Sjefen vår!
Det var flere som kom bort til oss når jeg satt med ham på fanget på toget og fortalte hvor pen han var! Og det er han jo også, vakreste lille gutten vår. Nå merker jeg selv at jeg har gått skikkelig i den stolte foreldre-rollen, oppdaget her i dag tidlig at jeg til stort sett nevner i hvert eneste innlegg hvor vakker og fin han er. Haha!
Jeg var i Oslo i halv seks tiden i ettermiddag, og møtte søsteren og moren min i sentrum før vi spaserte ut til hotellet vi bor på. De er selvsagt helt oppslukte i Leo, det er jo faktisk en liten stund siden de har sett ham også! Han har jo blitt så stor siden sist gang. I dag bruker han det nye antrekket jeg kjøpte til ham i strl 62, og det passer helt perfekt. Jaja, da er det bare å gi bort alle klærne i 56, for de passer hvert fall ikke nå lenger! Det er så godt å se at han vokser så fint.
Nå må jeg egentlig løpe her, vi skal ut å spise litt mat og kose oss! Morgendagen skal brukes til litt shopping og lunsj her i hovedstaden. Ønsker dere en fantastisk kveld videre, vi snakkes om ikke så lenge ♥
Jeg kan vel ikke si at vi har noen særlig hyggelig fortid, men det får bare gå. Jeg har ikke annet valg, ettersom jeg må inn til Oslo i dag. Og som du sikkert vet, så kan ikke 16-åringer ta billappen.
Men når jeg tenker over det, hva vil jeg egentlig heller enn å sitte sammenkrøket og nærmest oppå fanget til en svett fyr i flerfoldige timer. Lite som slår det, altså. Er man riktig heldig får man gjerne en på hver side, men så flaks har jeg riktig nok sjeldent. For ikke å snakke om hvor hyggelig de ansatte stort sett alltid er. Alltid smilende, blide ansikter som hyggelig spørr deg hvor billetten din er. HAHA, nei. Nei nei nei.
Jeg ante fred og ingen fare i min gigantiske joggebukse og hettegenser på toget en ettermiddag i november 2013. Da var jeg 15 år og 6 måneder gammel. Jeg hadde hatt en lang skoledag og hadde endelig fått satt meg på toget på vei til Larvik og en helg hos Fredrik. Plutselig vifter noen noe foran ansiktet mitt, og jeg snur meg mot det som var konduktøren. “Billetten din” hveser hun. Jeg finner den frem og smiler så fint jeg bare kan med det sminkeløse ansiktet mitt. “Barnebillett? Du er jo ikke barn!” utbryter hun. Jeg ble med en gang litt sjokkert over hvor lite hyggelig hun var mot meg, men fikk stotret frem noe som “Ehm. Jo, jeg er 15 år gammel” Og jeg skaffet meg faktisk ikke bankkort en gang før etter jeg hadde flyttet til Larvik, så jeg hadde heller ingen form for ID med meg. “Ja, vil du at jeg skal ringe moren min så du kan få høre det fra henne da?” spurte jeg henne etter et par runder med diskusjon. Så måtte jeg gjøre det da, mamma snakket med henne og når de la på var hun like motbydelig igjen. Hun måtte ha bevis for at jeg faktisk var under 18, for jeg så etter hennes mening ut som en godt voksen dame. Jeg lette febrilsk i baggen min etter noe som kunne hjelpe, og fant (HELDIGVIS) passet mitt. Jeg ble såå lettet og ga til henne mens jeg sa “hva var det jeg sa” Hun mumlet litt for seg selv før hun sa noe som “Du fyller jo snart 18 da” jeg svarte raskt “Eh, om 2 og et halvt år bare”
Så var jeg muligens kanskje ikke ved min beste oppførsel jeg heller, men kjente jeg ble rimelig forbanna. Spesielt med tanke på at jeg er 1.60 høy, ikke hadde på meg sminke og gikk i digre klær. Folkens, jeg så mer ut som en bortkommen 13-åring. Ja, og for ikke å glemme at hvis jeg til tross for dette skulle se ut som en voksen dame, så er det faktisk mulig å være litt.. Ja, hyggelig? Imøtekommende? Noe sånt. Det var altså ikke tilfelle.
Jeg har også opplevd å bli regelrett kjeftet på fordi jeg ikke har plukket opp andre menneskers søppel (fuck logic) inne på toget. Og sikkert tusen andre episoder med at konduktørene nekter å selge meg barnebillett, at toget er forsinket og jeg må ufrivllilig vente på Oslo S i flere timer (og om dette skjer får du selvsagt ikke erstatning på noe vis) Og for guds skyld dere, ring ikke kundeservice. Bit det i deg. Jeg gjorde det en gang, og for å si det sånn, det skjer ikke igjen.
Jaja! Jeg får prøve å holde ut her! Vi snakkes i Oslo ♥
Mine observante lesere ser sikkert at jeg ikke er fullt så brun i dag, jeg har nemlig selvbrunings-fri-dag, viktig å gi huden en liten pause av og til! Fredrik tok dette bildet av Leo og meg i stad, ble så fornøyd med det. Begge i nesten like morgenkåper og hele pakka! Koser oss sammen ♥ Jeg bare måtte kjøpe denne egentlig alt for store morgenkåpen til Leo ettersom jeg hadde en lignende selv! Dere ser sikkert at den var alt for stor, og det er så utrolig rart å tenke på at den skal passe en dag, og til og med være for liten en dag også! Var den ikke skjønn da? Gleder meg til han løper rundt i leiligheten i den selv.
Noen dager vil jeg at han skal være liten baby for alltid, men andre dager er det nesten så jeg kjøper med klær som passer ham om noen år i butikkene. Må virkelig lære meg å ikke kjøpe ting som vi ikke egentlig behøver. Kan jo ikke ende opp med et fullt klesskap som passer først om 3 år heller. Det er så typisk meg å kjøpe alt for mye av ting som ikke er nødvendig! For jeg måå jo bare. Er det mulig!
Har fått høre så mye i det siste at dere synes Leo ligner sånn på meg, og begynner litt å se det selv også. Men mesteparten av tiden er han virkelig som en kopi av Fredrik, bare med mitt mørke hår!
(Neida, magen henger ikke ut av genseren. Det er en litt stor magetopp!)
For noen timer siden var vi ute på en liten spasertur i byen! Vi spiste ute på en italiensk restaurant i det flotte været, og Leo sov rolig i vognen sin. Det var så utrolig deilig å komme seg litt ut, spesielt nå som det var så varmt også. Etter måltidet slappet vi litt av før vi dro innom narvesen for å kjøpe litt iskrem, og deretter gikk turen hjemover.
Nå må jeg komme i gang med pakkingen til imorgen veldig snart. Åh, det er så mye man må huske på når man har barn! Før jeg fikk Leo kunne jeg bare ta med meg et par klesplagg, mobilen og sminken min, så kunne jeg egentlig være borte ganske lenge bare på det. Jeg var ekstremt dårlig på planlegging, men det var altså før jeg fikk barn! Nå har jeg jo ikke annet valg enn å planlegge, men det føles veldig greit også, for man har så mye mer orden da (eller, jeg har i hvert fall!)
Akkurat nå holder Leo på å sovne igjen, og når han våkner skal vi ta oss et kveldsbad før vi skal forsøke å legge oss litt tidlig. Som jeg kanskje har nevnt skal Fredrik på skoletur til Sverige imorgen, og han blir borte til Onsdag. Heldigvis har jeg masse mennesker rundt meg om jeg skulle trenge hjelp! ♥
… Noen ting høres bare bedre ut på engelsk, er dere ikke enige? Hei, og håper dere har hatt en strålende helg! ♥
Endelig fikk jeg tatt bilde av arret mitt etter keisersnittet! Vet det er mange som har hatt lyst til å se, og det er egentlig ganske privat å dele slike bilder, men samtidig er det bare et arr. Et lite kjærlighetsmerke! Jeg er i hvert fall kjempefornøyd (om jeg kan si det?), det blekner kjempefint og er så utrolig lite i forhold til hva jeg trodde det skulle være. Synes det er så utrolig rart å tenke på at Leo fikk plass ut av det lille greiene der. Jaja!
Nå sitter jeg og nyter en kopp cappuccino mens vi slapper av med litt Netflix og en sovende Leo (som selvsagt ikke er i nærheten av kaffen min). Det ble en rolig morgen, Leo våknet opp et par ganger men sovnet raskt igjen. Været i dag er helt fantastisk, en total motsetning fra hva det var i går. Håper det holder seg like bra til imorgen når jeg drar inn til oslo for et lite hotellopphold med familie!
Senere i dag skal jeg pakke til morgendagen, bestille noen timer til både spraytan og nye vipper. Må gjøres før 17 mai! Vi skulle også egentlig ned på bryggen for å spise litt god mat på en kjempefin kafé, men de stengte så tidlig at det ble helt umulig å få til. Sånt irriterer meg litt på søndager! Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bodde i Oslo, det er det jo alltid noe åpent. Tenker uansett at vi går oss en tur til byen om ikke så lenge for å finne et sted å spise litt! Håper dere får en flott søndag videre ♥
