MITT FANTASTISKE LIV

Hei dere ♥

Vi hadde besøk i går kveld som jeg nevnte tidligere, og det var kjempekoselig! Marthe var her i flere timer, timene bare fløy forbi siden vi hadde så mye å snakke om. Gleder meg sånn på hennes vegne til den lille jenta hennes kommer i August.

I dag fikk både Fredrik og Jeg sove lenge! Leo sov utrolig mye, og det var så deilig å få litt ekstra søvn! Jeg føler meg allikevel ikke såå opplagt som jeg gjorde i går, men man kan ikke være like opplagt hver dag heller. Spesielt ikke med en liten i hus!

Jeg lagde en enkel frokost (lunsj? Middag?) Vet egentlig ikke hva jeg skal kalle det, for det var det første måltidet vi hadde i dag, men det var ikke før i 3-4 tiden. Det kommer seg da, for tidligere spiste vi ikke det første måltidet før langt utover kvelden. Lille vennen trenger så masse kos og oppmerksomhet, og da blir det jo sånn. Ikke at det gjør noe, hvert minutt med Leo gleder meg! Jeg vil ikke late som at livet mitt er så innmari bra (og jeg legger ikke akkurat skjul på det når ting ikke er bra heller) men akkurat nå kunne ikke ting vært bedre. Jeg føler jeg har ventet på at ting skal bli så bra som det er nå veldig lenge, og jeg føler meg så heldig. Jeg prøver å sette pris på alt og alle jeg har i livet mitt så godt jeg bare kan!

Tenkte i hvert fall å vise dere hva Leo og jeg skal ha på oss på 17-mai i år! Det blir jo hans første 17 mai, så når mamma og jeg dro ut for å finne noe var det ganske vanskelig. Men vi fant noe til slutt, og det ble så utrolig fint! Han skal ha på seg en skjorte i et kjempedeilig stoff, vest, og bukse i lin (eller hva enn det heter) Gleder meg sånn til å se ham i det fine antrekket sitt på den store dagen!

Skal selvfølgelig få tatt masse bilder til dere på 17 mai også! Det blir min andre 17 mai her i Larvik, feiret nemlig her i fjor også med Fredrik, selv om jeg da egentlig bodde i Gjøvik. Vi har ikke helt planene klare enda, men vi skal i hvert fall sørge for å stå opp litt ekstra tidlig denne gangen. I fjor lå jeg nemlig og dro meg en stund og startet alt for sent med å ordne meg, tror ikke Fredrik og jeg var ute av døren før klokken var langt over 12. Ikke at det egentlig er så fryktelig sent, men på slike dager må jeg jo kunne komme meg opp tidligere!

Jeg har ikke bunad, og kjøper meg derfor ny kjole hvert år. I år valgte jeg å gå for en rimelig anstendig kjole med lange armer, synes i grunn ikke at det passer seg å gå i de korteste kjolene man har i skapet sitt akkurat denne dagen i året! 


Nå er vi hos faren til Fredrik. Vi har spist middag med besteforeldrene til Fredrik, samt faren og kjæresten hans. Vi dro hit i 6 tiden etter en stund med pakking, er ikke måte på hvor mye vi må ta med oss hver gang vi skal ut noen steder med Leo. For det “kan jo hende” at vi trenger det og det, og det. Som oftest trenger vi bare en brøkdel av alt vi har med oss, men vi vil jo selvsagt være på den sikre siden. 

Wow. Og dere? Jeg fikk så sjokk når jeg skiftet på kalenderen vår i stuen i dag. Det er jo faktisk under en måned til jeg fyller 17 år! Helt vilt. Endelig ett år nærmere å kunne kjøpe meg flaxlodd. Kan ikke vente! 

SLAPP AV MAMMA, JEG SKAL IKKE PULE

Nå som Jessica har fått Leo, Jennifer, så ser vi jo at det kanskje kan være lurt å vente litt. Slik startet samtalen moren min hadde med lillesøsteren min sist gang de besøkte oss her.

Å få utdanningen ferdig og kanskje være litt eldre, det kan jo være lurt det. Ikke sant, Jennifer? Og kanskje til og med eie sitt eget hus.

Selv om Jessica og Fredrik klarer seg kjempebra og vel så det, så vil vi jo gjerne at du venter noen år til du.. Ja, er litt mer etablert i livet, kanskje har fått opplevd litt, reist litt og.. Lenger kom hun ikke før Jennifer utbryter “Slapp av mamma, jeg skal ikke pule” 

Tante Jennifer og Julie med Leo

FOR FØRSTE GANG PÅ LENGE..

Føler jeg meg faktisk opplagt! Noe så deilig. Våknet også opp til en som var veeeldig klar for fredag!

Neida, våknet første gangen ti på 6, da var Leo klar for mat igjen etter en god natts søvn. Etter det sovnet han relativt raskt igjen, og vi sov til rundt 11. Fredrik badet og stelte ham før vi etter hvert kom oss avgårde en tur til byen for å handle litt, og Leo sov som vanlig hele turen da også. Handlet også en liten gave til ei venninne som kommer nå om ikke så lenge på besøk! Hun skal få ei lita jente i slutten av August, så da fikk jeg endelig utløp for litt babyjente-shopping også. Herregud så mye fint det er til jenter! Åh.

Ellers har jeg ryddet rommet til Leo i dag, og det var på tide! Har kjøpt så mye klær til han i det siste også, så måtte sortere litt det som ikke passer lenger og det som faktisk passer. Han vokser så fort!

Nå skal jeg nyte fredagskvelden, og det håper jeg dere også skal! Neste uke blir det litt travelt med både oslotur, 17 mai, forhåpentligvis møte i kirken vi skal ha dåpen i, dåpsplanlegging pluss mer. Gleder meg litt og da, godt å ha noe å finne på annet enn å handle. Vi snakkes ♥

DET VERSTE DU KAN GJØRE

Jeg vil bruke stemmen min for det den er verdt gjennom bloggen, i og med at jeg er småbarnsforelder ønsker jeg å sette lys på noe jeg synes er fryktelig galt.

Hvordan ville du reagert om foreldrene dine fortalte deg at når du var liten (ja, faktisk nyfødt) så la de deg på eget rom, og dersom du gråt så lot de deg bare ligge der? At du gråt og gråt, men at ingen kom for å trøste deg? Såkalte “skrikekurer” blir flittig brukt i både USA og til og med, ja, hold dere fast, i NORGE. Det er ikke annet enn hårreisende og ekstremt bekymringsverdig.

Kan noen forklare meg hva dere foreldre som bruker denne metoden ønsker å oppnå? Er det å la babyen bli vant med å sove alene? Og er det i så fall verdt de psykiske skadene som dere risikerer å påføre barnet? For ikke å snakke om hvor umenneskelig det er å la sitt eget barn ligge å gråte så lenge at det til slutt sovner av ren utmattelse. Jeg er ikke rask med å dømme, slett ikke, men jeg lurer oppriktig talt på hva i alle dager som får dere til å gjøre noe slikt?

“Men jeg utførte skrikekur, og barnet mitt tok ikke skade av det” Tja.. det blir litt sånn “Moren min røyket under svangerskapet, men det har jo gått bra med meg!” Vel..  Du er en person, og forskning lyver ikke. Det vil alltid finnes unntak!

Og det er åpenbart forskjell på at et større barn sutrer ved legging, og ikke vil legge seg, og et lite barn. En baby.

 

Jeg har full forståelse for at nettene kan bli grusomt slitsomme. Jeg forstår det så inderlig godt. Det jeg derimot likevel ikke klarer å forstå er hvordan voksne mennesker får seg selv til gjøre dette mot sitt eget barn? Sin egen baby? En ting er å ta avgjørelser basert på hva man tror er best for barnet sitt, en annen ting er å gjøre ting som strider mot alle morsinstinkter og, etter min mening, all fornuft.

Det tar tid før babyer utvikler en god tidsforståelse. Kun 5 minutter kan føles uvirkelig lenge i panikk for en liten baby. Mange mødre forsøker å finne andre grunner til at barnet gråter enn at det rett og slett har behov for nærhet eller trenger mammaen sin. Det at man forsøker å bortforklare barnets gråt fra hva den egentlig mener jeg sier mye.

Hva skjedde med å tenke på babyen? Hva med å tenke på at babyen ikke har noe valg om du bestemmer deg for å utføre skrikekur? Hva med tillitsforhold? Hva med at barnet skal føle trygghet?

Jeg kjenner at når jeg går å legger meg etterpå kommer jeg til å klemme den lille babyen min ekstra godt før han sovner. Det gjør vondt å skrive dette, men jeg tror det er nødvendig. Hvis jeg har noen påvirkningskraft i det hele tatt ønsker jeg å bruke den riktig. Babyens skrik eller gråt er språket deres! Når barnet skriker i løpet av de første levemånedene så ønsker den å si ifra om noe, den trenger deg.

Så kan jo de av dere (håper det er få) som gjør dette mot barna deres i praksis stille meg spørsmål rundt hvorvidt jeg har lest meg nok opp på dette temaet. Og både ja og nei, jeg trenger ikke lese meg opp for å forstå fornuft. Selvutnevnte “eksperter” kan skrike ut om hvor fint og flott det er å få barnet til å sove i sin egen seng så mye de vil. Men det forandrer ikke det faktum at det du gjør mot babyen din faktisk er det jeg vil kalle et rimelig graverende tillitsbrudd..

MAN VET ALDRI

Jeg ser bort på Fredrik som sitter med Leo på fanget før jeg forsiktig spør han “Du vil vel ha flere, Fredrik?” responsen var mildt sagt overveldende. “Jessica, er du gærn? Har du glemt alt? Værsågod om du vil spy i 6 måneder til altså. Be my guest” Fredrik så på meg med et blikk som sa, ja, akkurat det. “er du gærn?!”

Senere i uken stilte jeg samme spørsmål, men da var responsen noe annerledes. “Jada, vi må jo få en til. Om noen år!”

Merkelig hvor fort man glemmer, er det ikke? Jeg vet jo hvor ekstremt dårlig jeg var i store deler av svangerskapet, men allikevel vet jeg at jeg ønsker å få et til barn i løpet av livet mitt.

Mange klager på at de får spørsmål om når den neste kommer med en gang de har fått et barn. Jeg har heldigvis sluppet unna dette (mon tro det kan være på grunn av alderen min) men jeg har allikevel fått spørsmål om jeg ønsker å gi Leo søsken, og når det eventuelt skal skje.

Ja, for vi vil jo ha hvert fall en til! Men jeg håper jo at jeg rekker å gjøre ferdig utdannelsen først, selv om det ikke er verdens undergang om jeg ikke skulle få det til. Jeg klarer det jeg vil, og det vet tviler jeg ikke på et sekund.

Den største utfordringen som ville kommet om jeg mot all formodning skulle bli gravid igjen er jo hvor tøft det kommer til å bli med to stykker. Men misforstå meg rett her, jeg ønsker ikke å bli gravid før utdannelsen min er ferdig og jeg er en del eldre, men det er som jeg har skrevet tidligere; man vet aldri. Jeg hadde aldri planlagt å bli gravid når jeg akkurat hadde fylt 16 år heller, men her sitter jeg med verdens fineste lille gutt på fanget. Livet kommer ikke med noen bruksanvisning og jeg prøver bare å omfavne alle utfordringene som møter meg så godt det lar seg gjøre.

Fredrik vet at om jeg skulle bli gravid så er ikke abort et alternativ, av den enkle grunn at jeg kan leve med et barn til, men jeg ser ikke for meg at jeg kan leve med en abort. Så ærlig er jeg med meg selv, for det er det som er sannheten for meg, selv om den ikke nødvendigvis trenger å være sannheten for alle andre.

En ikke så alt for våken Leo! 

Jeg vil ikke være så bastant at jeg sier at jeg absolutt ikke ville gjort det, for man vet aldri før man er i situasjonen selv, men jeg føler uansett at jeg kan si meg rimelig sikker på at jeg ikke ville tatt en abort. Som dere vet er jeg for abort, men dette handler jo i hovedsak om hva man klarer å leve med selv, og i mitt tilfelle vil jeg nok klare å leve mye bedre med et barn ekstra! ♥

EN GANG MÅ VÆRE DEN FØRSTE

Hei alle!

Fikk endelig laget videoblogg til dere, kameraet jeg bruker har ikke film-funksjon, så det ble med mobilen. 

video:heaheha

 Er så typisk meg å kalle bilder og videoer “HEAHEHA” det er grunnen til hvorfor den heter det. Leo skulle egentlig være våken i videoen, men sovnet før jeg startet å filme. Ser jo at det ble rimelig amatør-isj, men håper det er godkjent! ♥

OPPDATERING: Tror disse blogg.no videoene kun fungerer på pc, det er i hvert fall min erfaring!

EN STOR FORSKJELL

I dag rundt 4 tiden var vi hjemme i leiligheten, og det luktet fortsatt brent plastikk over alt her. Eller, jeg synes i hvert fall det, tror ikke Fredrik synes det var like ille som meg. Jeg unner virkelig ikke min verste fiende å oppleve det samme med sitt barn. Jeg prøver å komme meg litt videre, men tenker fortsatt en del på det, og det er jeg forberedt på at jeg kommer til å gjøre en stund fremover også. I ettertid har jeg tenkt litt på hvilken stor forskjell det hadde vært mellom å ha brannvarsler (hvilket vi hadde og hvilket var grunnen til at jeg våknet) og det å ikke ha brannvarsler. Hvordan ville det gått om vi ikke hadde hatt det? Det orker jeg ikke vie en tanke en gang. Tenk at en liten plastflaske kan gjøre så mye skade? Jeg vil i hvert fall forsøke å fokusere på det positive ved det hele, og bruke tiden på å være takknemlig for at alt gikk bra. Heldigvis!

Nå har vi kost oss her en liten stund, jeg kom for ikke så lenge siden hjem fra butikken med Leo og skal straks gi ham litt mat. Jeg badet ham før vi dro på butikken, noe jeg sikkert har nevnt tidligere at han elsker! Er så godt å se han smile, noe det til tross for gårsdagens hendelse ikke har vært mangel på. Han smilte til og med masse i går når vi var på sykehuset. Fine lille vennen vår!

 

Vi har det i hvert fall veldig bra nå, og Leo er fornøyd og glad. Se så fint det han hadde på seg i stad er! Nå har vi fått besøk av noen venner av Fredrik og skal kose oss med pizza som jeg skal lage (halvveis) og en fotballkamp som i følge Fredrik er dødsviktig å få med seg. Blir nok koselig!

Håper dere har en kjempe fin kveld ♥ Det kommer muligens en videoblogg i morgen, må bare manne meg opp litt. Har aldri vært noe flink til slikt!

UKENS LESERSPØRSMÅL #4

Hvor har du kjøpt den røde toppen du har på bildet? (bildet under)

– Det er en morgenkåpe, og den er kjøpt på HM! Er såå glad i den.

Kunne du hjulpet meg med hva jeg kan gjøre bedre på min blogg for å få flere lesere?

– Dette spørsmålet dukker opp i kommentarfeltet med jevne mellomrom, så tenkte å svare på det! Bruk bilder av god kvalitet, ikke bruk bilder om igjen i flere innlegg etter hverandre, rettskrivning (!) og det å markedsføre bloggen sin. Bruk facebook, instagram, og andre sosiale medier for alt det er verdt! Lykke til med bloggen.

Får du og Fredrik mye tid til å gjøre ting sammen? Hva pleier dere vanligvis å gjøre når dere har tid for dere selv?

– Tja, vi er jo sammen hele dagen (vanligvis) sånn sett bort i fra når han ikke er på skolen. Vi har jo mye mindre tid sammen alene nå enn det vi hadde før, men det gjør egentlig ingen verdens ting. Vi har ikke vært så mye alene uten Leo sammen enda, men når han sover pleier vi å se film, serier, eller bare slappe av sammen.

Et lite familiebilde av dårlig kvalitet! Er fortsatt på sykehuset vet dere.

Kan bloggen din komme på bloglovin?

– Aner ikke hva det er, men det kan jeg selvsagt få til!

Jeg tenker på å kjøpe en slik vugge til min sønn som kommer i August? Hvor er den fra og hvordan er den? (Bildet under)

– Den er kjempe nyttig! Det er til og med hjul på den så man kan trille den med seg overalt i huset. Den heter Monica troll vugge og er kjøpt på Barnas hus.

Vuggen uten sengekant.

Hvor er toppen fra? (bildet under)

-Nelly! Så behagelig og fin.

Hvor er buksen fra? (samme bildet)

– Nastygal.com

Tok det mange uker før du fikk kroppen din tilbake etter fødsel? Kan du legge ut bilde av hvordan magen din ser ut nå, og er den som før?

– Er “bare” 6 uker siden fødsel, og ble opplyst her om dagen gjennom bloggen at det vanlige var 6 måneder før man fikk kroppen sin så og si tilbake, stemmer det? Men dette er jo selvsagt individuelt, noen går rett tilbake i sine gamle klær dagene etter fødsel, andre går det litt tregere med. Jeg la jo også på meg 25 kg i graviditeten, men 15 av de er borte allerede. Magen min ser bedre ut for hver dag som går, så kommer nok bilder nå mot sommeren! Er faktisk skikkelig positivt overrasket, for jeg har som tidligere nevnt fått hofter, og jeg synes det er så utrolig fint! 

Er du 100% norsk?

– Jepp! Pappa er fra toten og mamma er født i oslo, er med andre ord veldig norsk.

Hei til dere ♥

I dag har vi fått svar på prøver, og alle ser faktisk helt fine ut. Ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er for at alt er bra med Leo! Ja, og meg da. Men viktigst er Leo. Ettersom ting ser så bra ut får vi reise hjem i dag, og det gleder jeg meg til.

Tusen takk for alle god-bedring-hilsner og koselige tilbakemeldinger jeg har fått i det siste! Dere er så gode. Fredrik maser forresten hver eneste dag om videoblogg, så jeg vet ikke helt jeg? Er det mange av dere som ønsker det? Vi snakkes senere i dag ♥

EN GRUSOM HENDELSE

Hei dere, og beklager sen oppdatering. Det har selvsagt sin naturlige forklaring, så her er en kortversjon.

Jeg så røyken og kastet meg opp av i sengen, dro med meg leo og løp ut. Det var ekstremt fullt av røyk, og jeg var helt sikker på at det hadde begynt å brenne.

Slik starten min dag. Eller, den startet faktisk i syv tiden, for da sto jeg opp for å koke noen flasker til Leo. Utslitt som jeg var, skulle jeg aldri gjort det. Og jeg skulle i hvert fall aldri satt meg ned for å vente på at flasken var ferdigkokt.

Jeg tok med meg Leo ned for å banke på hos naboen, og fikk låne telefonen hans for å ringe legevakten. I telefonen ble jeg fortalt at jeg skulle ringe 113 med en gang, og det hjalp ikke akkurat på bekymringene mine. Videre ble vi hentet i ambulanse og kjørt til sykehus, hvor vi nå ligger til observasjon til i morgen.

Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å tilgi meg selv for å ha sovnet, uansett hvor utslitt jeg måtte ha vært. Men jeg tror også at dette kunne skjedd hvem som helst, – for det kunne det virkelig. Jeg føler meg fortsatt som verdens beste mor for Leo, og det vet jeg at jeg er.
Men uhell skjer, og det er så ekstremt lite å få gjort nå i ettertid.

Jeg får vel bare akseptere at når man blir sliten nok så sovner man, selv når man bare skal sette seg ned for å vente på at flasken er ferdigkokt. Jeg kommer aldri i verden til koke flasker med en gang jeg har stått opp noen gang igjen, og jeg håper dere foreldre som leser bloggen min også lar være å gjøre det.

Jeg tørr ikke tenke på hvor ille det kunne gått om jeg ikke hadde våknet av brannalarmen. Det kunne virkelig fått fatale konsekvenser, så jeg er takknemlig for at jeg våknet når jeg gjorde. Håper dere har hatt en bedre dag enn meg! Og ja, alt er heldigvis bra med oss ♥

JEG HAR FUNNET EN NY

Sorry Fredrik, men vi kan faktisk ikke fortsette forholdet. Eller vi kan, men det blir nok litt vanskelig.

Jeg håper du ikke tar dette for tungt. Det er vanskelig for meg å si, og kanskje enda vanskeligere for deg å høre, men jeg føler at jeg må være ærlig med deg. Jeg føler at jeg skylder deg det. Men fortvil ikke! Jeg er sikker på at det finnes en ute for deg også, det er bare ikke meg.

For du trodde kanskje at alt var bra mellom oss, men du ser, jeg har funnet en ny. En ny gutt! Og beklager å måtte si det, men jeg tror kanskje dette er gutten i mitt liv.