Hei dere, og håper dere har hatt en super fredag i høstværet ♥ Vi har ligget og dratt oss i sengen leenge i dag, det synes jeg man skal kunne unne seg på fredager!
Jeg fikk ryddet leiligheten i går, så da var det ekstra deilig å komme seg opp! Vi dro ut på en lang trilletur, og i dag var det faktisk skikkelig kaldt ute, så han fikk på seg en del ull! Og de nydelige selbuvottene sine, selvfølgelig.
Nå har vi vært hos tanta mi en god stund allerede, og Fredrik blir sikkert litt forvirra når han kommer hjem og ser at vi ikke er hjemme! I kveld kommer mamma nok en gang til Larvik, og vi skal på badeland i morgen! Gleder meg så uendelig mye til å få tatt med meg Leo ut i bassenget, og hadde han visst og skjønt at vi skulle ut å bade i morgen hadde han nok vært supergira han også! Haha 🙂
Det er så koselig å få besøk av mamma igjen, og at hun har muligheten til å komme så ofte, så det blir nok mye morsomt på oss i helgen! Kommer selvfølgelig til å dokumentere det meste så dere også får se på hva vi har gjort. Ønsker dere en fantastisk start på helgen, det blir ikke lenge til vi snakkes!
Forresten! Så dere bildet av kjøkkenet vårt jeg postet på instagram i går? Begynner det ikke å bli skikkelig fint?! Jeg holder på å bestille en del møbler om dagen, house tour filmen er ikke kjempelangt unna altså. Følg meg på instagram @Mammasom16 ♥
I natt ble det mye våkentid på meg, Leo er nemlig i gang med å få hele tre nye tenner!
Denne gangen får han to nye oppe også, og de er veldig synlige allerede. Herregud så stor den lille gutten vår holder på å bli!
Jeg merker det veldig godt at han har mye vondt, så jeg gjør selvsagt alt jeg kan for å lindre det. Som dere vet kjøpte jeg en smokk for en god stund siden, men Leo ville fortsatt ikke ta noe smokk i det hele tatt – men nå som det gjør litt vondt liker han godt at jeg holder smokken for han slik at kan sutte litt på den. Han vil imidlertid ikke ha den alene.
Biteringer er også flittig brukt her, særlig de som kan ligge i fryseren eller kjøleskapet. Da lindrer det ekstra godt! i tillegg til mulit-mam som er en gel man påfører.
Og hvis det blir skikkelig krise (uavhengig av tidspunkt på døgnet) bader jeg ham. Da får han litt annet å fokusere på, og så er han jo så glad i bade! ♥
Jeg ser bort på den fremmede damen som kikker ned på den lille gutten min. Han har på seg en blå strikket genser, knallblå bukse, og en mønstrede lue – blå den også.
“Virkelig? Nei, nå tuller du?” Tenker jeg for meg selv. Blikket mitt faller videre ned på dyna som Leo har rundt seg i vognen. Og jeg trenger vel strengt tatt ikke å nevne at den var, ja, blå den også? Lyseblå.
Jeg kler stort sett Leo i blått og andre “guttefarger” ikke fordi jeg er redd for at han skal bruke jentefarger, ei heller fordi jeg kommer til å nekte han å bruke andre farger enn dette når han blir større, men fordi jeg gjerne vil at folk skal se at jeg har en liten gutt.
Jeg blir stående over den lille sengen din. Du har den nye dundyna di brettet opp under armene dine, og uroen din henger forsiktig over det lille ansiktet ditt.
Jeg ser i enden av sengen din. Når jeg tenker over det er den egentlig ganske stor i forhold til deg. Der ligger bamsene dine. Løven din som er favorittbamsen din, lammet og apen.
Jeg har tusen andre ting jeg egentlig skulle ha gjort, men jeg vil mye heller stå og se på deg. Tusen andre ting jeg egentlig burde ha gjort, men likevel står jeg her og kikker på lille deg, når du sover.
Dere husker kanskje “7 ting jeg ikke var forberedt på” som jeg postet når jeg enda var gravid? Nå kommer delen om ting jeg ikke var forberedt på ved å bli mor for første gang.
Jeg tror ikke jeg får sagt dette med amming mange nok ganger. Det funker bare rett og slett ikke for alle. Det skulle være så koselig, men så endte det med at det ble alt annet enn det. For det eneste jeg fikk høre var «Det kommer nok heelt garantert til å ordne seg med ammingen» Vel. Det gjorde det ikke! Jeg skulle ønske noen fortalte meg at amming kunne gjøre så vondt at du nesten gråt bare ved tanken på det..
Og når vi først er inne på amming..
Ammeinnlegg, amme bher, og morsmelk over alt. Og da snakker vi virkelig over alt. Under hodeputa, på kjøkkenbenken, og i sofasprekkene. Nei, jeg tuller ikke.
Etterier
Hva er det for noe? Neida, jeg skal ikke nekte for at jeg hadde hørt ordet før. Jeg leste utallige babymagasiner i løpet av svangerskapet, men jeg tror ikke allverdens kunnskap og vitenhet kunne få meg til å bli forberedt på noe så inni helsikes VONDT!
Morsfølelsen
Det er vanlig at morsfølelsen ikke kommer med en eneste gang, selv om vi ikke hører så mye om det. Mange opplever denne stormende «forelskelsen» for den lille med en gang, for noen tar det litt mer tid ? og begge deler er like vanlige. For meg kom den relativt raskt, men jeg skulle gjerne visst at det var like vanlig at den lot vente på seg litt. I starten hadde jeg nemlig store vansker med å fatte at jeg faktisk hadde blitt mamma, så jeg gråt bare i ett sett.
Jeg må innrømme at jeg ikke var særlig forberedt på mange av følelsene som kom rett etter Leo var født. Inkludert når jeg måtte si til meg selv sikkert tusen ganger at “Nei, babyen er ikke til låns – den er faktisk din”
Vrak!
Jeg skulle også gjerne ha vært forberedt på hvilket vrak jeg til tider kunne være. Jeg gråt, hikstet faktisk, smilte, lo, og så var jeg forbanna. Alt i løpet av et minutt! Lenge leve barseltiden, dere.
Og?
At barseltiden ikke bare er baking, kafebesøk med venninner og kjempekos til en hver tid, selv om det ser sånn ut på Instagram.
Hvorfor er jeg fortsatt gravid?
I vårt kroppsfikserte samfunn hadde det også vært greit å vite at jeg ikke var unormal bare fordi jeg ikke hadde flat mage og six pack to dager etter fødselen. Det så nemlig fortsatt ut som jeg var litt gravid en uke etter fødselen!
«Jeg hoppet rett inn i de gamle buksene mine dagen etter fødsel, jeg!» Jaja, fint for deg. Det skjedde ikke her i huset, for å si det sånn.
Og helt til slutt..
At jeg ikke kunne bruke vanlige klær rett etter fødselen. Truser inkludert. Og at jeg var litt vel optimistisk når jeg hadde kjøpt truser i størrelse SMALL som skulle brukes rett etter et keisersnitt. Au!
I dag er bloggen 1 år gammel! Herregud så rart det føles.
Tenk at det er ett år siden jeg var hjemme på besøk i Gjøvik og vurderte å lage meg blogg. Visste dere forresten at bloggen egentlig het mammaog16, men at jeg ombestemte meg og slettet den før jeg opprettet denne?
Jeg husker jeg sto hjemme i Gjøvik og tok dette bildet. Jeg postet det her på bloggen og på termingruppen jeg akkurat hadde blitt medlem i på Facebook. Jeg var så stolt over magen, og det var så godt å se hvordan den endelig hadde begynt å ta form!
For å gjøre en lang historie kort: Ting har forandret seg. Jeg er glad jeg, til tross for mine tvil, opprettet bloggen. For tenk om jeg aldri hadde gjort det? Hvor ville jeg vært da? Hvordan ville livet vært? Det høres kanskje skikkelig dramatisk ut, men bloggen er jo faktisk en stor del av hverdagen vår. Og det ville, tro det eller ei, forandret mye om jeg ikke hadde hatt den.
Dere som har fulgt meg helt siden den kalde oktobermorgenen for akkurat ett år siden vet at jeg har vokst mye. Det er faktisk veldig koselig å tenke på at jeg har fått dele denne reisen hittil med så mange fine folk, og det gleder meg at enda flere er med på å følge hverdagen vår og hvordan den er nå.
Gratulerer med dagen bloggen ♥
Hva husker du best fra bloggen min det siste året? Del gjerne med meg i kommentarfeltet!
Det har kommet mange spørsmål den siste tiden fra gravide som lurer på hva jeg angrer mest på at jeg gjorde eller ikke gjorde når Leo var nyfødt. Uansett om det gjelder innkjøp av unødvendige babyting, ting jeg ikke kjøpte, om det er ting jeg ville gjort annerledes med Leo, eller mer generelt ting jeg angrer på.
Jeg angrer definitivt mest på at vi aldri dro på nyfødt-fotografering! Så hvis du er gravid og leser dette: BESTILL. I dag. For plutselig kommer den lille og tiden raser fra deg og alt det andre du egentlig skulle gjøre. Helst i går!
For gjett hva? Minnekortet mitt fra nyfødt-tiden med Leo har blitt borte. Ikke postet jeg særlig mange bilder av Leo her på bloggen den første måneden heller, så da har jeg kun mobilbilder med sånn helt grei kvalitet. Det er kjedelig, det!
Ellers føler jeg ikke at jeg angrer på noe jeg gjorde med Leo. Vi samsov den første tiden, vi gjorde det til en vane at han sovnet ved puppen (det gikk helt greit for meg, men for noen andre mødre er det ikke så greit) og jeg føler egentlig at alle valgene vi har tatt for og med Leo bare har ført til positive ting. Jeg ville ikke gjort noe annerledes!
Men nå, 6 måneder og 2 uker senere, nå skal jeg bestille fotografering. Og denne gangen skal jeg, virkelig. Det blir riktig nok ikke nyfødt fotografering, for jeg var alt for treg, var i ammetåka, og jeg husket knapt min egen fødselsdag.
Nå gleder jeg meg riktig nok veldig, og det blir til og med et nytt headerbilde her på bloggen! Så da får vi bare håpe at jeg ikke sitter her om 6 måneder og maser om en fotografering jeg aldri husket å bestille. Denne gangen skal vi! ♥
Åh, jeg må innrømme at jeg aldri trodde jeg skulle si dette, men… Jeg tror faktisk jeg begynner å bli et morgenmenneske.
Hver morgen når Fredrik drar på jobb våkner også Leo, og Fredrik flytter ham over i vår seng, danderer med puter og dyner slik at det blir umulig for ham å dette ut, og så ligger vi og koser og drar oss litt i sengen før vi står opp ordentlig. Det er så utrolig koselig å våkne opp til et lite ansikt som er like blid morgen etter morgen ♥
Noen dager glemmer jeg litt at Leo ligger i sengen min når jeg våkner, så det hender at jeg skvetter skikkelig når jeg våkner! Haha, jeg er så utrolig fjern når jeg er i halvsøvne. Leo synes tydeligvis at det er hysterisk morsomt at jeg skvetter da, så da gjør det egentlig ikke så mye!
Fredrik kom hjem for en liten stund siden nå og har brukt tiden på å kose med sønnen sin! Det er så godt å se dem sammen, og jeg merker virkelig hvor glad Leo blir for å se pappaen sin etter en lang dag hjemme med meg! Vi har gått tur i dag, ryddet, og selvfølgelig kost oss masse i dag tidlig før vi sto opp.
Uff, husker jeg alltid synes at tirsdagene var verst før jeg fikk barn! Nå glemmer jeg litt hvilken dag det er, jeg prøver bare å nyte tiden fullt ut i permisjon med lillegutt! Håper dere har hatt en god tirsdag. Nå skal jeg få lekt litt med Leo, og så skal vi spise litt middag sammen alle tre før Leo tar luren sin!
Jeg postet ikke bilder av Leo her på bloggen i starten. Jeg var veldig kritisk til all eksponering av barnet mitt, og jeg ville ikke at Leo skulle eksponeres på måten som veldig mange andre barn og babyer blir nå i blogg-norge og på andre sosiale medier.
Det gikk tid, og jeg forsto etter hvert at hver sak har to sider. Jeg eksponerte Leo, og det gjør jeg fortsatt i dag. Jeg skjønner at veldig mange er kritiske, for jeg var det selv.
Det som fikk meg til å ombestemme meg var ikke lesertall. Lesertallene mine var høye når jeg ikke eksponerte Leo, og det er de fortsatt i dag. Det jeg la merke til var at blogglesere begynte å legge til familiemedlemmene mine på Facebook i håp om å finne bilder av Leo, og jeg fikk en god del meldinger hver dag fra mennesker som ville ha bilder av Leo. Jeg forsto at hvis jeg ikke la ut bilder av ham kom dette til å bli enda større, og det ville kanskje etter hvert bli mange som var “ute etter” å finne bilder av ham, og jeg risikerte at det ble en greie ut av å se ham, og slik ville jeg ikke ha det. Da postet jeg heller bilder av ham først som sist.
Logg deg inn på instagram. Sjekk facebook. Hvor mange er det ikke som legger ut bilder av barna sine? Nei, jeg mener ikke at bare “alle andre” gjør det – så er det greit. Men om “alle andre” gjør det, så tyder jo dette på at det er noe som begynner å bli relativt vanlig. Jeg vil faktisk tørre å påstå at det er vanligere å legge ut bilder av barna sine i dag, enn det er å ikke gjøre det. Jeg tenker på en måte at det er litt av sånn fremtiden ser ut.
Og hvis vi ikke gjør en stor greie ut av det, så blir det heller ikke det. Det er bare bilder. Hvor stor er sannsynligheten for at de andre barna i Leo sin fremtidige skoleklasse leter gjennom internett på jakt etter bilder av ham som baby?
Jeg bruker ikke bildene til et formål som er galt. Ja, jeg tjener penger på å blogge – men ikke på å poste bilder av Leo. Jeg tjener ikke ekstremt bra, jeg tjener litt. Jeg får hele tiden høre at jeg lever så innmari godt på bloggen, men det gjør jeg jo ikke. Jeg har jo ikke en gang reklameinntekter, nå finnes det jo ikke reklame på bloggen min. Jeg skriver om hverdagen og tanker om min livssituasjon for å hjelpe andre jenter i samme situasjon, og sånn ting er nå ville det vært unaturlig for meg å utelukke Leo – han er jo den største delen av det. Dessuten er dette en stor jobb, og jeg ville aldri fortsatt med dette bare på grunn av penger om jeg ikke hadde fått usannsynlig, ekstremt bra betalt for det. Jeg gjør dette fordi jeg virkelig liker det, i motsetning til veldig mange andre bloggere.
Jeg tenker dessuten at det finnes forskjellige måter å eksponere barna sine på. Jeg ville aldri postet bilder av Leo naken her på bloggen. Jeg ville ikke postet bilder av Leo sånn dere ikke kunne sett han på gaten.
I tillegg tenker jeg at det er mange gråsoner i dette. Dersom man velger å ikke poste bilder av barnet sitt på bloggen sin, og den blir veldig kjent: så vil jo være verre for barnet at det er veldig mange som vil se han/henne i virkeligheten og at det er mye oppstyr rundt dette, enn at det ligger uskyldige bilder av han eller henne på en mammablogg…?
Og hvor går da grensen ellers? Skal man nekte alle gode venner og nær familie av å stolt poste bilder av barnebarnet sitt eller fadderbarnet sitt?
Bloggen min varer ikke evig. Bildene gjør kanskje det, men de blir vanskeligere å lete opp om jeg en dag velger å slette bloggen min.
Dette er et vanskelig tema. Jeg må velge å ta de kampene som jeg tror faktisk er verdt å ta, og det at jeg poster bilder av sønnen min som baby på bloggen min er ikke noe jeg tror vil påvirke han negativt når han blir større. Tenk om vi noen gang skulle oppleve en brann i hjemmet vårt? Da hadde jeg mistet alt av bilder, og jeg ville vært sjeleglad for at jeg hadde hatt bloggen å se tilbake på. Tenk om noen skulle skje en gang med en av oss eller Leo? Da ville jeg også satt uendelig stor pris på at jeg har mange flotte bilder tilgjengelig her.
Jeg velger å se positivt på det. Jeg velger å tro at offentlige babybilder ikke vil gjøre han til mobbeoffer når han blir eldre. Og hvis det skulle skje så er det strengt tatt ikke det at jeg har postet bilder av ham som baby som er problemet, men det at det finnes foreldre som ikke har lært barna sine at man ikke skal mobbe.
Nei, Leo kan ikke samtykke i at jeg legger bilder ut av ham. Og om han vokser opp og forbyr dette og hater meg for at jeg postet bilder av ham når han var liten, så skal jeg beklage og legge meg fullstendig flat. Greia er bare at jeg tror det er svært lite sannsynlig at jeg vil oppdra ham til å henge seg opp i babybilder på en daværende avdanket mammablogg.
Dagen vår startet rundt åtte. Da var sjefen i huset lys våken, så da var det bare å komme seg opp! Leo er faktisk ganske rolig om morgnen, og det setter jeg uendelig stor pris på slik at jeg kan våkne skikkelig mens jeg sitter halvveis borte-vekk i sofaen når han sitter og koser seg i vippestolen sin.
Vi er ute og går hver dag, og i dag var intet unntak. I dag var det skikkelig kaldt, men det stopper ikke oss. Koselig med en ordentlig høstdag!
Før jeg ble gravid og fikk Leo hatet jeg å bevege meg. Kunne egentlig leve på jenterommet mitt med ostepop, tven, og senga som nærmeste nabo. Nå må jeg jo strengt tatt ut på tur på grunn av Leo, han trenger frisk luft og det er godt for han – så da er valget egentlig allerede tatt for meg. Og det er ganske greit egentlig, for da slipper jeg å ta stilling til om jeg har lyst eller ikke. Ikke misforstå altså, jeg elsker å gå turer med Leo! Alene derimot? Heh…
Så nå skal Leo ta en lur mens Fredrik og jeg skal krype inn i sofaen for å drikke varm kakao med marshmallows. Håper dere hadde en god start på uken ♥
