Jeg har tenkt veldig mye på å bestille en kjærestetur til Fredrik og meg til vinteren. Akkurat når det blir er jeg ikke helt sikker på, muligens på nyåret en gang. Tenk. Vi har aldri reist sammen utenom her i Norge – og selv her i Norge har vi stort sett kun vært i Larvik og Gjøvik. Et par turer til Oslo før jeg ble gravid med Leo, men det er det.
Som jeg har skrevet og delt litt om tidligere, så hadde jeg nesten en slags frykt for at noen skulle passe barna da Leo var liten og da Noah var mindre. Ikke fordi jeg ikke trodde barna var trygge hos andre enn oss, for vi har mange flotte mennesker rundt oss og barna, men jeg var så redd for om noen skulle tro at de var mye borte fra Fredrik og meg som foreldre, og plassere meg i den båsen sammen med mange andre unge mødre som bare “satt av barna sine hos besteforeldrene sine” for å selv dra ut for å feste eller for å være tenåring. Misforstå meg rett, det er helt greit en gang innimellom å sette av barna for litt fri – men siden det å gjøre det hele tiden er noe som typisk forbindes med tenåringsforeldre fryktet jeg faktisk å bli satt i den båsen. Fra dagen jeg fikk barn har jeg aldri sett meg tilbake og jeg elsker det livet vi har skap og laget med barna, men det er jeg sikker på at dere allerede vet.
Som jeg har nevnt tidligere, så er jeg ikke like fanatisk lenger nå. Jeg føler jeg har klart å bevise med bloggen at jeg ikke er en slik mamma, og det er ganske betryggende for meg. Selv om det sikkert høres litt rart ut. Og på grunn av det har tanken om en slik tur føltes mer og mer realistisk å få til. Hadde du spurt meg for et år siden hadde jeg nemlig sagt at det var helt uaktuelt. Haha!
Som par er Fredrik og jeg vant til et rutinepreget liv, og det har vi naturligvis også vært siden barna kom til verden. Alt som “vanlige par” på vår alder og par uten barn gjerne har vært gjennom generelt, og ikke minst opplevd av reising og spontanitet – mye av det som kanskje anses som vanlig å gjøre eller finne på sammen med kjæresten sin av slike ting, gjenstår for oss. Og det er det jeg synes at gjør vår fremtid sammen så spennende.
Fordi vi samtidig som vi har fått et sterkt bånd til hverandre som kjærester og fått to nydelige barn, så er det så mye vi ikke har opplevd og gjort sammen enda som jeg ser frem til – selv om jeg enn så lenge nyter livet med små barn også. Bare tanken på at vi enda har så mye å oppleve siden vi skyvstartet på delen med å få barn, som egentlig er noe de aller fleste venter lenge med. Gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende er jo så og si 30 år nå!
Fredrik kunne gjerne tenke seg en tur til England vet jeg, og jeg synes også det høres ut som en god idè! Del gjerne med meg i kommentarfeltet om dere har noen tips til fine steder vi kunne dratt til på en liten kjærestetur ♥
God formiddag alle sammen! Nå jobber jeg med å klare å få ut to nye og gode blogginnlegg til dere hver dag, så da begynner jeg å blogge tidligere på dagen også. Håper det er noen av dere som har savnet det! Nå sover Noah luren sin, så jeg fikk litt ekstra tid til å oppdatere dere. Det er litt under ett år til jeg begynner på skolen, og kun noen måneder til jeg må søke meg inn for tredje gang. Denne gangen forhåpentligvis uten gravidmage eller baby når skolestart er et faktum. Først og fremst skal jeg selvfølgelig bare nyte det siste hjemme-året mitt med lillemann, men jeg ser unektelig også frem til å få startet på utdannelsen min som jeg føler jeg har snakket om i evigheter nå.
Noen av venninnene mine har sagt: HVORDAN skal du rekke alt? Du skal ha tid til to barn, til kjæreste, hus og hjem, bloggen, og gå videregående samtidig. “Jeg er stolt av deg Jessica, men du er bare ett menneske, og det er bare 24 timer i døgnet” sier de. Jeg ser selv at det blir knapt med tid, og at det kommer til å bli tøft å få rukket alt. Og det ser jeg allerede før jeg begynner å tenke på at de 24 timene også skal dekke timene jeg må sove, tid med venner noen dager, og ikke minst måltider.
Jeg er ikke i tvil om at det blir tøft. Dette er en del av pakken som fulgte med da jeg tok valget om å få barn tidlig for 3 år tilbake i tid. Den gangen jeg for første gang sto med valget om å beholde eller ikke beholde, med alle ulemper og fordeler som fulgte med hvert av valgene. Det blir tøffere å få tatt seg en utdannelse. Men jeg ser på det som en utfordring, og jeg vet at jeg kommer til å klare det. Jeg er ikke bekymret, selv om jeg vet at det blir travle år. Det at det er så “kjent” at mange unge mødre og foreldre generelt dropper ut av skolen og aldri skaffer seg utdannelse, motiverer meg til å vise både meg selv og andre at dette går an å få til, selv om man har fått barn som 16-åring!
Hvert år siden jeg begynte å blogge, har jeg på denne tiden av året rotet litt i arkivet på bloggen for å se selv og vise dere hva jeg gjorde året tidligere. For hvor mye kan egentlig skje på ett år?
Hvert år sitter jeg og lurer på hvor jeg er året etter. Hva som skjer i livet mitt, og om noe har tatt en uventet vending det året. Har jeg kanskje begynt på skole?
For to år siden nå var jeg gravid med Leo i svangerskapsuke 24. Jeg kan enda huske følelsen av hvor lettet jeg var over å komme forbi svangerskapsuke 24, for da visste jeg at den var en sjanse, enda hvor minimal den var, for at Leo kunne overleve utenfor magen om han mot all formodning skulle bli født. Jeg var på besøk i Gjøvik mens Fredrik var hjemme i den lille hybelen vår i Larvik.
Leo var 8 måneder gammel i slutten av november for ett år siden. Han hadde akkurat lært seg å krype, og var som han er nå – en veldig fornøyd og GLAD liten gutt. Vi hadde begynt å glede oss til advent og julen som skulle feires i Gjøvik, og jeg hadde fått kjøpt inn en del julegaver. Mange rolige dager hjemme og jeg hadde det ikke så veldig bra på grunn av omstendighetene og alt som skjedde mellom Fredrik og meg, men Leo er som han alltid har vært en gledesspreder og gjorde dagene mine lette, fikk meg til å glemme at jeg hadde det vondt. I november fikk vi også søsteren og moren min på besøk, hadde mange koselige shoppingrunder i byen, og pyntet pepperkaker hjemme som jeg husker Leo synes var helt storartet!
I morgen er Leo 20 måneder gammel, og det er kun 4 måneder til han fyller to år! Han er ingen baby lenger, men han er definitivt den samme gledessprederen og flotte gutten han alltid har vært.
det har blitt en del baby snakk på jessica sin blogg i det siste, fordi hun savner veldig å gå gravid som dere sikkert vet.
jessica sa egentlig at hun ikke ville ha noe mer baby snakk på bloggen på en stund men siden jessica har nevnt at jeg gjerne vil vente noen år med flere barn og det var noen som lurte på hvorfor, så ville jeg svare litt på det.
jeg er syns det er veldig kos med Leo. Kunne ikke tenkt meg noe bedre. men selv om jeg syns det, betyr ikke det at jeg vil ha en til nå med det samme. det er et vannvittig stort ansvar å ha barn. det koster mye, både penger og energi. selv om vi hadde fint hatt råd til en til er det ikke sikkert at energien hadde sagt det samme. vi er begge unge, har skole og jobb og selv bare det er slitsomt. men det er selvsagtt verdt det.
jeg har veldig lyst på en til baby. og om noen år vil det bli en realitet. tror det også er bra for Leo å få en søster eller bror. selv har jeg en bror og vet at jeg ikke ville vært den samme idag uten han!
Også vil vi gjerne nyte det når leo er baby for han er jo ikke det for alltid. han skal få vår oppmerksomhet for seg selv en stund til!
Åh, vet dere når jeg sovnet i natt? Eller, natt blir kanskje litt feil å si, for jeg sovnet nemlig i 7 tiden i dag morges. Det var helt sinnssykt med lyn og tordenvær, og de av dere som har fulgt meg lenge vet jo at jeg er helt forferdelig redd for det etter en episode for noen år siden. Jeg er veldig sikker på at jeg har nevnt grunnen her inne tidligere, i hvert fall.
Med fare for å høre veldig dramatisk ut lå jeg våken og skvatt til hver gang det lynet. Jeg nappet ut alle stikkontaktene og lå som et nervevrak i sengen. Nå i ettertid skulle jeg ønske jeg filmet det, for det hadde virkelig vært ordentlig underholdning!
På formiddagen i dag tordnet det også litt, og jeg var helt sikker på at værgudene sto klare med runde nummer 2, men det slapp vi heldigvis unna. Det ble derimot sol og varme, og Fredrik, Leo og jeg tok derfor turen ut i hagen for å plukke bær.
Er ikke den nye genseren til Leo bare helt herlig? Elsker den! Skikkelig høstgenser.
Noen timer senere dro jeg ut med Leo på en liten trilletur på torget og i sentrum, og det var deilig å komme seg litt ut. Jeg avsluttet turen med å kjøpe soft is til Fredrik og meg selv før jeg omsider kom meg hjem med en sovende Leo i vognen.
Så nå ber jeg til alle værgudene for at natten som kommer skal bli rolig og fredfull! Er det noe man må ha som småbarnsforelder så er det definitivt søvn!
Jeg er en sånn person som snakker rett ut. Ja, altså, ikke hele tiden, – men ofte. Jeg legger sjeldent skjul på meningene mine, og jeg ser heller ingen grunn til å pynte på sannheten. Hvis noen spør meg om jeg er sliten en mandagsmorgen når jeg har sovet 3 timer usammenhengende og skiftet klær 15 ganger siden jeg sto opp fordi Leo ikke stopper å gulpe, ja, da svarer jeg at jeg er fryktelig sliten. Nettopp fordi jeg er det.
Og da kommer det berømte svaret. Svaret som man alltid får fra mødre som har vært mødre lenger enn deg selv. “Bare vent! Det blir verre!”
Fortell meg heller at jeg kommer meg gjennom det også, akkurat som at jeg på et mirakuløst vis har kommet meg gjennom babygråt 6 timer i strekk flere ganger i uken. Gi meg heller et klapp på skulderen og litt støtte.
Det er vel ingen konkurranse om å ha hatt det tyngst, er det vel?
Barn er forskjellige. Foreldre er forskjellige, og hvordan vi takler de forskjellige fasene ved å ha et større barn, baby eller tenåring, er også forskjellig.
Men jeg lever ikke for 4 måneder siden når Leo var en helt nyfødt baby, og ei heller om 14 år, når Leo er en tenåringsgutt. Jeg lever her og nå.
Da har jeg fått av mange cm av håret mitt, og det var faktisk veldig deilig! Jeg gjorde det egentlig fordi jeg ville gi hår til Little princess trust, en organisasjon som lager parykker til jenter og gutter som har mistet hår i kampen mot kreft. Dette gjør de av hår som blir sendt inn, og jeg ville jo selvsagt bidra med det jeg kunne, så da klippet jeg håret mitt hjemme, rett av!
Det var ikke før senere at jeg så på nettsiden at de ikke tok ikke mot hår med splittede tupper! Som dere vet var håret mitt ikke klipt på over ett år, og det var veeeldig slitt. Det gjorde meg jo selvsagt veldig trist, så derfor kom jeg på at jeg kunne tipse dere lesere om dette!
Du kan sende inn hår så lenge håret ditt er sunt (altså ikke veldig slitt), så lenge håret ditt er lenger enn 17 cm alt i alt, og at det ikke er i en crazy farge (typ blå, lilla, rosa osv)
Du vasker håret ditt, tørker det(!!), fletter det, og klipper rett av. Jeg skal love deg at det er veldig befriende! Og det finnes vel ikke en bedre følelse enn å hjelpe noen i kampen mot kreft!
Dette er ikke et sponset innlegg, da hadde det vært merket. Jeg synes bare det er så fint å kunne bidra med å spre budskapet da jeg sterkt ønsket å hjelpe selv, men ikke hadde muligheten. Så fort håret mitt har vokst ut igjen og er sunt skal jeg jammen meg sende en god del med hår selv!
Trykk gjerne på “liker” knappen under dette innlegget så vi kan spre budskapet videre slik at så mange som mulig kan få informasjon nok til å hjelpe.
I dag har vi vært for å handle inn til dåpen til Leo, og jeg kjenner at jeg bare blir mer gira for hver dag som går nå. Jeg gleder meg så masse at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg!
Jeg har begynt å se for meg hvordan ting skal være, og jeg håper vi klarer å få det akkurat slik vi vil ha det! Kaken skal bestilles imorgen, og resten må kjøpes inn så fort jeg mulighet og tid til det. Vi skal ha dåpen i veldig gamle lokaler, og jeg tror det vil gjøre det lille ekstra!
Som dere sikkert ser har jeg kjøpt enda en spilledåse-karusell til å bruke som pynt på bordet! Etter dåpen har jeg ikke behov for to lenger, så kanskje jeg har noen guttemammaer som leser bloggen min som kunne tenke seg den?
Jeg gleder meg såååå til den store dagen, kun 13 dager igjen ♥
Til tross for at jeg har hørt en del skrekkhistorier om babyer på ferie, har jeg bestemt meg for å ta med familien min på ferie til utlandet til høsten! Så nå trenger jeg litt hjelp fra dere erfarne mødre her… Hva må vi huske på? Hva har hjulpet dere? Hvor lang flytur er “for” lenge? Jeg har sett på en tur til Maldivene, men jeg undres om 11 timer på fly fungerer med en rastløs liten Leo..
Og hvilke steder anbefales? Og hvilke anbefales ikke? IKKE Gran Canaria siden jeg føler det er et oppbrukt turiststed med flere norske turister enn innfødte selv. Rett meg om jeg tar feil..
Jeg har fått skikkelig sansen for strandplagg over bikinien! Helt topp om man ikke har fått trent like mye som man kanskje håpet på i sommer.. Heh! Mine sunne vaner har i hvert fall glidd litt ut!
Alt er klart, om ikke annet!
Gud, det er jo mange år siden sist jeg var på sydenferie! 2011 er sist gang. Jeg er heller ikke helt sikker på når det blir, ettersom jeg ikke vet om Fredrik får høstferie fra lærlingplassen sin.. Vel vel, vi får se! Ferie blir det i hvert fall uansett, jeg er så klar for å komme litt vekk fra Norge bare for en ukes tid. Eller kanskje to uker?
Husker dere jeg snakket om at jeg hadde bestemt meg for å gå deltid på videregående til høsten?
Vel. For det første ble jeg i tvil når jeg fikk snakket litt med de rundt meg, og for det andre synes jeg det er vanskelig å sende Leo i barnehagen når han er 5-6 måneder gammel. Dessuten er jeg jo egentlig i permisjon med Leo, så da tenker jeg at nettstudier er “lettere”, misforstå meg rett her, enn å gå fulltid på videregående med Leo i barnehagen fra 08:00 – 16:00 hver bidige hverdag.
Så ja, til høsten blir jeg “alenemor” hjemme med Leo og nettstudier, og Fredrik begynner som lærling på en butikk et stykke fra Larvik. Så ja, litt ensomt blir det nok, men Fredrik kommer jo hjem utover dagen (eller i noen tilfeller kanskje kvelden også?)
Det blir nok ganske tøft, men aller mest blir det kos. Jeg skal selvsagt ikke ta alle årene på videregående med hjelp av nettstudier, men sånn jeg ser det nå er dette det beste alternativet for Leo, og det viktigste er at Leo har det best mulig.
Så, dette året må jeg stå på eksamen, og jeg har som mål å få samme karakter på eksamen(er?) som jeg fikk siste året på ungdomsskolen, nemlig 5 og 6. Eller, jeg satser egentlig på å få 6 på begge i år. Dette blir bra!!
