KJÆRE MAMMA OG PAPPA

// Dette blogginnlegget ble publisert her på bloggen i fjor – men er like aktuelt i år som i fjor. Del gjerne videre!

“Kjære mamma og pappa.

Jeg gleder meg så til jeg snart skal dra til syden med dere og lillesøster! Jeg gleder meg så til å bade, spise masse is, og spise middag med dere på restaurant på kvelden. Kanskje kan jeg få lov til å sitte opp helt til klokken halv ti på kvelden i år også, sånn som jeg gjorde i fjor. Da fikk jeg til og med spise 3 is samme dag!

Kjære mamma og pappa. Endelig har vi kommet frem! Jeg har gledet meg så lenge. Men.. Jeg kjenner ingen andre enn dere her. Dere, ja, og lillesøster da. Jeg skjønner ikke hva noen andre enn dere sier, de snakker så rart her. Jeg synes det er litt skummelt med så mange som jeg ikke kjenner, men det går bra, for dere er jo her og passer på meg!

Kjære mamma og pappa. Jeg sitter og spiser pizza sammen med lillesøster og dere på hotellrestauranten. Jeg har badet masse i dag og jeg har hatt det så gøy. Lillesøster og jeg fikk bestille hver vår cola, men deres cola lignet ikke på min og lillesøster sin.

Kjære mamma og pappa. Hvorfor snakker dere plutselig så mye høyere enn vanlig? Hvorfor ble dere plutselig så glade og rare? Vi har sittet her lenge nå, siden dere møtte noen som kom og satte seg ved bordet vårt. De snakket ikke rart sånn som alle andre her, men de snakket like høyt som dere. Jeg fikk plutselig lov til å spise 6 is mens vi satt ved bordet. Jeg savner bamsen min og sengen min. Men mest av alt savner jeg dere, mamma og pappa.

Kjære mamma og pappa. Lillesøster gruer seg til middagen i kveld. Hun vil at jeg skal passe på henne. Men skjønner dere ikke at jeg trenger noen som passer på meg også?”


Kjære mamma og pappa der ute.

“Lykkepromille” ser ikke likt ut for barn som for voksne. Du som forelder skal være den tryggeste personen i hele verden for barnet, men plutselig er du helt annerledes. Hvordan føles dette for et barn?

Men du tar jo tross alt bare et par glass vin, ikke sant? Men hvor flink er man egentlig til å vurdere sitt eget alkoholinntak? Selv etter bare et par glass vin så tror jeg det kan være vanskelig å vite hvordan de små oppfatter oss. Og er det verdt å sjanse med, når man er på ferie og barnas to viktigste mennesker er ekstra sentrale for trygghetsfølelsen deres?

Kjære mamma og pappa der ute. Bruk alkovett i sommer. Hvis formålet med ferien din er å få mest mulig alkohol ut av bestillingen din med all inclusive, kanskje du bare skal la være å ta med barna?

STRANDEN MED BARNA 👙

Hei alle sammen! I dag har vi hatt den første ordentlige strandturen med tilhørende bading – og vi har hatt det så fint! Litt kaldt i vannet, men helt overkommelig. Noe dere kanskje ikke vet om meg, er at jeg blir så stresset og synes det er ufattelig slitsomt med mengder av folk. Derfor ble jeg så glad da vi klarte å finne oss et lite område hvor det var både skygge for barna, litt sol for meg, og veldig lite mennesker. Haha, jeg høres sikkert litt sprø ut – men det å kunne være litt i fred i den forstand at man ikke omtrent sitter på fanget til de andre menneskene som er på stranden fordi det er så stappfullt av folk – synes jeg faktisk har ganske mye å si!

Vi grillet også hjemme før vi dro, neste gang tror jeg vi tar med oss ferdiglaget mat på turen i tillegg – jeg elsker det faktum at barna er like glad i mat som det jeg er. Det var en av de hyggeligste strandturene jeg har vært med på! Jeg vet ikke hva jeg har gjort for å fortjene det, men barna har nesten vært som to engler i hele dag 👼🏻👼🏻 Altså – de er jo alltids snille da, de er jo ikke slemme når de trasser eller har dårlige dager. Men det er veldig fint at vi alle sammen har en skikkelig god dag når vi skal finne på ting nå på sommeren!

Jeg har følt at det har vært helg i hele dag, derfor passer det ekstra bra at den først starter i morgen! Ha en veldig fin kveld videre, så snakkes vi snart igjen ❤️

GODE NYHETER

Hei dere! Håper egentlig dere ikke sjekker bloggen så mye disse dagene (er det egentlig innafor å si det når jeg lever av bloggen? 😂) fordi det er så viktig å tilbringe de herlige sommerdagene vi har i Norge om dagen ute og i godt selskap – så godt selskap at man muligens glemmer å sjekke mobilen og enda mindre tenke på blogg.

I dag har jeg noen gode nyheter å dele! Jeg har fått kjøpt ny kameralinse i dag – etter at den forrige tok kvelden for et par uker siden – og jeg siden det har vært nødt til å bruke en voldsom zoom-linse, og mobilkamera. Helt krise faktisk, men nå er det endelig i orden 📷 Og jeg skal veldig snart på et spennende møte med skolen jeg skal begynne på til høsten! Vet jo at veldig mange blogglesere stadig vil høre mer om skoleplanene mine. Er så glad for at jeg får til det, for jeg trenger all informasjonen jeg kan få – det er jo bare noen måneder igjen til jeg begynner. Jeg holder også på å kjøpe meg ny mobil nå etter å ha hatt lånetelefon siden påsken (!) derfor kan jeg endelig begynne å oppdatere Instagram og Snapchat som normalt igjen. Passer veldig fint nå siden det er så mye som skjer fremover!

Jeg hadde faktisk aldri trodd jeg skulle si dette noen gang – men nå om dagen synes jeg at det blir for mye varme og at det er i overkant varmt! Nesten ubehagelig varmt også. Takker Gud og høyere makter for at jeg har air condition her hjemme!

Jeg legger ved noen bilder fra de siste dagene våre! Mamma har nemlig vært på besøk hos oss, og derfor har barna storkost seg mer enn noen gang siden vi har funnet på så ekstremt mye disse dagene. Hun dro istad, og nå som barna har sovnet er det derfor ekstra stille i leiligheten min. Jeg gleder meg allerede til morgendagen, men jeg håper ikke det blir veldig mye varmere nå 🙈

DET SITTER VELDIG LANGT INNE Å INNRØMME

Det sitter utrolig langt inne å innrømme hvor ubekvem jeg alltid har følt meg uten sminke. For venninner har det vært naturlig å gå usminket, for min del har jeg gruet meg flere dager i forveien om jeg har visst at jeg har vært nødt til å gå uten sminke. Dette har naturligvis vært vanskeligst i sommerhalvåret.

Jeg vet ikke hva som har gjort at jeg har følt så ekstremt på dette – tidvis har jeg ikke en gang klart å tenke tanken på å gå på butikken uten sminke. Jeg vet ikke hvorfor jeg har vært sånn, men jeg vet at det å være ekstremt utseendefiksert kun bidrar til en evig ond sirkel om at man alltid skal ta seg best ut, som igjen kun bidrar til at flere jenter føler det på samme måte. Jeg opplever at i de generasjonene før min – så har det vært nok å ha på seg litt mascara på fredagene. Nå skal man alltid være på sitt beste konstant, hver eneste dag – og jeg føler at jeg sliter meg ut ved å alltid måtte ha «perfekt» sminke, hår og klær. Jeg MÅ jo selvfølgelig ikke ha det i den forstand, men jeg føler at jeg må – og det er det som er problemet.

Jeg vet at det er mange som gruer seg til å gå i bikini på stranda i sommer, og kanskje er det også en del jenter som føler det på samme måte som jeg har gjort det med å gå sminkefri. Jeg vet hvor vanskelig det kan være. Men hvordan skal vi egentlig lære barna våre å være trygge på seg selv og den de er, om vi selv er avhengig av å ha på sminke for å i det hele tatt gå ut døren og møte andre mennesker? Eller om vi ikke en gang vil bade sammen med barna våre i sommer fordi vi ikke føler at vi har en bra nok kropp til at vi skal kunne vise oss i offentligheten?

Barna gjør som du gjør, og ikke som du sier.

Når jeg har fortalt dette til de jeg kjenner, er det alltid noen som sier til meg at det er lett for meg å si. Men ingen vet hvordan noen føler seg på innsiden, ved å se på dem fra utsiden.

Jeg har droppet sminken oftere og oftere i det siste i det fantastiske været vi har hatt de siste dagene, og selv om jeg har kviet meg i flere timer for å legge ut disse bildene – så gjør jeg det likevel. Fordi jeg vet at jeg er så mye mer enn den sminken jeg har på meg til vanlig, og den sminken jeg ikke har på meg på disse bildene. 

HVORFOR ER DET SÅ INTERESSANT?

Hei alle sammen! Haha, i dag har jeg stusset noe voldsomt over noe: Hver gang det dukker opp blogginnlegg i feeden min med matvarer og/eller ukeshandling så må jeg bare trykke meg inn for å se. Hvorfor er det så interessant?! Jeg bryr meg jo egentlig ikke så veldig mye om hva andre handler på matbutikken.. Liker jeg å tro hvert fall.. 😂

Siden det er blitt en greie tenkte jeg å gjøre det samme på min blogg i dag ved å vise dere litt hva jeg handler på butikken – så jeg håper jo at dere synes det er like interessant som jeg tydeligvis gjør. Hah! Fun fact: Jeg ELSKER å være på matbutikken. Er det vanlig å være så glad i å dra på matbutikken som jeg er? Jeg gleder meg til å dra på butikken, virker som det er mange som bare vil få det overstått. Synes det er så koselig å kjøpe inn sunn og god mat til meg selv og barna mine og bruke tid på det❤️

I dag har vi blant annet vært på stranda, barna har lekt i Bøkeskogen, og så har vi vært innom 10 ulike butikker for å få tak i favoritt-kjøtterstatningen min. Den er ekstremt god! Den er fra merket Vegme og heter “biter” og den selges på Meny. Jeg bruker den i taco, salater og i pastaretter som bolognese og lasagne – virkelig verdt å prøve uansett om du spiser kjøtt eller ei.

Verdens beste veganske sjokolade 🍫

Dette er slike ting jeg pleier å handle – selv om dette var en nokså liten handletur da. Pasta og usøtet soyamelk har jeg alltid tilgjengelig sammen med hvitløk og andre grønnsaker som ligger i kjøleskapet – og en del veganske matalternativer har jeg også stort sett alltid. Og fryste bær som jeg bruker i smoothiene mine – samt bønner, kikerter og så videre – som jeg også er veldig glad i! Brød kjøper jeg mest fordi barna elsker det, jeg kan ikke fordra brød fordi jeg er så lei – derfor spiser jeg det kun til nød selv 🍞🍝🥕

Jeg kjøpte også noen BPA-frie is-holdere til barna i dag – siden de gamle har gått i stykker. De ble i hvert fall flittig brukt siden de endte opp med å gå i stykker, for å si det sånn. Barna elsker hjemmelaget is av smoothie, og det passer perfekt nå på sommeren. Derfor tenkte jeg å lage et blogginnlegg hvor jeg deler noen fine oppskrifter med dere på slike is! De er ferdig etter noen timer i fryseren og både sunne, ikke tilsatt sukker samt at de inneholder mye frukt og bær 🍦

Nå er det veldig snart natta for guttene, og etter det skal jeg bare få ryddet leiligheten og muligens trene litt. Nei, definitivt trene litt. Det skal bli veldig godt!

SVAR PÅ SPØRSMÅL

Er operasjonen du skal gjennomgå sponset?

– På absolutt ingen måte. Dette betaler jeg for helt selv og ville aldri i verden gått med på å reklamere for plastiske inngrep. Jeg fikk faktisk forespørsel om å få sponset operasjon dersom jeg reklamerte om det på bloggen og andre sosiale medier (det er for øvrig ikke fra den samme klinikken jeg har valgt å operere meg på) og da skrev jeg en sint mail tilbake hvor jeg fortalte akkurat hvor uaktuelt det er. Er det i det hele tatt lov?! Ikke at det spiller noen rolle, for det hadde aldri vært aktuelt, men det er lenge siden jeg har blitt så sjokkert. Et valg om å gjennomføre et slikt inngrep bør jo i en ideell verden ikke tas i det hele tatt, men om det først skal tas, bør det være helt uten innblanding fra andre og HVERT FALL ikke fra reklame! Får helt vondt i magen av hele greia. Skjønner jo at unge jenter med en del følgere på Instagram og blogg kan falle for den fristelsen selv om de i utgangspunktet ikke er misfornøyd med noe – men når man får det gratis mot promotering på sosiale medier forstår jeg at det kan bli enklere å finne “feil” ved seg selv som man vil fikse på. Her mener jeg faktisk at klinikkene som tilbyr dette har et ansvar. Men pengene rår, selvfølgelig. Trist!

Jeg skjønner på en måte at du ikke spiser kjøtt, men hvorfor drikker du ikke melk? Hva er det som er så galt med det?

– Jeg drikker ikke kumelk fordi jeg er ikke en babyku. Rett og slett. Haha! Det er så rart å se hvor dypt matvaner og matkultur sitter i oss, kanskje spesielt når det kommer til oss nordmenn og melkeprodukter/melk i seg selv, brunost, melkesjokolade osv. Kuer må som de fleste andre pattedyr være gravide for at de skal kunne produsere morsmelken sin, og jeg personlig finner det vanskelig å forsvare at melkekyrene skal bli kunstig inseminert og bli gjort konstant gravide for at jeg skal få drikke melken deres. Det er flere aspekter av dette som jeg personlig finner uetisk og problematisk, men det blir fort avsporinger til en større diskusjon om veganisme og det er jo ikke det dette spørsmålet gikk ut på.

For å avslutte svaret mitt synes jeg et viktig poeng er at dersom kuene fikk velge selv – tror jeg neppe de hadde ønsket å være konstant gravide for å donere bort all morsmelken de hadde produsert – og i tillegg bli fratatt kalvene sine noen dager etter hver fødsel. Jeg er ikke en av de som mener at mennesker og dyr er likestilte – selvfølgelig mener jeg at et menneskebarn er mer verdt enn en kalv! Men jeg mener at levende vesner med hjerte og hjerne – som kan føle redsel, frykt, og kjærlighet – har rett til å leve, og det uten å bli utnyttet bare fordi de ikke kan motsette seg handlingen. Så blir det kanskje et spørsmål om hvor grensa skal gå og hvilke levende vesner som har rett til det og ikke, i den grad noe kan kalles et levende vesen, blant annet er det noen som argumenterer med at: «Det er blitt forsket på at planter også føler smerte, så hva skal du spise til slutt da?» jeg rister litt på hodet av slike sammenligninger, men jeg regner med at de fleste er enige med meg om at det er en viss forskjell på en plante og en ku 💚🐮

Jeg synes bloggen din er blitt kjedeligere etter du sluttet å eksponere barna. Mener du at du ikke skal eksponere dem noe mer i det hele tatt?

– Dette er selvsagt kjedelig å høre! Jeg har faktisk fått ganske mange tilbakemeldinger som går på det motsatte, og kun et par om at den er blitt kjedeligere. Jeg føler at jeg har mer motivasjon og blogglyst enn jeg har hatt på veldig lenge – noe jeg synes lesertallene mine i det siste har vist godt også. Om lesertallene har noen sammenheng med at jeg har sluttet å eksponere barna, er jo selvfølgelig vanskelig å si – men jeg liker å tro (og håper?) at de fleste trofaste lesere ikke slutter å lese fordi jeg velger å skjerme barna. Når det kommer til spørsmålet om jeg aldri skal eksponere dem igjen, så er det mulig at dere vil se ansiktene deres igjen – men det vil tilhøre sjeldenhetene. Informasjon om dem og bilder av dem på daglig basis vil ikke finnes her inne lenger, og jeg har en god følelse på at det er det riktige.  Noen skrev en veldig fin og nyansert kommentar til meg da jeg luftet tankene mine med dere om å slutte å eksponere dem – den gikk ut på at “Istedenfor å ha fokus på om det direkte skader, så kan man spørre seg selv: Gagner dette barnet mitt?” 👍

Har du tenkt litt på å få ny kjæreste siden du allerede har gjort deg opp så mange tanker om når en eventuell ny partner skal få treffe barna dine? Refererer til flere av blogginnleggene dine den siste tiden.

– Er det en ting jeg har innsett den siste tiden, så er det at jeg ikke er klar for noen ny kjæreste i det hele tatt etter mitt forrige forhold. Jeg orker ikke lenger en gang tanken på noe nytt 🙅‍♀️ Jeg klarer meg bedre på egenhånd!

Nå som du har vært alenemamma en stund – kjenner du deg fremdeles like sikker på at du ikke vil flytte tilbake til hjembyen din hvor du har store deler av familien din?

– Haha, synes det er litt morsomt at så mange av dere spør om dette. Jeg kommer nok aldri til å flytte tilbake til Gjøvik, hele byen gir meg litt sånn dårlige vibber. Har jo ikke hatt en dårlig oppvekst der eller noen ting, men jeg vil aldri tilbake. Nå har jeg jo uansett litt familie her i Larvik, og jeg har fått mange nye venner her som jeg ikke vil flytte fra. Barna, eller da spesielt Leo – har barnehage og venner her. Nei, det får nok holde med noen besøk på helger til hjembyen min!

Hvis Leo og Noah hadde vært jenter, hva ville du ha kalt dem da? 

– Haha, morsomt spørsmål! Leona og Norah? 😂 Neida – hvis det KUN var opp til meg ville det nok endt med jentenavnene Alma og Astrid – kanskje?

Beklager en litt sen oppdatering i dag! Jeg er ikke helt i form, men forhåpentligvis er jeg bra igjen til i morgen. Det håper jeg i hvert fall! Nå står regnskap for tur for min del, før jeg skal prøve å ikke legge meg alt for sent i dag. Håper dere alle har hatt en fin mandag!

Hun ble i hvert fall ikke 16 og gravid

Nå sitter jeg på toget på vei hjem til Larvik og guttene mine som jeg gleder meg uendelig masse til å se igjen. Dessverre sover de når jeg kommer frem, men jeg vet at vi har en veldig fin dag sammen i vente i morgen. Jeg skulle egentlig være hjemme tidligere, men toget jeg tok fra Gjøvik ble veldig forsinket og jeg rakk ikke overgangen til toget jeg skulle ta videre fra Oslo. Dermed ble det ganske mye venting på Oslo S før jeg kom meg videre. Kjedelig, men sånn er det!

Før jeg dro rakk jeg å delta en liten stund på bursdagsmiddagen til lillesøsteren min som har fødselsdag i morgen! Hun blir 17 år gammel og klarte jammen meg å fylle 17 år uten å bli gravid 😂 Neida, jeg bare tuller. Selv om det fra spøk til alvor er ganske vanvittig å tenke på at hun i morgen er like gammel som det jeg var da jeg hadde rukket å bli gravid med nummer 2. Jeg så det kanskje ikke da, muligens fordi det er enklere å se andre i det perspektive enn det er å se seg selv – så tenker jeg at hun er SÅ ung. Synes det er litt sprøtt å tenke på at det var tilfellet med meg.

Hun fyller år i morgen og siden jeg dessverre ikke får vært der på dagen hennes, var det veldig hyggelig å kunne tilbringe denne helgen hjemme i Gjøvik og ikke minst få tilbrakt litt tid med henne i løpet av den også. Hun fikk selvfølgelig også bursdagsgaven sin fra barna og meg før jeg dro 🎈

Jeg håper dere har hatt en minst like fin helg som meg! I løpet av uken som begynner i morgen går vi inn i juni, og det er endelig sommer. Takk Gud!

JEG HAR IKKE VÆRT HELDIG, JEG HAR JOBBET FOR DET

En ting jeg tidvis synes kan være ganske irriterende – er at mange antar at man bare får det meste i hendene. Ta bloggen, for eksempel. Denne setningen har jeg hørt veldig mye de siste årene: “Grunnen til lesere og oppmerksomheten rundt bloggen din og at bloggen din ble stor, er jo at du var 16 år og gravid”

Men da er jeg litt nysgjerrig på å vite hvorfor det var akkurat jeg som “lyktes” med bloggen (om jeg kan si det sånn) når det har vært så ekstremt mange unge, gravide, bloggende jenter som har forsøkt seg både før og etter meg, og ikke “lyktes” på samme måte med bloggene sine? Da jeg gikk gravid første gangen og blogget, mener jeg bestemt at det var 3 andre som var 16 og gravid og som blogget, og 3-4 som var noe eldre (fra alderen 18-20) hvorfor lyktes ikke de, om det å lykkes i bloggverden utelukkende handler om å være ung og gravid og nysgjerrigheten det skaper?

Selvfølgelig har jeg jobbet meg opp. Da jeg flyttet til Larvik bodde jeg i en liten hybelleilighet på 20 kvadratmeter, før jeg flyttet videre til en litt større leilighet da vi fikk Leo og jeg satset på bloggen. Og nå bor jeg i en leilighet på 120 kvadratmeter, sparer til å få kjøpt mitt eget hjem til meg selv og barna mine om et par år, og blogger på heltid – det er helt fantastisk å ha skapt en egen arbeidsplass. Litt flaks har man kanskje, men det alene ville ikke holdt om man ikke jobbet for det i tillegg.

Jeg kunne kommet med mange eksempler her. Det er for eksempel ganske kjent at mange sliter med å gå ned i vekt etter et svangerskap – især om det er snakk om flere svangerskap, og at det for mange er vanskelig å gå ned “mammakiloene”. Det kan jeg absolutt skrive under på, selv om jeg er fullt klar over at det ikke ser sånn ut. Etter jeg har fått barn får jeg ofte høre:

“Fordelen med å få barn ung er jo at man raser ned i vekt igjen, det ser man jo med deg – hehe!”

“Du er heldig som gikk så fort ned igjen!”

Men vet dere hva? Jeg tror ikke jeg har vært noe mer heldig enn andre friske mennesker. Det gir jo selvfølgelig mening at det er enklere for meg å gå ned i vekt, enn det er for en 40-åring som er nybakt mamma, og det er selvsagt også ulike grunner til at det er mange som sliter med å gå ned i vekt – men jeg har ikke vært heldig som gikk ned i vekt etter jeg fikk barna. Jeg har jobbet for det. På samme måte som jeg har jobbet for det for å få det til med bloggen.

Det provoserer meg litt at noen tenker at jeg bare har fått det rett i hendene fordi jeg var ung. Det tok måneder med trening og matplan, og om jeg ikke skal gå opp igjen i vekt er jeg som de fleste andre nødt til å tenke over hva jeg spiser og sørge for å holde aktivitetsnivået mitt oppe hver dag.

Jeg skriver på ingen måte dette for å få ros, men fordi jeg har sett meg litt lei på at noen tenker at man bare er heldig og seiler gjennom livet. De fleste gjør jo selvfølgelig ikke det.

Jeg er kanskje fortsatt ung og jeg har kanskje ikke levd så voldsomt lenge. Men er det en ting jeg har lært, så er det at det er ytterst få ting her i livet som kommer helt av seg selv. 

BARNEFRI OG SAVN

Hei dere! Her kommer en liten oppdatering: Jeg befinner meg nå i Gjøvik, fordi jeg har barnefri og guttene er med pappaen sin. Jeg har snakket med Leo tidligere i dag som kunne fortelle meg at Noah sov, at han savnet meg, at han hadde lekt, og at han skulle på stranda. Han snakker så fint nå, så det er veldig morsomt å høre hvordan det går – og i tillegg høre det fra han.

Jeg har gått i bikini i hele dag sminkeløs og det har vært så herlig. Jeg er hjemme hos foreldrene mine og synes det er litt rart å være her helt alene fordi jeg får litt flashbacks til da jeg bodde her. For øvrig har foreldrene mine gjort om det gamle jenterommet mitt til en ekstra stue – så eventuelle flashbacks varer sjeldent lenge altså. Det var skikkelig rart første gangen jeg dro hjem til foreldrene mine etter de hadde fjernet rommet mitt husker jeg, da gikk det på en måte for alvor inn for meg at jeg ikke bodde her lenger. Men det begynner jo å bli en god stund siden nå!

Jeg har ikke orket å avtale noe annet enn å dra ut for å treffe bestevenninna mi og søsteren min senere i dag – og det angrer jeg ikke på. Det gleder jeg meg skikkelig til, sånn rent bortsett fra at de begge er over 20 og jeg ikke er det. Synes det er litt rart noen ganger når jeg ute med venninner, og jeg som har to barn ikke kan bestille meg en drink om jeg har lyst 😂 Men sånn er det bare!

Jeg savner naturligvis barna. Noen tenker kanskje at det er rart at jeg savner dem siden det er så kort tid siden sist jeg så dem – men for meg trenger ikke det å savne noen å ha noe med at det må være lenge siden man har sett dem. Det trenger bare å bety at man tenker på dem og ønsker at de var der med deg ❤️

Bilder fra onsdagen jeg hadde med barna hjemme i Larvik ☀️🍓🥐

Ha en kjempefin lørdag!

VI MÅ TÅLE AT BARN SLÅR SEG

Barna og jeg var ute store deler av dagen i går – og på et tidspunkt satt gutten min på 1,5 år i vognen og en forbipasserende dame kommenterte at hun ble så glad for å se at barna mine hadde skikkelig “sommerknær” med blåmerker og skrubbsår.

Videre fortalte hun at hun jobbet som barnehagepedagog og at hun de siste årene har merket seg at flere og flere barnehager innfører forbud mot å klatre i trær og at noen barnehager også går så langt som å fysisk fjerne (!) flere lekeapparater fra barnehageområdet. Noen barnehager drar heller ikke ut på turer i skog og mark lenger. Alt for å utelukke flest muligheter for at barna ikke skal skade seg.

Å skåne barn fra å utfolde seg naturlig og leke fordi man som forelder er redd for at de skal slå seg litt, mener jeg er å frata barn en viktig del av barndommen deres. Barnehageansatte gjør bare jobben sin og lytter til oss foreldre, men barnehageansatte vet hva de gjør. Jeg stoler på dem, og det skal vi kunne gjøre.

Barna mine er som de fleste andre barn. De leker (til tider voldsomt også) de slår seg, de løper, de faller, de smiler, de har det gøy, og de er barn. Og det er fint å ha en mamma og pappa som står på sidelinjen og følger med på at barna ikke løper ut i veien, men det er også viktig at den samme moren og faren ikke griper inn i lek og nekter barn å være barn fordi man er redd for at de skal skade seg. Forstå meg rett – jeg sørger alltid for å følge godt med når vi er nede ved vannet og fisker krabber – men når vi er på lekeplassen eller når 3-åringen er i barnehagen skal de få leke fritt. Slår de seg litt og får et skrubbsår eller to, så går det over. Barn skal slå seg, ha skrubbsår på knærne på sommeren og få være barn!

Del gjerne videre om du er enig!