Vet dere hva jeg innså for noen dager siden? At det nå er 5 år siden jeg fant ut at jeg var blitt gravid igjen. Fem hele år siden jeg var 17 og gravid med andremann. Det føles helt sykt å skrive. Enkelte dager kan jeg ta meg i å lese i arkivet mitt for å se hvor mye som har endret seg siden den gang, og noen ganger føles det nesten ut som et annet liv.

Jeg kan komme på et par blogginnlegg jeg burde holdt meg for godt til å skrive i løpet av de første årene som blogger, men ikke noen store greier. Stort sett blir jeg egentlig ganske fornøyd når jeg leser tilbake i arkivet mitt og ser hvordan 16-årige meg har håndtert alle meningene og alle kommentarene som til stadighet dukket opp på en blogg som hadde over 10 000 lesere daglig.

Av og til kan jeg til og med oppleve å få spørsmål om jeg angrer på at jeg begynte å blogge for snart 7 år siden.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Aldri valgte jeg å stenge kommentarfeltet mitt permanent (enda jeg vil si at jeg var en toppblogger som hadde en av de verste kommentarfeltene) aldri slettet jeg kritikk eller krasse spørsmål og meninger. Det er jo sånn det burde være, men vi ser jo på dagens influencere at det ikke skal noe mer til enn et kritisk spørsmål før man er blokkert på alle plattformer. Ganske skummelt i grunn. Personlig husker jeg at jeg spesielt synes det var vanskelig å møte så mye motstand, selv for noe så uskyldig som et ønske om å ta udanning for eksempel.

Så du ønsker å ta utdannelse, du som akkurat er blitt gravid igjen som 17-åring? Ja, særlig.

Men hvis jeg ikke hadde ønsket å ta utdannelse, og ikke hadde noen mål? Da kom jeg aldri til å komme meg noen sted i livet.

Når så mange følger med på deg, så vil mange mene noe. De vil også være sikker på at du får med deg akkurat hva de mener. Mange lot seg krenke over ting jeg ikke skrev, eksempelvis om jeg skrev at jeg ikke ønsket at barna mine skulle få unødvendig sukker i kosten sin: Da ble det ment at jeg tråkket på de som ga barna sine lørdagsgodt. Sånn var det hele veien, og jøye meg så slitsomt det var! Som blogger har jeg lært at mennesker leser det de vil, og ikke nødvendigvis det som står i teksten. Jeg tror ikke jeg helt forsto hva jeg hadde “invitert inn i livet mitt” – hvis dere skjønner hva jeg mener. For hvis man som en person med mange følgere tror at alle følgerne man har ønsker en godt, tar man rett og slett feil.

Jeg tror ikke det er veldig sunt at noen som er i en sårbar posisjon utbroderer livet sitt på sosiale medier på den måten jeg gjorde. Jeg har jo for øvrig taklet det nokså bra, men vi er forskjellige, og det er ikke sikkert alle ville gjort det. Da tenker jeg spesielt på andre unge gravide. Man er i en såpass sårbar situasjon i utgangspunktet, og den burde man få håndtere selv – på egenhånd, med støttende familie og venner rundt seg. Det er egentlig litt surrealistisk å sitte og fraråde andre fra å opprette en konto på sosiale medier, men det handler mest om at man aldri kan forandre andre mennesker – og i en slik situasjon burde man gjøre det man kan for å skjerme seg selv og det kommende barnet.

Hvordan blir det med eksamen for deg til våren nå? – Jeg slipper unna skriftlig eksamen, noe jeg synes var kjempefint. Jeg kommer for øvrig opp til muntlig eksamen, men det vet jeg allerede at kommer til å gå fint – så det tar jeg ganske med ro. Jeg har jo kun historie + norsk dette skoleåret (ikke at jeg skal bagatellisere det, for det er MYE i spesielt norskfaget) men jeg føler jeg har ganske god kontroll på pensum fra vg3, så får jeg heller lese mye over vg2 frem til muntlig eksamen i juni.

Har du begynt å spise kjøtt igjen? – Nei! Jeg er fremdeles vegetarianer og har ikke spist kjøtt på 3 år.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Hvor jobber Fredrik? Har han blitt permittert eller lignende i løpet av pandemien? – Fredrik jobber i dagligvarebutikk og har ikke blitt permittert. Er så fint så se hvor mange som får opp øynene for hva slags viktig jobb det egentlig er (er mange viktige jobber da selvsagt, så mener ikke at hans er den viktigste!) men hva skulle vi gjort om vi ikke hadde noen som kunne tatt den jobben, slik at vi fikk kjøpt oss middagen vår på butikken?

Har du to jobber? Hva er den andre jobben din? – Hovedinntekten min er sosiale medier (spesielt Snapchat nå som jeg har snart 40 000 følgere der inne) og det har egentlig vært min eneste inntekt i mange år nå. Men i høst skjønte jeg at jeg ville ha mer på CVen min, samt at jeg er utrolig lei av å sitte hjemme og jobbe alene (kunne feks aldri gått tilbake til å kun drive med sosiale medier, uten å gå på skole eller noe ved siden av!) så da tok jeg på meg en annen jobb i klesbutikk ved siden av, som jeg stortrives med♥

Har du søsken? – Jeg har to søstre, ei som er yngre enn meg og ei som er eldre enn meg. Jeg er glad jeg har søsken og veldig glad for at barna mine har et søsken♥ Bilde med lillesøsteren min under!

Hvor lenge har du blogget? – Jeg har blogget siden 2014, men fast siden 2015 – og drev Norges største ungblogg (0-18) frem til jeg fylte atten.

Hva er det beste du vet å spise? Spør siden du virker så matglad med alt du deler! – Elsker dette spørsmålet! Det aller beste er nok kanskje skikkelig god hjemmelaget spaghetti bolognese. Ellers er jeg veldig glad i pasta!

Hei! Jeg synes du har sett veldig tynn ut på de siste bildene du har delt av deg selv, spesielt med tanke på hvordan du så ut før! Er det noen grunn til det? – Jeg er ikke veldig tynn, jeg er vanlig slank. Fint om vi kan la være å kommentere kroppen min, selv om jeg ikke tror dere har noen vonde intensjoner med det♥ Tvert i mot, tror jeg faktisk! Synes bare det er en uting.

Hvorfor smiler du så sjeldent på bilder av deg? – Fordi jeg har komplekser og synes jeg ser stiv/unaturlig ut når jeg gjør det. Kan for øvrig prøve å skjerpe meg, selv om dette er noe jeg har slitt med i mange år. Det vet antakeligvis dere som har fulgt meg en stund! Haha.

Hva er din største uvane? – At jeg snakker VELDIG mye og veldig fort. Haha. Og så er jeg ekstremt ubesluttsom: Hvis jeg finner to fine kjoler i klesbutikken, ender jeg bare opp med å kjøpe begge to istedenfor å måtte bestemme meg for en. Sånn er jeg med alt.

Har dere tenkt til å få flere barn? – Får spørsmål om dette ukentlig, men skjønner at det ikke er de samme som spør hver gang, og at nye lesere lurer på ting som kanskje har blitt spurt om tidligere! Jeg ønsker meg ikke flere barn per nå. Jeg er heldig som har fått to nydelige gutter, det holder for lenge, og jeg har fullt opp med utdannelsen min som er først prioritet nå. Kjedelig svar, men sånn er det.

Har du hatt noen andre kjærester før Fredrik? – Ja, jeg hadde hatt to kjærester før jeg ble kjent med Fredrik. Hadde min første kjæreste som 13-åring (i et halvt år-ish) og neste som 14-åring like før jeg ble kjent med Fredrik. Var jo så ung da. Siden det har jeg bare vært sammen med Fredrik.

Har du lyst til å gifte deg med Fredrik? – Jeg har egentlig ikke lyst til å gifte meg i det hele tatt. Jeg er alt for ung til å gifte meg. Men, jeg er jo alt for ung til å ha barn også, så hvem vet. Kanskje senere i livet.

Har ikke et spørsmål, men ville bare si at jeg synes det er veldig fint at du ikke eksponerer barna mer! – Tok det med likevel jeg, synes det er fint å høre fra dere som synes jeg har tatt et riktig valg når det kommer til det♥ Noen ganger får jeg selvsagt lyst til å bare legge ut masse bilder, vise dere hvor store de har blitt og hvor fantastisk nydelige guttene mine er. Jeg får lyst til å fortelle dere om alt det morsomme de sier, alt de fine de sier, og vise dere bilder av oss sammen. Men jeg skjønner at dette er større enn min egoistiske trang til å vise dem frem, og at barna mine er prisgitt oss som foreldre. De stoler på at vi tar gode valg for dem. Og som jeg skrev i blogginnlegget fra i fjor da jeg svarte dere på at jeg hadde sluttet med eksponeringen: Jeg vil ikke være så bastant, for det har jeg lært av tidligere erfaringer at sjeldent er så lurt, så: kanskje vil jeg dele et familiebilde en gang i året, og kanskje vil jeg dele et bilde av barna mine når de har bursdag en annen gang i året. Kanskje, kanskje ikke – jeg vet ikke. Men den daglige eksponeringen er det for meg ikke naturlig å holde på med lenger i det hele tatt – og det har det heller ikke vært på en god stund allerede. Poenget er bare at jeg ønsker å skjerme dem, og at det ikke føles naturlig å skrive så mye om dem lenger.

Håper dere er friske, og at alt er bra med dere! Nå skal jeg slappe av med en fin film eller noe på skjermen før jeg legger meg. I morgen har jeg halv skoledag, men begynner tidlig – så kan ikke sitte oppe lenge i dag kjenner jeg♥

– I natt har jeg sovet 10 timer og jeg er fremdeles trøtt. Forstå det den som kan, for det gjør ikke jeg. Kunne sikkert ha sovet hele døgnet om jeg fikk muligheten.

– Husker at jeg tenkte like før januar sluttet, at jeg skulle blogge hver dag i februar. Vel, det gikk jo ikke helt etter planen (i dag er det 12 februar) men nå er jeg tilbake og prøver igjen! Dagene raser avgårde og jeg har jo rett og slett ikke tid, så jeg må bli flinkere til å prioritere.

– Gruer meg så voldsom til å ta opp matten min fra første året. Lurer på hvor det gikk galt når jeg skulle lære meg matte? Jeg skulket jo hele 9 klasse på ungdomsskolen, men henger jo ikke etter i noen fag utenom matten. Synes også det er urettferdig hvor stor plass matte får i skolesystemet (ikke nødvendigvis fordi jeg ikke er god i det, altså!) men for å nevne et eksempel, du må ha 4 i matte for å bli norsklærer. Mens det kun er krav om 3 i norsk for å bli norsklærer?.. Hvor er logikken.

– Min eldste sønn fyller 6 år om litt over en måned. Jeg skriver jo aldri om barna lenger, så dere lesere faller antakeligvis litt av der – men jeg husker så inderlig godt da jeg satt i den gamle leiligheten vår og fortalte om at han akkurat hadde blitt født her på bloggen, og nå er det snart 6 år siden♥ Er spesielt rart å vite at jeg snart går ut av videregående, men at det bare er 10 år til han begynner på samme skole. Det har vi ledd litt av. Haha!

– Føles bare mer og mer at det var riktig å skjerme barna fra alle mine sosiale medier. Jeg sluttet med det for over 2 år siden nå, og når barna nærmer seg skolealder kjenner jeg det bare mer og mer tydelig at det var helt riktig avgjørelse. Jeg legger også enda mer merke til hvordan andre bruker barna sine i reklame, og hvor fjernt det er for meg å gjøre. Hvis du ikke klarer å tjene på sosiale medier uten at barna dine må være involvert, så burde man kanskje se etter et annet yrke? Mulig jeg tråkker noen på tærne nå, er egentlig ikke meningen å provosere: Men jeg får jo tilbud om mange av de samme kampanjene som jeg ser mange influencere med småbarn takker ja til. Jeg vet hvor mye de har fått for kampanjene, og jeg vet at kravene var at man må vise frem barna sine for å selge produktene. For meg blir det kynisk og galt, men det er meg.

– Tror aldri jeg har gledet meg så mye til en sommer som det jeg gjør med sommeren som kommer nå. Håper bare for Guds skyld at jeg får vaksinen før det, selv om jeg garantert stiller sist i køen når jeg er i “min beste alder” og i tillegg ikke har noen underliggende sykdommer eller lignende. Diskuterer jevnlig med mamma om vaksinen, da hun er skeptisk til den. Som jeg egentlig forstår, men samtidig er risikoen for bivirkninger lik for alle, og skal vi noen gang få bukt med pandemien så må en vaksine på plass. (Om noen er allergisk mot vaksiner etc, er det selvfølgelig en annen sak. Disse gruppene i samfunnet vårt, som simpelthen ikke kan ta vaksinen selv om de vil, er jo en annen god grunn til at vi som kan ta den, burde gjøre nettopp det) Jeg er ikke lege, så hvis du vil lese mer om en leges perspektiv kan du gjøre det HER. – Synes lege Wasim Zahid viser seg faglig flink og begrunner påstandene han kommer med på en ordentlig måte.

– Noe annet jeg har tenkt litt på i det siste.. Jeg er ikke kristen eller religiøs, og jeg synes selvfølgelig at alle skal få følge den religionen de vil. Når det er sagt, synes jeg det er skikkelig provoserende når noen mener de er kristne, og begrunner at de er abort-motstandere, mot homofili og mot transpersoner med at de er kristne og derfor ikke støtter det. Når det samtidig er enormt mange andre ting som det står i bibelen at man ikke skal gjøre (Ikke fråtse, ikke banne, ikke jobbe på lørdager, ikke spise svinekjøtt for å nevne noe) Når du følger en religion kan du ikke bare plukke og velge hva du vil følge og ikke hvis du begrunner det å være i mot homofile feks, med at du er kristen. Det blir rett og slett for dumt. Jeg mener for øvrig at det er helt uakseptabelt å ikke støtte homofile, transpersoner og mener at alle skal kunne ta abort om de ønsker det.

– Jeg skulle egentlig slutte å spise sukker etter jul, men har fremdeles spist det i helgene, og nå har jeg tenkt til å gi meg helt før sommeren. Merker SÅ godt hvor avhengig jeg blir av sukker og hvor mye godteri og iskrem jeg kan spise om jeg får muligheten. Så tenkte jeg å ha mer fokus på sunne desserter og mat både på bloggen og Snapchat fremover, så kan jeg heller spise litt ekstra iskrem på sommeren🍦

– Nå skal jeg hente guttene mine i barnehagen, kjøpe inn mat til helgen og nyte helgen før ny skoleuke neste uke, noe jeg gleder meg til allerede♥ Kos dere i helgen!

God søndagskveld alle sammen! Mildt sagt en liten stund siden oppdatering på bloggen nå, så da var det kanskje på tide.

Jeg har hatt en rolig søndag og brukt hele dagen på å øve til historieprøve jeg har i morgen. Hadde også vurdering forrige uke i norsk, så har vært mye skole for tiden med tanke på at dette er mitt siste halvår på videregående, og det er nå det virkelig gjelder. Vi har egentlig i stor grad hatt hjemmeskole siden november, men har nå et par uker vært på gult nivå og fått vært fysisk på skolen. Kjempeglad for det selvfølgelig, men litt ambivalent fordi jeg er redd vi må tilbake til hjemmeskole enda en gang før sommerferien. Og da hadde det jo vært bedre at vi hadde hjemmeskole en måned til nå, og kanskje med større sannsynlighet hadde fått resten av månedene frem til sommeren, tilbrakt fysisk på skolen. Men men, er jo for all del glad for fysisk skole, klarer bare ikke helt glede meg over det når vi aldri vet når det plutselig er rett tilbake til hjemmeskole.

Jeg vet at jeg, med tanke på hvor mange som er syke og opplever mye større problemer som et resultat av pandemien, egentlig har lite å klage over, men det er klart at hjemmeskole er utrolig kjedelig og demotiverende siste halvåret på videregående.

Vi prøver så godt vi kan å se frem til påsken, 6-års dagen til Leo i mars, og ikke minst sommerferien♥ Tror det er veldig viktig å ha noe å se frem til noe nå. Håper dere har det bra!