Hei dere! Jeg sluttet relativt tidlig på skolen i dag også, og så sov jeg på sofaen et par timer etter middag da barna fikk litt tid med pappaen sin. Haha! Så nå sitter jeg i sofaen i en alt for stor skjorte med bustete hår og skal endelig svare på noen leserspørsmål jeg har fått i det siste.
“For en uke siden svarte du “Ja” på et spørsmål om du var forelsket eller ikke. Regner da med at det kanskje er snakk om en kjæreste? Er veldig glad på dine vegne, men lurer på om du kommer til å fortelle noe mer om det på bloggen?”
– Det kommer jeg sikkert til å gjøre, men ikke enda. Noen ganger faller ting på plass akkurat slik man ønsker at det skal gjøre. Men jeg er ikke helt klar for å dele så mye om det for så mange mennesker enda.❤️
“Hvordan får du tid til å gi nok oppmerksomhet til begge barna dine? Sett så mange foreldre som “driter” i den ene, og viser nesten bare oppmerksomhet til den andre? Tips og råd?”
– Jeg setter av tid til barna i hverdagen hvor jeg ikke har telefon eller pc i nærheten og så finner vi på ting sammen – jeg gir dem like mye oppmerksomhet begge to, og hvis jeg skal være ærlig er ikke det noen stor utfordring for meg. Men så tror jeg det hjelper på at de leker veldig fint sammen – og at det ikke er så voldsomt med søskensjalusi her hjemme. Om det hender forklarer jeg på best mulig måte, og så finner vi en løsning sammen. Først vil jeg bare si at man ikke er nødt til å gi barna sine oppmerksomhet 24/7, personlig tror jeg barn også har godt av å vite at foreldre må gjøre andre ting også, og derfor ikke har mulighet til å gi oppmerksomhet konstant. For det er jo heller ikke realistisk å få til, spør du meg. Men det viktigste er å se barna, da mener jeg ikke bare fysisk, men at man kan legge bort iphone og pc og at fokus kan være bare på dem også. Om barna føler at de må kjempe om oppmerksomheten din, så tror jeg det har lettere for å bli konkurranse-tendenser blant barna, altså at barna vil konkurrere om å få mest mulig oppmerksomhet fra deg som forelder.
Vi tilbringer jo mest tid sammen alle tre, men av og til i helgene synes jeg det er koselig å dra ut med en av dem, og så ha litt alenetid med hver og en av dem også – da kjører jeg bare annenhver gang. Jeg tror det er viktig at et hvert barn har litt alenetid med hver forelder også, få den fulle oppmerksomheten og finne på noe gøy.
Jeg synes leppene dine er blitt mye større i det siste på bildene av deg. Har du gjort noe med dem?
– Hvis du sikter til fillers/restylane eller lignende, så er svaret nei. Jeg har ikke gjort noe med leppene mine.
Synes du noen gang det var flaut å begynne å blogge før du havnet på topplisten?
– Faktisk, ja. Dette har jeg svart på før, men jeg kan godt svare igjen siden det er flere som lurer på det. I starten synes jeg det var litt kleint på en måte. Jeg visste jo ikke om noen i det hele tatt kom til å lese det jeg skrev. Det var verst de første gangene jeg skulle poste blogginnlegg på Facebook og så videre, hvor jeg visste at alle bekjente og venner kom til å se det. Men etter jeg havnet på topplistene og fikk mange lesere tenkte jeg aldri over det lenger i det hele tatt. Og nå synes jeg definitivt aldri det er kleint lenger! Hadde jeg aldri satset på blogg den gang, hadde jeg aldri kunne kalle dette jobben min. Man må satse og ikke tenke så mye på hva andre skulle mene tror jeg. Holder man igjen selv om man gjerne vil satse på noe så er det jo kun en selv som taper på det.
“Hei! Jeg har lest bloggen din lenge, og har en datter på like over året selv. Jeg lurer på hvorfor du startet på skolen når du fortsatt kan leve av bloggen? Hadde det vært meg ville jeg blitt hjemme med barn så lenge jeg hadde hatt mulighet, spesielt om jeg kunne tjent penger fra hjemmefra slik at jeg kunne leve av det..”
– Jeg forstår at noen av dere tenker sånn – men nå denne høsten hadde jeg gått hjemme i 4 år med graviditeter og barn. Siden august 2014, da jeg var gravid med Leo. Barna vokser til, og jeg planlegger jo ikke å blogge resten av livet selv om jeg synes det er utrolig gøy å kunne gjøre det nå, og forhåpentligvis også noen år frem i tid. Det er jo ikke på noen måter gitt at alle barn er som mine – men jeg merker godt at mine barn har veldig godt av å være i barnehagen, sosialisere seg der og utfolde seg. Skulle jeg holdt minstemann hjemme et år til, ville det vært egoistisk fordi det i så fall kun hadde endt opp med å være for min egen del når jeg visste hvor klar han var for barnehagen – og det er jo ikke helt riktig, spør du meg.
Nå som han har begynt i barnehagen og det har gått perfekt på alle mulige måter, har jeg bare fått det bekreftet for meg selv at jeg hadde fullstendig rett i at han var veldig klar. Dessuten kjente jeg bare at det var riktig for meg å begynne på skolen nå og fullføre videregående – jeg tror det er lett å utsette det når man har den muligheten jeg har, jeg følte at det var på tide nå og er glad jeg begynte!
“Hei! Jeg er ny leser og lurer på hva barna dine heter?”
– Barna mine heter Leo og Noah 👶🏼👦🏼
Håper alle sammen får en fin kveld videre, så snakkes vi om ikke så lenge!