PERSONLIGE TANKER FRA DEN SISTE TIDEN

♥ I skrivende stund har jeg akkurat klart å karre meg opp til pcen, etter å ha ligget i sengen og sovet i nesten hele dag fordi jeg er blitt syk. Har fått halsbetennelse, og aner ikke hvordan. Spriter hendene før jeg går inn i matbutikken, spriter håndtaket på kurven, holder avstand til alle så godt det lar seg gjøre, og har egentlig kun vært på skolen og hjemme med familien siden skolestart. Men sånn er det i hvert fall, så jeg ligger med halsbetennelse og håper jeg blir bedre så fort som overhode mulig. Blir så engstelig for det jeg går glipp av på skolen og alt, så får helt indre uro og blir bekymra. Er så kjipt å måtte begynne å ta igjen stoff så tidlig på skoleåret… Synes litt synd på meg selv akkurat nå, men det må være lov.

♥ Er vi flere som gleder oss til Disney+ kommer i midten av september? Fredrik og jeg snakker om dette på daglig basis nå. Spesielt i helgene hvor vi omtrent sloss fordi vi ikke finner noe å se på når vi skal spise sen middag sammen. Haha.

♥ Jeg synes det er vanskelig å fordøye det faktum at det er fire måneder igjen av 2020. Samtidig er jeg ikke noe annet enn glad for det.

♥ Fredrik og jeg er jo på jakt etter leilighet nå, som vi skal kjøpe. Men foreløpig har vi ikke funnet noen ting som vi virkelig kunne sett for oss å bo i. Selv etter å ha sett i ganske mange uker. Men det er kanskje like greit, siden vi har oppsigelsestid på leiligheten vi bor i nå. Jeg har jo ikke lyst til å bo i noe bare fordi “vi må” flytte, men fordi jeg faktisk ser for meg at vi kan få et fint hjem der for oss selv og viktigst av alt, guttene våre.

♥ Noen ganger må jeg ta meg selv i å tenke på det at min eldste gutt begynner på skolen neste år. Spesielt siden jeg husker min første skoledag så utrolig godt, og nå er det min gutt sin tur snart. Er helt rart!

♥ Gleder meg allerede til å finne frem alt de fine guttene har av vinterklær og ulltøy. Jeg er virkelig ingen fan av vinteren, men jeg synes det er superkoselig å pakke guttene godt inn i gode klær og vite at de er varme og gode når de koser seg i barnehagen. Må forresten tipse om Mole – Little Norway – som selger så mye fine ullklær til barn. Ikke sponset, bare et annet godt tips!

♥ For tiden drømmer jeg om å skaffe meg en katt. Jeg tror barn flest har godt av å vokse opp med dyr: I tillegg er det så utrolig koselig å ha kjæledyr. Familien min har hatt så mange forskjellige dyr i løpet av oppveksten min: Rotte, hamster, degus, fisker, katter, hunder ++. Og det å vokse opp med dyr er noe jeg ønsker for mine barn også. Men, det er et vanvittig stort ansvar. Uforutsette dyrlege-regninger, om vi skal reise på ferie er vi avhengig av at noen kan se til katten, og så videre. Det er et ansvar hvert fall 10-15 år frem i tid, og jeg tror ikke vi er klare for det per nå. Enn så lenge får jeg drømme videre og kanskje passe litt dyr for venner og familie.

4 ÅR MED LILLE DEG

Når pappaen din tok dette bildet av meg helt i starten av 2016 ante vi ingenting. Men jeg var allerede gravid med deg, helt uten å vite det.

Broren din hadde akkurat blitt 10 måneder når du kom til. Ikke nok med at vi ikke hadde planer om å få enda en baby på mange, mange år (eller om vi skulle ha enda en baby i det hele tatt), men attpåtil så tett på broren din.. Jeg har ikke ord for sjokket jeg satt med.

Kanskje du aldri får lest det jeg skrev på bloggen min da jeg var gravid med deg. Kanskje du aldri får lest dette en gang, fordi sosiale medier og Internett er helt annerledes i fremtiden når du har vokst opp, samt lært deg å lese og skrive. Det vet jeg ikke noe om. Men det er uansett verdt det.

Du skal aldri tro at du ikke var ønsket, bare fordi du overhode ikke var planlagt. Uplanlagt er ikke ensbetydende med uønsket, selv om det var helt forferdelig tøft å se de to strekene på testen når jeg fant ut at du lå i magen min.

Det vet jeg at du kommer til å vite. Fordi jeg skal oppdra deg til å bli et forståelsesfullt og reflektert menneske. Det er alt for enkelt å skrive om barneoppdragelse, de aller fleste vet at det ikke er så lett – men jeg håper sterkt og inderlig at jeg klarer å oppdra deg til å bli det.

Jeg har hatt min andel av dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet fordi jeg ikke gråt av glede når jeg fant ut om graviditeten, men av sjokk. Dårlig samvittighet fordi jeg har vært redd for at du og storebroren din skal lese bloggen min i fremtiden og føle at dere ikke var ønsket inn i mitt liv kun fordi jeg var totalt ærlig om at det var det største sjokket jeg kunne tenke meg når jeg fant ut at dere hadde blitt til. Begge gangene, like fullt.

Jeg så aldri for meg å ha to barn som 22-åring. En 5-åring og en (snart) 4-åring. Jeg så aldri for meg at jeg skulle bruke høstferien min hvert år på videregående for å både planlegge og feire bursdagen din, som i år blir din 4-års dag. Min lille, store 4-åring.

Er det en ting jeg har lært, så er det at jo eldre en blir, jo mindre bryr man seg om hva andre synes. Ettersom årene går innser man at “barna vokser så fort”- ikke bare er nok en klisjè som slitne småbarnsforeldre slenger fra seg. Man innser at tiden man har med sine små, er mer verdifull enn noe annet her i livet.

UKENS SPØRSMÅL: BOLIGKJØP, VEKT, OG NESEOPERASJON

Hei alle sammen! Er noen dager siden sist, enkelt forklart har det gått i ett siden skolestart men nå skal jeg i gang med å blogge hver dag igjen. Savner det så voldsomt når det går litt tid mellom, men jeg har rett og slett trengt litt tid til å komme meg tilbake til skolevaner og hverdagen. Mener ikke at jeg har det så mye verre enn noen andre, for det tror jeg absolutt ikke, men jeg antar at det er en overgang for de fleste å gå fra ferie til full jobbhverdag igjen – så jeg har prioritert Snapchat (som er min største kanal nå) og rolige dager med barna. Det er jo tross alt ikke bare en overgang for oss voksne, men for de små også – å komme tilbake til hverdagen etter ferien♥

Siden det, som sagt, er noen dager siden sist – tenkte jeg at jeg kunne starte bloggingen min nå med å svare på noen spørsmål som har kommet inn siden sist.

Var ikke du egentlig ferdig på skolen? Hvorfor tar du ett år til? – Det var noe jeg både bestemte meg for, samt skrev om her på bloggen, allerede i fjor sommer – så det er ikke noen avgjørelse som nylig er blitt tatt, altså! Jeg snakket med min kjempeflinke daværende rådgiver som i fjor før skolestart gav meg et valg når jeg skulle begynne i andre klasse på vgs. Enten ta alt jeg manglet av fag på ett år (dette var altså skoleåret fra i fjor til i vår) og slutte på skolen halv fire hver dag, samt ha fullt opp med både barn og hverdagen i seg selv. Eller, dele opp og følge klassen min helt ut tredje klasse og ha en roligere hverdag. Som dere antakeligvis allerede har skjønt, gikk jeg for sistevalget siden jeg uansett ikke kan studere videre før jeg er 23 (pga regelen jeg følger for å få studiekompetanse) Og det er ikke før neste år – så da ble det et enkelt valg for meg.

Eier dere leiligheten dere bor i nå? – Dette får jeg overraskende mange spørsmål om: Men nei. Vi leier nå, men tenker at innen ett år skal vi ha fått kjøpt oss noe. Gleder meg veldig til å ta med dere på det også♥

Hvor mye har du gått ned i vekt og hvor mye veier du nå? – Konkret hva jeg veier er jeg ikke interessert i å dele med så mange mennesker. Spesielt med tanke på at det kan være en trigger for mennesker som sliter litt med mat/spising og evnt. spiseforstyrrelser. Jeg har en sunn vekt, og selv om jeg bevisst valgte å gå ned en del etter i fjor – så har jeg det største fokuset på at jeg trives med hvordan jeg ser ut i speilet. Muskler veier mer enn fett, og man kan “bære” vekten sin på så utrolig forskjellig måte, selv år man veier helt det samme.

Kan du svare på det som ble skrevet på Jodel? Har du operert nesen din eller ikke? – NEI, jeg har ikke operert nesen min. Det verste er at hadde jeg dratt til legen min, så vet jeg at jeg ville fått beskjed om at jeg måtte operere den fordi jeg bristet den/brakk den for et par år siden. Sønnen min hoppet på meg og falt med bakhodet sitt rett på nesa mi da jeg sov. Den vokste skjevt og det skjedde noe innvendig med den som gjorde at den så helt ødelagt ut. Jeg har derfor tatt fillers i nesa mi for å rette den opp etter jeg bristet den/brakk den. Jeg vil gjøre alt i min makt for å slippe å operere: Kan i grunn ikke tenke meg noe jævligere.

Spiser du like mye frukt som det ser ut som på Snapchat? – Her er svaret et klart ja. Haha.

Hvilken skole går du på? – Thor Heyerdahl VGS i Larvik.

Hvorfor har du egentlig sluttet å eksponere barna dine? – Det er det mange grunner til. Har forklart en del rundt dette HER. Jeg har ikke lagt ut bilder eller noe på et par år nå, og det føles riktig å gjøre det sånn. Kanskje om jeg aldri hadde laget bloggen og fått en følgerbase, så ville det ikke føltes noe unaturlig å dele noen bilder her og der på en privat konto. Men situasjonen blir helt klart annerledes med 30 000 følgere på Snapchat, og ellers følgere på både på bloggen og Instagram. Guttene mine skal slippe å være “Sønnen til en blogger”, de skal få være seg selv og skal ikke trenge å ta del i min jobb og det jeg velger å dele på sosiale medier.

Hvordan lager du iskaffen din hjemme, og hva slags bestiller du når du er ute? – Hvis jeg skal kose meg så lager jeg frappe hjemmelaget, oppskriften på denne finner dere HER. I hverdagen lager min slik: En espresso-shot, eller bare et par-tre teskjeer instant coffee, rører inn med søtning (Da bruker jeg søtning uten sukker), heller oppi isbiter, og fyller opp med det jeg har stående av plantebasert melk som økologisk soyamelk, soyavanilje eller mandelmelk. Når jeg er ute i hverdagen bestiller jeg vanligvis bare iskaffe på soya (Eventuelt med sukkerfri sirup), når jeg skal kose meg ute, typ i helgene, bestiller jeg dobbel frappe på soya med salt karamell. Haha. Jeg er lidenskapelig opptatt av iskaffe, skjønner dere.

FØRSTE SKOLEDAG!

Hei fine dere♥ I dag har jeg hatt første skoledag etter ferien, og det føles veldig godt å være tilbake på skolen. Jeg leverte også guttene i barnehagen i dag tidlig for sin ordentlig første dag etter ferien, og de hadde kost seg så masse atte hjelp. Nå er det siste året mitt før jeg er ferdig med videregående og får studiekompetanse! Jeg vet jeg har sagt det før, men det føles virkelig som om jeg akkurat begynte – og nå er det under et år til jeg er ferdig. Gleder meg veldig til å bli ferdig, men tror også det blir rart når det har vært hverdagen min i 2 år nå, og hele 3 år når jeg er ferdig til sommeren igjen. Jeg har unektelig hatt en behagelig skolehverdag som jeg vet jeg kommer til å savne, selv om jeg ikke skal nekte for at det var ganske tøft første året. Mye på grunn av overgangen fra å “bare” gå hjemme med barn, men også fordi jeg hadde ganske mange skoletimer og flere avgangsfag på samme år.

I og med at vi hadde mye nettundervisning før sommeren i år (av åpenbare årsaker) så føler jeg at jeg har hatt ferie i evigheter og derfor synes jeg det er helt fint å være tilbake på skolen igjen. Håper bare inderlig det ikke blir ny lockdown, men skulle det skje så må jeg bare gjøre det beste ut av det. Noe annet valg har man jo strengt talt heller ikke.

Uansett! I år har jeg færre fag enn jeg hadde i fjor, likevel har jeg ikke veldig mange færre timer enn jeg i fjor. Jeg vet allerede nå at jeg kommer til å ha eksamen i både norsk og historie til våren igjen, og det er jeg også veldig fornøyd med da det er to av favorittfagene mine. Jeg har to utrolig fine skoleår bak meg nå, og som nevnt føler jeg at årene bare har fløyet forbi, derfor skal jeg skal bare nyte det siste året mitt på videregående, for jeg vet at hverdagen som student antakeligvis ikke vil bli like behagelig♥

Håper dere også har hatt en fin mandag, om det har vært første skoledag eller første dag på jobb etter ferien, eller om dere allerede har jobbet en stund etter sommerferien♥

MER FORELDRE ENN KJÆRESTER

Hei alle sammen, og riktig god torsdag! Nå måtte jeg faktisk tenke meg om når det gjaldt hvilken dag vi hadde kommet til. Vi har besøk av min mamma og har hatt det de siste dagene, så vi har gått turer og funnet på en del forskjellig med barna. OG vært mye i solen som heldigvis har kommet tilbake! Har hittil vært veldig koselig, og jeg merker at det blir trist når hun skal reise hjem til hjembyen min igjen. Jeg tok jammen meg guttene ut av barnehagen denne uken også, for å nyte de siste dagene før skole- og barnehagestart. Så de har hatt ferie i 6 uker når de begynner på mandag! Deilig med lang ferie for både guttene og meg.

Likevel kan jeg ikke legge skjul på at Fredrik og jeg har vært mer foreldre enn vi har vært kjærester siden starten av virus-utbruddet (og før sommeren) så i dag skal vi ut på kino sammen for å få litt etterlengtet tid sammen. Det er ikke før de siste to årene at vi faktisk har prioritert det å ha tid sammen fra tid til annen, og ikke en gang da har det vært særlig ofte. Sånn er det selvsagt å ha små barn, og da barna var enda mindre var vi ekstremt sjeldent ute på noe sammen. Med tiden og mange år bak oss i et forhold, har vi oppdaget at det er utrolig viktig å ha tid sammen utenom det å være foreldre. Og jeg skjønner at mange foreldre går i den fellen hvor de plutselig bare er foreldre, og ikke noe kjærester med alenetid sammen. Det er så fort gjort, og vi har vært der selv. Men til syvende og sist, så tror jeg det å ha tid sammen med jevne mellomrom er en veldig god investering for et langvarig forhold♥

Håper dere har en like koselig kveld som meg!

TRIST, MEN SANT

Hei alle sammen♥

Plutselig var det søndag igjen, Fredrik og jeg har vært i Oslo i helgen med noen venner – og hatt en hyggelig helg. Nå er Fredrik sin ferie over allerede, og hverdagen nærmer seg. Eller, det håper jeg i hvert fall. Jeg er stygt redd for at pandemien kommer til å sørge for at det blir en ny nedstenging om ikke så alt for lenge.

Og det burde det jo også, dersom smitten kommer ut av kontroll. Jeg blir bare bekymret for fremtiden og hvordan dette skal fungere i lengden, når verdens helseorganisasjon går ut med at “Det kan hende vi aldri finner effektiv behandling mot coronaviruset”. Så hvor mange ganger skal vi stenge ned i hvor mange år? Hvor mange arbeidsplasser kan vi tåle at går tapt? Forstå meg rett altså – arbeidsplasser er jo “ingenting” når vi snakker om å redde liv her (!!!). Men at det er skremmende å tenke på fremtiden for norsk økonomi når vi ser hvor ille det allerede er, for så mange mennesker.. For hvor mange privat arbeidsplasser vil det bli igjen til slutt om vi må stenge ned, igjen og igjen? Hele situasjonen er så tragisk og i lengden helt uholdbar. Hvor mange selvmord, tatt i betraktning at denne statistikken øker når mennesker tvinges til å leve i ensomhet, spesielt med tanke på eldre som er svært utsatt for viruset? Økning av psykiske sykdommer som depresjon, for unge og barn etter enda flere måneder med nedstenging? Jeg kunne fortsatt i evigheter.

Jeg snakket med ei venninne her om dagen hvor vi diskuterte dette, og hun sa at vi har jo ikke annet valg enn å stenge ned igjen og igjen, dersom det fortsetter å blusse opp igjen. Og tenk om vi må holde på i flere år? Det er jo nesten ikke noe liv om det ender med at vi må satse på å utrydde viruset, som er alternativet om det ikke finnes kur. Det er helt deprimerende å tenke på.

Og jeg kunne ikke annet enn å tenke at det er så trist, men så sant.

– Verdens beste, snilleste Fredrik som jeg ikke aner hva jeg skulle gjort uten –

Nok om det for denne gang, jeg er forferdelig lei av å høre om viruset selv (sikkert upopulært å høre at jeg sier det – men det betyr jo ikke at jeg ikke tar det på alvor. Jeg er lei, men har fortsatt enorm respekt for viruset) og det er jo utvilsomt noe som opptar oss en del nå som det er i ferd med å blusse opp igjen i store deler av landet. Indre østfold har allerede måtte stenge barnehager og skoler en uke, og jeg håper virkelig ikke det kommer dit igjen for vår del. Men jeg tror dessverre vi ender der i resten av landet også.

Fredrik og jeg har vært hjemme hele sommeren forutenom denne helgen, så jeg tror vi har fått ladet opp nok til at vi gradvis blir klar for hverdagen. Uansett hvordan den ender opp med å bli, så kan vi ikke gjøre annet enn å gjøre det beste ut av det. Jeg vil ikke være den som klager – men det var virkelig ikke gøy i vår da alt stengte ned med Fredrik som jobber i butikk og var både utsatt og nødt til å jobbe ekstra vakter på grunn av alt, og to barnehagebarn hjemme med meg som hadde undervisning via nett. Jeg vet at det er andre som har hatt det verre. Men det å klage betyr jo egentlig bare at man ønsker forandring, ikke at man tror man har hatt det verre enn noen andre♥

Håper dere også nyter siste rest av sommerferien, dere som fremdeles har ferie!

LIVET ER URETTFERDIG

Etter jeg ble mamma – er det særlig en tendens jeg har sett mye av. At alt skal være likt for alle, slik at ingen barn skal måtte føle på vanskelige følelser. Og selvfølgelig: Barn skal åpenbart få være barn. Men ærlig talt, gjør vi ikke barna våre en bjørnetjeneste ved å forsøke å viske ut alle forskjeller og gjøre alt likt for alle?

Da jeg var liten, nærmere forklart da jeg gikk i barnehagen, husker jeg hvor inderlig jeg ønsket å være St. Lucia hver bidige gang desember og luciadagen nærmet seg.

Og da var det jo utvilsomt litt uheldig at jeg hadde svart, halvlangt hår.

For Lucia hadde jo langt, blondt hår. Og dermed var det kun jenter med blondt hår som kunne være med i trekningen om å være henne i luciatoget.

Det var så urettferdig, synes jeg. Forferdelig urettferdig! Men takk Gud for at mine foreldre svarte meg med at “Ja, noen ganger er livet urettferdig” istedenfor å prøve å skjerme meg mot disse følelsene, eller enda verre: Ta ett opprop på sosiale medier (om det hadde fantes den gangen) for å sørge for at alle jenter, uavhengig av hårfarge, skulle få sjansen til å være Lucia. For selv om det muligens er en overdrivelse, så er det litt sånn jeg opplever en del foreldre i dagens samfunn.

Og jeg skjønner jo hvorfor. Fordi man vil ha lykkelige barn. Så da prøver man det man kan for at ingen barn skal få nærkontakt med følelser som skaper sjalusi eller andre vanskelige følelser.

Hvilket bringer meg til essensen i dette: Hvis barna er vant med at vi voksne, vi foreldre, alltid rydder veien deres for at den skal bli mest mulig behagelig for dem å gå, hvordan går det da når de en gang blir voksne selv og må innse at det ikke er sånn livet fungerer?

Jeg vil at barna mine skal kjenne på alle følelsene sine i løpet av oppveksten sin. Noen ganger er livet urettferdig (tidvis ganske ofte, òg) og det vil de også være nødt til å kjenne på før eller sider. Jeg vil heller at de skal vokse opp og bli oppdratt slik at de er klar over at det er sånn det er – enn at de skal få seg tidenes sjokk når de begynner å bli større og innser at den verden hvor absolutt alle barn står likt i alt, alle får de eksakt samme mulighetene og alt er likt for alle – egentlig bare er en fantasiverden.

UPOPULÆRE MENINGER #2

Hei alle sammen♥ Nok en helg er over! Siden Fredrik har ferie (og beleilig nok hadde fri på fredag) fikk vi startet helgen tidlig på fredagen, og tok med barna ut på langtur langs havet. I går tilbrakte vi dagen på stranda med min tante, og i dag har vi vært på besøk hos moren til Fredrik. Med andre ord har vi hatt fin helg hvor vi har fått funnet på litt av hvert, og vi har planer om å nyte de neste dagene ettersom det er litt over to uker til jeg begynner på skolen igjen etter en nokså lang sommerferie, som merkelig nok føles veldig kort. Hvert år. Haha!

Dere som følger meg på Instagram, vet antakeligvis at jeg med jevne mellomrom legger ut egne upopulære meninger med en meningsmåling på Instastory fra tid til annen. Jeg får ofte høre at jeg er “alt for politisk korrekt”, noe jeg til en viss grad også virkelig er, men jeg vil øve meg på å ytre meg om meninger jeg synes er vanskeligere å dele enn ting jeg “vet” alle er enige i.

Jeg tror debatt og ulike meninger er sunt, og vi trenger ikke laltid å hige etter å være enige med hverandre hele tiden. jeg har mange venninner som er totalt ulik meg både politisk, når det gjelder barneoppdragelse, osv. Selvsagt liker jeg dem ikke noe mindre av den grunn! Det har tvert i mot vært utelukkende positivt for meg å ha et så bredt spekter av venner, nettopp fordi det har lært meg til å bli reflektert. Jeg tror det er viktig og bra at man tillater seg å ha ulike meninger og at vi kan respektere hverandre uansett om vi diskuterer politikk eller hva slags musikk som er dårligst/best.

– Fra turen vår ved havnen på fredag –

– Jeg synes det er ekstremt upassende at influencer-mødre med barn i skolealder legger ut om sexlivet sitt, legger ut typ nakenbilder og snakker høyrøstet om alt som har med sex å gjøre, helt offentlig. La meg forklare hvorfor: Noen barn hadde sikkert håndtert det bra, at mammaen deres snakket om disse tingene høyt og ville klart å håndtere eventuelle kommentarer på dette som de antakeligvis ville fått av klassekamerater. Men, det er et viktig men her: Vi må huske på at det er slett ikke alle barn som hadde håndtert dette like bra. Som mamma selv, kjenner jeg at det er noe jeg ikke ville turt å ta sjansen på. I en ideell verden hadde ikke barn ertet hverandre, vi kunne gjort akkurat hva vi hadde følt for og likevel ikke blitt mobbet eller ertet – men TRO meg når jeg sier at barn kan være nådeløse med hverandre.

– Biker shorts og “bum bags” er noe av det styggeste jeg ser.

– Jeg synes at “ekte mammakropper”-bilder på Instagram (og for øvrig over alt på sosiale medier) er så utrolig slitsomt og oppbrukt. La meg forklare: Ja, for noen endrer kroppen seg veldig etter et svangerskap, og det er utrolig bra at mange velger å vise dette og at det er åpenhet rundt det. Det synes jeg virkelig. Men når alt man legger ut på Insta handler om det så blir det for mye for min del, og det trenger ikke å ha noe med tematikken å gjøre egentlig, men mengden av det samme innholdet som publiseres, og som har samme mål: Å vise at kroppen for noen endrer seg veldig etter å ha fått barn. Dessuten er jo fokuset på kropp der også uansett hvordan kroppen ser ut.

– Jeg synes det er en uting at vi alltid applauderer det å gå ned i vekt, selv når man ikke en gang vet hvorfor noen har gått ned. La meg forklare: Noen ønsker å gå ned i vekt, har fokus på trening og kosthold og er åpen om dette: Det er èn ting og da skal man selvsagt få all skryt. Men hvorfor er det ofte sånn at å gå ned i vekt= positive reaksjoner fra rundt en? Jeg har venninner som har fått slike kommentarer når de har gått ned på grunn av depresjon, dødsfall i familien og å ha slitt enormt psykisk – så dette er noe jeg har begynt å tenke en del over. Det er ikke alltid bra å ha gått ned i vekt, og det trenger absolutt ikke være et sunnhetstegn. Noen ganger tvert i mot!

– Jeg blir så sint når jeg hører fra sinnaveganere som kjefter på andre veganere, vegetarianere eller de som spiser kjøtt. Hvorfor? fordi vi trenger ikke 500 perfekte veganere som gjør alt riktig. Vi trenger at folk flest reduserer (ikke nødvendigvis kutter ut) inntaket sitt av kjøtt og melk.

– Jeg synes ikke at gym har noe i skolen å gjøre når det blir vurdert på lik linje med norsk og matte. At det å bevege seg skal være i skolen er jeg helt for, for det burde det. Men at det blir vurdert med karakterer fatter jeg ikke.

– Jeg er veldig glad i å gå på skole, selv om noen dager er tyngre enn andre selvsagt, og tror jeg kommer til å savne skolehverdagen senere i livet fordi den egentlig er veldig behagelig.

– Kpop er noe av det mest slitsomme rælet jeg kan forestille meg. På forhånd unnskyld til alle Kpopfans.

– Det skulle vært lov for ledelsen i barnehager å kreve at alle barn som begynner i den aktuelle barnehagen, må vaksinere seg. I hovedsak for å beskytte de minste barna, men også av åpenbare årsaker.

Det var alt for denne gang ♥ Kan lage massevis av disse innleggene med jevne mellomrom fremover, hvis dere liker dem!