Vet dere hva jeg synes er litt morsomt å lese om? Folks upoplære meninger. Altså at noen skriver om egne upoplære meninger. Det er selvfølgelig veldig mye som skrives om som jeg blir provosert bare av å tenke på, men samtidig skaper det også debatt. Og debatt er sunt. Derfor tenkte jeg å skrive om det jeg innbiller meg at er en av de mest upopulære meningene jeg har i dag.
Jeg skjønner at jeg er i ferd med å stikke hånden min inn i et vepsebol nå – men med tanke på overskriften jeg har brukt til dette blogginnlegget, er vel både dere og jeg klar over hva vi går til nå. Til tross for at det ikke på noen som helst måte er intensjonen min å provosere ved å skrive om dette.
Dette er en av mine upoplære meninger: Jeg fatter ikke hvorfor vi beskytter pedofile som gjør straffbare handlinger i så stor grad som jeg opplever at samfunnet vårt gjør. Jeg har opptil flere ganger vært vitne til at navn på drapsmenn frigjøres – så det er jo tydeligvis greit i noen tilfeller, men ikke med pedofile som begår helt horrible, straffbare handlinger? Skal ikke påstå at jeg har satt meg fullstendig inn i alt det juridiske når det kommer til frigjøring av navn og når det er greit eller ikke greit, det er bare noe jeg tidvis har stusset veldig over.
Jeg er vanligvis ikke for noen gapestokk altså, og mener ikke at loven burde tas i egne hender med lynsjemobb og hele pakka – men jeg kjenner faktisk at jeg blir ordentlig provosert av tanken på at pedofile som ødelegger barns liv skal beskyttes og skjermes – for grusomme valg de selv har valgt å gjennomføre. Unnskyld om jeg ikke trår så forsiktig som jeg kanskje burde nå, jeg forstår selvfølgelig at temaet er litt mer komplekst enn jeg muligens legger det frem.
Hovedpoenget mitt er egentlig bare at jeg ikke forstår hvorfor pedofile av alle mennesker som begår straffbare handlinger skal beskyttes, når andre forbrytere som dreper, torturerer og i det hele tatt kan få navnene sine frigjort i feks media. Alt ettersom.
Et klassisk argument mot offentliggjøring av navn på pedofile er at det vil gå ut over uskyldige familiemedlemmer. Jeg tviler ikke et sekund på at det kan komme til å skje, og at det muligens allerede har skjedd i de byene i Norge hvor det en eller annen gang har kommet frem at noens far, onkel eller bestefar er pedofil. Jeg har også hørt om barn av pedofile som har valgt å ende livene sine fordi de ikke klarte å få flere kommentarer om at “pappa/onkel/bestefar er pedo” – og det er jo helt umenneskelig tragisk. Forferdelig er det.
Men burde ikke den pedofile som valgte å gjennomføre en straffbar, grusom handling tenkt litt på familien sin og konsekvenser før han valgte å gjennomføre den straffbare handlingen? Hvorfor skal egentlig ansvaret for å tenke på konsekvenser ligge på andre? Sånn rent hypotetisk: De pedofile som har begått straffbare, grsomme handlinger og blitt tatt for det – har jo vært klar over hva de gjorde og at det var straffbart. De var nok også klar over at det er en risiko for å bli tatt, og at familien deres ville funnet det ut – med andre ord, de vet at ufattelig mye står på spill. Likevel velger de å gjennomføre den straffbare handlingen.
Jeg skjønner at det nå kanskje fremstår som at jeg tenker som at vi skulle levd i en forbilledlig og ideell verden, og det vet jeg utmerket godt at vi ikke gjør. Men for meg er det vanskelig å ikke tenke de tankene likevel.
Jeg har mange flere upoplære meninger på lager, så si ifra om dette er noe dere kunne tenke dere som en fast spalte – uavhengig om dere er enige i meningen min eller ikke 🙂