Det første møtet mellom storebror og lillebror. Vi har gledet oss så ufattelig lenge til de endelig skulle få treffe hverandre, og i går skjedde det. Leo kommer inn dørene på familierommet vårt her på sykehuset i full fart, og det første som slår meg er hvor ufattelig stor han plutselig er! Lille Leo er så absolutt ikke liten lenger, og det fikk jeg bekreftet så til de grader i går når jeg så han med Noah ved sin side.
Det går ikke lang tid før han får øye på lille Noah som ligger i sengen med meg, og da smiler han plutselig bredt. Jeg kjenner at jeg må ta meg sammen for ikke å gråte. “Se Leo, her er jo lillebror jo” sier Fredrik rolig når han kommer bort til sengen min med Leo i armene sine.
Og så måtte selvfølgelig Leo hilse litt ordentlig på lillebror! Han stryker forsiktig på Noah, og vi følger spent med. Leo kan være ganske voldsom av seg av og til, fordi han blir så glad og oppskaket. Men han mener jo aldri noe vondt med det selv om han kan være litt voldsom, og det hele går i grunn veldig bra. Jeg merker på hele han at han synes det er både spennende og skummelt. Endelig er øyeblikket vi har ventet så ufattelig lenge på her, og jeg må nesten klype meg selv i armen for å være helt sikker på at det faktisk er ekte.
Vi koste oss og nøt synet av dem sammen den tiden Leo var på besøk hos oss. Jeg skulle egentlig filme det hele og hadde pakket videokamera når vi skulle reise på sykehuset grytidlig mandag morgen, men det gikk helt i glemmeboken for jeg klarte kun å fokusere på guttene mine og å bare være tilstede i øyeblikket. Jeg tror aldri jeg har vært så stolt før noen gang tidligere!
Savnet etter storebror Leo er stort hos både Fredrik og hos meg, og vi gleder oss noe vanvittig til å komme hjem til ham i morgen. Vi er spent på den første tiden og hvordan Leo vil takle at lillebror faktisk skal være med oss hjem og bo med oss. Da starter hverdagen som en familie på fire for alvor, og vi kan nesten ikke vente ♥