Hei alle sammen ♥

Tidligere i dag fikk jeg et varsel fra “Minner” på Facebook, av alle ting, og det viser seg at det er nøyaktig 5 år siden jeg offentliggjorde graviditeten i dag. Altså med alle som ikke var nærmeste familie. Det var helt sprøtt å lese denne statusen min igjen, har ikke lest den siden jeg skrev den for akkurat 5 år siden!

Det tror jeg kanskje er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Ikke å skrive en status på Facebook altså, men å dele den nyheten på godt og vondt med absolutt alle kjente (og bekjente, for øvrig) å blottlegge seg sånn, som jeg virkelig følte at jeg gjorde, kan jeg enda føle på å ha blandede følelser til.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Får litt småvondt i sjela når jeg tenker tilbake på et par av kommentarer jeg fikk fra noen bekjente (Merk: et par kommentarer ut av totalt 95 – skulle så inderlig ønske det ikke var sånn at man husker de negative best!) Og bare så det er sagt: Jeg er overhode ingen offer, og vil heller ikke at noen skal se på meg som det.

For jeg husker alle de støttende kommentarene, men jeg husker også så alt for godt et par med bare «lykke til» og med flere “likes” fra eldre gutter som jeg kunne huske fra ungdomsskolen. Som jeg aldri hadde snakket med, men som jeg visste hvem var og vice versa.

Ung i en så vanskelig situasjon stakk det ekstra hardt. En ting er jo, som jeg har innsett i ettertid, kommentarer fra vilt fremmede på bloggen, men en annen ting er det stikket fra bekjente, som du har snakket med, og som du opplevde som ordentlige, fine mennesker.

Men jeg kan huske på sikkert 100 episoder av mye verre ting jeg har opplevd siden jeg ble gravid for første gang om jeg tenker etter, og jeg bestemte meg ganske tidlig for at jeg ikke skulle ende opp bitter for at jeg har blitt urettferdig behandlet.

For jeg bestemte meg også ganske tidlig for at hvis noen av de som har behandlet meg på en dårlig måte fordi jeg fikk barn tidlig, noen gang skulle oppleve noe lignende med sine døtre, eller barnebarn, så ville jeg ønsket dem all lykke her i livet♥

AKKURAT NÅ

Har jeg akkurat spist middag sammen med Fredrik, en nokså sen middag riktig nok, og det er så undervurdert å spise rolig sammen rundt middagsbordet, uten telefoner og den slags. Får jo faktisk nesten litt kjærestetid bare i løpet av den tiden man får spist sammen. Vanligvis spiser vi jo samlet middag alle fire, og da er det noe mer kaotisk rundt middagstider for å si det sånn. Haha! Uansett: Jeg vurderer sterkt å dra ut for å trene litt om ikke så lenge, siden jeg føler meg helt frisk igjen etter å ha vært syk. Det verste med å være syk for min del, har endt opp å bli at jeg ikke kan trene. Synes det er helt grusomt å måtte ligge i sengen og gjøre “ingenting” for å ikke bli verre, spesielt over flere dager. Da kjeder jeg meg vilt!

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

UKENS MEST STILTE SPØRSMÅL

Har fått veldig mange nye følgere på Snapchat de siste dagene, så fått en del spørsmål der inne om jeg er 16 år, siden jeg har delt noen lenker til bloggen min med “swipe-opp” og bloggnavnet mitt derfor blir synlig. Og noen “Var du 12 år da du fikk barn, du da?” husker jeg fikk noen lignende spørsmål helt i starten av blogg-karrieren min, noe sånn som: “Hva skal bloggen din hete når du blir eldre da?” Jeg vil jo alltid ha blitt mamma som 16 åring, selv om jeg ikke er 16 år når jeg har blitt eldre. Skjønner godt at noen bli litt usikre på hvor gammel jeg er siden det står 16 i bloggnavnet mitt da ♥

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG

Uten tvil “Kjære 4-åringen min” som jeg delte tidligere denne uken, utrolig varmende og koselig respons på dette blogginnlegget. Tusen takk til dere.

UKENS TANKE

Klimafornektere… Hjelpes meg, hvor skal jeg begynne. Jeg blir rett og slett så sint, lei meg og frustrert på samme tid. Det aller verste er å se klimafornektere diskutere med de mest upålitelige kildene som eksisterer, i diskusjoner og i kommentarfelt: typ en artikkel fra en nettside som heter Faktanyheter123.no – altså, ærlig talt! Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Det verste som kan skje dersom vi tar klimakrisen på alvor er at vi klarer å rydde litt opp på planeten vår og i havet vårt. Og det verste som kan skje hvis vi ikke tar det på alvor? I ytterste konsekvens: At dyre- og menneskeliv på jorden dør. “Mange forskere mener klimakrisen er en bløff” 3 (!!) % mener det. 97% av verdens klimaforskere er enige om at vi står ovenfor en menneskeskapt temperaturøkning. 97% der, altså. Alle kan mene absolutt hva de vil, men skal vi diskutere saklig og ordentlig må vi forholde oss til de faktiske tallene og da er pålitelige kilder absolutt alt. Om du likevel velger å stole på 3% av klimaforskere som sier noe annet, så må du for all del bare gjøre det. Beklager om jeg virker rett ut forbanna på akkurat dette punktet, det er jeg ikke – men dette er noe som engasjerer meg veldig. Jeg vet med meg selv at jeg aldri kunne sett mine egne barnebarn (hvis jeg er så heldig å få oppleve det en dag) og fortelle dem at jeg hadde sjansen til å være med og gjøre noe med klimakrisen, men valgte å gi faen. Derfor vil jeg heller vær

UKENS MATOPPSKRIFT

Okei, etter at jeg delte at jeg laget helt økologisk hjemmelaget kakao til barna i går på Snapchat fikk jeg noen spørsmål fra dere om jeg kunne dele oppskrift på bloggen. Delte jo egentlig en oppskrift på en ny, vegansk middagsoppskrift her om dagen som dere kan finne HER – men denne kakaoen var visstnok veldig god og guttene drakk opp alt, så da deler jeg den òg ♥

Økologisk kakao

8 dl økologisk melk / evnt økologisk plantemelk (jeg lagde med øko-kumelk til guttene)

8 ts økologisk kakaopulver fra Coop

6 ts økologisk sukker (evnt smak til)

UKENS INNKJØP Nye høstsko til meg som jeg viste på Snapchat tidligere denne uken! Elsker å ha små føtter, kan fremdeles kjøpe sko på barneavdelingen 😂 Har også kjøpt inn litt til Noah sin 3-års dag! Fant til og med 100% resirkulerbare papptallerkener, skal finne et godt alternativ til engangsbestikk også – altså ikke i plast. Kan prøve å vise dere før vi har bursdagen neste helg, håper bare alt rekker frem hit innen bursdagsselskapet! Tror det, altså.

UKENS GLEDER SEG TIL

Se familien min når barna og jeg reiser til dem i morgen, og til bursdagsselskapet til Noah neste helg (som jeg vet jeg snakker veldig mye om for tiden, haha! Hold ut med meg) og Halloween. Vet at det er veldig delte meninger rundt Halloween blant voksne, men jeg elsker Halloween og har så mange gode minner med den tradisjonen fra jeg var liten – så det er definitivt også en glede jeg ønsker å videreføre til barna mine. Halloween kan være så mye mer enn å spise seg stappmett på godteri, tenkte å vise dere hvordan vi skal feire vår Halloween med guttene når det nærmer seg – både med mat og kostymer.

Håper dere får en veldig fin avslutning på helgen. Riktig god høstferie, og håper dere har det like fint som oss!

God kveld alle sammen!

Fredrik og jeg har akkurat fullført sesong 8 av American Horror Story på Netflix, så siden jeg lengtet så etter å se slutten på sesongen ble dette blogginnlegget publisert og skrevet litt senere enn det egentlig skulle. Vi har hatt en ganske rolig helg i og med at jeg har vært syk, er heldigvis bedre nå – men den eneste grunnen til det må være at jeg virkelig har tatt ting med skikkelig ro, droppet treningen min hver eneste dag siden tirsdag og bare gjort det som er høyst nødvendig (typ gå på matbutikken, haha). Det har jeg selvfølgelig hatt en baktanke med, for allerede på mandag tar jeg rett og slett med meg barna på en aldri så liten miniferie til sine besteforeldre, altså min foreldre, for noen dager hos dem i høstferien! Og da kunne jeg selvsagt ikke være syk, så her måtte jeg bare gjøre alt jeg kunne for å bli frisk innen mandag – og som sagt, det ser det jammen meg ut som at jeg har klart.

Barna har høstferie fra barnehagen, og jeg har høstferie fra skolen, så det kunne ikke passet bedre å besøke familien min. I tillegg er det feiring av 3-års dagen til Noah med en gang vi kommer hjem neste helg, så da avslutter vi høstferien med å gjøre det før det er tilbake på skolen og i barnehagen mandagen etter neste helg. Tror dette skal bli koselig ♥ Fredrik har ikke høstferie fra jobben sin (naturligvis, da det ikke er vanlig) og han blir derfor hjemme så lenge for å jobbe. Det er så klart kjipt, men vi er bare borte 5 dager og skal jo feire verdens beste Noah sammen når vi kommer hjem fra miniferien! Fredrik har gruet seg til vi skal dra, så barna har lovd han å Facetime hver dag.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

I dag har jeg begynt å pakke til turen: Og jøye meg så mye som må med når man skal reise bort i 5 dager med to barn. Jeg tenker med latter tilbake på da det bare var meg å pakke for. Det var andre tider, for å si det sånn. Haha!

Kameraladeren til kameraet mitt har tatt kvelden nok en gang, så jeg må kjøpe inn ny til uken. Derfor ble det litt mobilbilder i dag ♥ Utrolig lenge siden jeg har utelukkende brukt mobilen som kamera, det er ikke noe jeg vil bli vant til kjenner jeg for jeg foretrekker definitivt kamera. Haha!

Ønsker alle sammen en riktig fin lørdagskveld videre, og tusen takk for den enorme responsen på sist blogginnlegg.

Jeg ser hvordan du kan streve med å finne din plass,

jeg ser hvordan du strever med å klare enkelte ting selv. Som du så gjerne vil klare på egenhånd, men som du fortsatt trenger litt hjelp av mamma eller pappa for å få til. Og hvilket stort nederlag det er for deg når du ikke får det til, alt som du så veldig gjerne vil få til selv. Skuffelsen, og de store blå, triste øynene dine.

Når hele verden går under fordi fordi du ikke får sitte foran i vognen på vei til barnehagen. Eller når du ikke får lov til å ha på deg de fine, nokså nye, sommersandalene dine når vi skal gå til barnehagen i 10 grader en tidlig høstmorgen.

Så sint for noe så lite, tenker jeg oppgitt, stressa, og minst et kvarter forsinka. Igjen.

Så frustrerende at mamma ikke forstår, tenker nok du.

Eller når du prøver å fortelle meg noe jeg ikke har sjans til å forstå hva dreier seg om. Enda du har blitt så flink med både ord og lyder.

Og du puster tungt og prøver alt du kan å gjenta det du prøver å si gang på gang, men mamma og pappa forstår fremdeles ikke hva du så gjerne vil si.

Jeg prøver iherdig å gjette meg frem, uten hell. Pappaen din prøver, også uten hell. Og du kan bli så oppgitt, sint, og frustrert. Men egentlig mest av alt lei fordi du ikke klarer å formidle alt du så inderlig vil.

Så stor som du er. Samtidig fremdeles liten.

Jeg vil så gjerne kunne fortelle deg, gutten min, alt skal bli bra. For en dag vil du oppdage at det faktisk er helt greit å måtte bruke høstsko på høsten (og ikke sommersandaler) og at det ikke er verdens undergang at du fikk gul kopp når du egentlig ville ha den rosa.

Alt du ikke klarer i dag, vil du klare en dag. Mamma og pappa lover.

Jeg ser hvordan du kan streve med å finne din plass, men en dag, sakte men sikkert, vil du gjøre det.

For noen dager er det slitsomt å være mamma, men hvem vet hvor slitsomt det er å være 4 år.

God onsdag alle sammen! Jeg har akkurat våknet opp (Ja, du leste riktig) etter å ha sovet på sofaen siden jeg spiste middag relativt tidlig i dag, omkring klokken 15.00. Barna ble levert litt senere i barnehagen i dag, og hentet av farmoren sin for å tilbringe litt tid med henne frem til for ikke å så lenge siden, når de kom hjem til Fredrik og meg ♥

Dagen min startet rett og slett ikke så bra i dag. Våknet opp og var blitt syk (En veldig typisk greie for meg enten når jeg straks har fri fra skolen, eller når jeg akkurat har fått det) jeg har kjent det på meg de siste dagene, da jeg har jobbet steinhardt rett og slett med matematikken som jeg hadde prøve i idag. Det var verdens deiligste følelse å vite at jeg var ferdig med den etter 1,5 time og så vite at jeg kunne gå rett hjem i seng med Paracet og suppe.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Selv om jeg har høstferie har jeg selvsagt et par ting som må gjøres, sånn sett bort i fra alt det “vanlige”. Denne uken må jeg rekke å bestille alt til bursdagen til Noah som vi skal ha neste lørdag, planlegge alt: Kaker, tema og pynt (som han har bestemt selvfølgelig) jeg må også rekke å vaske badet vårt skikkelig og prøve å rekke det nye soverommet til Fredrik og meg også. Og bli frisk, så klart! Det er jo nr 1. på lista.

Ellers har jeg tatt barna ut fra barnehagen i hele høstferien (de trenger nok like mye ferie som meg!) og tar dem derfor med meg til foreldrene mine allerede på mandag, da Fredrik som jobber ikke får høstferie. Så kommer vi hjem igjen fredagen neste uke sammen med familien min, hvor vi skal feire 3-års dagen til Noah samme helg med både Fredriks- og min familie. Har en veldig fin tid foran oss og ser skikkelig frem til det! Store, vakre skatten vår som snart fyller 3 år.

Så da gjenstår det bare for meg å ønske dere en riktig fin kveld videre! Jeg skal om ikke lenge legge meg igjen, haha. Vi snakkes som alltid mer i morgen.

“Du tar vel abort om du skulle bli gravid igjen nå?”

Nei, det føler meg jeg faktisk ganske sikker på at jeg ikke ville gjort.

Jeg har lært den harde veien at man aldri skal si aldri. Man kan egentlig aldri vite, og før man er i den gitte situasjonen kan man ikke si med 100% sikkerhet hva man ville ha gjort, nettopp fordi man ikke har vært i situasjonen – og at det er et ganske tydelig skille på det å snakke om hva man ville gjort, og det å sitte i situasjonen selv på ordentlig. Men siden jeg allerede har befunnet meg i den situasjonen det er å bli uplanlagt gravid to ganger, så føler jeg meg ganske trygg på hva jeg ville gjort. Og det innebærer ikke å ta abort.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Hadde det vært mitt første barn så ville det vel kanskje vært “lettere” for meg å ta abort enn nå, selv om jeg ikke har tatt abort tidligere, heller ikke før jeg fikk Leo. Det blir så klart bare synsing fra min side, men jeg tror det. Nå som jeg har to barn og vet hva det innebærer, så tror jeg faktisk aldri i verden at jeg hadde klart det. Ikke om jeg virkelig hadde hatt lyst en gang, jeg er nemlig nesten helt sikker på at jeg hadde angret veldig.

Jeg mener overhode ikke at det nødvendigvis er noe galt med å ta abort, tvert i mot er jeg veldig for abort og mener at det er valg hver kvinne bør ta selv. Jeg har også venninner som har tatt abort og som jeg selvfølgelig har støttet i det vanskelige valget det er. For det er det, og nettopp derfor er det også så viktig at man får velge selv.

Noen vil sikkert alltid mene at det er bra jeg har tatt konsekvensene for handlingene mine ved å ikke ta abort da jeg ble gravid med Leo og Noah, men for meg har det egentlig aldri handlet om å ta konsekvensene. Det har handlet om å ta et valg som ble riktig for meg. ♥

Uavhengig av hva andre mener om det, føler jeg at jeg kan si med stor sikkerhet at jeg aldri kommer til å ta abort i fremtiden. Jeg vet at jeg har hatt ganske mange kritikere gjennom tidene på bloggen som sikkert mener den tanken er særdeles lite fornuftig, det fikk jeg spesielt kjenne på kroppen under mitt andre svangerskap når jeg delte det med dere her på bloggen. Alle som mente at jeg burde ha gjort utdannelse ferdig først og derfor burde ta abort.

Som om det var mer fornuftig å tvinge seg gjennom noe man kjenner at man overhode ikke ønsker, fordi man ikke har utdannelse. En utdannelse man kan ta hele livet! Når man har jobb og en god, sikker økonomi spiller da for pokker meg ikke akkurat det noen stor rolle.

Støtten var selvsagt enorm den gangen jeg delte svangerskap nummer to, men jeg tror det er naturlig å huske de negative reaksjonene best når de har vært så tydelige. Dessverre, egentlig, for slik burde det jo ikke være. Men uavhengig av negative reaksjoner så kunne jeg aldri latt meg tvinge av andre mennesker som ikke sitter i min kropp og kjenner på følelsene jeg sitter med, verken den gangen, eller den dag i dag.

Ikke misforstå meg. Jeg ville ikke prøvd å bli gravid nå. Aldri i verden! Det er et veldig uheldig tidspunkt, jeg er midt i VGS og jeg håper å vente til jeg har blitt ferdig med VGS og vel så det før vi kanskje begynner å tenke på et nytt barn, om vi i det hele tatt ønsker det lenger. Det har jeg skrevet en million ganger før også, men jeg må alltid poengtere det når det er snakk om dette temaet – om ikke tror plutselig en tredjedel av bloggleserne mine at vi prøver å bli gravide. Og det er ikke akkurat tilfellet, for å si det sånn.

Men skulle jeg bli gravid, uplanlagt, om et år eller om 5 så ville jeg ikke tatt abort. Det er fordi jeg personlig tror at jeg vil kunne leve mye bedre med et barn ekstra, enn jeg ser for meg at jeg kan leve med en abort.

Hei hei. Håper alle har fått en god start på høsten og ikke har rukket å bli syke enda nå som temperaturen har falt ganske så drastisk. Høsten har blitt en veldig spesiell årstid for meg de seneste årene. De seks siste for å være helt nøyaktig. Dere som har fulgt jessica sin blogg over lenger tid vet det kanskje, men 23 september 2013 var datoen vi ble sammen. Som de aller fleste også vet så har det vært noen nedturer på veien og ting har ikke alltid vært like lett. Men det viktigste er at vi kommer oss gjennom dem sammen og lærer langs veien. Jeg føler at vi har det bedre og bedre sammen for hvert år som går. Vi lærer å kjenne hverandre. Nesten litt rart for jeg føler at jeg kjenner jessica tvers gjennom, men stadig dukker det opp nye ting som forbløffer meg. Haha.

Kunne ikke bodd med en bedre samboer enn deg. Og kanskje om noen år så er vi noe mer enn bare samboere. Takk for 6 uforglemmelige år sammen Jessica. Elsker deg.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

-Fredrik

God dag! Håper dere har hatt en veldig fin helg ♥ Det har i hvert fall jeg, med både tid hjemme med guttene mine på fredagen og en rolig morgen/formiddag med dem i går på lørdagen, samt en miniferie til Oslo en natt fra i går til i dag som skulle tilbringes med søsteren min. Jeg blogget altså ikke i går fordi jeg valgte å ta meg en dag fri fra all jobb som har med bloggen å gjøre (for det er jo selvfølgelig mer enn bare blogginnlegg som må postes) men merker at jeg får ganske dårlig samvittighet ovenfor alle dere som klikker dere inn her på bloggen hver dag uansett.

Siden mitt siste blogginnlegg handler om at en av guttene mine er syke, og jeg valgte å dra inn til Oslo som avtalt likevel: Tenkte jeg at jeg skulle oppklare litt da jeg fikk noen meldinger fra følgere på Instagram etter jeg delte noen bilder fra osloturen. Gutten min var mye bedre da han våknet på lørdagen, og derfor kjente jeg at det gikk helt fint. Han er fremdeles på bedringens vei, men vi kommer nok til å holde han hjemme fra barnehagen i morgen bare for å være heeelt på den sikre siden. Dessuten er da Fredrik vitterlig en like trygg omsorgsperson som meg – bare så det skal være sagt. Jeg forstår likevel spørsmålene da jeg ikke tror jeg hadde kost meg like mye dersom jeg visste at gutten min var skikkelig, skikkelig syk. Det er han altså ikke ♥ Det hadde vært lett å tolke spørsmålene jeg fikk fra dere følgere som kritikk, jeg velger å tolke det som at dere bryr dere og det synes jeg faktisk er fint.

Her kommer noen bilder fra overnattingen i Oslo jeg hadde med storesøsteren min:

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Frokost på hotellet før vi dro hvert til vårt i dag tidlig!

Vi spiste på Pincho, ganske god mat og veldig gode drinker. Kan anbefales! Var også veldig barnevennlig på dagtid kan jeg tenke meg, så fikk veldig lyst til å ta med guttene dit en gang også.

Det var så godt å komme hjem til barna og Fredrik i dag – og nå er tid for øving til matteprøve jeg har på onsdag før det er høstferie for min del! Må jobbe MYE med matematikk innen den tid, så kan jeg glede meg til å ta en velfortjent ferie etter det. God søndag videre!

Hei alle sammen!

I dag da jeg var på skolen hadde jeg plutselig fått et tapt anrop fra barnehagen. Den følelsen er aldri noe god, for hvem vet hva som kan ha skjedd? Har en av guttene brekt armen, slått seg skikkelig eller noe, Gud forby, verre? Men Fredrik kjenner meg og kom meg heldigvis i forkjøpet, så katastrofetankene rakk aldri å utvikle seg til å bli såpass ille – heldigvis. En av guttene hadde fått feber og Fredrik hentet like gjerne begge to i samme slengen, så ble det en litt tidligere helg på dem begge mens jeg ble igjen på skolen for de resterende timene av skoledagen ♥

Men uff, så vondt! Jeg var ikke hjemme før klokken var halv fem i dag, og da gutten min ropte på meg fra sofaen med slitne øyne og bustete hår kunne jeg ikke få tatt av meg ytterklærne raskt nok. Aldri gøy med syke barn, alltid litt vondt i hjertet, men formen kom seg nokså raskt etter mye avslapning og favorittsnacksen som jeg kjøpte med fra dagligvaren. Og medisiner!

Det er noe som forundrer meg litt med å ha syke barn: De kan ha feber og se nokså syke ut, men like gjerne sitte på gulvet å leke og kose seg. Ikke alltid selvsagt (kommer jo an på hvor syke de er) men det er litt sprøtt når de er syke men fremdeles smiler, koser seg og herjer.

Jeg kjenner jo selv at det er veldig tiden for å bli syk nå – så vi får krysse fingrene for at alle andre i husstanden slipper unna og at gutten min allerede er på bedringens vei.

Ønsker alle sammen en riktig god helg! Er så sliten etter full dag på skolen, opp tidlig, jobb, rydding av leilighet, handling og hele pakka. Sitter ikke mye i ro om dagen for å si det sånn, men sånn er det bare i perioder og det går så fint♥ Vi snakkes mer i morgen!

Hei alle sammen! Her er jeg småstresset med lekser i flere fag som jeg skulle ha gjort, og en del jobb jeg må få tatt igjen. Jeg har vært på reisefot i 3 timer i dag i anledning ærender som jeg måtte gjøre like utenfor Oslo, så jeg hadde heldigvis (!) fri fra skolen i dag slik at jeg fikk gjort det. I morgen har jeg full skoledag med vurdering i et avgangsfag, og på lørdag bærer det til Oslo igjen en natt fra lørdag til søndag for å tilbringe litt tid med søstrene mine (som jeg tidvis dessverre ser alt for lite!!) tilbake igjen på skolen noen dager, før det er høstferie for meg i slutten av neste uke. Det er en måned siden jeg var tilbake på skolen igjen etter sommerferien og tiden har altså bare flydd avgårde ♥ “Plutselig” sitter jeg vel brått i juni og midt i eksamensperioden. Hjelp, altså.

Apropos at jeg heldigvis hadde fri i dag og kunne gjøre noen ærend: Jeg har blitt bedt på flere morsomme eventer i tiden fremover, og det er så kjedelig når det krasjer med skoletiden min. Hadde faktisk så uflaks at av 4 eventer (som jeg har fått invitasjon til pga bloggen) var det ingen av dem som var satt til datoer hvor jeg hadde fri fra skolen. Og jeg prioriterer virkelig ikke eventer over skolen, det skjer ikke. Litt kjedelig da, siden slikt pleier å være koselig (merk: når det ikke blir for overfladisk!) spesielt det å treffe både gamle og potensielle nye samarbeidspartnere, og ikke minst “kolleger”.

Nok om det! Jeg har fått en ny vegansk matfavoritt her hjemme etter jeg fant en oppskrift på nett. Oppskriften jeg deler med dere i dag kan jeg altså ikke ta cred for, og er basert på denne oppskriften fra en skikkelig kul dame som har så mye bra oppskrifter til vegetarisk- og vegansk mat. Jeg gjorde noen endringer og lagde min egne vri, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere i dag!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Pitabrød med kikerter, avokadomos og karamellisert rødløk

Det du trenger er:

4 pitabrød (jeg tok utgangspunkt i 2 pitabrød per pers) Tips: For grovere variant finnes det fullkorns-pitabrød som er 100% grove på Coop Extra. SÅ gode!

En boks cherrytomater

1-2 bokser kikerter, litt avhengig av hvor mye dere spiser, skylt

1 ss rapsolje

1 ss paprikakrydder

1 ss hvitløkskrydder

Salt og pepper

Avokadomos med spinat:

2 avokadoer

2 gode never med spinatblader (jeg bruker gjerne 3, også)

Saften fra en halv lime

1 ss olivenolje

Litt kruspersille, valgfritt

1-2 hvitløksfedd

Salt og pepper

“Karamellisert” rødløk:

Vegansk smør

Middels stor rødløk kuttet i tynne strimler

En teskje brunt sukker, valgfritt

En klype salt

Slik gjør du:

Jeg starter alltid med kikertene. Skyller dem, og legger bakepapir på et brett, før jeg blander kikertene samt krydderet og oljen i en bolle, og får rørt det godt sammen slik at krydderet er noe jevnt fordelt. Deretter fordeler du dem jevnt utover bakepapiret, og setter det på ovnen i omtrent 10-12 minutter på 200 grader. De skal være litt sprø, personlig liker jeg det ikke så godt om de blir harde som sten, så du kan godt følge litt med på dem om du er som meg, slik at de blir sånn akkurat passe sprø.

Deretter lager jeg den karamelliserte rødløken – tilsett godt med vegansk smør og stek tynne strimler av rødløk i en kjele. Start på høy temperatur, og sett den deretter ned til ganske lavt. Slik kan den godt stå i 15 minutter.

Til slutt lager du avokadomosen med spinatblader i en blender eller med stavmikser. Tilsett alle ingrediensene og smak gjerne til, dersom det trengs litt mer salt og pepper, eller kanskje litt mer lime.

Så kan du steke pitabrødene etter anvisning på pakken, og fylle på med avokadomosen, deretter de sprø kikertene og så cherrytomater, og stekt/karamellisert rødløk på toppen. ♥ Serverte denne retten til Fredrik i går og han gav den en god 8 av 10. Det lover bra når en helt vegansk rett får en slik dom fra en kjøttspiser. Haha!

Ha en fin kveld videre!