I dag har jeg ordnet en helt perfekt barselgave! Gleder meg så til å få gitt den ♥ Og Gud, som jeg elsker å handle rosa! Jeg måtte bare vise dere denne, det er jo også en litt mer kreativ side av meg som dere ikke har sett så mye til her inne enda. Ble suuuperfornøyd!
3 strikker med sløyfe på (den ene er synlig) ♥ rosa og hvite ullsokker ♥ rosa hårbørste, kam, og tannbørste ♥ babydrøm magasin ♥ rosa babyservietter ♥ rosa kaninbamse ♥ et lite rosa håndkle ♥ rosa smokk ♥ rosastripete lue ♥ body med ugler på i strl 62 ♥ beigerosa gulpeklut ♥ Ulldress i hvit og grå med lignende mariusmønster (pakket inn) ♥ Og en “mammas prinsesse” -smekke (også pakket inn) ♥ Og kort da, selvfølgelig!
I dag tenkte jeg å vise dere hva vi har i stellevesken vår! Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg skrev et likt innlegg tidlig i mars før Leo kom til verden, så det er litt morsomt å se hva jeg eventuelt har byttet ut eller lagt til av ting som jeg har funnet ut at vi behøver i stellevesken.
Antibac ♥ våtservietter ♥ hårbørste ♥ den fantastiske kremen som jeg har fortalt om tidligere ♥ sinksalve ♥
Flaske med 210 ml vann ♥ to gulpekluter ♥ morsmelkerstatning ♥ frukt smoothie ♥ ferdigblandet mme i tilfelle jeg har glemt pulveret (noe jeg stadig vekk gjør!) ♥
tre eller flere bleier ♥ body/genser ♥ ekstra lue ♥ smekke ♥
Ekstra bomullsdress ♥ ørepropper til lange trilleturer hvor Leo sovner ♥ småpenger til drikke etc ♥ biteringer ♥
På sommeren har vi også med stelleunderlaget som fulgte med veska, men nå om høsten/vinteren skifter vi ikke på han ute uansett, så da bruker vi stellerommene på kjøpesenterene eller hvor enn vi skulle befinne oss!
Når det kommer til stellevesken er den med tiden blitt ganske slitt, og jeg vurderer å kjøpe en ny om noen måneder om den blir noe særlig mer slitt. Vi har jo brukt den flittig for å si det sånn, så jeg er egentlig ikke overrasket! Annet enn at jeg er overrasket over at den ikke har blitt mer slitt enn den er, så mye har vi faktisk brukt den 🙂
Nå har Leo og jeg kommet hjem for en times tid siden, vi har vært på shopping i byen og storkost oss begge to! Leo fikk (som vanlig) masse oppmerksomhet fra både kjente og ukjente, og jeg fikk kjøpt alt vi skulle ha, inkludert setet til tripp trapp stolen fra stokke som vi har manglet en stund! Bare det beste er godt nok for lillegull.
Vi gikk ut døren rundt halv tolv i formiddag, og kom hjem klokken litt over tre, så vi ble borte en god stund! Men det var godt å komme seg litt ut i frisk luft, både for Leo og meg. I dag var dessuten utrolig varmt og deilig vær, så Leo trengte ikke pakkes inn så i ull, dundyner og alt mulig rart. Det er koselig med slike dager også, selv om jeg ikke akkurat får skikkelig høstfølelse av disse dagene!
(På dette bildet hadde vi festet setet feil, det fant vi fort ut av når vi så på bildene jeg hadde tatt i butikken av hvordan det egentlig skulle være!)
Leo prøvesitter de andre stolene og setene!
Nye flanell-kluter ♥ Blå kosebukse ♥ Hvitt babyhåndkle ♥
Vi kom faktisk hjem nesten akkurat likt som Fredrik, og Leo var som vanlig suuuperblid for å se pappaen sin igjen! Nå begynner han faktisk å reagere på at jeg sier “Hvor er pappa hen?” Eller bare “Pappa?” Han blir kjempegira og smiler, og det er nesten som at han forstår at pappa kommer snart.
Men nå skal jeg starte på middagen, som forresten blir fullkornspizza i dag, før Fredrik tar saken i egne hender! Følg med senere i dag, jeg har noe jeg gleder meg til å vise dere som jeg har ordnet ♥
Er det flere som stadig vekk får sjokk av å sjekke kalenderen sin? Nå er det om svært få dager oktober, og jeg synes det er helt ufattelig å tenke på! I oktober er det forresten ett år siden jeg opprettet bloggen, og det er nesten enda mer ufattelig!
Det er ikke lenge til vinteren, og for første gang på veldig lenge gleder jeg meg faktisk veldig! Ut å leke med Leo, gå turer, og å komme inn etter på og drikke varm kakao! Dessuten blir det Leo sin første vinter, og første gangen han får se snø!
Så i dag tok jeg meg rett og slett tid til å se igjennom kommoden hans, se hva vi har av klær til vinteren og hva jeg må kjøpe inn. Vi har vært så heldige og fått så mye fint i ull og merinoull, mesteparten er faktisk hjemmestrikket også! Han har også mange flere bodyer i merinoull, men de er til vask, så de får være med neste gang!
Nå er Leo og jeg på vei ut døren til butikken, så vi snakkes senere ♥ Ha en god kveld!
Hei fra en ekstremt sliten meg som nesten sovner her jeg sitter i undertøy og en svær joggebukse med melkeflekker på.
De to siste nettene har jeg sovet nøyaktig 5 og en halv time til sammen. Nei, 5 og en halv time og 3 minutter. Haha, men jeg er i live – og faktisk litt stolt. Trodde ikke det var mulig etter så lite søvn. Jeg begynner å forstå hvorfor de har brukt søvnmangel som torturmetode, for å si det på den måten.
Jeg fungerer egentlig ikke uten søvn, trodde jeg. Men det var før jeg fikk barn!
Så i dag er jeg mildt sagt redusert, med det blir jeg også grinete, og har til tider opplevd hele situasjonen ganske håpløs – men jeg satser på at det blir mer søvn på meg i natt, og om det ikke blir det så klarer jeg det også. For i dag, og hver dag ellers, har jeg fortsatt en hel haug av ting å gjøre, og som må bli gjort! Og er det en ting jeg har lært, så er det at uansett hvor sliten du er, uansett hvor lei deg du er, og uansett hvor vondt du har det så går livet videre. Man må bare prøve å henge med.
Jeg er vellykket. Jeg har klart det som faktisk betyr noe for meg her i livet: det å tørre å gjøre akkurat hva man vil, uavhengig av hva andre måtte mene om det. Jeg er ikke vellykket fordi jeg ikke har utdannelse (enda), jeg er vellykket fordi jeg er fornøyd med livet mitt. Jeg elsker det livet jeg lever, jeg er god mot de rundt meg, og jeg gjør alltid mitt beste. Jeg er vellykket fordi jeg har klart noe helt på egenhånd, jeg har båret frem et barn i en alder av 16. Jeg er stolt av meg selv.
For meg handler ikke det å være vellykket om hvor lang utdannelse du har, om du har mange venner eller om du er administrerende direktør i et stort firma. For meg er det å være vellykket å ha utrettet noe, å ha klart noe selv. Å ha klart å være ærlig mot seg selv, og å ha levd et liv man kan stå inne for i ettertid.
Og at samfunnet tenker det motsatte fordi jeg ikke har mastergrad, det er faktisk helt greit.
For vellykkede mennesker har nok med å bruke tiden sin på de som gjør livet verdt å leve.
“Okei, da ser jeg etter Leo og så rydder du!” Fredrik så bort på meg med Leo smilende i armene sine.
“Ja. Jeg skal bare, eh. Se på nye møbler til leiligheten!”
Fredrik så på meg med blikket. Det blikket.
“Jeg skal det! Jeg lover.”
“Okei da. Men begynn etter det da!”
“Ja, jeg skal det!” svarer jeg, smålig irritert.
Noen timer senere, etter litt blogg-stæsj, fotografering, og mating av lille Leo, kommer jeg på denne ryddingen. Og jeg er tydeligvis ikke den eneste.
“Jessica? Hva skjedde med ryddingen?”
“Men jeg måtte jo jobbe! Jeg skal bare dusje og se på litt klær på Nelly før jeg begynner. Det tar ikke lang tid, altså! Helt sikkert!”
Jeg snubler nesten to ganger i klær, babyleker, og halvferdig klesvask på vei fra kjøkkenet og inn til sofaen. Sjiraff-leken til Leo klarer jeg å tråkke på så lyden som minner om hundeleke fyller rommet før jeg omsider får satt meg ned i sofaen etter litt blogging og diverse klokken 21. I den ene hånden min har jeg mobilen, i den andre har jeg en stor pose potetgull.
Plutselig hører jeg noen bak meg. “Så den ryddingen.. Den-“
Jeg elsker stolhetsfølelsen når du klarer noe nytt! Det er så godt å se hvordan du smiler når jeg forteller deg hvor utrolig flink du er, og hvordan de fire små tennene dine blir synlige når du får skrytl
I dag hjalp jeg lillegutt litt med å stå med sofaen som støtte, og ja, hva kan jeg si? Han elsket det! Det var akkurat som at han skjønte hvor flink han var. Han sto både med ryggen til sofaen og motsatt vei. Han overrasker meg stadig! – Og han lærer så mye nytt for hver dag som går nå!
Hadde virkelig ikke trodd at han skulle klare det, men der tok jeg jammen meg feil! Han ville så gjerne opp og ble nesten litt smårritert når han ikke klarte å reise seg på egenhånd, så da måtte jeg jo bare hjelpe han litt ♥
Dessuten måtte jeg jo vise dere det utrolig fine antrekket hans i dag! Vi har vært på trilletur, lekt og kost oss, og nå sover han litt før Fredrik kommer hjem om en times tid. Vet at Fredrik kommer til å bli minst like stolt som det jeg er når han får vite hva Leo har gjort i dag!
I går fikk jeg et spørsmål som jeg satt lenge og tenkte over.
Nemlig om jeg ikke hadde vært med på barseltreff etter at Leo ble født. For det har jeg jo faktisk ikke. Ikke fordi jeg ikke kunne, men fordi jeg ikke ville. Og hvorfor ville jeg ikke?
Jeg følte meg plutselig skikkelig dum som tenkte over alt. Jeg takket nei på grunn av gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende i Norge. Jeg tenkte “hva om de andre mødrene i gruppen ville se ned på meg siden jeg var så ung”, og at det kanskje var best om jeg lot være å bli med. Når jeg ser tilbake på dette nå, så ser jeg at jeg ikke kan tenke sånn. Man bør aldri tenke sånn.
Hvis man går hele livet og tenker negativt om seg selv, hvordan skal da andre mennesker klare å tenke positivt om deg?
Jeg føler meg dum. Skikkelig dum!
Og det bare fordi jeg tenkte på hva «alle andre» synes eller tenker. Nei, hva andre kan komme til å synes eller tenke. Og det bør ikke være viktig i det hele tatt. Det kan godt hende at de ville tenke at jeg var en flink mamma, og at de ville like meg – til tross for at de var ca akkurat dobbelt så gamle som meg.
Det kan godt hende de ville tenke at jeg var heldig som var ung, som i utgangspunktet får et langt liv med barnet mitt, og at jeg er heldig som har mye overskudd og energi. Kanskje hadde jeg hatt god kontakt med andre mødre i nærområdet?
Men det finner jeg aldri ut, bare fordi jeg var redd for hva de ville tenke eller si.
For hva var egentlig det verste som kunne skje? Jo, at de kanskje ikke ville like meg. Men man ikke like alle, og alle kan ikke like deg. Det vet jeg jo fra før av, så noen stor forandring ville det ikke blitt.
Hva andre vil tenke, det burde man ikke bry seg om. Folk vil tenke sitt uansett hvilke valg du tar og hvilke veier du går i livet. Det er ikke til å unngå.
Det viktigste er uansett at man ikke lar tankene til andre mennesker begrense hva man skal gjøre eller ikke gjøre. Man skal jo tross alt leve for seg selv, eller hva?
I dag tenkte jeg å kjøre enda en spørsmålsrunde. Synes det er så fint å gjøre det jevnlig, for jeg føler dere blir bedre kjent med meg og oss som en familie! Og så kan dere få svar på det dere lurer på, det dukker til stadighet opp nye spørsmål i kommentarfeltet og det er vanskelig å få tid og mulighet til å svare alle, så da er det jo dette en fin måte å gjøre det på!
Jeg har forsøkt et fast “ukens spørsmål”- i uken, men jeg glemmer det hele tiden! Haha! Det har dere sikkert merket også 🙂
Så da er det bare å stille spørsmål i kommentarfeltet om dere har noe dere kunne tenke dere å få svar på! Jeg svarer på alt – jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste! Det er sannsynlig at jeg svarer på video, så det blir bra ♥
