I dag kom det frem at partiet SV vil utvide grensen for selvbestemt abort fra nåværende 12 uker, til 22 uker – det skriver VG.
Bakgrunnen skal være at partiet vil skrote abortnemdene og den belastningen det være for kvinnene som er nødt til å søke om å få gjennomført senabort med dagens abortlov. Det er en vesentlig forskjell på det et ønske om å skjerme kvinnene i en sjelden, vanskeligstilt situasjon for abortnemdene og det å ønske å innføre selvbestemt abortgrense for alle kvinner, helt til svangerskapsuke 22, mener jeg.
Er det etisk riktig å fjerne et potensielt levedyktig barn på et så sent tidspunkt i graviditeten uten noe annet grunnlag enn at man føler for det? Jeg mener nei.
Jeg vet ikke om tallet 22 bare er et nummer for SV, men for meg er tallet 22 og svangerskapsuke 22 ensbetydende med å føle at barnet hikker, at kommende pappa kan kjenne sparkene gjennom magen tydelig og at man faktisk er 5 måneder på vei i graviditeten!
Jo, det er i aller høyeste grad problematisk å flytte den selvbestemte abortgrensen frem til da barnet i magen kan være levedyktig! Vi snakker ikke lenger om et embryo her, vi snakker om et rimelig utviklet barn i magen – “Barn født så tidlig som i uke 21 kan overleve” har overlege ved Rikshospitalet tidligere uttalt til VG. Ikke bare kan barnet være levedyktig i uke 22, attpåtil vil sjansen for at barnet overlever utenfor magen bare den neste måneden øke til å ligge på nærmere 85%. Dessuten skal det nevnes at Norsk helseinformatikk mener at hjernen til barnet i magen er så utviklet i svangerskapsuke 21 at fosteret allerede da kan føle berøring.
Så vær så snill, fortell meg igjen hvor uproblematisk dette er. Samtidig kan du gjerne sjekke ut bildet av meg nedenfor tatt i svangerskapsuke 22.
Skal en abort finne sted i svangerskapsuke 22, mener jeg det burde være tungtveiende grunner som skal ligge i bunn. Vi skal være takknemlige for muligheten vi har med selvbestemt abort frem til svangerskapsuke 12, og om det ligger tungtveiende grunner til det – kan søke om abort etter dette.
Vi skal og burde ikke misbruke muligheten, og hvert fall ikke bytte den ut med prevensjon, eller øke grensene så drastisk at hele svangerskapet er godt over halvveis fullført – for vi møter et ekstremt vanskelig etisk spørsmål idet vi på sykehuset har leger og jordmødre som jobber for harde livet for å redde det ene barnet, mens man i naborommet selvaborterer et som er akkurat like gammelt. Især i de tilfellene hvor det ikke finnes noen tungtveiende argumenter for hvorfor man skal gjøre det! Det, SV, er ikke respekt for valget om abort. Det er rett og slett et hån!
