God torsdag! Endelig en liten oppdatering fra meg. Fredrik og jeg sitter i stuen og drikker julebrus, det er helt stille siden barna har sovnet for en stund siden – men det varer ikke lenge. I morgen kommer nemlig bestevenninna mi hit, Fredrik skal på julebord i helgen, og begge barna skal være hjemme med oss i morgen siden Fredrik har fri og Leo ikke er helt i slaget. Dessuten skal Noah sove borte hos farmoren sin fra lørdag til søndag. Jeg ser skikkelig frem til denne helgen, og ikke minst til at vi i morgen endelig er inne i desember måned!
Nå har vi begynt å flytte noen av småmøblene fra rommet til Leo inn på vårt rom – rett og slett fordi rommet hans må ryddes grundig. Vi må få litt kontroll på alle tingene våre og hans, samt både gi bort og kaste en del før barna tar over vårt rom etterhvert, og vi tar over Leo sitt. Jeg blir faktisk ordentlig flau når jeg ser hvor mye ting, klær og leker vi har. Vi har over gjennomsnittet mye lagrings- og skapplass, men enda er det ikke i nærheten av nok. Det er ikke det at vi kjøper så innmari mye heller, det har bare hopet seg noe voldsomt opp etter at vi har fått barna, bursdagsselskap og fått masse gaver. Så kjøpte jeg jo mildt sagt en del ting til barna da jeg gikk gravid med dem.
Derfor skal det bli veldig godt å få ordentlig oversikt over tingene våre nå. Og tenk så mye plass de får til å leke og utfolde seg når de tar over vårt soverom! Å få rommene våre på plass med møbler og alt som skal ordnes blir et prosjekt jeg gleder meg veldig til å vise dere underveis på bloggen. Jeg har på følelsen av at barna kommer til få et skikkelig fint gutterom når jeg er ferdig med det!
Jeg har faktisk hatt litt alenetid i dag, siden jeg måtte ut for å handle inn noen småting. Siden Leo som sagt ikke har vært helt i form i dag, så ble begge barna hjemme sammen med Fredrik, og de hadde visst hadde det veldig gøy mens jeg var borte. Jeg føler alltid at jeg har glemt noe når jeg går ute i offentligheten uten barna eller noen av tingene deres. Jeg føler meg rett og slett litt naken uten vogn, stelleveske og barn. Men det var godt å få unnagjort litt handling uten et eneste trass-anfall eller skrik og gråt. Haha!
Resten av kvelden blir rolig for vår del, jeg håper dere har hatt en veldig fin torsdag!
Tidligere i sommer var jeg på ferie med mine to små barn på et særs barne- og familievennlig hotell i Spania – hvor jeg opplevde å møte på en overstadig beruset mamma da jeg var på lekeplassen med sønnen min. Dette skrev jeg om på bloggen. Det var også vanskelig å ikke legge merke til hvor mange foreldre som satt ute på hotellet på kveldene på ulike restauranter, og drakk alkohol med både egne og andres barn som tilskuere.
Jeg er ingen moralens vokter eller motstander av alkohol, men denne hendelsen preger meg fortsatt. I mine øyne er dette fullstendig galt! Etter at jeg skrev om hendelsen på bloggen, merket jeg allerede at folk blir rimelig sinte om du prøver å ta fra dem kosen deres i form av alkohol. Måtte det være på sydenferie med barna, på helgetur med barna, eller i julehøytiden med familien. Men jeg er ingen motstander av at du skal få kose deg, jeg er en motstander av at kosen din skal gå utover barna. For ingen barn skal måtte sitte og grue seg til jul fordi man ikke klarer å begrense alkoholinntaket sitt som voksen!
Til jul kommer jeg ikke til å røre alkohol, og den avgjørelsen har jeg ikke tatt fordi jeg blir full av ett glass vin. Det handler om prinsippet, hvorfor må man på død og liv drikke for å kose seg i julehøytiden? På ferie? På helgetur med barna? Det virker som at det er mange der ute som ikke klarer å kose seg uten å drikke. Jeg tenker som så: Hvor mye koster det meg å droppe å drikke alkohol i julen? Ikke spesielt mye, gitt.
Jeg mener ikke at andre foreldre er dårlige foreldre om de tar seg et glass vin eller øl til maten. For jeg forstår at man kan synes at det hører til for kosens skyld – og at det kan være viktigere for andre enn det er for meg. Det skal være lov og kose seg, og du skal selvfølgelig få ta egne valg når det kommer til hvor mye alkohol du skal drikke. Men drikker vi med barn i nærheten, så er vi nødt til å tenke over hvor mange glass vi tar.
Da jeg tidligere i sommer skrev om at jeg ikke drakk alkohol på feire med barna mine, stilte flere spørsmål omkring hvordan jeg skal klare å lære barna mine til å ha et sunt forhold til alkohol om jeg ikke viser at jeg drikker rundt dem og at det gjøres med omhu. Det spørsmålet får jeg sikkert nå også.
Jeg sitter kun og lurer på hvorfor jeg absolutt må introdusere barna mine for alkohol når de er 2,5 år og 1 år gamle? Og MÅ det skje pronto? Kan det ikke vente til de er eldre, til jeg kan forklare og til det kan gjøres utenom høytider, når de likevel enda er så små?
Du merker kanskje ikke så mye forskjell på 2 og 4 glass vin til julematen, du tåler kanskje en del alkohol før du blir synlig påvirket, tenker du selv. Da blir mitt spørsmål: Hvordan vet du hvor mye barnet ditt tåler?
Det er onsdag formiddag, og Fredrik har fri fra jobb. Leo er i barnehagen og storkoser seg. Det første han sier hver morgen han våkner med trøtt stemme fra sengen sin er nemlig: “Dra i barnehagen?”. Fredrik har hatt litt flere fridager nå i det siste, noe jeg har litt blandede følelser rundt. For det er så kos å ha Fredrik hjemme, samtidig merkes det da ekstra godt at vi ikke er fulltallige – siden det vanligvis kun er Noah og meg, og det er det jeg er vant til.
Ja, jeg vet. Jeg kan jo strengt tatt bare holde Leo hjemme. Men når han snakker om å dra i barnehagen hele morgenen, fra vi står opp til vi spiser frokost og omsider kommer oss ut døren med vinterdressen og vinterskoene på – så vet jeg at han mye heller vil være i barnehagen for å leke med vennene sine, enn å sitte hjemme med mamma, pappa og lillebror. Selv om mammaen i meg gjerne vil ha han hjemme, så er det ikke meg og den konstant dårlige samvittigheten for at jeg skulle tilbrakt mer tid med ham det skal handle om. Det skal handle om Leo.
Vi tre spiser lunsj rundt bordet vårt, og det er liksom så stille. Det er så stille i leiligheten at jeg kan høre vaskemaskinen som går fra badet vårt i det fjerne, etter å ha satt den på skylling for endte gang fordi jeg er alt for lat til å henge den opp. Noah spiser grøten sin, og Fredrik og jeg spiser annen mat. Ingen prøver å stjele glasset mitt med juice eller kaffekoppen til Fredrik. Og ingen knabber til seg en bit av maten min mens jeg snur meg rundt for å hjelpe Noah med å gi han tutekoppen sin.
Jeg fikk sove litt ekstra i dag og jeg fikk jobbet med bloggen. Fredrik fikk lekt med Noah, og vi fikk slappet litt av mens Noah tok luren sin. Selv om vi har fått mye tid til å ta ting med ro i dag siden vi har vært to foreldre og kun ett barn her hjemme, så var det ekstra herlig å se Leo komme smilende inn døren vår i ettermiddag. Det er like godt å få han hjem hver gang, for det blir aldri helt det samme uten han ♥
Jeg skal ikke lyve for dere, men denne dagen har vært skikkelig dårlig. Men det er heldigvis kun en dårlig dag, og ikke et dårlig liv – og den er borte i morgen! Så jeg skal ikke skrive så mye om dagen vår, for i dag tenkte jeg faktisk å skrive litt om en av de største ulempene ved å ha fått barn veldig tidlig.
Som jeg har fortalt litt om i det siste, så var det ikke mulig for meg å fortsette på videregående da jeg ble gravid, siden jeg var såpass dårlig og kastet opp mange ganger daglig. Jeg var både innstilt og hadde et ønske om å kunne gå på videregående selv om jeg skulle gå førsteåret og attpåtil var gravid. Men formen min gjorde det umulig for meg. Nå skal jeg jo begynne på videregående til høsten, hvor jeg skal gå tre år for å få studiekompetanse for å kunne studere videre.
For en av de største ulempene med å få barn tidlig, er for meg at man ikke har fått tid til å få tatt en utdannelse. Det har hittil ikke bydd på noen problemer for oss, Fredrik har til og med unnagjort sin utdannelse, og til tross for at jeg verken har hatt eller per dags dato har utdannelse har vi klart oss veldig bra. Det betyr ikke at jeg skal vente lengst mulig med å få unnagjort videregående siden det har gått bra hittil. I mitt hodet betyr det at jeg burde sette pris på at min manglende utdannelse ikke har gitt negativt utslag for hvordan vi har klart oss.
Jeg synes utdanning er vanskelig fordi familie er så viktig for meg. Jeg har ikke lyst på flere barn før jeg har fått utdannelse, men utdannelsen jeg skal ta kommer til å ta 10 år, videregående inkludert. Det vil si: Venter jeg så lenge vil en eventuell ny baby og Leo ha en aldersforskjell på nesten 10 år, og det er om jeg tar alle år på skolen rett etter hverandre. Jeg har faktisk fått en del spørsmål fra kjente at det beste kanskje hadde vært å bare bli ferdig med å få alle barna vi skal ha, nå som vi er så godt i gang? Overgangen fra to til tre barn er kanskje ikke så stor, har jeg fått høre. “Den største overgangen er fra 0 til 1 barn, og fra 1 til 2 barn” har flere fortalt meg.
Jeg er veldig skeptisk til at man ikke merker den overgangen så godt, det er faktisk enda et lite menneske som fortjener de aller beste forutsetninger til å bli satt til verden. Et lite menneske som blir avhengig av deg og dere i mange år frem i tid, og som er prisgitt deg som forelder. Jeg har tenkt på om jeg burde vente så lenge, når familie er så viktig for meg. Da mener jeg ikke å prøve å bli gravid neste år, men en gang før det blir et voldsomt stort aldersprik mellom Leo og Noah, og en eventuell ny baby.
På den andre siden vet jeg ikke om det ville plaget meg så mye at det var et alderssprik mellom barna mine. Selv om det kanskje ville hatt noe å si for barna, med tanke på hvor nært forhold man får til et familiemedlem som er 3 år når du begynner på ungdomsskolen, noe det ville vært for Leo. Er det en egoistisk tankegang? Dessuten ønsker jeg virkelig å gå ferdig skolen for å være et godt forbilde for barna, for å gå foran som et godt eksempel og for å vise alle at dette klarer man selv om man får barn tidlig. Samtidig er man ikke et dårlig forbilde bare man velger å prioritere barna sine og familien sin i første rekke, så lenge man har økonomien til det. Jeg merker at jeg skulle ønske tiden kunne stå stille litt, samtidig som jeg fikk unnagjort noen år på skolebenken.
Når alt kommer til alt og jeg en dag er gammel, hva vil bety mest? Jeg har mange spørsmål og veldig få svar. For meg er det viktig å begynne ordentlig på utdannelsen før jeg går aktivt inn for å få flere barn.
Jeg merker at jeg er redd for å angre om jeg ikke får flere barn, når jeg kjenner at jeg har et ønske om en stor familie. Med tanke på det er det jo veldig positivt at jeg er ung, men jeg føler at det alltid er et slags press for å gjøre ting i riktig rekkefølge her i livet. Jeg føler at boksen for at man skal ta aksepterte avgjørelser for seg selv er blitt så innmari trang. Noen ganger glemmer jeg litt at denne planen som alle skal følge, ikke tar hensyn til induviduelle forskjeller og ulike ønsker. Heldigvis er det ikke sånn at jeg må velge mellom enten utdannelse og barn, selv om samfunnet ofte kan få det til å høres slik ut!
God kveld dere! Denne dagen har altså vært så lang, men utrolig spennende! Jeg startet dagen med Leo klokken 5 og vi stelte oss og gjorde oss klar til kjøreturen inn til Oslo. Jeg er ganske vant til å måtte opp tidlig med tanke på barna, men jeg blir nok aldri vant til kun et par timer søvn. Å være sånn ordentlig trøtt er så grusomt! B-mennesket som jeg er, synes jeg nok det er ekstra ille å få så lite søvn. Barna våknet flere ganger i natt og holdt det gående ganske lenge, og det er virkelig så typisk den ene dagen jeg virkelig har behov for søvn for å være ordentlig opplagt til dagen etter. Men det gikk da helt greit likevel, og jammen overlevde jeg ikke det også. Hvis dere vil se innslaget fra God Morgen Norge kan dere gjøre det ved å klikke HER ♥ Det var en veldig gøy opplevelse og et veldig koselig intervju. Peter er så hyggelig!
I dag var jeg så lat at jeg faktisk bestilte meg take-away til middag. Ganske ulikt meg! Jeg har bare slappet av i julepysjen min helt siden jeg kom hjem i to-tiden da Fredrik dro avgårde på jobb, og gjett om Noah ble glad for å se meg igjen! Åh, det er så koselig å komme hjem når jeg har vært borte fra både Fredrik og et av barna. Da jeg så ansiktsuttrykket til Noah gjorde det opp for all tapt søvn i natten som var. Jeg kan sove når jeg blir gammel, pleier jeg å spøke med til Fredrik etter at vi har hatt noen tunge netter. Haha! Det er så viktig med en positiv innstilling.
Nå er det to små som trenger meg og som straks skal i seng, så vi får snakkes litt senere!
Da var nok en helg over, og vi har fortsatt mye morsomt i vente utover uken. Vi har spist pinnekjøtt i helgen og jeg har begynt å glede meg så mye til jul. Denne uken går vi inn i desember og jeg ser så frem til årets fineste måned! Jeg synes det er så gøy at Leo er såpass stor i år, for da skjønner han så mye mer av julen også. Han fyller 3 år i mars, og jeg regner med det går fort nok dit også. Minstemann skjønner jo naturligvis ikke så mye i år heller, men de fine minnene fra barna var så små at de ikke husker noe – vil jo alltid Fredrik og jeg huske ♥
I dag har familien min dratt hjemover igjen etter helgen vår sammen her hos oss i Larvik, og i den 120 kvadratmeters leiligheten vår merkes det at vi er et par færre mennesker her nå. Haha! Spesielt siden jeg har to søstre som begge var på besøk i helgen, sammen med mamma og pappa. Det er kjempekoselig å ha familien på besøk, og det blir veldig tomt når de først drar.
Mammaen min har for øvrig blitt igjen her hos oss, siden hun skal kjøre Leo og meg til Oslo i morgen! Vi skal på God Morgen Norge i morgen tidlig som jeg nevnte kort for en uke siden da jeg akkurat fikk vite det, så vi må opp ganske tidlig i morgen kan man si. Det gjør jeg med glede altså, jeg synes det var så hyggelig å bli spurt om å bli med. Leo skal også være med, så akkurat det er jeg litt spent på hvordan vil gå – men jeg krysser fingrene og tror det skal gå veldig fint altså. Vi kommer på skjermen i morgen ca klokken 08:45 for dere som vil få med dere det!
Hei og god kveld til dere alle. Lørdagskvelden er som kjent den store underholdningskvelden i uken, og jeg tenkte å dele en morsom historie med dere som skjedde for ca 4 år siden. Jeg tar meg ikke like høytidelig som Jessica så, haha.
Jessica og jeg var sammen og livet kunne ikke bli bedre. Helt til denne ene tingen skjedde. Jeg snakket så klart hele tiden med Jessica på meldinger, siden hun bodde i Gjøvik så fikk vi ikke vært med hverandre i uken, kun helger. Så da sier det seg selv egentlig at vi snakket mye på meldinger. morgen, dag, kveld, i timene, mens jeg hang med venner, til og med når jeg sov nesten..
Vi snakket som de fleste kjærester om alt, og så var det denne ene gangen da. Jeg var syk og kunne ikke dra på skolen, så jeg sendte melding til læreren min og sa ifra om at jeg ikke kom på skolen. Så fortsatte jeg å snakke med Jessica.
Litt senere får jeg svaret fra læreren min. “Det går fint Fredrik. God bedring.” Jeg legger mobilen ned på bordet ved siden av sofaen og sovner litt.
Så plinger det i mobilen 20 min senere. Jeg ser på startskjermen at Jessica hadde sendt meg en lang melding om at hun savnet meg så fælt, at hun elsket meg og at hun synes jeg var så fin, og så sendte hun et bilde til meg da.. Det vanlige for nyforelskede par.. Hun ønsket meg god bedring og ville gjøre dagen min litt lettere. Jeg åpnet mobilen i halvsøvne å la igjen et småfrekk kommentar til bildet hennes + at jeg da kommenterer hvor deilig hu er og at jeg ikke kan vente til hun kom hjem til meg. “Faen du er så deilig! Gud, jeg savner deg babe”. Jeg la mobilen ned på bordet og ventet på svar.
Dere skjønner at Jessica var alltid veldig rask til å svare. Vi var som sagt nyforelska så det gikk ikke lenge mellom hvert svar. Så når det hadde gått en 10 minutters tid begynte jeg å lure litt. Så jeg sjekker da chatten vår. Jessica sitt bilde var der, men hvor var svaret mitt?? Så lukker jeg Messenger og det jeg oppdager veldig fort er at jeg ikke hadde svart Jessica, men skrevet det til læreren min.. Jeg hadde klart å svare i feil chat. Jeg hadde klart å sextekste læreren min. Kontaktlæreren min faktisk..
Med en gang jeg så det så sendte jeg 5 meldinger etter hverandre hvor jeg forklarte at jeg hadde sendt meldingen til feil person osv, men fikk aldri noe svar. De tre neste dagene på skolen fikk jeg ikke engang øyekontakt med henne, haha.
Dette er så klart en historie som ca alle kompisene mine elsker så den blir stadig dratt opp, kommer virkelig aldri til å komme meg unna den der!
Hei alle sammen! I går kom endelig familien min hjem til oss her i Larvik! Lillesøsteren min, storesøsteren min, mamma og pappa er på besøk her i helgen, og det blir siste gangen vi ser dem før jul. Jeg har gledet meg i flere uker til de skulle komme, det gjør jeg jo hver gang, og Leo og Noah ble i likhet med oss så glade for å se dem igjen! Av og til får jeg litt dårlig samvittighet fordi jeg har flyttet såpass langt bort fra dem, for jeg vet jo hvor mye de savner barna og oss.
Noen ganger er det litt rart å tenke på at jeg har bodd så lenge borte fra familien min i mitt eget hjem med familien min, når de fleste jeg kjenner på min alder enda bor hjemme. Jeg trives så godt i eget hjem, selv om det definitivt er kjipt at byen jeg bor i og liker så godt, er så langt borte fra den nærmeste familien min.
Lillesøsteren min bor fortsatt hjemme hos foreldrene våre, og hun går i tillegg på skole så det er ikke så ofte jeg får sett henne. Derfor var det ekstra koselig at hun også ble med denne gangen, siden hun oftest har sitt å styre med! Hun er forresten 16 år nå, like gammel som jeg var da jeg ble gravid og flyttet ut. Det er definitivt rart å tenke på! Synes dere vi ligner? Tror det er lenge siden dere har sett henne her på bloggen. Legg forresten merke til det faktum at hun har vokst fra meg.. Haha!
I natt ble det ganske sent på oss alle sammen, foruten barna selvfølgelig som sovnet til vanlig tid, fordi vi hadde det så hyggelig og tiden gikk så fort. I dag har Leo klipt seg, og vi har spist nydelig lunsj ute på favorittstedet mitt her i Larvik. Det er så kaldt ute, men så fint! Hittil denne helgen har jeg ikke fått så voldsomt mye alenetid med Fredrik selvfølgelig, men det kan vi alltids ta igjen. Nå skal vi først og fremst bare ha det koselig med familien min, så rekker vi kanskje å se en film alene i kveld før vi skal legge oss! Det er nemlig noe av det herligste jeg vet om på sene lørdagskvelder.
Håper dere har det bra i helgen, hva enn dere finner på!
I dag har jeg hatt en av de fineste fredagene på lenge! Jeg leverte Leo i barnehagen i dag tidlig et par timer etter at Fredrik dro avgårde på jobb, og jeg fikk med det litt ekstra morgenkos med begge ungene før dagen gikk ordentlig i gang med Leo i barnehagen, Fredrik på jobb, og Noah og jeg hjemme. Det har jo vært Black Friday i dag, og stappfullt med folk i byen og på kjøpesentrene her i Larvik. Noah sov i vognen og jeg fikk unnagjort litt småshopping av det vi trenger til jul. Heldigvis har vi mye julepynt fra i fjor, fordi den ene snille kollegaen til Fredrik gav oss masse julepynt som hun hadde til overs! Åh, tenk at det bare en måned igjen til julaften i dag! Jeg blir så glad av å tenke på at julen er såpass nærme, men at det samtidig er nok av tid igjen til å nyte førjulstiden og handle julegaver.
Dette bildet jeg tok av Noah tidligere i dag synes jeg ble helt bedårende. Han synes den nye lyslenken jeg kjøpte i dag var så fascinerende at han satt og kikket på den i evigheter da vi kom hjem fra kjøpesenteret!
Jeg skal ikke legge skjul på at de siste dagene har vært hektiske på grunn av at jeg har vært syk. Etter ekstreme mengder søvn de siste dagene (utrolig nok, med tanke på at jeg er småbarnsmamma og ikke akkurat har for vane å sove mye) så føler jeg meg veldig mye bedre i dag. Hver gang jeg er syk tenker jeg bare at jeg aldri skal ta det for gitt at jeg er frisk igjen, så jeg har gått rundt og vært takknemlig i absolutt hele dag! Aldri så galt at det ikke er godt for noe 🙂
Leo gjorde at jeg fikk verdens fineste start på dagen i dag da han kom opp i sengen til Fredrik og meg i 8-tiden og hvisket “Elsker deg Mamma”. Derfor er det kanskje ikke så rart at jeg har hatt en så fin fredag, når den fikk en så god start! Ønsker dere en kjempefin helg, kos dere masse ♥
God kveld alle sammen! Nå tenkte jeg å svare på ukens spørsmål, det er gått litt over en uke siden sist og disse blogginnleggene synes jeg er ekstra gøyale å holde på med. Kanskje fordi jeg synes det er morsomt å svare på spørsmålene deres og fordi jeg synes det er fint å ha denne kontakten med dere gjennom bloggen? Jeg har ligget rett ut i dag også, så da passet det litt ekstra fint å svare på disse spørsmålene i dag – å være syk er jo så kjedelig, så dette lyser opp dagen min litt! Her kommer svarene:
Er du Fredriks første kjæreste? Hvordan er han som kjæreste? Er Fredrik din første kjæreste, hvis nei: hvor mange seriøse forhold har du hatt før du møtte Fredrik?
– Ja, jeg er Fredriks første kjæreste. Jeg pleier å si til at han det ikke finnes noen som han, hvilket kanskje er klisje men som jeg står ved. Han gjør så mye for meg som han gjør fordi han har lyst, fordi han genuint ønsker og ikke bare føler at han må eller fordi jeg gjør ting for han. For kjærlighet er ikke “Jeg vil gjøre dette for deg, fordi du gjør eller har gjort det og det for meg”. Han er så trygg på seg selv og behandler meg så bra. Han er veldig spesiell for meg, noe dere sikkert skjønner. Fredrik er ikke min første kjæreste, jeg vet ikke hvor seriøst man kan kalle et forhold når man er 13-14 år (haha!) men jeg har hatt to forhold tidligere, og et par relasjoner hvor vi har “holdt på” å bli kjærester, men at det ikke ble noe mer. Noe jeg er glad for i dag!
Hva tenker du om at noen sier at du har redigert kroppen din på dette bildet?
– Det tenker jeg er tull og tøys. Jeg har ingen behov for å redigere kroppen min, og har heller ikke peiling på hvordan man gjør det. Jepp, jeg velger å svare på og forsvare meg selv i dette tilfellet fordi jeg ikke skal ha det på meg at jeg redigerer meg selv – jeg vet jeg har flere yngre lesere og de som kjenner meg vet at jeg ikke hadde klart å sove om natten hadde jeg gjort noe sånt. Jeg får dårlig samvittighet bare jeg ikke får svart på alle spørsmålene fra leserne mine på spørsmålsrunde på Snapchat liksom. Jeg eier ingen redigeringsprogrammer av den sorten der, og det har jeg ingen planer om å gjøre i fremtiden heller. Jeg så at bildene mine var litt blurry noen steder etter at noen kommenterte det, om det kan ha noe med filteret jeg brukte eller linsen på kameraet mitt eller noe har jeg ingen aning om. Men man ville jo sett på armene mine dersom jeg hadde redigert kroppen min, og både armene mine og omgivelsene mine ser helt normale ut.
Jeg er også under et utseendepress som mange andre 19-åringer, og får i perioder ofte høre hva som er galt med utseendet mitt. Hadde jeg operert meg, hadde det vært galt. Og som dere vet har jeg ikke foretatt noen skjønnshetsoperasjoner, og når jeg da legger ut helt normale bilder av meg selv i en kjole, så blir det sagt at jeg har redigert meg selv, og så er det galt også (når jeg ikke en gang har gjort det!). Høsten 2015 fikk jeg høre at jeg var feit og at jeg løy om klesstørrelsen min da jeg la bilder av Leo og meg fra svømmehallen. Jeg blir litt matt altså. Jeg er bare et menneske og jeg føler det litt sånn at uansett hva jeg gjør så føles det sånn “damned if you don´t, damned if you do”.
Når kommer tredjemann?
– Haha, nå begynner jeg å bli litt lei av å svare på dette spørsmålet! Jeg vet ikke når tredjemann kommer, det får tiden vise 🙂
Hvor skal dere feire jul i år?
– I år skal vi feire jul i Gjøvik hos min familie. Det er veldig lenge siden jeg har vært i hjembyen min, eller – det føles i hvert fall slik. Ved nærmere ettertanke er det ikke lenger siden enn i juni, men det er jo noen måneder det da. Jeg ser veldig frem til jul og til å feire den med guttene mine og familien min – det er unektelig spesielt og fint å dra hjem til jul ♥
Gøy at du skriver litt om amming igjen, det er noe jeg kjenner meg i igjen i som mamma til tre. Jeg lurer på hvor lenge du synes det er greit at man ammer? Synes du feks det er ekkelt å amme et større barn?
– Etter min mening er amming aldri ekkelt, det er det samme som skjer uansett om barnet er 2 år eller 2 måneder og da skjønner jeg ikke at noen kan mene at det er ekkelt basert på at barnet blir større. Vil du amme ditt barn til hun er 10 år for min del, hva angår det meg? Jeg tror vi glemmer at vi ikke må ha en mening om absolutt alt. For folkens, som mamma må jeg bare lære å velge mine kamper, på samme måte prøver jeg å velge å ytre mine meninger om ting som faktisk betyr noe 🙂
Hvordan klarer du å være så glad i hverdagen? Og har du alltid likt den? Jeg synes det er dørgende kjedelig og med en gang helgen er over gleder jeg meg bare til neste. Skulle likt og visst hva som gjør at du liker hverdagene så godt.
– Jeg har ikke alltid likt hverdagen så godt, nei. Før jeg fikk barn så var jeg en av dem som levde for helgene. Men når man tenker litt over det så er det jo så kjipt å skulle leve for helgen når livet består av flest hverdager. Jeg tror det kan ha noe med at forventningene mine har blidd skrudd ned noen hakk etter jeg fikk barn, og jeg har fått så mange små gleder i hverdagen som gjør at jeg ikke gruer meg til helgen er over lenger. Det høres sikkert litt sprøtt ut, men man må bare prøve å gjøre ting man liker i hverdagene og endre tankesettet litt. Jeg elsker (!) for eksempel små ting som å gå på matbutikken med et av barna (da er det ikke like kaotisk som med begge). Å kjøpe frukt som jeg vet de liker, smoothies, og tenke over hva jeg skal lage til middag hver dag – og unne oss noen gode middager som vi har lyst på. Å kjøpe inn god mat og å finne på ting vi liker, og gjøre litt ekstra for at man skal glede seg til en ny ukedag istedenfor å bare glede seg til helgen! Har man glade mennesker rundt seg i hverdagen, så gjør det også noe for hvordan man selv opplever den. Det er i hvert fall min erfaring!
Bildet er fra en kveld tidligere i november da barna og jeg dro den helt ut med karamellboller med sjokolade, kjeks og litt sjokolademelk. Fredrik jobbet lenge og vi hadde tidenes kosekveld med en fin barnefilm på skjermen fra Disney.
Hvilken skole begynner du på neste høst? Skal du gå videregående som privatist eller vanlig videregående?
– Jeg skal gå på vanlig videregående skole neste høst. Jeg må jo først søke meg inn nå i januar, men med snittet mitt så føler jeg meg veldig sikker på at jeg kommer inn uten problemer. Det blir en en ny start for oss som familie som jeg gleder meg til å dele med dere.
Du skrev på Mystory på Snapchat at du gledet deg til neste sydentur med barna, er den planlagt og i så fall når er den?
– Den er verken planlagt eller bestilt, men noe jeg har tenkt på og håpet på at vi får til neste år før jeg begynner på skole. Uansett gleder jeg meg bare generelt til alle feriene vi har i vente, i varmere strøk eller andre steder!
