Nå synes dere sikkert at jeg er litt dobbeltmoralsk, men helt siden jeg startet bloggen har jeg prøvd å være obs på spesielt en ting: Det å lage rom for at andre skal få skryte av barna sine. Jeg skriver selvfølgelig ikke denne bloggen for at andre skal skryte av barna sine da, og det er kanskje nettopp fordi jeg har hatt en tendens til å skryte veldig mye av mine at jeg kanskje mistenkte litt at dere kom til å synes at jeg er dobbeltmoralsk nå. Men nettopp fordi jeg alltid vil ha rom for andres skryt i kommentarfeltene mine og når jeg snakker med leserne mine på meldinger eller andre steder – og at det selvsagt ikke bare skal handle om meg og mine.
Det jeg mener er at man forteller noen om hva babyen eller barnet ditt har lært seg. Når man som mamma er stolt og kjenner seg så spent på barnet sitt sine vegne, som for eksempel endelig har lært seg å stå på egenhånd som 7 måneder gammel. Og så er det noen andre som bare raskt må påpeke at deres barn sto allerede da de var 5 måneder gamle – det er den personen jeg virkelig ikke vil være.
Alle barn fortjener skryt, og jeg tviler sterkt på at man er noe mindre stolt av barnet sitt om det lærte seg å stå da det var 5 eller 12 måneder gammel. For den enorme kjærligheten man får for sitt barn, og stolthetsfølelsen man sitter på når de klarer noe nytt, sier et nytt ord, eller lærer nye ting – den avhenger ikke av hvor tidlig eller sent ute de er i utviklingen. Den er alltid der, og det bør den også være.
Jeg har kjent litt på følelsen av at Noah ikke har snakket og sagt like mange ord som jevnaldrende barn. Han forstår utrolig mye av det jeg sier til han, men han snakker ikke som en foss – det gjør han virkelig ikke. Og når jeg ser rundt meg og spesielt på sosiale medier hvor mye andre små barn kan og lærer seg, og ikke minst hvor fort det skjer – så begynner jeg å gå i meg selv. Snakker jeg nok rundt han? Leser jeg nok for han? Burde jeg synge mer for han, leke mer med bokstaver og ord? Men jeg innser jo at det slett ikke er jeg som har gjort noe «galt» men at siden barn er ulike, så utvikler de seg også i ulike tempo. Så lenge han fortsetter å være den fornøyde, lykkelige gutten jeg kjenner han som, så gjør det ikke noe. Han må lære og utvikle seg i sitt tempo – alt til sin tid.
Men jeg må innrømme at jeg nesten kjente noen gledestårer trenge seg på tidligere i dag, da jeg serverte han lunsj og svaret jeg plutselig fikk var “Tusen takk”💘
Endelig kan jeg dele noen fine snikbilder fra barnas nye garderobe! I dag har jeg brukt noen timer på å vaske og rydde ut av den ene delen av vår gamle garderobe, som for det meste ble brukt til oppbevaring av skrot for vår del. Vi har nemlig noen store skuffer ved siden av i samme garderobeskap (selve skapet er enormt!) som Fredrik og jeg har brukt til oppbevaring av våre egne klær mens vi har hatt dette soverommet som nå skal bli barnas.
Så i dag tok jeg noen nye bilder til dere da jeg ble ferdig med ryddingen og vaskingen! Jeg synes det begynner å se veldig fint ut allerede, og gleder meg til å innrede garderoben litt mer også. Først og fremst skal jeg få sortert ut alle klærne deres fra kleskommoden som står på gamle rommet til Leo, og få klærne deres på plass i den nye garderoben, men jeg tenker også å få inn en liten puff eller noe – sammen med noen små oppbevaringskurver eller lignende. Og kanskje et par bilder? Og en egen skohylle? De har ganske mange sko, så det hadde egentlig vært kjekt!
Listene som er bak nederst i den ene delen av garderoben må forresten skiftes ut, fordi barna har både tegnet på den, og sølt noe som dere sikkert kan se på noen av bildene. Og jeg får det virkelig ikke bort! Utrolig kjedelig, men heldigvis er det bare en kort list – så det går nok fint å få skiftet den ut til en lik.
Noah var veldig nysgjerrig på den nye garderoben og skulle sjekke den ut da jeg tok de siste bildene. For han så blir det jo walk-in-closet, haha! Lille skatten min.
Jeg synes det er så gøy at jeg har kommet så godt i gang med rommet deres nå, og det blir bare morsommere og morsommere synes jeg. Til tross for at det selvfølgelig er en del jobb med å bytte rom og alt som følger med – så gjør jeg det med stor glede når jeg vet at barna skal overta rommet. Det er noe utrolig koselig over å stelle i stand, finne ting og møbler som passer inn og innrede. Jeg kan huske at det alltid var noe jeg gledet meg til fra jeg var liten, den gangen i fremtiden når jeg skulle få innrede mitt eget hjem! Jeg setter så stor pris på det.
Ha en fin onsdag videre, så snakkes vi igjen om ikke så lenge ♥ Og klikk gjerne på på “liker”-knappen under om du liker at jeg blogger om det nye barnerommet til guttene!
God kved alle sammen! I dag har vi hatt en innholdsrik dag, som ble litt annerledes enn vi trodde på forhånd. Egentlig skulle dette bli en ganske så rolig tirsdag med fri fra jobb for Fredrik, og forhåpentligvis mye effektiv jobbing med det nye barnerommet til guttene for min del – i og med at Leo skulle i barnehagen som vanlig, og Fredrik kunne holde et øye med Noah her hjemme slik at jeg virkelig kunne få gjort litt. Vel, så fikk plutselig Fredrik spørsmål i går kveld om han kunne jobbe i dag likevel – så da gjorde han det, og med en 1-åring som er ekstremt glad i å sitte på fanget til mamma, så ble det ikke så mye effektiv jobbing i dag kan man si. Haha, vi prøver igjen i morgen!
Så etter noen hektiske timer hjemme på formiddagen i dag, og litt for mange minusgrader til at jeg kunne ta med meg Noah ut for å leke i snøen – så avtalte Noah og jeg å møte Fredrik på det lokale kjøpesenteret etter at han var ferdig på jobb. Jeg måtte uansett ha flere barnekleshengere og noen småting, så det passet i grunn ganske bra. Lite visste vi at det var en snøstorm på vei, for da vi er i ferd med å dra fra kjøpesenteret var det en helt sinnssyk snøstorm i området. I dag kan jeg helt ærlig si at jeg var ordentlig forbanna for at jeg ikke hadde bil, men det er første gangen jeg virkelig tenker noe sånt!
Vi prøvde å vente litt til det roet seg, hvilket det etter hvert også gjorde, og siden Fredrik måtte dra for å hente Leo i barnehagen – så satset han på at det gikk greit. Da han hadde gått noen hundre meter og kommet seg litt unna området kjøpesenteret lå i, så hadde det vært mye roligere og han hadde visst hatt en kjempekoselig gåtur hjem med Leo fra barnehagen, og videre hjem til leiligheten vår. Jeg var ikke like godt kledd som Fredrik (og er nok ekstra ømfintlig for grusom kulde) så jeg ringte likesågreit taxi som kjørte Noah og meg hjem.
Dette bildet av Noah og Fredrik måtte jeg bare ha med! Her var Noah veldig lik pappaen sin synes jeg.
Siden vi kom hjem har timene som vanlig bare flydd avgårde, og nå sitter jeg her stuptrøtt og veldig klar for onsdagen i morgen! Jeg er så heldig å få en lang dag med barna alene i morgen, siden Fredrik jobber sent. Jeg har allerede tenkt litt på hva vi skal finne på, og jeg tror vi har en særdeles fin morgendag i vente ♥
I april er Noah 1,5 år og ammingen med han gikk over all forventning, i motsetning til hvordan det var for meg med første. Faktisk har han trives så godt med det at vi ammet helt til for en liten stund tilbake. Da var det plutselig slutt. En og annen gang da vi fortsatt ammet kunne jeg tenke at det kanskje hadde vært deilig å få litt frihet tilbake, nettopp ved å trappe ned ammingen litt eller kanskje tenke på å slutte. Ikke misforstå – for å amme har alltid vært noe jeg har synes har vært superkoselig. Men nå som ammeslutt er et faktum, synes jeg det har gått alt for fort og jeg innser at jeg faktisk ikke var helt klar. Jeg er plutselig så trist over at det er helt over!
Jeg trodde aldri at ammingen kom til å bety så mye for meg som det den har gjort. Når jeg ser tilbake på ammeperioden med Noah tenker jeg at jeg skulle satt mer pris på alle de koselige øyeblikkene enn hva jeg gjorde – for når jeg ser tilbake på dem nå innser jeg at det er noen av de koseligste minnene jeg har fra hans første leveår. Noen vil kanskje mene at det burde være en lettelse for meg at jeg har sluttet siden jeg ammet relativt lenge, men det føles trist og litt rart! Jeg prøver å tenke at jeg ikke skal være trist over at det er over, men heller prøve å sette pris på alle de koselige stundene jeg har hatt med gutten min. Vi hadde jo fått oss skikkelige ammerutiner i hverdagen også, det får man jo etterhvert når man ammer godt over ett år!
Jeg er heldig som endelig fikk til ammingen denne gangen, og jeg håper jeg får det til like bra neste gang ♥
1. Hvor gammel er du om 5 år? Om 5 år er jeg 24 år gammel og jeg kjenner at jeg er på god vei til seriøs alderskrise. Er det rart at jeg vil være 19 år for alltid? 😅
2. Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag? Fredrik, Leo, og Noah!
3. Hvor høy er du? Jeg er 160 (Fredrik retter: Du er 1.59 cm Jessica! Det står i passet ditt! Haha)
4. Hvor kjøper du helst klær til deg selv? Jeg kjøper faktisk veldig lite klær til meg selv. Men jeg liker Fashionnova og Nelly veldig godt. Sistnevnte er vel obligatorisk for oss bloggere, haha.
5. Hvem synes du er penest av alle bloggerne? Hvilke andre bloggere leser du? Jeg synes det er utrolig mange pene mennesker blant bloggerne i Norge, Funkygine synes jeg blant annet er helt vanvittig pen. Jeg leser Martinehalvs, Supporterfrue, Pappahjerte, Speiltvillingene, Annelinsta, og Konatil. Er også innom Kristingjelsvik til stadighet, fordi hun er veganer i likhet med meg og deler mange gode oppskrifter 😋
6. Hvor mye sminker bruker du? Jeg bruker helt normal mengde, vil jeg si. Foundation, pudder, lipliner og falske øyevipper! Jeg elsker sminke, og tidligere i dag fant Leo ut at han skulle sminke både seg selv og meg litt. Jeg fikk filmet litt og det kan dere se på Snapchat nå! Jeg smelter helt, Leo er så god 👻 Mammasom16
7. Hva stod det på siste sms’en du fikk? “Har du det bra?” 💖
8. Foretrekker du å ringe eller sende sms? Å ringe! Jeg elsker å snakke, haha. Kan snakke med folk i telefon i evigheter, det synes jeg bare er koselig.
9. Hvilken kroppsdel liker du best på deg selv? Midjen og magen min, kanskje? Ofte synes jeg det er helt sinnsykt å tenke på hvor mye magen min har utvidet seg og trukket seg tilbake etter at jeg gikk gravid to ganger. Som dere kanskje husker var magen min enorm under svangerskapene, jeg må bare smile når jeg ser tilbake på gamle bilder. Det beste med å ha stor gravidmage er: At man alltid får sitteplass på toget, bussen, you name it. OG at man kan bruke den som bord når man skal spise 😂
10. Har du mistet mange av de som ser storyen din på Snapchat etter den nye oppdateringen? Jeg tror ikke jeg har mistet så mange, max 200 stykker tror jeg. Det er selve oppdateringen som irriterer meg, og det at man ikke bare kan la noe være som fungerer bra slik det er 🤔
11. Har du hatt piercing eller tatoveringer? Jeg har hatt tunge og navle-piercing – begge er tatt ut og det er flaut å skrive det ned. Jeg har ikke noen tatoveringer, tusen takk mamma – for at du nektet meg å ta den tatoveringen jeg ville ha når jeg var 15. Du hadde rett, jeg hadde angret som en hund!
12. Hvilken øyenfarge har du? Jeg har lyseblå øyne.
13. Hva er det viktigste for deg i en kjæreste? Det viktigste for meg i en partner er at han er morsom og omsorgsfull.
14. Hvilken linje skal du gå på videregående til høsten? Jeg begynner på Medier og kommunikasjon eller studiespesialiserende på videregående til høsten.
15. Når våknet du i dag? Jeg ble vekket av Fredrik klokken 08:00 – men jeg er tidenes b-menneske og sliter så fælt med å komme meg opp noen dager. Ikke at jeg har så mye valg da! Det er heldigvis ikke like vanskelig når jeg hører at guttene er våkne og roper på meg 👶👦
16. Hvis det bare var du som fikk bestemme, hva ville du kalt det neste barnet ditt? Om ikke pappaen til barnet skulle hatt noe å si, mener du? Nå vil jeg bare presisere at jeg aldri hadde hatt samvittighet til å ikke ta hensyn til hva pappaen ønsket at barnet sitt skulle hete, men siden dette er en hypotetisk situasjon: Om det ble gutt, ville jeg kalt han Isak tror jeg. Om det hadde blitt jente, hadde hun blitt kalt Alma. Haha, Fredrik liker ingen av disse så om han i fremtiden skulle bli pappa til enda et felles barn, så blir det nok ingen av disse uansett.
17. Hva er ditt fulle navn? Jessica Enerberg.
18. Om du ikke hadde hatt barn, hva tror du at du ville gjort nå da? Det er helt umulig å svare på! Kanskje ville jeg levd som en helt vanlig student i Oslo feks. Kanskje ikke. Kanskje ville jeg flyttet til Usa og tatt et utvekslingsår der, som jeg alltid hadde lyst til da jeg var yngre. Eller kanskje jeg faktisk hadde endt opp med å blogge og bo i Larvik uansett.
19. Når begynte bloggen din og bli populær, og hvordan kan man lykkes med blogg? Bloggen min begynte å bli populær februar 2015. Jeg hadde termin mars 2015 med Leo, så det var sikkert det som var spennende å følge, samt det faktum at jeg var 16. Når det er sagt, så har jeg opplevd å se så utrolig mange unge mammabloggere (flere ganger like unge som meg) som man skulle tro at var like spennende å følge som meg gjennom disse årene, men som aldri ble noe særlig lest eller kom seg opp på topplisten. Mange har lett for å si at det er alderen min som gjorde at bloggen ble populær, men da synes jeg det er rart at ingen av disse jentene som også var 16 og gravid – kom seg like langt (om jeg kan si det sånn). Jeg aner ikke hvordan man lykkes med blogg, man må jobbe hardt og ha litt flaks!
20. Hva gjør du akkurat nå? Jeg blogger! Haha, jeg skal straks trene litt, før jeg går i dusjen og videre til å legge meg. Vi snakkes igjen i morgen!
God ettermiddag alle sammen! Nå har jeg akkurat klikket hjem et par plagg til barna, og et par vårsko til dem hver. Såpass gira ble jeg faktisk på våren etter gårsdagen og gårsdagens blogginnlegg som jeg valgte å kalle «Jeg har lyst til å flytte» – det var ikke akkurat mange som reagerte på den overskriften altså, og uavhengig av det setter jeg det så ekstremt høyt når lesere som vil si ifra om at de synes en overskrift blir litt clickbait, sier i fra på en saklig og høflig måte. Da blir jeg rett og slett glad langt inni sjela. Haha, men fra spøk til alvor: De to periodene jeg har vært åpen om at vi har hatt en vanskelig periode med tanke på kjæresteforholdet her på bloggen, så har jeg desidert fått flest kommentarer angående “clickbait” selv om overskriftene mine egentlig ikke er noe annerledes enn hva de er når jeg ikke har fortalt dere at vi sliter.
Det jeg prøver å si er at jeg tror det er noen av leserne mine som kanskje sitter med en forventning om at nesten enhver overskrift jeg skriver er starten et blogginnlegg hvor jeg skal si noe om forholdet vårt, siden ting er som de er og jeg er åpen om det – og det kanskje da er enklere å tenke at en tittel er clickbait? Jeg vet ikke, jeg tenker egentlig bare litt høyt nå. Jeg tar absolutt selvkritikk de gangene jeg bruker overskrifter som kommer i den kategorien, men det er virkelig sjeldent jeg med intensjon prøver å lage slike overskrifter. Jeg prøver å bruke overskrifter som tiltrekker oppmerksomhet og som “fenger” om jeg kan si det sånn, uten at den er misvisende når det kommer til innholdet i blogginnlegget. Det er en hårfin balanse, men stort sett føler jeg at jeg mestrer det.
Det jeg prøver å si er at alt jeg skriver og alle overskrifter dere ser fra bloggen min – handler ikke om alltid om Fredrik eller vårt forhold. Selv om jeg absolutt ser i etterpåklokskapens lys at mange kan tenke det når det gjelder et par av overskriftene mine den siste måneden. Jeg håper dere også kan forstå at det blir ganske vanskelig for meg å skrive overskrifter som ikke på noen som helst måte kan kategoriseres som clickbait – om jeg alltid skal ta utgangspunkt i at mange av dere tror overskriften handler om Fredrik, meg eller oss. Nå har jeg jo i tillegg skrevet at jeg ikke ønsker å skrive like mye om hvordan vi har det som jeg har gjort tidligere, og det står jeg ved.
Jeg føler på dårlig samvittghet selv når jeg får slike kommentarer – for jeg vil jo ikke at dere skal føle at overskriftene mine er helt misledende. Det er jo ikke det jeg vil, selv om jeg ønsker at de skal fenge og at dere skal få lyst til å klikke dere inn! Jeg skal bli flinkere til å tenke meg om når det kommer til overskriftene mine fremover, og om de kan mistolkes.
Jeg håper dere får en veldig fin mandagskveld videre ♥
God søndagskveld alle sammen! Tusen takk for alle tilbakemeldinger på forrige blogginnlegg – det var veldig hyggelig. Dere har jo ikke hørt så alt for mye fra meg i helgen, så jeg skal oppdatere dere litt skikkelig nå! I helgen har vi stort sett bare spist god mat og hatt hyggelige måltider sammen, vært inne og sett filmer og hatt familietid, og tilbrakt litt tid ute. Guttene leker så mye og ler, krangler, og sloss litt om leker. En salig blanding, om jeg kan si det sånn – men mest av alt ler de og storkoser seg i hverandres selskap. Nå skal det jo sies at siden Leo har vært hjemme fra barnehagen hele denne uken på hverdagene på grunn av vinterferien, så tror jeg det blir helt greit for dem begge at Leo kommer seg tilbake i barnehagen i morgen! Haha!
Vi var senest ute en tur i stad, og selv om jeg kledde meg godt (og barna ekstremt godt) så var det så kaldt at det var nesten ikke til å tro. Det var nok ikke mer enn kanskje 8 minusgrader, men med den ekstremt kalde vinden som vi har her rett ved havet så kjentes det mer ut som 20 minusgrader. Det ble derfor ikke en like lang tur som vi hadde håpet på, vi var kanskje ute en times tid – men det var nok like greit i dag. Jeg har kjent i hele dag at jeg bare har lyst til å flytte vekk fra denne kulden for godt!
Jeg kan jo ikke det da selvsagt, av hensyn til barna som har hjemmet sitt her og ikke minst det faktum at jeg egentlig er glad i å bo her i Larvik – men hadde det ikke vært for barna tror jeg neppe jeg ville bodd i Norge om et par år. Kulden er nesten uutholdelig! Fun fact: Når vi er hjemme og jeg sitter i sofaen nå på vinteren, så sitter jeg så og si alltid med varmeovnen i umiddelbar nærhet. Ikke rart strømregningen er høy kanskje, men jeg er nødt til å ha på masse varme her hjemme ellers holder jeg rett og slett ikke ut. Så vet dere det. Haha! Håper jeg ikke er den eneste!
Når sant skal sies føler jeg at når man bor i en sommerby (som jeg føler at jeg kan kalle Larvik, for herregud så fint det er her og i Stavern om sommeren!) så må man nesten leve litt for sommeren også. I utgangspunktet tåler jeg litt vinter, men ikke bitende kulde – og nå er jeg fryktelig lei av kulden også. Men som sagt kan jeg ikke bare flytte om jeg skulle ha lyst til det, barna vil jo alltid være min første og største prioritet. Og her i Norge er alt av familien deres, nettverket vårt, og alt de kjenner til. Tryggheten og hjemmet deres, rett og slett! Men om de vil bli når de er eldre så er jeg ikke vanskelig å be om de vil flytte til varmere strøk altså 🙂 Fredrik var også veldig positiv til det, så kanskje vi rett og slett gjør det en gang i fremtiden om barna har lyst? Jeg kjenner bare at jeg ikke har samvittighet til å gjøre en såpass stor endring i livene deres som å flytte til et annet land, om vi ikke er helt nødt, eller om det ikke er noe de også har skikkelig lyst til.
I mellomtiden får jeg prøve å glede meg over at vi i løpet av den nye uken som starter i morgen, går inn i mars og at våren nærmer seg! ♥
Jeg beklager at jeg ikke oppdaterte bloggen i går. Planen var selvsagt en annen, men slik ble det dessverre ikke. Jeg ble ganske deppa utover kvelden fordi jeg har fått så mye kritikk i det siste.
Jeg prøver alltid å tenke at jeg tror ikke at det er veldig mange der ute som vet hvordan det føles å få kommentarer på alt du gjør og alle valg du tar. For helt ærlig så er jeg ganske sikker på at mange av dere som kanskje vet med dere selv at dere legger igjen kommentarer som kanskje ikke er så hyggelige, ikke vet hvordan det føles når man til stadighet mottar slike.
Jeg har ingen offer-mentalitet, bare så det er sagt. Jeg påvirkes ikke av at noen kaller meg stygg, hore eller lignende lenger. Utseendet mitt er jeg trygg på, og nå er det vel snart på tide å slutte å bruke «hore» som et skjellsord. Jeg har jo blitt vant til å bli kalt disse tingene, å si noe annet blir å lyve. Derfor har det vært ekstra viktig for meg å være trygg på meg selv, ellers ville jeg nok ikke taklet akkurat den delen såpass bra som jeg gjør. Det er ikke disse kommentarene jeg synes er vanskelig å få.
Jeg vet at det er mange av leserne mine som er mødre selv. Om du ikke er mamma, så kan du jo bare forestille deg. Hvordan ville dere følt om noen fortalte deg til stadighet, at det er synd på barna dine? At de er glade for at de ikke har foreldre som deg? Når jeg hører sånt blir jeg lei meg, og jeg tror ikke jeg er den eneste som hadde blitt det.
Tenk deg selv når du ser bort på barna dine, når du sitter i sofaen hjemme. Du tenker på alt du gjør for dem hver eneste dag, og hvor mye du elsker dem med hvert eneste fiber i kroppen din.
En ting hadde vært om jeg levde et ekstremt ustabilt liv, og at det virket som at barna er skadelidende av det. Jeg ville aldri forsvart ordbruken av “det er synd på barna dine” eller “glad for at jeg aldri fikk kjenne på hvordan det er å ha deg som forelder” simpelthen fordi jeg ikke snakker sånn til andre, men da kunne det i minste være mulig å forstå hvorfor noen velger å skrive det. Barna våre har to foreldre som har slitt med forholdet sitt sitt ja, og de har to foreldre som fortsatt strever med å få ting til å fungere. Men om det er synd på alle barn der ute som har eller har hatt foreldre som har strevd med forholdet sitt – ja, da blir det jo ganske mange barn å synes synd på til slutt.
Dessuten synes jeg ordbruken er helt feil. Nei, det er ikke ideelt å ha et forhold hvor man sliter, når man i tillegg har slitt tidligere. Men jeg synes ikke synd på barn av foreldre som sliter. Personlig krangler vi aldri foran barna, det styrer vi helt unna. Det blir alltid sagt at barn merker at noe er annerledes om mamma og pappa har det litt vanskelig. Jeg tviler på at barna våre som i tillegg er såpass små har merket noe siden vi er såpass bevisste på at det ikke skal gå utover dem på noen måte – men om de mot formodning skulle merket noe på en eller annen måte, så tenker jeg at det er bedre enn at de vokser opp i to hjem når mamma og pappa hadde klart å jobbe seg gjennom utfordringene om de bare hadde fått litt mer tid.
Og bare så det er sagt: Jeg får veldig mange skarpe kritiske kommentarer både her på bloggen og andre steder uten at jeg skriver blogginnlegg om dem. Men det gjør vondt når noen drar inn barna mine, selvsagt gjør det det. Så istedenfor å stenge kommentarfeltet, som jeg egentlig ikke føler at løser noe annet enn å utsette selve problemet – så tenkte jeg at det kunne være en bedre løsning å forklare litt rundt hvordan det er for meg å lese slikt. Det jeg kanskje synes er mest negativt med sosiale medier, er at mange slipper å ta konsekvensene for hva de skriver til andre. Man trenger ikke å se at noen blir lei seg når man skriver sårende ting til dem, man kan bare lukke igjen pcen eller mobilen. Så derfor vil jeg jo at dere skal vite at jeg også blir lei meg, når noen snakker negativt om barna mine. Hvilken mamma ville ikke blitt lei seg?
Tusen takk for at dere leser og klikker dere inn her hver dag! Klikk gjerne på “liker”-knappen under dette blogginnlegget. Jeg gleder meg til å fortsette bloggingen min og til å dele enda mer av livet mitt fremover ♥
God kveld! Tenk at vi er kommet til torsdag allerede. Snart helg, og det gjør meg så glad. Fredrik kom hjem fra jobb for en liten halvtime siden, og det har vært så fint her i Larvik i dag. Dessverre har jeg for det meste ligget inne fordi jeg ble syk natt til i dag. Men nå er jeg heldigvis veldig mye bedre! For å være helt ærlig med dere var jeg helt sikker på at vi hadde fått omgangssyke i hus, så det var like før jeg la meg i fosterstilling i dusjen for å gråte mine modige tårer. Men! Det viser seg at det bare var jeg som hadde blitt dårlig, kvalm og begynt å kaste opp. Fredrik trodde jeg var blitt gravid, men det er jeg ikke altså. Jeg tror jeg bare hadde spist noe dårlig. Altså ingen norovirus og barna er friske som bare det. Hurra! Vi har faktisk ikke hatt omgangssyke på over 1 år, og tatt i betraktning at vi har en 3-åring i barnehagen er det nesten et mirakel!
Men er det ikke typisk den ene dagen Fredrik er nødt til å jobbe senvakt, at jeg er dårlig natten før. Har fortsatt vært litt kvalm i hele dag, og nå begynner det endelig å avta. Så derfor har jeg vært nødt til å ligge på sofaen i dag og latt rotet flyte rundt meg mens barna har lekt. Neida, det har ikke vært såå rotete – men jeg merker det på samvittigheten at jeg ikke har hatt sjans til å leke med barna ute i det fine været, eller i det minste lekt litt med dem inne. Heldigvis er de veldig glade i å leke med hverandre! Og vi fikk jo litt utetid tidligere i dag, men det er noe helt vanvittig kjipt over å ligge inne på sofaen mens barna leker inne – og det er sol ute. Vi bor tross alt i Norge, og de 5 dagene med sol vi har i året vil verken jeg eller barna gå glipp av. Haha!
Barna sovnet så fint i kveld da jeg la dem! De har vært så kosete i dag, så jeg følte meg nesten litt ensom da de sovnet så godt i hver sin seng – og jeg ble sittende alene i stuen. Haha! Jeg har i hvert fall fått ladet opp batteriene tilstrekkelig i dag, så det blir godt med en helg hvor jeg skal gjøre alt annet enn å ligge på sofaen!
Nå sitter jeg hjemme i sofaen med en søvnig Noah på fanget. Han er litt sliten etter uken og det samme er jeg. Fredrik startet ikke på jobb før klokken 15.00 i dag, så vi fikk litt tid sammen med barna før den tid. Noe jeg legger merke til med Fredrik er at de dagene han får ha litt ekstra tid med dem, så ser han alltid så lykkelig ut. Papparollen er så naturlig for han. Når han pakker Noah inn i et pledd og holder ham tett inntil seg før han smiler, eller når Leo har sovnet på fanget hans og han legger Leo forsiktig ned i sengen sin og pakker ham inn i dynen hans.
Uansett hva som skjer i fremtiden, så vil han alltid være pappa til barna mine. Barna våre. De er 50% meg og 50% pappaen deres. Jeg ser at han ville gjort alt for dem. Og ikke minst så er det så utrolig vakkert for meg å se at han elsker barna så utrolig høyt. Like høyt som det jeg gjør!
Jeg leste et leserinnlegg i Telemarksavisa nylig, og det satte ord på noe jeg har tenkt veldig lenge på. Dette med at det faktisk finnes mødre der ute som nekter far samvær med barnet sitt etter et stygt samlivsbrudd og gjør pappaen til syndebukk. Jeg forstår at det kan være mange gode grunner til at både en eventuell mor eller far ikke skal ha samvær med barnet sitt og det er ikke disse tilfellene jeg snakker om, for jeg vet at det finnes mange av dem. Og de skal selvsagt ikke forveksles med det jeg snakker om nå. For det skjer også at enkelte mødre bevisst holder igjen og bruker barna for å straffe eks-samboer, ekskjæreste eller eksmann. Og det klarer jeg ikke å forstå.
Det kan gjøre ordentlig vondt å tenke på om jeg ikke skal være sammen med pappaen til barna mine lenger, og om vi finner ut etter denne tøffe perioden at dette rett og slett bare ikke fungerer lenger og at vi må gå hvert til vårt.
Men det ville da ikke falt meg inn i min villeste fantasi en gang å nekte han samvær med barna sine av den grunn! Forhold kan ryke, og det er grusomt. Og det er trist. Ting ble ikke som man ønsket, og det er trist for alle parter involvert. Når det i tillegg er barn involvert kan jeg ikke en gang forestille meg hvor forferdelig det kan føles. Men man har fortsatt vært to om å sette et barn til verden og jeg som mor har ikke noen større rett til å ha barna enn det pappaen til barna mine har. Greit, så trenger kanskje 1-åringen min mamma litt mer enn pappa akkurat nå på grunn av en rekke årsaker, deriblant ammingen – men jeg tror at de fleste barn trenger begge foreldrene sine like mye.
Men man må ikke glemme at man ikke bare straffer far, men også et helt uskyldig barn som fortjener å ha begge foreldrene sine og som før eller siden kommer til å lure på hvor pappa er.
