Hei alle sammen! Endelig kan jeg dele dette – dette ble egentlig bestemt relativt tidlig i juni, og jeg har hatt lyst til å fortelle dere siden. Men jeg har valgt å holde kortene tett til brystet til så og si alt ble sikret. Den store nyheten var egentlig at jeg skulle bytte bloggnavn! Nå har jeg nemlig blitt veldig usikker, og ønsket derfor å spørre dere som leser bloggen før jeg gjorde en slik endring.

Med en gang det i utgangspunktet ble bestemt, var jeg veldig sikker på at det føltes riktig og jobbet mye i “kulissene” med innhold til min nye blogg, la en plan for det kommende året, og så videre. Men så tenkte jeg på andre bloggere som har byttet bloggnavn, som for meg alltid vil være det bloggnavnet de hadde i utgangspunktet. Jeg har rett og slett endt opp med å bli litt usikker på om jeg burde gjøre det, fordi jeg helt sikkert for noen alltid vil være “mammasom16” uansett om jeg bytter bloggnavn.

Så selv om dette i utgangspunktet var en stor nyhet, ble det også nå et stort og viktig spørsmål som jeg ønsket at leserne mine skulle ta del i svaret på.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Nå har jeg valget: Skal bloggen min fortsette å hete Mammasom16.blogg.no, eller Jessica.blogg.no – Jeg ønsker å vite hva du som leser mener, for å hjelpe meg å ta en avgjørelse. Det er jo tross alt dere som leser bloggen som er grunnen til at jeg har den!

Bilde fra Leo sin 2-års dag ♥

Inntil videre vil selvfølgelig bloggen min hete det hva den alltid har gjort, og jeg tenker at jeg tar en avgjørelse innen de neste to ukene – det gir jeg selvfølgelig tydelig beskjed om når jeg bestemmer meg. Men dersom jeg vil gå for å bytte bloggnavn, så vil alle som også fortsetter å gå direkte inn på Www.jessicaenerberg.blogg.no etter byttet – bli sendt videre direkte til den nye bloggen på et blunk! Så man vil fremdeles ikke gå glipp av noen nye oppdateringer eller annet som skjer, om det blir sånn at jeg bytter navn. Jeg skal forresten også fremdeles være side2blogger!

Jeg føler jeg er litt ferdig med å være 16 år, og skulle helst sett at jeg aldri brukte min daværende alder i bloggnavnet mitt – lite visste jeg at dette skulle bli jobben min i flere år frem i tid, og som jeg skulle bli så glad i. Men jeg er uansett utrolig takknemlig for dere som leser, deler og engasjerer dere i det jeg skriver, og jeg håper dere vil følge med videre uansett hva valget ender opp med å bli ❤️ Og så håper jeg dere faste lesere vil legge igjen en kommentar med hva dere helst ønsker at bloggen min skal hete av de to alternativene! 

Vi snakkes mer i morgen. Håper dere alle får en fin onsdagskveld videre, jeg skal se på Idol og jobbe med skolearbeid. Akkurat nå har jeg nemlig både en rapport og en innlevering som må leveres innen i morgen, så det ser ut som at det kan bli en sen kveld for min del! 

I dag tenkte jeg å skrive litt om noe jeg synes er ufattlelig gøy å lese om selv, og ikke minst noe som er veldig etterspurt fra dere: Nemlig om det flaueste jeg har opplevd. De aller drøyeste flausene er jeg pent nødt til å holde for meg selv, men heldigvis er jeg såpass surrete, distre og klønete at jeg likevel kan dele noen!

1. Ammeflause – Dette var vinteren 2017 da jeg fremdeles ammet minstemann. Vi hadde vært nede på det lokale kjøpesenteret i sentrum av byen vi bor i, og jeg hadde fått låne nøkkel til ammerommet som tilhørte samme senter. Altså et eget rom hvor man kunne amme i fred og ro – sårt tiltrengt for meg som hadde en liten gutt som ble veldig raskt distrahert om det var mange lyder og mye bråk rundt han når han skulle ammes. Jeg var jo mildt sagt i ammetåka i denne perioden, så da vi var ferdige kikket vi litt rundt i butikkene på senteret mens babyen min sov i vognen sin, og jeg kan huske at jeg lot merke til at jeg fikk noen rare blikk. Akkurat det var jeg jo ganske vant til en periode da – spesielt om jeg hadde med meg barna ut, siden det var ganske åpenbart at jeg var veldig ung og hadde baby. Så jeg tenkte ikke noe mer over det, og vi gikk til og med innom matbutikken på vei hjem hvor jeg også fikk noen snodige blikk. Det var ikke før vi kom hjem og jeg kikket meg i speilet at jeg innså at jeg hadde GLEMT å kneppe igjen skjorta mi etter at jeg hadde åpnet den da jeg skulle amme. Ergo hadde jeg gått med åpen skjorte ned til navlen og med bhen rimelig synlig i offentligheten. Heldigvis var det vinter, så jeg hadde på meg jakke da jeg gikk ute – men den tok jeg altså på meg UTEN å legge merke til at skjorta mi var åpen. Dronningen av distre, der har dere meg. Fatter ikke..

2. Jeg tryna i klasserommet. Vedder på at mange har hatt det som mareritt – det var faktisk så flaut at jeg ikke en gang kjente hvor vondt det faktisk gjorde før dagen etter, hvor jeg hadde fått tidenes blåmerke og blåveis (!) i ansiktet. Kan ikke akkurat begynne å grine når man først har klart å snuble seg til å ligge langflat i klasserommet. Til og med læreren lo faktisk. Gud, la meg aldri oppleve noe lignende igjen.

3. Verdens verste første møte med svigers – Okei da, dette var ikke aller første gangen jeg møtte dem, men en av de første, jeg hadde hvert fall ikke snakket noe særlig mye med dem. Saken var at jeg skulle sove hos Fredrik, dette var når vi så og si akkurat hadde blitt sammen – altså i 2013. Jeg var med andre ord på besøk hos han den aktuelle helgen, og hadde planer om å dra ut på fest med bestevenninna mi og kusina mi. Så langt kom vi ikke, for å si det sånn. Det ender med at jeg får drukket alt for mye, så pappaen til Fredrik og hans kjæreste måtte hente meg og bære meg i seng. Altså i min daværende kjærestes seng, Fredrik. Da jeg våkner opp dagen etter våkner jeg da opp i Fredriks seng, og med en bøtte ved siden av meg. Fredrik sitter i andre enden av rommet og har invitert en kompis, som kunne fortelle meg at jeg holdt på ramle ut av sengen min og oppi bøtta mi tidligere. DAA kjente jeg at jeg var ordentlig flau. Hjelpes meg! Godt vi alle har vært unge og dumme, selv om jeg muligens fortsatt er førstnevnte.

4. Tyven. Jeg hadde vært ute på handletur med sønnen min, da han var omkring 1,5 år – og han satt forsiktig i vognen sin og kikket rundt seg mens jeg skulle kjøpe meg litt klær. Da jeg omsider kommer meg ut av butikken og er i andre enden av senteret og egentlig på vei hjem – ser jeg at han har røsket meg seg flere plagg som han har et godt tak i med de små fingrene sine. Først ble jeg veldig overrasket over at han hadde klart å få tak i disse plaggene uten at jeg hadde lagt merke til det, men det andre som slo meg var at de plaggene den lille tyven min hadde røsket med seg ikke hadde alarm på seg. TAKK Gud for det, for det kunne virkelig ha blitt en enda pinligere affære. “Nei du securitas-fyr, det var ikke jeg som stjal de genserne der altså – det var sønnen min på 1,5 år som sitter i vognen som hadde røsket de med seg under handleturen” – vet ikke helt om de hadde kjøpt den altså 😂 Det endte i hvert fall med at jeg gikk lattermild tilbake til butikken og beklaget meg og lo litt sånn ufrivillig fordi det hele var så ubehagelig, og dama bak kassa var ikke heelt fornøyd og synes ikke det var spesielt morsomt.

5. Snuskete reklame – De fleste som har litt historikk med å streame filmer og serier på nett via ulike, gjerne utenlandske, filmsider man finner via søkemotorer som Google – vet at det på disse streaming-sidene har en lei tendens til å dukke ganske mye.. Luguber reklame. For å si det sånn. Her snakker vi “Meet russians online!” eller “Finn en nabojente” og så videre. Gjerne med tilhørende avslørende og lettkledde bilder. Vel, det har seg sånn at jeg pleide å streame en del serier via telefonen min da jeg akkurat hadde flyttet til Larvik – som jeg så på sengen og på buss, tog osv. Denne dagen skulle jeg betale noe på en klesbutikk, og jeg hadde fått et medlemstilbud via SMS fra den klesbutikken, hvilket også var grunnen til at jeg skulle kjøpe meg noe på akkurat denne klesbutikken denne dagen, og før jeg snur telefonen min for å vise ekspeditøren tilbudet jeg hadde fått via SMS når jeg skal til å betale – klarer jeg uten at jeg vet det, å klikke på nettleser/safari-appen, istedenfor meldinger-appen – som for øvrig var appen rett ved siden av. Ergo havnet jeg inn på det siste jeg hadde vært inne på nettleseren på telefonen min. Og hva var det tror dere? Jo, det var jo en sånn streaming-side det da. Så hva tror dere dukker opp før jeg rekker å røske telefonen tilbake? Etter dette kjøpte jeg meg Netflix-abonnement, og jeg har aldri sett meg tilbake😂

Hei dere. I dag er jeg 20 år, så det har blitt feiret stort i dag! Jeg fikk DEN herlige veganske frokosten på sengen av mamma i dag tidlig – med både iskaffe, mango-smoothie, byggrynslunsj laget på kokosmelk, sjokolade, frukt og Gudene vet hva jeg ikke fikk, for å si det sånn. Sammen med gave og et veldig koselig kort 💌 Dessuten fikk jeg litt kosetid med Leo før han dro i barnehagen, og Noah hjalp meg iherdig med å få ned den store frokosten. Han spiser jo snart mer enn meg, så.

Som jeg fortalte dere i går – så var jeg jo egentlig forberedt på å være alene i dag  derfor hadde jeg jo også kjøpt inn til egen bursdagsfrokost selv (jeg hadde til og med kjøpt roser til meg selv, her snakker vi planlegging) Is, sjokolade og frukt kjøpte jeg inn til meg selv, så den frokosten måtte jo også inntas. For å gjøre en lang historie kort: Jeg har spist MYE bursdagsfrokost i dag. Såpass mye at jeg enda er mett, og klokken nærmer seg faretruende 20.00 på kvelden. 

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Nå er jeg for alvor ferdig med tenårene, og selv om jeg har gruet meg til den delen – så føles det helt OK i dag. Ikke at jeg merker så mye forskjell, kanskje det er nettopp derfor det føles greit. Jaja, 20 år er jeg enten jeg vil eller ikke – så da får jeg bare gjøre det beste ut av det, og glede meg over tenårene jeg fikk som gav meg så mye fint (inkludert to fantastiske barn) ❤️ Jeg er så takknemlig over alle de fine menneskene jeg har rundt meg, det merker jeg ekstra på dager som bursdagen min!

Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner!

Det har gått alt for langt nå, og jeg er så lei! I dag har jeg satt en skikkelig stopper for meg selv når det kommer til å spise sukker. Jeg blir helt skremmende avhengig, og klarer ikke å begrense meg. Det er faktisk litt flaut å innrømme, men vi kan ikke en gang ha noe sukkerholdig i skapene hjemme her, for jeg spiser opp alt. Haha! Fredrik har begynt med å gjemme sjokoladene sine fra meg, så det sier jo sitt. Ironisk nok har jeg gått ned litt mer i vekt enn jeg personlig synes jeg kler i det siste. Litt rart – etter graviditeten med Leo slet jeg med å gå ned 15 kg og klarte det etter et halvt år, nå sliter jeg med det motsatte. Jeg har en bmi som tilsier at jeg nesten er undervektig nå, og det vil jeg ikke ha.

Nå som jeg først skriver litt om kosthold og helse, tenkte jeg at jeg kunne si noe om treningen min også – som jeg har fått ganske mange spørsmål om siden Noah ble født. Jeg har kuttet ut å jogge og løpe så mye nå, ettersom jeg egentlig beveger meg nok i massevis i hverdagen, og fordi jeg ikke ønsker å gå ned mer i vekt. Jeg trener for øvrig fortsatt styrke, og da synes jeg det er kjempegøy å kunne trene litt med barna. Jeg trener mest med Noah, siden Leo er i barnehagen på dagtid når jeg trener. Men det er gøy å kunne trene litt med Leo også siden han er blitt så tung, og samtidig ler mens jeg trener med han. Haha! Han synes det er så morsomt, så det er jo litt motiverende også.

Noen andre småbarnsmødre har spurt om tips til trening når de ikke får dratt ut om kveldene på grunn av barna. Men det er det som er så fint, du trenger ikke dra noen steder. Jeg har aldri vært på et treningssenter. Å trene hjemme fungerer godt nok, men det er klart du må være fokusert og ikke minst også motivert om du ønsker å få utbytte av det. Jeg har flere øvelser jeg gjør som er blitt favoritter hos meg, men oftest finner jeg trene-hjemme videoer på youtube. Det er heller ikke sånn at du nødvendigvis MÅ ha så mye utstyr i starten heller, og har du små barn kan du som meg også trene med dem. Mer om trening kan jeg skrive i et eget blogginnlegg om dere vil det!

Jeg er i hvert fall nød til å kutte ut sukker fremover, så i dag har jeg kjøpt meg sukker-erstatning igjen. Det er jo helt genialt! Likevel kommer nok suget etter sjokolade til å melde seg rimelig snart. Og iskrem. Og kaker, kjeks, godteri og brus. Jeg har spist så mye dritt i det siste at jeg blir helt gal av å tenke på det, og jeg gleder meg veldig til å spise sunt fremover igjen. Den første tiden uten sukker er alltid verst, etter hvert går det seg forhåpenligvis til..

Noe særlig mer kroppsfokus fremover blir det heller ikke om dere ønsker å lese mer om trening. Selv om jeg enda får spørsmål om jeg kan legge ut bilder av kroppen min. Jeg forstår ikke hvorfor noen er så opphengt i å se andres kropp, men det er nå meg. Når det er sagt husker jeg så godt at jeg målte magen min da jeg var høygravid med Leo ca 3 uker før han skulle bli født. Omkretsen rundt magen min målte jeg til 110 cm. For lille meg som er 1.59 cm høy så hadde jeg rimelig stor mage, noe jeg bare synes er veldig koselig! Men i ettertid er det også litt gøy å være vitne til hvordan kroppen omstiller seg fullstendig, og hvordan magen etter et svangerskap har den egenskapen at den kan trekke seg helt tilbake. Det er virkelig helt fantastisk hvordan kvinnekroppen er laget!

I dag fant jeg igjen et gammelt bilde av meg som jeg bare måtte vise dere. Meg i 2013 VS meg i dag.

Tenk om jeg hadde visst hva fremtiden skulle innebære? At jeg kom til å sitte her akkurat nå med barna mine som jeg elsker så inderlig høyt. At jeg kom til å bli blogger. At jeg kom til å elske livet mitt. Hadde noen fortalt meg dette på det tidspunktet, så hadde jeg aldri i verden trodd dem. Spesielt ikke at jeg skulle få barn, ironisk nok.

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Det er ikke noen tvil om at livet mitt var veldig opp og ned de første tenåringsårene mine, for mange er det nok slik de årene er. Da jeg hadde fått beskjeden om at jeg var gravid og at jeg skulle bli mamma, så var jeg på ingen måte en av de foreldrene som tror at å få barn kommer til å “redde” livet deres og gjøre det verdt å leve, for jeg var allerede lykkelig og hadde det bra. Lite visste jeg at lykke snart ville få en ny betydning..

Noen ganger når jeg tenker tilbake på ting jeg har tenkt, sagt og gjort så kan jeg riste på hodet mitt og ville synke ned i jorden. På mange måter skulle jeg ønske jeg visste alt jeg vet i dag, men samtidig tenker jeg at det ville ført til at livet mitt kanskje ikke ville vært det samme som det er i dag. Jeg ser at den største forskjellen på meg mellom bildene utvilsomt ikke ligger i utseendet, selv om man kanskje skulle tro det når man ser hvor mye jeg har forandret meg på utsiden!

Klem

– Jeg hadde en annen kjæreste da jeg først begynte å bli kjent med Fredrik. Det ligger ikke noe mistenksomme greier bak denne egentlig, annet enn at det ble slutt ikke lenge etterpå, og Fredrik støttet meg gjennom det meste fordi han var min beste venn på denne tiden.

– Jeg var verdens verste tenåringsdatter de første årene jeg var tenåring. Jeg vet faktisk ikke hvor mye jeg skal tørre å skrive her? Haha! Jeg var rett og slett helt grusom, spesielt mot foreldrene mine. Kunne være så frekk at det nesten ikke var mulig. Vi hadde et par tusen alvorsprater rundt middagsbordet i denne perioden for å si det sånn. Nektet å gå på skolen over en lang periode, brydde meg ikke om.. Egentlig noen ting i det hele tatt. Snek meg ut og begynte å drikke alkohol i tidlig alder noe som holdt på lenge fordi jeg var veldig utspekulert. Foreldrene mine tillot aldri dette, men jeg var helt ute av en kontroll en periode. Kom meg heldigvis ordentlig på beina igjen etter jeg hadde fylt 15 både skolemessig og ellers, og i hvert fall til jeg hadde fylt 16 da jeg også ble gravid.

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

– Da jeg startet på skolen i 1. klasse var jeg så sjenert at jeg ved flere anledninger ikke turte å svare de andre barna som kom bort til meg i friminuttene og spurte om vi skulle leke sammen. Haha! Dette løste seg veldig raskt og jeg husker alle årene på barneskolen som noen veldig koselige år. Men det viser ganske tydelig at jeg var veldig sjenert og innesluttet da jeg var yngre. Jo eldre jeg har blitt, jo mindre sjenert har jeg egentlig blitt. Veldig glad for det, for jeg husker enda hvor frustrerende det var å være så utrolig sjenert!

– Jeg får veldig ofte høre at jeg er en rolig person fra de som ikke kjenner meg, og at det virker som jeg alltid beholder roen. Dette synes jeg er så ironisk ettersom hodet mitt er et eneste stort kaos hele tiden. Jeg glemmer masse og stresser så mye at det umulig kan være sunt. Kanskje jeg bare er skikkelig god til å  skjule det for de som ikke kjenner meg godt?

– Jeg snakker veldig mye og VELDIG fort. De gangene jeg har gjort intervjuer, søknadsvideoer og lignende har jeg måtte ta meg skikkelig sammen for at jeg ikke skal snakke så fort som jeg gjør til vanlig for da hadde de neppe fått med seg halvparten av hva jeg hadde sagt en gang.

Nå skal jeg få kommet meg i seng om ikke så alt for lenge. Fredrik prøver å overtale meg til å sitte litt lenger oppe for å se en film, men vi får se. Er rimelig sliten etter en lang dag med våre to små, og det kommer en dag i morgen også med masse aktivitet. Vil ikke være kjip og legge meg når Fredrik vil ha tid med meg heller da, så jeg får eventuelt ta noen kopper kaffe. Vi snakkes igjen i morgen, håper dere har det bra og at dere likte blogginnlegget. Synes faktisk dette var veldig vanskelig å skrive!

Klem

Jeg synes det er litt skummelt, og kanskje litt rart å åpne meg sånn som dette. Jeg er veldig trygg på meg selv i mammarollen, men som jeg har sagt til dere tidligere, så er jeg ikke bare mamma – jeg er jo en 18 år gammel jente også. Det hender at jeg får høre at noen av de som leser bloggen min glemmer alderen min, og det velger jeg å ta som et kompliment. Det er faktisk ganske lett for meg å glemme også, spesielt ettersom den jeg er utenom mammarollen gått litt i dvale nå som de siste 6 månedene har vært så preget av at jeg har hatt baby! Nå fremover skal dere også få bli bedre kjent med meg, og ikke bare hvem jeg er som mamma, eller andre ting omkring mammarollen.

2 TING JEG LIKER

Å ha et så behagelig forhold til noen at man kan være helt stille uten at det blir kleint eller ubehagelig.
Å sove til langt på dagen!

2 TING JEG IKKE LIKER

At jeg er så sinnssykt avhengig av mobilen min. Det er nesten skummelt å føle seg så avhengig av noe! Spesielt om du klarer å ødelegge mobilen din annenhver måned, slik som jeg gjerne gjør.
Falske mennesker. Eksempelvis at noen snakker dritt om noen til meg, for å så være bestevenninna til vedkommende dagen etter.

2 FAKTA OM MEG

– Jeg har fregner som jeg sminker vekk hver eneste dag. Når jeg forteller det til folk så tror de ikke på meg, men det er sant. 
– Jeg sier gjerne ting ganske rett ut, er ikke redd for å si i fra, og er ganske utadvendt. Jeg er ikke sånn at jeg snakker fra levra hele tiden, men jeg er ærlig og ikke redd for å stå opp for meg selv.
 

2 TING JEG ØNSKER MEG

– Sydentur. Fredrik vil ikke dra til syden med to små barn (Forståelig nok altså, men det stopper ikke meg) så jeg får dra med meg noen andre familiemedlemmer.
Flere timer i døgnet! Da hadde mye løst seg, eller i hvert fall så hadde nok mye gått utvilsomt lettere i livet mitt.

2 TING JEG BURDE

Ta billappen. Jeg har faktisk tenkt til å begynne så fort som mulig, etter å ha gitt opp å vente på Fredrik som dessverre er like treg som meg. Haha!
Lære meg å gå på høye sko! Er jeg den eneste jenta som ser ut som en nyfødt kalv når jeg skal gå på skikkelig høye sko? Haha, jeg burde kanskje ha lært meg det?

2 TING JEG ER FLINK TIL

Jeg vil påstå at jeg er flink i jobben min, men slik tror jeg det er fordi jeg er så glad i jobben min!
Å gi råd! Hadde jeg bare vært like flink til å følge dem selv. For det er nemlig ikke like lett!

2 TING JEG IKKE ER FLINK TIL

Å rekke tidsfrister, jeg har også en tendens til å være litt sen til avtaler og treg til å svare på meldinger.. Jepp, jeg er en sånn irriterende person. Sorry!
Å legge meg tidlig. Jeg tror aldri jeg har lagt meg tidligere enn klokken 01:00. Like trøtt hver morgen, men jeg lærer tydeligvis aldri. Haha!

2 TING JEG SKAL I SOMMER

Tillate meg ha litt mer fri, og få tatt igjen litt tid til å være meg ved å dra ut med venninner.
Nyte hvert sekund, smile masse, blogge masse, og gjøre det beste ut av hver dag.

3 TING JEG GLEDER MEG TIL

Jeg gleder meg til så utrolig mye. Det er en god egenskap jeg har – jeg gleder meg til små ting som andre kanskje bare ser på som en del av hverdagen. 
Jeg gleder meg veldig mye til kjøpe masse nye klær til sommeren. Kan nesten ikke vente!

2 TING SOM GJØR MEG AVSLAPPET

Trening tidlig om morgenen eller joggeturer ute.
Å se serier i senga på late dager i pysjen.

2 TING SOM STRESSER MEG

At jeg føler jeg holder på å bli gammel. Haha, jeg vet ikke hvorfor jeg føler det slik – men sånn er det i hvert fall.
Alt! En av mine verste sider tror jeg, jeg blir så vanvittig stresset, og får i tillegg helt noia av at jeg blir stresset. Fredrik er en skikkelig rolig type, så han blir jo stresset av meg og prøver å roe meg ned. Dere kan jo egentlig bare se det for dere, haha..

Jeg har hatt en så utrolig god dag i dag, og håper virkelig dere har hatt det samme. Ønsker alle lesere en fin kveld videre!

– Jeg blir ikke brun. Jeg er konstant hvit som snøen, året rundt – Og jeg blir ikke brun uansett pokker. Fargen min kan jeg takke selvbruning og spray tan for! Dessuten er jo det mye bedre for huden enn massiv soling som kun fører til at jeg så vidt kan skimte forskjell på hudfargen min. Jeg har prøvd alt, men jeg er ikke villig til å sole meg til hudkreft i solarium, for det er det ikke verdt! Oppfordring til dere andre som ikke blir brune 🙂

– Jeg startet med sminke når jeg var 12 år gammel, og føler i dag at det var alt for tidlig.

– Jeg er livredd for å ikke gjøre det bra på skolen! Altså, når jeg starter der igjen. Kjenner at jeg blir helt skjelven og får helt prestasjonsangst bare jeg tenker mye på det. Dette til tross for at jeg er veldig trygg på at det skal gå bra. Det er veldig viktig for meg å gå ut med gode karakterer som jeg kan være trygg på at kan få meg inn på gode høyskoler/universitet, og jeg skal gjøre alt i min makt for å få det til.

– Jeg kan skrive i blinde på pc-tastaturet uten problemer. Haha, lange avsnitt er heller ingen problem! Litt skryt, men det er faktisk noe som kommer svært godt med som småbarnsmamma. Noe godt kommer det i hvert fall ut av å sitte foran pcen hver eneste dag. Jeg kan med andre ord følge med på Leo samtidig som jeg skriver, men jeg foretrekker at Leo leker med pappaen sin mens jeg blogger og skriver.

– Hadde jeg fått en krone for hver gang noen hadde stavet eller uttalt navnet mitt feil, hadde jeg vært rik! Navnet mitt er engelsk, men uttales Jessika, ikke Djessica. Tenkte det var flere av dere som ikke visste dette, så det er jo greit å få med ♥

– Jeg kan være tidenes rotekopp. Er vel også egentlig det, er kjent for det i familien min. Mamma mener det blir rotete bare jeg går gjennom et rom! Men likevel er det jeg som går og rydder her hjemme konstant fordi jeg synes det er rotete – Og nå spesielt de siste månedene har jeg blitt veldig opptatt av at alt skal være strøkent, så jeg har vel lært meg å bli ganske ryddig med tiden! (Jeg får fortsatt alltid skylden for rot når jeg er på besøk hjemme hos familien, da!)

Lillesøster og meg! ♥

Håper dere ble litt bedre kjent med meg. Snakkes igjen snart!

Klem

Jeg har måtte ta litt avstand fra alt, og det er nok mye av grunnen til at jeg ikke har orket å skrive så mye om alt dette nå den siste tiden. Livet har vært så jævlig de siste månedene. Kanskje ikke konstant, men stort sett. Og mens jeg har kost med Leo og kjempet for å holde tårene tilbake alene med ham på formiddagen, så har meldingene tikket inn. “Hvorfor i helvete faker du et brudd, jævla desperat på lesere”

Hva betyr vel leserantall når du har det vondt? Hva har topplisteplassering å si når du kjenner at det gjør vondt å i det hele tatt puste? 

Jeg har måtte gå ut av soverommet mitt om kvelden fordi jeg har grått så høyt at jeg har vært redd for å vekke babyen min. Jeg har vært nedbrutt, holdt telling på hvor lenge jeg har klart å unngå å gråte. Men hva betyr det vel at det ikke synes at du gråter, når du konstant gråter på innsiden?

I tillegg har jeg så mye ansvar, så å i tillegg ha denne enorme sorgen hengende over meg har bare gjort at jeg til tider ble syk. Ikke syk som i influensa-syk, men syk som i alt for sliten og knust. Jeg gidder ikke å pynte på det, for det har helt ærlig vært jævlig.

Jeg vil heller bli banket opp hver uke resten av livet enn å ha kjærlighetssorg. For når du blir banket opp vet du at smerten kommer til å gå over senere, og hver jævla gang jeg har kjærlighetssorg er jeg i like tvil som alltid om det noen gang kommer til å stoppe å gjøre vondt.

Ingenting av bruddet er så sort hvitt som det kan ha virket ut i fra på bloggen. Det har bare vært så ufattelig vanskelig for meg å skille mellom å få fortalt dere noe, uten å dele for mye.

Jeg vil bare at dere skal vite at jeg har det bedre nå. Fredrik og jeg er ikke kjærester, men jeg håper og tror vi kommer dit en dag igjen. Jeg tror vi kan lykkes med å få dette til å fungere, men vi trenger tid. Heldigvis har vi det ikke travelt. Og heldigvis er vi veldig glad i hverandre.

Dette beviser det jeg har sagt hele tiden nok en gang, den du skal stole aller mest på er deg selv. Jeg har stolt på meg selv, jeg flyttet ikke selv når min egen mor fortalte meg at det var det jeg burde gjøre. Jeg blir rådet til å flytte, rådet til å “komme meg videre og fortsette livet” men det fungerer ikke når du vet at det ikke er det riktige å gjøre. Jeg visste at det å gi opp betydde at Leo mest sannsynlig kom til å vokse opp med skilte foreldre. Jeg mener ikke at det er noe galt med å skille vei som foreldre, jeg mener bare at det er galt om du vet at du kunne gjort litt mer, prøvd litt til. Konsekvensene blir så innmari store når det er et lite menneske innblandet som skal vokse opp i to hjem med flere timers mellomrom. Jeg nektet å tro at det kunne være det beste for oss.

Jeg ser det nå. Jeg håper jeg kan fortelle dere om noen måneder at ting er enda bedre enn det er i dag, og at vi kan se en fremtid sammen. Jeg håper, for ingen av oss kan forutse fremtiden.

Og vær så snill dere, ikke tråkk på meg når jeg allerede ligger nede.

Det har faktisk vært flere som har lurt på hvordan Fredrik og jeg traff hverandre, så til tross for at det er slutt tenkte jeg å svare dere på det!

Det hele er i grunn fryktelig tilfeldig. Så tilfeldig at det nesten bare er skremmende å tenke på hva som hadde skjedd om jeg ikke var pålogget på facebook i akkurat det sekundet. For ja, her har vi tidenes kjærlighetshistorie – vi begynte nemlig å snakke på Facebook. Eller, helt sånn var det ikke. Kusina mi gikk i klasse med Fredrik på ungdomsskolen, og Fredrik facerapet kusina mi akkurat når jeg var pålogget (De var ute på noe sammen med flere venner av dem) og mitt navn dukket opp på sidelinjen i chatten på facebook hvor det sto “pålogget”. Derfra begynte han å snakke til meg gjennom hennes konto på tull, og jeg trodde jo at det var kusina mi helt til han sa at det var en venn av kusina mi, og da fortsatte vi bare å snakke fra hans konto, og han la meg til som venn fra sin egen konto.

Vi snakket masse, og etter en god del snakk traff vi hverandre for første gang i januar/februar 2013 sammen med kusina mi og bestevennen hans. Vi snakket enda mer og sommeren nærmet seg. Jeg var i Larvik nesten hele sommeren og vi var masse sammen, vi fire. Fredrik og jeg ble etter hvert bestevenner og var skikkelig nærme. Det var utrolig godt å ha en så nær venn jeg bare kunne snakke med alt om. 

Jeg kunne fortalt mange historier fra den sommeren, men jeg tror ikke alt egner seg helt her inne. Vi hadde det i hvert fall veldig morsomt og det er så utrolig herlig å tenke tilbake på. Litt etter jeg var en tur hjemme kom Fredrik på besøk til meg i Gjøvik, etter jeg fikk kranglet med pappa om at han skulle sove på mitt rom – og ikke gjesterommet! Haha! Vi så filmer, snakket masse, spiste mye god mat og hadde det generelt utrolig koselig. Vi hadde et bånd som var så utrolig sterkt og jeg følte på mange måter at jeg hadde kjent han i flere år allerede. Eller at jeg hadde manglet en slik person i livet mitt.

Vi fortsatte selvfølgelig å holde kontakten, og avtalte at jeg skulle komme i høstferien igjen, samt noen helger før det. Fredrik hjalp meg gjennom utrolig mye når jeg hadde det en del vanskelig i den perioden, og det er jeg evig takknemlig for. 

Utover høsten, nærmere bestemt helgen 20 til 22 september kom Fredrik på besøk til meg igjen. Vi hadde det som vanlig utrolig koselig og lo, var oppe sent, så filmer, spiste godteri og slappet av sammen. Mandagen etter, 23 september, dro jeg på skolen og fikk flere spørsmål fra de i klassen om det var noe mellom oss – noe det på daværende tidspunkt ikke var. Så enda så mye jeg ville si ja, for jeg likte Fredrik utrolig godt, sa jeg nei og blånektet. Jeg ville jo egentlig at de skulle tro at det var noe mellom oss, men jeg kunne jo ikke det. For det var jo ikke det.

Jeg turte jo ikke å si noe til ham om at jeg likte han. Jeg ville jo ikke risikere det utrolig gode vennskapet vårt bare fordi jeg var litt (Veldig) ekstra glad i han og kjente det i magen hver gang han snakket om andre jenter. 

Samme dagen ringte jeg han (vi snakket hver dag) og så klarte jeg ikke å holde det inne lenger. Jeg bare gråt. Fredrik spurte hva det var, og jeg sa bare “gjett da” og jammen klarte han ikke å gjette seg til “Vil du egentlig være noe mer enn bestevenner?” og jeg bare la på. Lå i sengen og hulket og trodde jeg hadde ødelagt alt. Haha, føler meg helt patetisk når jeg tenker tilbake på det.

Han ringte meg opp igjen etter en liten stund og sa at han følte det på samme måte, og at han synes vi burde prøve å være kjærester. Men da var det ingen vei tilbake til bestevenner, og det visste jeg. Det var risiko jeg tok fordi jeg ikke orket å leve med å late som om jeg ikke likte han, når jeg egentlig likte han så utrolig godt.

Så til tross for avstanden, så prøvde vi. Og det funket.

Fredrik og jeg var hos hverandre hver helg. Vi hadde annenhver helg hos hverandre, og gikk på hver vår skole 4 timer unna på hverdagen. Vi hadde et utrolig godt forhold, tross avstanden og utfordringene det hadde. Det har sine ulemper å være i et avstandsforhold, men man vet det inne i seg når man føler at noe er virkelig verdt å satse på. Man må kjenne på det selv.

Kan ikke si jeg angrer på det den dag i dag.

– Noen bilder fra perioden når vi var i avstandsforhold

For de som lurer så innrømmer jeg gjerne at jeg fortsatt er veldig, veldig glad i Fredrik. Han har gitt meg den største gaven i livet, sønnen vår, og så mange fine minner. Han er det beste valget jeg har tatt.