Hei alle sammen. Jeg er nødt til å være litt mer ærlig med dere enn jeg er komfortabel med i dag: Jeg er nødt til å ta en liten pause fra bloggen, mest sannsynlig bare et par dager. Akkurat nå har jeg det ganske vanskelig på grunn av ting som har skjedd i privatlivet mitt, og jeg klarer ikke late som at alt bare er bra og oppdatere som før. Det handler ikke en gang om at jeg ikke vil det, for hadde jeg klart det så ville jeg mye heller gjort det enn å skrive et sånt blogginnlegg som det her.Det er jo enda vanskeligere og enda mer skummelt, men jeg kjenner bare at det får jeg ikke til.
Livet går opp og ned og det handler ikke om at jeg ikke takler det. Det har jeg kjent på i løpet av de siste årene, haha! Men når det skjer ting som gjør at jeg har det veldig vanskelig, og jeg lever av å skrive om livet mitt og hverdagen min, så kjente jeg denne gangen at jeg trengte litt pusterom. Det sitter langt inne for meg å bare skrive dette blogginnlegget, men jeg tror jeg er nødt til å ta hensyn til hvordan jeg føler meg akkurat nå.
Det er helt greit om noen synes det er teit at jeg ikke skriver hva det gjelder, det er helt greit om noen synes det er dumt at meg å si A men ikke B, og det er helt greit uansett hva dere mener. Det hadde vært fullstendig unaturlig for meg å bare forsvinne helt fra bloggen uten å si ifra om hvorfor, når jeg har blogget hver dag i over 4 år og har flere tusen som klikker seg inn her hver dag. Jeg setter alt for mye pris på det leserne mine har gitt meg og fremdeles gir meg hver dag, til å gjøre noe sånt. Samtidig har jeg en familie og ikke minst to barn, som ikke skal måtte håndtere og forholde seg til at mammaen deres har utlevert hele privatlivet sitt på nett når de en gang vokser opp.
Det kommer til å gå bra, men akkurat nå trenger jeg litt tid til å komme meg litt til hektene igjen. (Jeg er forresten ikke gravid – de spekulasjonene orker jeg i hvert fall ikke nå)
Hei alle sammen, og håper dere har hatt en veldig god helg! I dag drar jeg hjem igjen til fine Larvik, jeg har savnet byen bare i løpet av helgen. Og ikke minst den ene gutten min, som venter hjemme. Åå!! I morgen starter den første skoleuken min etter ferien, og jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til å komme hjem og ikke minst til å komme i gang igjen. Jeg har heldigvis fått slappet mye av i helgen og fått ladet opp! Her kommer svarene på ukens spørsmål som jeg har fått inn fra dere.
Hvor høy er du? – Jeg er 1.60 cm høy. Hver gang jeg møter på blogglesere så er alltid det første de sier at jeg er så mye lavere enn de trodde 😂 Jeg skulle ønske jeg hadde vokst noen centimeter til, sånn at jeg kanskje kunne blitt 1.65 i det minste – men nå fyller jeg 21 i år og skjønner at det høyst sannsynlig ikke kommer til å skje.
Når tenker du å få barn nummer tre? – Det er ikke noe jeg tenker så veldig mye på, egentlig. Alt til sin tid.
Har barna dine et godt forhold til vennene dine? – Ja, det vil jeg si. Det er veldig koselig!
Gjør du noe spesielt for å få så langt hår? – Jeg synes egentlig ikke håret mitt er noe spesielt langt – men jeg vet at det vokser ganske fort. Jeg gjør ikke noe spesielt for at det skal gjøre det, annet enn å la være å bruke rettetang og sånt.
Hva du ville ha sagt om eldstemann kom til deg om tretten år og sa du skulle bli bestemor?
– Det er klart at det ikke er noen ønskesituasjon for foreldre generelt eller for en 15/16 år gammel gutt, men om det skulle skje ville jeg støttet og gjort alt jeg kunne for å hjelpe og bidra til at alt skulle gå like bra som det har gått med oss. Både med mammaen og med Leo. (dette er helt sprøtt å skrive) Å presse noen til å ta abort, som noen mener er det riktige å gjøre, kunne aldri falt meg inn. Det er ikke jeg som skulle ha levd med den eventuelle aborten i ettertid. Jeg hadde nok allerede fortalt Leo alt om pappaen hans og min situasjon, at det ble tyngre å ta utdannelse med barn, men at det ikke betyr at det er umulig. Du er ikke alderen din, eller din manglende utdannelse som ikke en gang er det spor vanlig å ha ferdig når man er 15/16 år. Det ideelle er selvfølgelig å få barn når man har utdannelse, billappen, og fast bosted i orden, men noen ganger tar livet uventede og bråe svinger. Da tenker jeg at det lureste er å gjøre det beste ut av det, og å være den støttespilleren du hadde ønsket deg om du var i deres situasjon. Jeg hadde delt alt av erfaringer på godt og vondt for å hjelpe. Samtidig hadde jeg nok vært tydelig på at når man får barn så er det en del som forandrer seg, at man må stå på og skape et liv for seg og familien sin, og at jeg alltid er der om han trenger meg.
Det ser ut som at du har fikset mer på utseendet ditt enn den operasjonen du har fortalt om, er det noe du ikke har fortalt leserne dine? – Jeg vet ikke om jeg skal ta det som et kompliment eller ikke at du synes det (haha!) men nei, jeg har ikke fikset på noe annet enn det som har blitt tatt opp en gang, og som jeg nok en gang vil si at jeg ønsker å holde utenfor bloggen.
Hvorfor har du ordnet et helt nytt barnerom, når du hadde et helt ferdig til Leo? – I leiligheten vår er det bare 2 soverom, det ene er veldig stort – det andre er relativt lite.. Ikke knøttlite, altså, men en del mindre. Istedenfor at vi skal flytte og alt mulig rart bare for å få et ekstra soverom, når barna enda er relativt små, var det bedre å bare bytte soverom. Vi kunne selvfølgelig flyttet, men jeg synes det er unødvendig når vi trives så godt og bor så sentralt.
– Det gamle rommet til Leo!
Hvordan uttaler man navnet ditt? – Med norsk J.
Når kommer det vlogs?! – Så fort jeg har kjøpt meg nytt videokamera! Har to stykker som mildt sagt ikke er så bra som jeg skulle ønske, enda de kostet noen tusen kroner per stk. Det er så demotiverende å filme når kameraet er såpass dårlig, så forhåpentligvis må dere ikke vente så veldig lenge før jeg har ordnet dette. Takk for at dere er så tålmodige! ❤️
Går begge barna dine fulltid i barnehagen? – De har i utgangspunktet full plass fordi skoletimene mine i hverdagen er litt her og der, for eksempel kan jeg ha første økt og siste økt i løpet av en skoledag. En dag her og der kan jeg slutte tidlig, og da henter jeg selvfølgelig tidligere når det passer seg sånn. Men av den grunn at skoletimene mine er litt her og der, så har barna full plass. Barna mine elsker for øvrig barnehagen, da!
Er det noen spesiell grunn til at barna dine heter Leo og Noah, er de oppkalt etter noen? – Det er ikke noen annen grunn enn at Fredrik og jeg synes navnene var fine. De er ikke oppkalt etter noen ☺️
Hvor gammel er Fredrik? Er han yngre enn deg? – Fredrik er 22 år gammel. Han er altså ikke yngre enn meg, i og med at han er født i 1997 og jeg i 1998.
Hvorfor har du hatt noen dager nå hvor du nesten ikke har blogget? – Denne helgen har jeg vært litt av og på fordi jeg har vært bortreist og fordi jeg trengte denne helgen til å ta ting med ro, og ikke stresse. Hverdagen min er såpass stressende i seg selv, og jeg tillater meg sjeldent å ikke blogge i løpet av en dag. Akkurat denne helgen valgte jeg å tenke mer på meg selv og at jeg skulle få nesten helt fri, så derfor har det vært dårlig med oppdateringer de siste to dagene.
Tenker du å slutte å blogge? – Nei, det gjør jeg ikke. Ikke enda! Jeg ønsker i hvert fall å blogge noen år til, rett og slett fordi jeg er blitt så glad i denne jobben og ikke minst alle trofaste følgere. Og en liten hemmelighet: Den dagen jeg gjør det, tror jeg faktisk at jeg kommer til å slette alt av sosiale medier for å ta meg en skikkelig pause fra det. Haha!
Nå er jeg på vei ut døren og må forte meg – vi snakkes om ikke så lenge. Nyt dagen så lenge!
God kveld, dere! Endelig en liten skikkelig oppdatering fra min side. Jeg er nå i Gjøvik sammen med en av guttene mine, og har vært her siden i går kveld – altså torsdag kveld. Vi dro fra leiligheten vår i Larvik i går klokken 12.00 i går, og var ikke fremme i Gjøvik før klokken 17.00 – og tross at det går veldig greit å reise med ett barn, så merker jeg at var så sliten da jeg kom frem at bloggen rett og slett måtte vente. Vi skulle dessuten spise middag og komme oss litt på plass hos foreldrene mine, og da tenker jeg at det er bedre å vente med publisere noe enn å publisere dårlig innhold. Håper det er forståelig!
Det blir koselig med noen dager med familien min og venner her – vi drar nemlig ikke hjem igjen før på søndag. Fredrik er da naturligvis hjemme i fine Larvik med den andre sønnen vår, som jeg savner og gleder meg voldsomt til å se igjen på søndag. Allerede på mandag er det skole igjen for min del, noe jeg ser overraskende mye frem til! Tenk at jeg snart har hatt to uker ferie fra skolen. Så fort det har gått! Jeg gleder meg, jeg. Skole, snart vår og den vanlige hverdagen igjen! Det blir for øvrig noen travle måneder fremover mot sommeren, så jeg får nyte den siste feriehelgen min mens jeg enda kan. ❤️
Husker jeg ofte i starten av “blogg-karrieren” min fikk spørsmål om jeg var fra andre land enn Norge. Kanskje det har med at jeg har veldig mørkt hår naturlig og er veldig glad i å være brun? Jeg synes uansett det er like rart hver gang noen spør, for pappa og halve familien er jo faktisk fra Toten – som ligger like ved Gjøvik. Og Mamma er født i Oslo. Da jeg fortalte Fredrik hvor jeg var fra første gangen vi møttes, ante han ikke hvor Gjøvik var, og når han først skjønte det spurte han faktisk om jeg bodde på bondegård.. Haha! Det var ikke akkurat tilfelle.
Håper dere har en fin fredagskveld videre. Vi snakkes mer i morgen!
God fredag, alle sammen! Endelig er det helg – og jeg har brukt en del av uken på å gjøre barnerommet til guttene mine klart. Det begynner å bli så fint nå! Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har fått spørsmål om hvor jeg kjøper bildene jeg har hjemme på veggene i alle rom. Det er kun et sted på nett jeg har bestilt bilder de siste årene, og det er fra Desenio.no! Derfor er det med stor glede at jeg kan meddele at jeg kan gi ut en rabattkode til dere lesere i dag! Koden “MAMMASOM16” gir 25% rabatt på posters hos Desenio mellom 22-24 februar. (Koden gjelder ikke for rammer, handpicked/collaboration- eller personlige postere) Dette er et skikkelig godt tilbud, spesielt med tanke på at du får så mye for pengene hos Desenio i utgangspunktet.
I dag tenkte jeg at jeg skulle vise dere hvordan jeg har ordnet bildevegg på barnas soverom. Med en gang jeg fikk opp bildene på veggen deres, følte jeg at barnerommet var helt komplett. Bilder gjør så mye med stemningen i et rom.
Hvis du vil ha noen av de samme bildene du ser i dette blogginnlegget, så er det bare å søke etter navnet! Jeg har skrevet ned navnet på alle posterne under bildene jeg har tatt av dem, slik at de skal være enkle å finne for dere som kanskje ønsker å kjøpe noe av det samme.
📷 Det største bildet på bildeveggen heter Animal alphabet. De to minste heter Little elephant og Little Lion. For å finne bokstav-postere søker du bare etter Alphabet!
Bildeveggen satt jeg sammen selv, men det går også an å få hjelp til å se hvilke bilder som passer sammen på nettsidene deres. Nå har de også fått et verktøy kalt eksempel byggevegg – hvor man digitalt kan sette sammen bilder, rammer og postere for å se hvordan de passer sammen. Dette for at man skal kunne få et bedre inntrykk av hva som passer inn i hjemmet sitt. Helt genialt!
📷Disse to bildene heter Santa Monica beach og Blue door Palm Springs. Disse skal jeg ha på det nye soverommet mitt! Jeg er så fornøyd med både de nye bildene mine, men også de jeg har hatt på veggene i andre deler av leiligheten i flere år. De har også kanskje det største utvalget av plakater til barnerommet som jeg har vært borti, så det var vanskelig å bestemme seg for min del – ettersom det var så mye fint. Men ikke bare til barnerommet, altså. Desenio.no har et bredt sortiment av alt fra fotoplakater, til klassiske svarthvitt-bilder, kule retrobilder, og moderne kunst. Det er det som er så fint med et så bredt utvalg – at alle kan finne noe som passer inn i hjemmet deres.
Hei alle sammen, og god onsdag! Hvordan kan det ha seg at vi allerede er kommet til onsdag? Og at neste uke er siste uke før vi er inne i mars måned? Det er for all del veldig koselig at det nærmer seg helg (og vår!) men det jeg hater mest med å ha blitt “voksen” er at dagene går så umåtelig fort. Virker som at desto eldre man blir, desto fortere går det bare. Kanskje noen av dere som er eldre enn meg kan avkrefte eller bekrefte teorien min? Haha!
En god nyhet: Jeg er ENDELIG blitt verifisert (eller hva pokker det heter) på Snapchat!! Det tok jo bare… 2 år, eller noe sånt. Men gøy da! Jeg har allerede økt helt vanvittig i følgertall og synes dette er skikkelig gøy ❤️ Om dere ikke følger meg der enda, så kan dere legge meg til på @Mammasom16. Før hadde jeg et skikkelig hat/elsk forhold til Snapchat, nå er jeg derimot bare blitt veldig glad i det. Bloggen vil alltid være min nummer 1 såklart, både når det gjelder hva jeg liker best å holde på med av sosiale medier, og hva jeg prioriterer først. Men jeg tror nok jeg kommer til å tillate meg å være mer personlig på Snapchat fremover – siden det er så enkelt å dele innhold og jeg kan gjøre det uten å planlegge i evigheter i forkant (og derfor kanskje ende opp med å droppe det personlige) som jeg har hatt en tendens til å gjøre det med bloggen. I 2018 mente noen at innholdet mitt kunne være tidvis upersonlig, sånn det skal ikke være fremover. Heller ikke her på bloggen! For øvrig er det viktig for meg å presisere at personlig er noe annet enn privat – det er nok ikke alle bloggere som har grenser på hva de deler, men de har definitivt jeg.Jeg har tidenes to-do liste som jeg må få unnagjort før jeg omsider, muligens, vil kunne gå og legge meg – så jeg er nødt til å runde av her. Vi snakkes selvsagt mer i morgen! Nå skal jeg pakke til jeg reiser i morgen sammen med den ene sønnen min – han gleder seg SÅ mye og har nesten ikke snakket om annet i hele dag. Haha! Noen som gleder seg til å se besteforeldrene sine igjen, ja ❤️
Riktig god kveld alle sammen! Nok en tirsdag er snart over, og i morgen tenkte jeg å ha barna hjemme fra barnehagen for å ha litt ekstra tid med dem. De siste dagene har jeg måtte ta igjen mye jobb, gjøre ærend rundt omkring og rett og slett få sovet litt etter å ha vært veldig på underskudd når det gjelder søvn. Likevel har jeg levert dem senere enn vanlig i barnehagen, og det har vært deilig å ha noen rolige morgener med dem! På torsdag tar jeg med meg den ene gutten min og drar på helgetur til hjembyen min, og andremann skal tilbringe helgen med Fredrik. Jeg synes det er så hyggelig å kunne ha litt tid ekstra tid alene med hvert vårt barn. Barn trenger jo alenetid med både mammaen og pappaen sin hver for seg, de også.
Jeg vil også si at jeg har fått noen meldinger de siste dagene fra følgere på Snapchat som synes at det har sklidd ut med eksponeringen av barna mine. Jeg er faktisk helt enig, når jeg tenkte meg om etter å ha fått disse meldingene og en kommentar her og der på bloggen – så ser jeg at jeg kanskje ikke har vært like konsekvent som jeg var i starten, da jeg fortalte dere at eksponeringen skulle roes kraftig ned. Det har ikke vært med meningen, det har nok bare vært noe som har skjedd ubevisst her og der. Jeg har jo blogget i flere år nå, og flesteparten av dem har jeg eksponert barna – så kanskje det bare er en gammel vane? Jeg skal i hvert fall roe ned igjen fremover nå, forhåpentligvis klarer jeg å gjøre det til en ny vane. Jeg legger meg flat. Og tusen takk for at dere gir beskjed når dere ser dette, ikke minst hvordan dere er høflige og ryddige i måten dere skriver til meg på. Etter årene mine i bloggverden har jeg forstått at det ikke er noe jeg må ta for gitt!
Tilbake til overskriften: Her for noen dager siden hadde jeg verdens koseligste date med Fredrik. Jeg har helt glemt å fortelle dere om det, tydeligvis! Det var nesten ingen andre på restauranten, og det er da jeg liker best å spise ute. Når man ikke må konsentrere seg for å høre hva man selv tenker, på grunn av mye støy. Er det noe jeg har skjønt, så er det at når man har små barn så er det lurt å sette av tid til hverandre. Finne på noe eller ha noen timer alene i løpet av uken, uansett hvor man er eller hvor man gjør – så lenge man er sammen. Eller, det er alltid lurt å sette av tid til hverandre da, men kanskje især når man er foreldre. For man er jo ikke bare foreldre, man er kjærester også.
Nå skal jeg spise kinamat, se litt serie og rett og slett glede meg over livet. Haha! Jeg er takknemlig og så glad i livet mitt, og sånn håper jeg at jeg alltid kommer til å føle det.
God kveld alle sammen! Her har vi fått besøk av lillesøsteren min siden sist jeg blogget, og ellers har dagen gått av til tid med guttene og avslapning. Det er deilig med noen slike dager også, jeg har jo tross alt ferie! Da jeg skulle sette meg ned for å blogge i kveld, kunne jeg ikke annet enn å tenke “hvor kjedelig er det ikke å lese om det lille vi har gjort i dag?” Derfor tenkte jeg i dag å svare på en mal med personlige spørsmål – som alle toppbloggere i hele Norge har svart på en gang gjennom tidene. Håper dere liker det, jeg elsker slike blogginnlegg selv.
1. Hva er din største skrekk? – Det er utvilsomt det å dø. Når folk forteller meg at de ikke er redd for dø så blir jeg helt forskrekket, forstår ikke hvordan det kan gå an. Livet er så skjørt, og tanken på at barna skulle vokst opp uten meg er kanskje det som gjør mest vondt, og som jeg derfor er mest redd for.
2. Er du introvert eller ekstrovert? – Jeg anser meg selv som veldig sosial, likevel er jeg også glad i å være helt alene. Så, kanskje litt begge deler? Jeg heller for øvrig mer mot ekstrovert enn introvert, men jeg opplever på ingen måte at jeg er et pågående, slitsomt menneske å være i nærheten av – som alltid må være midtpunktet. Overhode ikke!
3. Hva liker du minst med deg selv? – Det at jeg kan være så utrolig sta! Dessuten kan jeg ha et vanvittig temperament, og noen ganger kanskje være litt for ærlig. Jeg snakker ikke fra levra eller noen ting sånn, men jeg er veldig direkte og jeg tror det noen ganger kan oppfattes på en annen måte enn jeg faktisk mener det. Det å være sta kommer for øvrig godt med når det gjelder det å være forelder, for da har jeg lettere for å være bestemt og konsekvent.
4. Er du sarkastisk? – Både sarkasme og ironi er noe som gjenspeiler humoren min veldig godt, men det er så vanskelig å få frem slikt i skriftspråket (dessverre) det har jeg brent meg på flere ganger allerede i løpet av min bloggkarriere.
5. Når var du lykkeligst? – Da jeg lå på sykehuset med de nyfødte barna mine, uten sminke og i bare sykehusskjorta, halvveis neddopet på smertestillende og høy på adrenalin. Mine to lykkeligste øyeblikk var definitivt å få se barna mine for aller første gang!
6. Hva får deg til å gråte? – Spør meg heller hva som ikke gjør det. Nei, nå høres jeg sikkert skikkelig slitsom ut – jeg er ikke noen følelsesmessig vrak, men jeg er relativt lettrørt.
7. Hvem ville spilt deg i filmen om ditt liv? Jeg vet ikke, Jennifer Lawrence kanskje? Siden det tilsynelatende er så mange som synes jeg ligner på henne. Jeg forstår ikke at noen av dere synes det – men det er litt morsomt.
8. Røyker eller snuser du? – Nei, det gjør jeg ikke. Nå er det mulig jeg tråkker noen på tærne, men jeg synes det er utrolig bortkastede penger og totalt meningsløst. Men det er sikkert ting jeg bruker mine penger på, som andre kan mene at er totalt bortkastet og meningsløst – så jeg mener ikke at jeg sitter på fasiten altså! Det er bare min personlige, ærlige mening.
9. Hva liker du å finne på når du ikke er med barna dine? – Da liker jeg å finne på ting med venner, jobbe med skolen, jobbe med bloggen (og alt bak bloggen) samt å lage god mat. Haha! Innser at jeg er ganske kjedelig? Jeg fester vanvittig lite, og er veldig hjemmekjær og glad i å tilbringe tid med venner og familie.
10. Sover du på en spesiell side? – Jeg sover alltid på magen, klarer ikke noe annet. Jeg har dessuten en stor frykt for å sovne på ryggen fordi da får jeg alltid, uten unntak, søvnparalyse. Leste at sjansen faktisk øker for å få det når man sover på ryggen også, så det var visst ikke bare innbilning fra min side. Heldigvis, kan man vel si. Hadde det faktisk her forleden, dere husker sikkert at jeg har nevnt at jeg har slitt veldig mye med det tidligere i perioder. Tror faktisk ikke det finnes noe verre enn å ha søvnparalyse!
11. Når er du født, og hvilket stjernetegn er du født i? – Jeg er født i 1998, og stjernetegnet mitt er tvillingene!
12. Hva gjør deg ulykkelig? – Strømregningene for tiden. Neida, fra spøk til alvor: Å scrolle forbi en nyhetssak på Facebook og uten vilje få med seg noe av innholdet, som man vet at man egentlig ikke takler. Barn som det skjer forferdelige ting med, krig, mishandling.. Jeg klarer det ikke, det ødelegger dagen min og nattesøvnen. I går måtte jeg ta grep og slutte å følge flere aviser på Facebook, for jeg orker ikke få det slengt i trynet. Det høres sikkert helt latterlig ut, og det forstår jeg at noen kan synes. Stakkars meg som sitter i fine, flotte Norge og må lese om at andre har det fælt. Jeg skjønner at jeg er den heldige som kun trenger å lese om det, men det gjør meg rett og slett så ulykkelig at jeg ikke klarer å forholde meg til det. 💔
Håper at alle har hatt en fin start på uken sin! Vi snakkes selvsagt mer i morgen ❤️
Hei. Lenge siden sist nå. Et år eller noe om jeg ikke tar helt feil. har vært en vanskelig tid, men nå ser det ut til og ordne seg igjen. Hva har skjedd? vel jeg og Jessica har funnet ut av en del ting og har bestemt å gi forholdet vårt en ny sjanse. Etter et år fra hverandre så har vi begge fått nok av singellivet, haha. Det å bo sammen med noen så lenge også plutselig ikke gjøre det lenger var vanskelig. Men kanskje det trengtes. For nå som vi har hatt litt tid fra hverandre så har vi begge også kjent på det savnet av en sjelevenn. Men nå starter vi på nytt, legger det gamle og litt triste kapittelet bak oss og åpner et nytt med nye muligheter og nye koselige opplevelser som vi skal skape. Vi vet begge hva som gikk galt sist og har definitivt lært. Vi går inn i dette nye kapittelet med intensjoner om å få det til og vare. Selvfølgelig så har vi ingen garantier om at dette skal ende i hvite roser, musikk og en spasertur ned alteret, men alle gode ting er tre, haha. Og det hadde jo vært en lykkelig slutt på en veldig klisjeaktig kjærlighetsfilm.
I dagens samfunn er det så mange som tar seg nær av alt og man kan knapt si eller gjøre noe lenger uten at noen føler seg krenket, tråkket på eller angrepet. Og er det en ting jeg har merket siden jeg startet å blogge, så er det nettopp dette fenomenet.
Det er greit at jeg noen ganger kan oppfordre til debatt med noen av blogginnleggene mine, men jeg skriver aldri noe for å provosere eller være ufin. Jeg mener aldri at jeg sitter på noen fasit for alle, og jeg ønsker aldri å rette pekefingre mot de som mener eller velger annerledes enn meg selv.
Men det er kanskje på tide å si ifra når folk tilsynelatende er så nærtagende, at de blir fornærma av til og med det du ikke skriver.
Når jeg snakker om at jeg er glad for at jeg ventet til minstemann var nesten 2 år før jeg sendte han i barnehagen, betyr ikke det at jeg synes du som sendte barnet ditt tidligere i barnehagen er en dårlig forelder. Barn er ulike, og det samme er heldigvis avgjørelsene vi som foreldre tar. Det er bra, for det viser at man tilpasser seg barnet sitt og er ute etter å finne ut hva som er best for seg og sine!
At jeg har tatt en avgjørelse om å være veldig konsekvent på at barna ikke skal ha unødvendig sukker som en del av kostholdet sitt, er ikke det samme som at jeg synes at alle som ikke er like strenge på akkurat dette med sine barn er dårlige eller slappe foreldre.
Om jeg sier at jeg synes det er kjempefint med litt lengde på håret på mine barn, så betyr ikke det at jeg ikke synes barnet ditt med kort hår er noe fin på håret!
Jeg vil bare si noe om dette nå etter at jeg til stadighet får disse “jeg føler meg krenket-” tilbakemeldingene på bloggen når jeg skriver om egne valg. Skriver jeg at jeg er glad jeg er sammen med pappaen til barna mine, så betyr ikke det at jeg tråkker på dere som er aleneforeldre. Sier jeg at jeg er evig takknemlig for at jeg fikk to gutter og at jeg elsker å være guttemamma – så betyr ikke det at jeg ikke ville blitt glad om barna mine hadde vært av det kvinnelige kjønn, eller at jeg spytter på dere som er mødre til jenter! Nevner jeg at jeg har hentet barna tidlig i barnehagen en dag, så betyr ikke det at jeg mener dere som ikke har mulighet til å hente i barnehagen før senere gjør noe galt!
Hjelpes meg altså – nå må vi faktisk slutte!
Gjør det som føles mest riktig for deg og ditt barn! Det er det aller viktigste ❤️ Det at jeg ikke tar samme avgjørelse som deg, betyr ikke at jeg sier noe stygt om din avgjørelse, eller at jeg ikke mener det er det riktige for deg eller barna dine. Det betyr bare at jeg tar en avgjørelse, jeg også.
God fredag kjære dere! Dette, dere, er en god dag. En riktig god dag, skal jeg si dere. Jeg har ikke lenger 40 i feber og har til og med klart meg gjennom dagen uten å knaske Paracet til den store gullmedalje. Det har vært så utrolig tungt den siste uken fordi jeg har vært så dårlig! Jeg har derfor iherdig forsøkt å unngå at alle blogginnleggene jeg har skrevet den siste tiden, skulle ende opp med å handle om at jeg er syk. Men det har virkelig vært vanskelig, så beklager at bloggen har vært noe kjedelig de siste dagene. Å skulle prestere over alt når man er ordentlig syk (og da snakker vi skikkelig syk og ikke typ menn som er pjusk) er ikke så lett. Haha!
I dag var det karneval i barnehagen, og gjett hvem som hadde glemt det? Jepp, jeg. Jeg kom på det i går kveld 20 minutter før kjøpesentrene stengte, så jeg rakk bare innom nærmeste og da ble det noen stripete bodyer (som barna for øvrig likevel trengte) og så tegnet jeg dem enkelt og greit bare som pusekatter i ansiktet med noe sminke. Haha, det fungerte veldig fint og de hadde storkost seg på karneval i barnehagen. Jeg husker selv at jeg var på karneval i barnehagen min da jeg var liten, så det er både koselig og gøy å være vitne til at barna mine får oppleve noe av det samme! Jeg føler ikke en gang det er lenge siden..Ellers har jeg holdt på en del med soverommet til barna i dag – og jeg smeltet helt innvendig da Leo og Noah kom hjem fra barnehagen, Leo spaserer rolig inn på soverommet jeg har holdt på med og sier “Mamma? Du har rydda, du! Så flink du er!” ❤️ Nå er det 10 dager igjen til jeg starter på skolen igjen, så siden det har gått av voldsomt mye tid til å ligge på sofaen på grunn av sykdom ser jeg nå skikkelig frem til den neste uken med barna, venner og familie! Ønsker dere alle en god helg, og håper dere har hatt en like god dag som meg.
