Riktig god kveld! Nå har jeg akkurat fått hvilepuls og kunne endelig sette meg ned for å oppdatere dere. I dag har vi nok en gang fått litt mer besøk av familien min, og er storfornøyd etter dagen. De siste dagene har jeg nemlig brukt store deler av tiden min på å øve til en prøve i naturfag jeg hadde i dag på skolen. Som jeg har nevnt den siste tiden, er dette siste termin nå av mitt første år (av det som blir to år totalt) på skolen, så dette blir trolig et tøft siste halvår på skolen før sommerferien – det er unektelig en del press, som jeg for øvrig har sørget for selv, men jeg har troen på at det blir skikkelig gøy.
Mye snakk om skolen for tiden fra min side – det er bare veldig altoppslukende merker jeg! Gi meg beskjed om det blir i overkant – dere blogglesere er heldigvis skikkelig flinke til å gi meg beskjed, ærlig og direkte. Det setter jeg så stor pris på!
Så, hva skjer for tiden her hjemme? Leo og Noah er glade og fornøyde – og gleder seg til hver bidige nye dag i barnehagen med vennene sine. For tiden blir størstemann bedt i en del bursdager, og det er stor stas kan dere tro. Han er veldig opptatt av å minne meg på bursdagen hans i mars – skatten min gleder seg mildt sagt veldig til å fylle fire år. I tillegg er jeg i gang med et prosjekt hvor jeg prøver å lage mange nye, hjemmelagde matretter til middag i løpet av hverdagene – hvor målet bare er at de skal smake på maten. Noah er ikke så fan av opplegget mitt har jeg skjønt, men jeg har troen på at de vil lære seg å like nye ting og matretter etter hvert – det tar rett og slett bare litt tid! Jeg har skjønt at tross at barna mine stort sett er veldig ulike både utseendemessig (fikk faktisk spørsmål om de var halvsøsken her om dagen) og personlighetsmessig, så har de naturligvis en del til felles også. De er blant annet veldig sosiale små gutter begge to – akkurat som mammaen sin. Haha!
I helgen har vi mange koselige planer nå som vi har besøk her i den fine leiligheten vår. Kanskje noen turer ut i snøkaoset, på kafe, på besøk til besteforeldre? Aner ikke – men vi gleder oss! For ikke å snakke om planene for bloggen. Nå er det stille før stormen enn så lenge, men jeg vet at denne helgen trolig vil bli den beste på veldig, veldig lenge ❤️
Ønsker dere en kjempefin kveld videre, og riktig god helg når den tid kommer utover dagen i morgen!
Hei alle sammen! Det siste døgnet har vært såpass hektisk at jeg lot være å oppdatere bloggen i går, ettersom jeg ikke hadde hatt noe å komme med. Jeg hadde ikke tid eller energien til det, rett og slett. Det skjer ikke så ofte at jeg lar være å blogge, men de dagene det gjelder, tenker jeg at det er bedre å la være å skrive noe enn å bare skrive noe fordi man føler at man må.
Mange påpeker at det ser ut som det alltid er ryddig her hjemme på bildene. Og at alle bildene jeg tar er “perfekte”.
Det er konstant ryddig hjemme hos oss, alt ligger helt perfekt på sin plass. Badet vårt er selvsagt aldri preget av noe skittentøy heller, jeg har tross alt bare to små barn, så det er i hvert fall ikke vanlig! Klesskapet er plettfritt, det samme med soverommet vårt, og kjøkkenbenken har aldri antydning til rot eller skitne tallerkener. Ingen unntak.
Haha, nei! Selvsagt er det ikke slik! Jeg er kanskje den perfekte mor for Leo og Noah, men ikke i den forstand at det alltid er ryddig her, og at maten jeg lager alltid er økologisk, eller at alt av klær, håndklær og sengetøy ligger pent brettet på plassen sin til enhver tid.
Ingenting her hjemme er perfekt, sett bort i fra barna. Jeg har aldri hatt noen problem med å innrømme at jeg er en rotete person, for det er jeg. Likevel elsker jeg å ta bilder til bloggen hvor ting ser ordentlig ut, uansett om bildene er av bådet vårt, mat eller av meg selv. Jeg er aldri redd for å legge ut bilder av rotet mitt, jeg unngår det ikke fordi jeg er redd for reaksjoner – jeg ser bare ikke poenget. Sannheten bak de fleste hjem, uansett om du er blogger eller ei, er vel at ting ikke er perfekt til enhver tid. Og når du er mamma til to små barn? Enda mindre!
Leker, sekker, klær, og bøker utover gulvet. Skittentøyskurven på badet som aldri ser ut til å bli tom. Oppvaskmaskinen jeg glemte å sette på i går. Vaskemaskinen jeg satte på skylling for endte gang fordi jeg bare var alt for sliten til å orke å henge den opp. Meg i morgenkåpe med en sovende gutt på brystet etter en tøff kveld hvor han ikke ville sove. Det er sånn det er, og det er sannheten.
Nå må jeg tilbake til skolearbeid og øving, jeg håper dere har hatt en flott uke hittil – og gleder meg til vi snakkes mer i morgen ❤️
Riktig god kveld dere! Håper dere har hatt en god dag. I dag har jeg hatt en svært kort dag på skolen, noe som er greit på dager som dette. Tantene til barna, altså søstrene mine, er på besøk og kom hit til oss i går. Dagen vår i dag startet som normalt, jeg tok barna med til barnehagen i et voldsomt snøkaos (men fikk god hjelp til å gjøre barna klare i dag tidlig, det er sånne ting jeg setter så stor pris på) jeg løp ned til skolen og tenkte på hvor komisk jeg måtte se ut der jeg løp med joggesko, jakke som ikke var beregnet snøkaoset, og en diger bag. Etter skolen møtte jeg søstrene mine på favorittkafen min her i Larvik – Hungry heart. De har verdens beste kaffe, frappe og alltid noe vegansk mat i tillegg til alt annet på menyen. Bare et lite tips der altså ❤️ Vi har ellers spist skikkelig familiemiddag i dag, og barna ble badet av begge favorittantene sine før leggetid. Det er så utrolig koselig med besøk synes jeg! Det synes nok barna også.
Tross at vi har hatt en strålende dag, og at jeg gleder meg til alle dagene denne uken siden jeg får enda mer besøk utover uken – så har jeg litt blandede følelser akkurat i dag. Barnevognen jeg har hatt til begge barna skal nå selges, det vil si: Jeg MÅ gjøre det nå – for den tar opp så mye plass og jeg har vel egentlig utsatt det i en hel evighet nå. Når jeg først er i gang burde jeg vel også kvitte meg med det ene lasset med babyklær som jeg egentlig har bestemt at jeg ikke skal ta vare på. Og det ene lasset med egne klær som jeg ikke bruker – men akkurat det er en annen sak. Haha!
Hvorfor er det så vanskelig å kvitte seg med ting fra babytiden?! Nå tenker jeg jo å få flere barn etter hvert – så noe må man selvsagt ta vare på, men jeg har så mye liggende etter barna at noe må rett og slett ut! Dessuten vet jeg at det er unødvendig å ha spesielt vogna stående og ta så mye plass i den ellers lille gangen vår, og jeg har åpenbart veldig vanskelig for å kvitte med meg alt som har med at barna en gang har vært små å gjøre. Babyklær som de har vokst ut av for lengst, babypledd, babyleker, og nå den ene av to barnevogner.. Jeg er helt håpløs! Det er kanskje på tide å innse at alt har en slutt, og at det ikke nødvendigvis er noe negativt ❤️
Hei alle sammen! Jeg har fått inn så mange spennende, morsomme og koselige både spørsmål og meldinger i dag etter å ha informert om at dere kunne stille meg spørsmål til denne spalten på både Instagram og Snapchat. Jeg skulle ønske jeg hadde tid til å svare på absolutt alle! Jeg håper uansett at dere er fornøyde med svarene, og at dere liker dagens blogginnlegg ❤️
Har Fredrik noe forhold til barna eller er du alenemamma? – Fredrik har masse med barna å gjøre, det har han hatt helt siden de ble født. Han er den fødte pappa!
Er det noen grunn til at du har valgt å bli veganer fremfor vegetarianer eller pescetarianer? – Ja, grunnen til det er at jeg ikke ønsket å støtte verken kjøttindustrien eller meieri-industrien, etter å ha gjort såpass mye research som jeg gjorde. Samtidig, synes jeg det er en råflott at man bare kutter ned kjøttinntaket generelt – om man er veldig avhengig av kjøtt og kjøttprodukter. Det viktigste er jo å kunne gjøre noe, kontra å ikke gjøre noe i det hele tatt. Kjøttproduksjon er tross alt det som forurenser miljøet vårt mest på verdensbasis, og det sjokkerer meg enda. Det å være vegetarianer er også utrolig bra! Man må ikke gjøre en så radikal endring som det å bli veganer for å gjøre en forskjell for miljøet og dyrene, det synes jeg er viktig å huske på.
Kan du ha house-tour snart? – Jeg har en House-tour video liggende ute på Youtube, men jeg skal få til å vise litt mer av leiligheten på Snapchat (@Mammasom16) og/eller Instastory (@Mammasom16). Koselig at dere etterspør dette, jeg synes det er gøy å vise dere hvordan vi bor.
Har du fått med deg at delstaten New York nå har gjort abort lovlig helt frem til fødselen? Tanker om det? – Takk til deg som tipset meg om dette i kommentarfeltet, for dette hadde gått meg hus forbi. Jeg får helt vondt i sjela av tanken på abortere fostere som fint kan overleve utenfor magen, og det kan de såvisst i niende måned! Hvor skal da grensen mellom det som nødig må kalles mord og abort gå? Vi skal være takknemlige for muligheten vi har med abort. Vi skal og burde ikke misbruke muligheten, og hvert fall ikke bytte den ut med prevensjon, eller øke grensene så drastisk at hele svangerskapet er så og si fullført – for vi møter et ekstremt vanskelig etisk spørsmål idet vi på sykehuset har leger og jordmødre som jobber for harde livet for å redde det ene barnet, mens man i naborommet selvaborterer et som er akkurat like gammelt. Især i de tilfellene hvor det ikke finnes noen tungtveiende argumenter for hvorfor man skal gjøre det! Det er et hån, og jeg blir faktisk ordentlig forbanna.
Gjør du noe spesielt for å ha overskudd til å rekke gjennom alt, eller er du bare beintøff med en helt fantastisk stå-på-vilje? Digger deg, håper du, kjæresten og guttene har hatt en herlig helg! – Ble så glad nå av å lese dette. Jeg trener litt for å få overskudd, ellers er det ikke alltid jeg egentlig har overskudd – men likevel klarer å få ting gjort simpelthen fordi jeg tvinger meg selv litt. Det må til!
Hvor gammel er du nå? – Jeg er 20 år gammel. Eller, 20 og et halvt da – jeg fyller 21 år i juni.
Ikke et spørsmål, men du er så vakker! Så flink blogger, den beste mener nå jeg. – Det er virkelig så koselig å høre, dere aner ikke. Tusen hjertelig!
Angrer du noen gang på at du ble mamma så ung? – Nei, det har jeg aldri angret på. Jeg har tvert i mot takket meg selv hver eneste dag for at jeg fulgte hjertet mitt, selv om jeg var ung.
Håper du ditt neste barn blir en jente? – Nei, hvis jeg skulle ha ønsket noe så håper jeg at mitt neste barn blir en gutt. Nå har jeg jo så mye erfaring med å være guttemamma, og synes det er så stas. Men så klart, det ville jo ikke vært noe mindre stas med ei jente – jeg føler meg kanskje bare tryggere på gutt siden jeg allerede har to stykker. Haha! Ikke at kjønnet på et kommende barn egentlig er av betydning.
Hva synes du om Anna Rasmussen? (Mamma til Michelle) – Dette spørsmålet har jeg fått SÅ uendelige mange ganger, jeg har alltid latt være å svare – men i dag tenkte jeg å svare siden dette tydeligvis er et så etterspurt spørsmål. Jeg kjenner ikke Anna personlig, så jeg kan selvfølgelig bare svare basert på det inntrykket jeg har fått av henne “utad”. Jeg synes det er synd å se hvordan hun sletter unna alt av kritiske spørsmål og kommentarer, fordi kritikk er sunt og bra og noe vi alle trenger for å bli bedre. Jeg synes også det er synd hvordan hun har opptrådd mot meg personlig – for de som husker, hadde vi en uenighet tilbake i 2015 da hun hadde et par-tre blogginnlegg som var regelrett kopiert fra meg. Dette prøvde jeg å gi beskjed om, men hun slettet bare unna og blokkerte meg over alt. Jeg skulle likevel holdt meg for god til å ta det offentlig, så akkurat det har jeg personlig beklaget meg for i etterkant ovenfor henne. Jeg har ingen problem med å beklage meg. Jeg har vist henne støtte offentlig når hun ventet sitt tredje barn, skrevet støttende kommentarer offentlig (men til og med det blir slettet av henne) og prøvd å hilse på henne på bloggmøter, men hun ignorerer og er ikke interessert. Helt greit så klart, men jeg har åpenbart ikke det samme inntrykket av henne nå som jeg hadde før jeg startet bloggen. Med det sagt, har jeg skjønt at hun har hatt noen tøffe år, og som en del andre bloggere har hun fått mye pes hun ikke har fortjent. Jeg tror virkelig hun er en god mor for barna sine, og ønsker henne oppriktig alt godt. ❤️
Ha en god kveld videre! Nå står skolearbeid og tid med besøket mitt fra Gjøvik på planen, før det er ny skoleuke fra i morgen av. Håper dere har hatt en like koselig helg som meg!
“Ville vært synd om noen… sovnet oppå deg, slik at du ikke hadde hjerte til å flytte dem av deg – og endte opp med å sovne selv. Når du egentlig måtte blogge. Og jobbe med regnskap. Og svare på mail”
❤️ Det finnes vel knapt noe som føles så fantastisk som hvordan det er å se igjen barna etter en lang dag på skolen. Å komme hjem til beste Leo og Noah som er så glade for å se meg at de bokstavelig talt henger i beina mine den neste halvtimen. Barna har hatt fri fra barnehagen i dag – i motsetning til meg som har hatt full dag på skolen. Eller jo – det finnes noe som føles like fantastisk : En lykkelig (snart) 4-åring som sier “Mamma, jeg rett og slett bare elsker deg” når jeg sitter på sengekanten hans og skal si natta.
❤️ Jeg har så vondt i hjertet mitt i dag etter å ha lest nyheten om at ettåringen som har vært omtalt i media etter en vognulykke i Bergen, døde som følge av skadene. Det er så vondt, urettferdig og grusomt at jeg sliter med å finne ord. Jeg er fullstendig klar over det skjer forferdelige ting med barn verden over – det er det nemlig alltid noen som føler for å påpeke de (få) gangene jeg har nevnt at slike saker har påvirket meg. Det at det skjer grusomme ting med barn verden over, er en av grunnene til at jeg ikke klarer å se på nyhetene lenger.
❤️ Hva i alle dager er det som feiler enkelte folk? I dag tidlig fikk jeg høre om at det var noen militante veganere i Sverige som drapstruer svenske bønder og terroriserer dem. Jeg skriver folk, selv om saken jeg nå refererer til er snakk om noen veganere. Dette for å poengtere at det finnes gærne folk over alt, og at de ikke er begrenset til å være veganere. Som veganer selv er dette noe jeg tar fullstendig avstand fra. Jeg synes dette er helt forferdelig å være vitne til. Det er også vanvittig synd for meg å se denne generaliseringen av veganere som at de er et og samme menneske. Jeg “trøster” meg med vissheten om at det finnes gærne kvinner, det finnes gærne menn, og det finnes da selvfølgelig gærne veganere også. Vær så snill – ikke tro at alle veganere er sånn som dette!
❤️ Nyheten som slippes på bloggen neste uke kommer forhåpentligvis til å sjokkere dere litt, men samtidig håper jeg at dere blir like glad av å høre om det som jeg blir av bare tanken på å dele det med dere.
❤️ I kveld har jeg valgt å ta fri fra skolearbeid, for å kose meg med film og spilling med min bedre halvdel. Det er så koselig! Jeg har sommerfulger i magen bare av å tenke på det. Samtidig gleder jeg meg faktisk til å jobbe med skolearbeid i morgen siden jeg har en viktig prøve neste uke.
❤️ I dag fikk jeg spørsmålet nok en gang: “Er det ikke kjipt å gå i skoleklasse med folk som er fire år yngre enn deg?” og jeg merket at jeg nesten ble litt fornærma. NEI, det er ikke kjipt! Jeg er så heldig som får gå i en så fin klasse som jeg gjør i. 4 år høres veldig mye ut og jeg er klar over at noen kan tenke at det må føles rart, men jeg har følt meg velkommen siden dag 1 og har havnet i en klasse med veldig mange fornuftige 16-åringer som er modne for alderen sin.
❤️ Jeg har omsider funnet ut at jeg må bli flinkere til å gi meg selv litt slækk, og ikke være så streng med meg selv. Jeg har mye greier å styre med og jeg er sjeleglad for at jeg startet på skolen igjen, det kan jeg nesten ikke få sagt nok. For øvrig må jeg bli flinkere til å innse at det jeg gjør allerede er godt nok. Den største bekreftelsen på det – ligger i armene mine og sover akkurat nå.
Hei alle sammen! Vet at noen av dere ønsker flere hverdagsinnlegg. Egentlig så synes jeg det er så utrolig vanskelig med hverdagsinnlegg om dagen – jeg har for eksempel jobbet med dette blogginnlegget i totalt to timer nå, fordi jeg nesten har sovna før jeg har kommet i gang med skrivingen gang på gang. Nå har jeg for øvrig fått drukket så mye kaffe at jeg sikkert er våken helt til søndag! Haha! Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste for å få til flere i tiden som kommer, og ikke minst begynne å skrive blogginnleggene mine tidligere på dagen!
Nå er det kun morgendagen igjen på skolen før det er helg med verdens fineste Leo og Noah. Jeg gleder meg, men jeg vil likevel si at dagene på skolen denne uken har vært veldig fine og at jeg ser frem til neste uke allerede. Jeg har dessuten følelsen av at februar vil bli en utrolig god måned på grunn av alt som skal skje i løpet av den siste vintermåneden før det går mot lysere tider.
I dag har jeg faktisk fått unnagjort en hel del, både hva angår skolearbeid og jobb bak bloggen. Det er veldig godt å føle at man henger med, om jeg kan si det sånn. Det har jo unektelig blitt noen skippertak de siste månedene, men det har alltid gått veldig bra likevel. Takk Gud for det – haha! Litt flaks har man heldigvis.. I tillegg har jeg fått spist masse iskrem og trent i dag (balanse, vet dere) til og med fått ryddet og ordnet leiligheten litt, siden barna har vært en tur hos farmoren sin i dag – og fått tid med både farmor og oldemor ❤️ Det er stas med oldeforeldre, synes jeg! Barna er så heldige at de faktisk har 6 oldeforeldre til sammen.
Nå skal jeg få begynt å planlegge helgen så vidt før jeg forhåpentligvis kan sove om ikke så lenge. Guttene sover godt, vi har spist taco til kveldsmat og selv om jeg skal opp grytidlig i morgen og har en slitsom helg foran meg, så er det ingen steder jeg heller vil være. Enn akkurat her, akkurat nå. ❤️
For en god stund tilbake dukket det opp noe i feeden min på Facebook som skremte meg veldig. Jeg tok kontakt med hun som hadde skrevet det og fikk tillatelse til å gjengi dette på bloggen min fra denne koselige mammaen, for å spre advarselen – siden jeg vet at omkring 70% av leserne mine er mødre eller foreldre selv.
“Nylig leste jeg et innlegg om en baby som hadde fått surret rundt et hår rundt den ene tåa si.. Jeg husker jeg himlet litt undrende med øynene. Et hårstrå, så stor skade?
Idag opplevde vi det samme.. Men med tre tær.. Et hårstrå hadde surret seg rundt tærene til vår lille frøken på 14 uker.
Vi har tilbringt tid på legevakta. Der fikk vi fjernet meste parten av håret og fikk en bedøvelsesprøyte. Men legen var redd for tærne hennes.
Vi ble sendt på akutten. Der ble vi møtt av en barnelege som sa at dette var en jobb for kirurgene. Jeg ble helt svett. Kirurgen kom, så på det og tilkalte en kirurg til. Sammen fikk de vekk siste rest av hårstrået.
Vi fikk reise hjem, og måtte tilbake til kontroll dagen etter på sykehuset for å se at alt var ok med tærne.
Så vær så snill å fjern hårstrå som både er på og rundt babyen. Sjekk gjerne en ekstra gang! Jeg hadde aldri trodd det skulle skje oss.
Øverste bilde: med hår Nederste bilde: hår fjernet.”
Del med dine venner og bekjente, du også! Dette er utrolig skummelt. En bekjent av meg med en baby på 2 måneder opplevde også dette nylig, det gikk heldigvis bra – men det var nettopp fordi hun sjekket og fant det ut før det hadde gått noe særlig langt. ❤️
Hei alle sammen! I dag har vi hatt en trøtt, vanlig, og koselig tirsdag. En småstressende morgen med to små som egentlig var veldig klare for en ny dag i barnehagen, rask frokost hjemme for barna, pakke bag til skolen + huske det jeg skulle ta med til barnehagen av yttertøy etc. For et styr det kan være, altså! Jeg hadde egentlig en avtale med ei venninne i dag også, men den måtte jeg avlyse. Jeg hater å avlyse avtaler, men når jeg har så mye som må gjøres så måtte det vike for denne gang. Jeg skjønner selvsagt at det ikke er ment vondt: men her om dagen fikk jeg faktisk spørsmål på Snapchat (@Mammasom16) om hva jeg gjorde med all fritiden min etter at barna mine sovner på kvelden. Tro meg: Det finnes ikke mye fritid selv om barna sover – og det synes jeg for ordens skyld er helt OK. Jeg vet tross alt det ikke kommer til å være sånn for alltid! ❤️
I dag er det to hele år siden Noah sin dåp, og akkurat det overrasket meg såpass at jeg fikk helt store øyne da et av bildene fra dåpen dukket opp i minne-funksjonen til Instagram tidligere i dag – av typen “se bildet du publiserte for akkurat 2 år siden i dag”
Det er så klart helt sprøtt å tenke på at det er 2 (!) år siden allerede, når jeg husker den store dagen som om det skulle vært i går – men mest av alt er det fint å kunne se tilbake på de fine øyeblikkene og vite at dem har jeg for alltid.
Ikke er jeg kristen, ikke har jeg egentlig noen gang følt meg kristen (tross at jeg ble oppdratt slik) dette visste presten vi hadde i Noah sin dåp og han fortalte oss at vi var da like hjertelig velkomne til å døpe barna våre uansett. Alt han sa i dåpen til Noah husker jeg nesten ned til hver minste detalj, det var så fantastisk flott at jeg blir helt rørt her jeg sitter to år etterpå. Husker det alt for godt at jeg satt i kirken med den relativt lille babyen min i dåpskjole på bare noen få måneder, og Leo som enda ikke hadde fylt to år. Spesielt godt husker jeg at presten siterte en ting jeg hadde skrevet om barna på bloggen om hva Leo og Noah betyr for meg, sammen med mammarollen. Jeg skjønte raskt at skal jeg komme meg gjennom denne prekenen helskinnet uten å ende opp med å sitte der som et lite barn selv og hulke, så må jeg blunke intenst og tenke bittelitt på andre ting.
Jeg vet med andre ord akkurat hvilken prest jeg ønsker meg ved en eventuell ny dåp med et nytt barn i fremtiden. ❤️ Ha en god kveld videre, vi snakkes som vanlig igjen snart!
Hei, alle sammen! Her har vi hatt en strålende dag, jeg tror dette må ha vært den fineste mandagen på lenge. Jeg føler at ukene går så fort at jeg ikke rekker å føle at det er tungt når mandagen kommer. Plutselig er det fredag uansett! Dessuten har jeg til en viss grad klart å lære meg til at jeg ikke skal se tungt på hverdagen, for jeg husker godt den tiden (før jeg fikk barn, for øvrig) hvor jeg ble dårlig av tanken på mandag. Slik er det heldigvis ikke lenger! Om det er dager hvor jeg henger etter med jobb og bloggen, jeg er stuptrøtt, sliten, og føler meg sliten bare av tanken på alt jeg har å gjøre, så hjelper det alltid for meg å ha fokus på å ha noe å se frem til, uansett hvor lite eller stort det er. En fridag jeg har i vente, et koselig besøk – altså det kan være så mangt.
Så i dag tenkte jeg å dele noe av det jeg gleder meg til, og ser mest frem til om dagen!
❤️ En uke til.. Jeg skal slippe en stor nyhet på bloggen. Jeg har litt blandede følelser men gleder meg selvsagt aller mest, da spesielt til hvordan dere kommer til å respondere.
❤️ 18 dager til vinterferien min! Vinterferien min. Jeg får mest sannsynlig to uker vinterferie og det synes jeg er helt herlig! Jeg kommer trolig til å bruke en del av tiden på å jobbe med skolen likevel, bare for å være helt sikker på at jeg henger ordentlig med når vi begynner igjen etter ferien, men det er godt å vite at jeg får en pause mellom slagene i form av en såpass lang vinterferie.
❤️ 21 dager til morsdagen i 2019. En av de herligste dagene i året, spør du meg! Min fjerde morsdag, faktisk. Før jeg ble mamma selv skjønte jeg aldri hvilken jobb alle mammaer der ute gjør, men nå som jeg gjør det kan jeg si at vi burde være ufattelig stolte av oss selv. Ikke bare på denne dagen, men også på alle andre dager i året!
❤️ 24 dager til Valentinsdagen som jeg allerede har halvveis lagt planer for. Jeg synes sånne dager er veldig koselige jeg, da! Haha!
❤️ 61 dager til Leo sin 4-års dag! Det høres mye ut, men det er tross alt bare et par måneder. Skatten min som var en baby for det som føles ut som en måned siden, om 2 år er han klar for å begynne på skolen.
❤️ 84 dager til påskeferie og påsken! I år håper jeg at vi kan dra på familiehytta som tilhører min far sin del av familien. Den ligger på fjellet ikke så fryktelig langt unna Gol, og det er helt nydelig der i påsken. Da jeg var yngre var det ingenting jeg kunne tenke meg som var verre enn det å bli tvunget med av foreldrene mine til den hytta, nå ser jeg på det som en sann glede.
❤️ 116 dager til 17.mai og feiring med familie og venner, det er også en dag i året jeg alltid gleder meg til i forkant! I år har jeg bestemt meg for at jeg faktisk skal feire 17.mai i hjembyen min. Det har jeg ikke gjort siden jeg ikke hadde barn og bodde hjemme da jeg var 15 – så det blir koselig å feire i Gjøvik for første gang med barna mine.
❤️ 137 dager til bursdagen min – jeg gleder meg selvsagt masse til selve dagen (og til juni generelt, det er utvilsomt en av de beste månedene i året spør du meg) men jeg gleder meg ikke fullt så mye til å kjenne på at jeg begynner å føle meg gammel. Haha, uff! HVORDAN kan jeg bli kvitt den følelsen?! Jeg vet jo at jeg ikke ER gammel, sånn innerst inne. Hjelp!
❤️ 150 dager til sommerferie OG til jeg er ferdig med mitt første år på videregående. Helt vanvittig å tenke på, for 150 dager høres så mye ut – men når alt kommer til alt så er det virkelig ikke det. “Plutselig” så er det juni og derfor prøver jeg å ha fokus på her og nå, og gjøre det beste ut av hver dag.
