Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men jeg har vist mer av Leo de siste dagene på bloggen.
Jeg har fått så enormt mye respons på at det er så bra at jeg ikke overeksponerer Leo gjennom bloggen, og det setter jeg kjempe stor pris på. Jeg prøver bare å gjøre det rette for Leo. Samtidig har jeg aldri vært så streng på noe før som jeg var med dette å eksponere ham gjennom bloggen også.
Når han ble født postet jeg et bilde av ham, og før fødselen skrev jeg kun at jeg ikke ønsket å overeksponere ham, men at dere ikke skulle se bort i fra at jeg kom til å poste noen bilder av ansiktet hans. Etter jeg postet bildet, og dagene etter fødsel, ble jeg bare enda mer sikker på at jeg aldri i verden skulle poste flere bilder av ansiktet hans. Dette nevnte jeg også i flere blogginnlegg. Det har med andre ord vært mye frem og tilbake.
Jeg har postet bilder av meg selv siden jeg var bitteliten. Fra meg i mamma sine (alt for store) kjoler på piczo-hjemmesiden min, i digre DC-hettegensere med gigantiske makrame-kjeder hengende rundt halsen på meg på nettby, og ja, til et bikinibilde av meg selv på instagramkontoen som faktisk ligger ute til dags dato. Før jeg startet å blogge ordentlig, leste jeg mye om at det var så mange som synes det er urettferdig ovenfor barna at de blir overeksponert gjennom diverse blogger. Jeg tenkte at om jeg skulle starte bloggen ordentlig, så skulle jeg aldri gjøre det.
Mange blir sinte over at jeg ikke poster bilder av ansiktet hans, andre roser meg opp i skyene for å begrense det så mye som jeg gjør.
Jeg hadde en samtale med en bloggleser (Faktisk!) for noen dager siden. Vi snakket litt om det å eksponere barn gjennom bloggen, og jeg luftet den tanken om at jeg kanskje ønsket å poste noe mer av ham, men at jeg kanskje tenkte jeg hadde vært alt for tydelig på at det aldri i verden skulle skje igjen. Og da svarte hun “Men Jessica? Det er jo din blogg. Du bestemmer. De leserne som virkelig liker deg og bloggen din vil jo ikke stoppe å lese bloggen din fordi du ombestemmer deg?”
Det er så mange av familiemedlemmene mine (våre) som ønsker å poste bilder med ham på Facebook og andre sosiale medier. Jeg har alltid sagt at det ikke er greit så lenge ansiktet hans synes. Jeg nektet til og med mamma å legge ut et bilde av hun og barnebarnet sitt på Facebook, som hun så stolt ville vise frem. Hvorfor? Fordi jeg visste noen av bloggleserne mine var venn med henne på facebook, og at jeg ville bli omtalt som dobbeltmoralsk og uansvarlig som ikke står for det jeg sier.
Jeg er forberedt på å få kommentarer om at jeg er dobbeltmoralsk. For ja, kanskje er jeg en smule dobbeltmoralsk som har gått så hardt ut om at jeg ikke ønsker å eksponere ham på den måten. Jeg er forberedt på å få kommentarer som “Nå liker jeg deg bare mindre og mindre” og “Du som var så fornuftig..” og det aksepterer jeg. Jeg forsøker egentlig ikke å forsvare meg, jeg sto for hardt på noe jeg innerst inne var litt usikker på, jeg forsøker egentlig bare å forklare at jeg er på grensen til å ombestemme meg.
Jeg vil allikevel understreke at jeg ikke ønsker å fortsette med å poste bilder av ham hver eneste dag, men å finne en balanse som gjør det mulig at jeg kan sitte her med god samvittighet ovenfor Leo samtidig som jeg får postet noe.
Så her er vidunderet vårt. Lille Leo ♥