HVA ER DET SOM SKJER MED VERDEN?

Når jeg først så dette lo jeg meg nesten halv ihjel. Men alvorlig talt.. Dette er jo faktisk helt på tryne? Hvem i alle dager sminker babyen sin? Gud, det er så mange syke mennesker der ute..

 
Vi får bare håpe det er tull, eller hva? Det håper jeg ihvert fall jeg. Eller et eller annet stunt for å få litt oppmerksomhet. Ikke at det gjør selve saken noe særlig bedre, altså.


Hva tenker dere om å sminke babyer? Hva med hull i ørene? La babyer være babyer tenker jeg. Selv om kropps- og utseendefikseringen har tatt helt av blant ungdommer, tenåringer og nå til og med yngre barn, kan vi vel la de stakkars babyene få lov til å slippe å gå med påtegna bryn og hull i ørene? Grøss.

Å ADOPTERE BORT BARNET SITT

Jeg blir så forbanna på folk som kritiserer mennesker som velger å gjøre dette. Hvis du har så mye selvinnsikt at du forstår at du selv ikke kan gi barnet ditt en så god oppvekst som overhode mulig, så skal du roses langt oppi skyene etter min mening.

Selvsagt skal barn bo med sine biologiske foreldre så langt det lar seg gjøre (innenfor rimelighetens grenser) men ikke til en hver pris.

Jeg har fått en del spørsmål om hvorfor jeg ikke valgte å adoptere bort barnet mitt (Nei, folk eier faktisk ikke skam i livet) Hadde jeg visst at jeg ikke kom til å mestre rollen som mamma og forelder (med alle bekymringer og generelt alt det innebærer) ville jeg selvsagt vurdert adopsjon. Barnets beste er det aller viktigste, og sånn burde alle tenke uavhengig av alder. Fredrik og jeg var heller aldri inne på tanken om å adoptere bort barnet vårt, og vi har aldri sett at det skulle være nødvendig.

Som om det ikke er ille nok å være et følelsesmessig vrak i graviditeten fra før, fant jeg ut at jeg måtte se på et adopsjonsprogram en stille morgen i slutten av februar på tv. Ja, jeg trenger vel strengt tatt ikke gå nærmere inn på hvordan det endte. Tårer og hiksting er stikkord.Jeg har aldri fattet hvordan noen kan være så mentalt sterke at de klarer å gi fra seg barnet sitt frivillig, for det strider jo faktisk i mot alle morsinstinkter. Jeg antar at man er sterk når det er det eneste alternativet. Allikevel klarer jeg ikke å sette meg inn i smerten de må kjenne på selv, men det er virkelig så beundringsverdig å gjøre noe slikt til barnets beste. Det er hva jeg kaller en god forelder! 

Jeg er (og var) ekstremt opptatt av å gi barnet mitt den beste oppveksten og de beste boforholdene som overhode mulig. Heldigvis har vi også mulighet til å gi ham dette, og det ser vi jo at det ikke er alle som har. 

Jeg tror ingen av oss kan fatte hvor vondt det er å ikke kunne se andre muligheter enn å måtte gi fra seg barnet sitt. Jeg har virkelig full respekt for alle som velger denne veien, for jeg vet at jeg aldri hadde klart det selv.

DET STØRSTE MAN KAN OPPLEVE

Har dere noen gang tenkt på hva det største dere kan oppleve er? Hadde du spurt meg for et år siden hadde jeg muligens svart “solarium”, men i dag vet jeg at det for meg er barn. Å få barn.

Denne bitte lille gutten her, altså. Dere forstår det når dere får barn selv, det er så unikt og givende. Jeg er så takknemlig for at jeg er blitt mamma. Og det er så ufattelig rart at han har vært inne i magen min? Og at han ikke fantes for nøyaktig et år siden. Er ikke det helt merkelig? 

Matchende dobbelthaker og det hele! Sorry Fredrik, ikke bli sint! Synes det var så fint av dere ♥

Etter jeg ble mamma har jeg også møtt en helt ny verden av bekymringer, men det regner jeg med er helt normalt. Det er så rart hvordan så mange ting forandrer seg både rundt deg, og med deg selv når du får barn. Du får et helt nytt syn på verden og deg selv, og ting blir helt annerledes. Å bli mamma var også veldig forskjellig fra hvordan jeg trodde det kom til å bli, men det er kanskje fordi det krever mye mer enn det man klarer å forestille seg.

Jeg kan faktisk ligge å se på ham mens han sover i flere timer om så. Det må jo høres helt sykt ut, og jeg er klar over det, men det er virkelig sånn det er. Jeg skulle så ønske at jeg kunne forklare alt med ord til dere, men jeg tror ikke det er mulig. Jeg tror du må oppleve det selv for å forstå. Enda hvor klisjéaktig det høres ut!


Hadde jeg visst hvor mye det kom til å kreve, så er det ikke sikkert jeg ville hatt barn i dag, men jeg er veldig glad jeg ikke visste, for jeg visste heller ikke hvor mye glede det innebar, og hvor innmari verdt det alt strevet kom til å bli ♥

DET SKAL IKKE SÅ MYE TIL

Hei alle sammen, håper lørdagen deres har vært helt herlig hittil!

Mamma, jeg, og Leo kom for ikke så lenge hjem fra byen, hvor vi spiste litt lunsj med søsteren min, Julie, og gikk en runde på kjøpesenteret. Jeg fikk kjøpt meg litt klær og tørrsjampo (som jeg forresten anbefaler alle nybakte mødre å investere i, det er min livredder om jeg ikke rekker å dusje om morgenen!) og har nå ordnet meg litt ordentlig, for første gangen på en stund. Det skal virkelig ikke så mye til for å føle seg litt ekstra fresh!

Denne gangen gikk det veldig greit å ha med Leo på kjøpesenter, han koste seg i vognen under hele turen!

Synes dere forresten Leo begynner å ligne litt mer på meg nå? Jeg husker i starten hvor han nesten ikke lignet på meg overhode, og kun Fredrik! Nå synes jeg faktisk selv at jeg ser litt mer av meg selv i han, spesielt med tanke på øynene hans! De har han fått fra meg ♥

Julie og Leo! Julie jobber forresten på neglebaren på CC Gjøvik, og hun er utrolig flink med negler! – Og det sier jeg ikke bare fordi hun er søsteren min, altså.

Fineste Michell og Leo ♥

Nå har jeg besøk av et par venninner, og vi koser oss med Leo og han har nesten akkurat fått litt mat. Lurer fælt på hvor mye han veier nå! Sist gang jeg var på helsestasjonen veide han så og si 6 kg, så det blir utrolig spennende å se neste gang jeg drar for å veie ham. Store gutten vår!

Ellers har vi bare tatt det helt fullstendig med ro i dag! Været er grusomt, og jeg tror det er godt for både Leo og meg at vi tar det lit mer med ro noen dager. Ønsker dere en flott kveld videre også, vi snakkes senere ♥

DETTE HAR DERE VENTET PÅ….

Eller har dere det? Håper det. Gjett hvem som har glemt å svare på spørsmålene fra dere på en goood stund nå! Her kommer svar på de mest stilte spørsmålene i det siste, håper dere er fornøyd med svarene! 

Hvordan var det å gå gravid som 16-åring? Og hvorfor ble du det?

– Det var helt ærlig veldig tøft, men det har jeg jo  aldri prøvde å gjemme for dere heller. Det var vondt å gå fra å alltid bli dømt for hva jeg var, til å plutselig bli dømt på grunn av magen. 

Samfunnet vårt er ikke tilrettelagt slik at det skal være enkelt for unge mennesker å bli foreldre, og nå tenker jeg ikke bare på økonomisk sett, men også på den måten at vi har fått så mange fordommer mot unge foreldre Grunnen til dette (og dette er altså min teori) er at det er unge foreldre som har klart seg dårlig (og vi glemmer kanskje at det er eldre foreldre som klarer seg dårlig også, ikke vet jeg) og at vi da som mennesker velger å fokusere på det negative, altså i dette tilfellet: de som klarer seg dårlig. Hvor mange husker det den gangen du gjør noe skikkelig bra? Og hvor mange husker det den gangen du gjør noe skikkelig dårlig, eller negativt? Akkurat. På samme måte tror jeg en god andel mennesker velger å fokusere på de som ikke mestrer rollen som foreldre i ung alder, og derfor får det for seg at alle er som dem. 

Å gå gravid for meg, og jeg vet også for mange andre; er noe av det fineste, og mest givende du kan oppleve. Og det var det for meg også, til tross for alt som fulgte med. Men det er et eller annet som skjer oppe i hodet på enkelte mennesker når det er noen yngre som blir gravide, plutselig glemmer de kanskje selv hvor fantastisk det er å bære frem et nytt liv. Et nytt menneske. Og av en eller annen grunn tror de kanskje at det er greit å ødelegge dette for disse yngre menneskene, noe det selvsagt ikke er. Som moren min sa til meg, du er definitivt ikke den første, og hvert fall ikke den siste! Jeg håper så inderlig at samfunnet vårt kan åpne seg litt i fremtiden og mot fremtidige unge gravide, og se hvert enkelt individ som nettopp det, og ikke “hun gravide tenåringen” Noe må gjøres, og jeg håper det skjer fort.

Hvorfor jeg ble det…. Tja, dere vet jo at det definitivt ikke var meningen. Jeg hadde aldri planlagt en graviditet i en alder av 16, men nå som jeg har fått Leo vil jeg jo på en måte ikke si det, for nå er jeg jo evig takknemlig for at det ble slikt det ble, og at vi fikk den nydelige sønnen vår.


Ser du på bloggen din som jobben din? Og Blogg er da ingen jobb!

– Både ja og nei. Det er jobben min i den forstand at jeg tjener penger på å drive den, men på en annen måte ser jeg ofte ikke på det som en jobb, bare en hobby jeg trives veldig godt med.

Jeg skal love dere at jeg jobber for hver eneste krone på lik linje med mennesker som har andre jobber. Jeg har kanskje ikke den fysiske delen med jobben min, men bak hvert eneste innlegg jeg skriver på denne bloggen ligger det mye arbeid.

Hvordan skriver du innleggene dine?

– Jeg bare skriver, rett og slett. Ofte jeg får ideer til hva jeg kan skrive om, overskrifter, eller bare temaer, og da bruker jeg notatene mine på mobilen til å skrive det ned dersom jeg ikke er hjemme. Jeg kladder heller ikke, og skriver alt bare rett ned. Det er viktig for meg at det jeg skriver er ekte og ærlig, og derfor har jeg fokus på det

Har du operert nesen din?

– Nei, jeg har ikke operert noe ved kroppen min. Foreløpig.

Angrer du?

– Ikke et sekund en gang. Aldri.

Er du gravid igjen?

– Nei, ikke som jeg vet. Haha, neida! Etter vår lille overraskelse (aka Leo) tar jeg test hver måned.Selv om jeg av og til merker at det hadde vært koselig med flere barn så ønsker jeg definitivt å vente. 1 holder lenge!

Skal du være med på unge mødre?

– Nei, det har jeg ingen planer om

Kan du lage snapchat så vi kan følge deg?

– Jeg har ca null og niks peiling på snapchat, og ikke får jeg oppdatert det heller siden mobilen min lider av et eller annet. Men legg meg gjerne til, jeg godtar alle! @Jessicae 

Vi snakkes senere, dere ♥

JEG ER DEN PERFEKTE MOR

Jeg gjør alltid alt riktig, og har ingen feil. Det er konstant ryddig hjemme hos oss, alt ligger helt perfekt på sin plass. Badet vårt er selvsagt aldri preget av noe skittentøy heller, vi har jo tross alt bare en baby på to måneder, så det er i hvert fall ikke vanlig! Klesskapet er plettfritt, det samme med soverommet vårt, og kjøkkenbenken har aldri antydning til rot eller skitne tallerkener. Ingen unntak.

Haha, nei! Selvsagt er det ikke slik. Jeg er kanskje den perfekte mor for Leo, men ikke i den forstand at det alltid er ryddig her, og at maten jeg lager alltid er økologisk og hjemmelaget.

Mange påpeker at det ser ut som det alltid er ryddig her hjemme på bildene. Og at alle bildene jeg tar er “perfekte”. At jeg er falsk, som ikke “tør” å vise at ting er rotete. Asså… Jeg legger gjerne ut bilder av rot. Men hvorfor vil enkelte se bilder av rot da? Og er det noe koselig? I grunn ikke. Men for all del!

Ja, faktisk kan jeg til tider se slik ut på bilder også. For øvrig velger jeg å ikke poste dem, men når vi allerede er i gang så hvorfor ikke.


Sånn ser det faktisk ut her også av og til. Vi er jo småbarnsforeldre vi også, selv om det kanskje ikke ser sånn ut på alle bildene! Og ja, når jeg tar bilder til bloggen er det noen ganger rotete utenfor bildene. Sånn er det.

Nå senere i kveld skal jeg ut med ei venninne, håper dere nyter fredagskvelden! ♥

JEG KAN IKKE TRO JEG GJØR DETTE

Hei alle sammen!

Da har jeg bestemt meg for å ta toget til Gjøvik rundt 6 tiden i morgen tidlig. Ja, du leste riktig. Og nei, jeg tror ikke det har rablet for meg. Leo har (forståelig nok!) vært veldig urolig på toget de andre gangene jeg har tatt tog, så derfor bestemte jeg meg for å bestille billett på det tidspunktet han vanligvis sover, sånn i forhold til rutinene hans. Kanskje jeg er heldig og han sover hele turen!

Uansett, nå befinner jeg meg i sofaen hos tanten min! Leo og jeg trillet hit i 8 tiden, og har vært her siden. Vi har kost oss med nachos, litt godteri og te, og har selvsagt kost oss masse med Leo! I stad måtte vi skifte klær på lille gutten, og jeg hadde ved en feiltakelse lagt igjen skiftet hjemme istedenfor i stellevesken, dermed måtte tanta mi lete etter noe babyklær fra søskenbarnet mitt og fant noe han kunne bruke. Det var så spesielt og koselig å se at kusina mi har brukt nøyaktig de samme klærne når hun var liten! Nå har han fått mat, og ligger nå og sover på tanta mi ♥

Nå senere i kveld skal jeg trille hjem, legge Leo, og pakke til imorgen for jeg selv stuper i seng! Ønsker dere en fantastisk kveld videre ♥

VÅRT NYE HJEM!

Hei alle sammen ♥

I dag har Leo og jeg hatt kosedag hjemme, i og med at Fredrik var på skolen igjen etter en lengre sykdomsperiode! Det var helt greit å være tilbake i gamle rutiner igjen, og det tror jeg Leo også synes. Vi trillet en tur ute i det grufulle været og til butikken, og har ellers bare tilbrakt dagen her hjemme. 

Leo ligger nå og sover litt, litt rart ettersom han pleier å sove såpass mye om natten at han ikke sover så mye på dagtid. Samtidig litt greit også, ettersom det må til å få ryddet litt opp her, og vi vil jo helst ikke gjøre det når han er våken og trenger kos og oppmerksomhet!

Nå har det jo seg egentlig slik at jeg skulle dra til Gjøvik i dag, men det ble utsatt til imorgen. Det blir veldig godt å se alle venner og familie igjen! Gleder meg masse. Dermed drar jeg imorgen tidlig, og blir nok kanskje en eller to dager ekstra etter helgen. Mens jeg er borte skal det være visninger i leiligheten vi bor i nå! Nå er det jo omtrent akkurat en måned til vi flytter inn i den nye også. Nå jeg virkelig begynne å finne nye møbler!

Her er en liten smakebit på det nye hjemmet vårt! Det blir fint å vise dere alt når vi har fått flyttet og innredet ♥

Mitt nye blogghjørne? ♥

Rart vi gleder oss eller? 

Nå skal jeg begynne på middagen og etter hvert få ryddet litt her! Senere i kveld skal jeg få tatt meg en tur til tanten og søskenbarnet mitt, håper dere har hatt en strålende dag hittil. Vi snakkes selvsagt senere i dag ♥ Ja, og forresten! For videoer av Leo, flere bilder, og for å følge litt tettere på oss; følg meg på min private instagramkonto HER!

ENDA EN BABY

Hei dere ♥

I dag har vi hatt en ganske rolig dag! Fredrik måtte stå opp i 6 (!!) tiden for å rekke utplasseringen sin ved Farris bad, så Leo og jeg sovnet ganske raskt igjen når han hadde dratt. Jeg husker egentlig ikke når vi sto opp igjen etter det, men jeg husker at jeg var umåtelig trøtt! Skal bli deilig å legge seg litt tidligere i dag kjenner jeg.

Planen i dag var egentlig å få tid til trening, for det er en stund siden for å si det sånn. Du vet det er lenge siden du har trent når du ikke får treningstightsen over rumpa lenger. Jeg hatet egentlig å trene før jeg ble gravid, og har aldri vært typen som verken har hatt behov for eller ønsket å trene. Forbreninngen min har vært helt fenomentalt høy så lenge jeg kan huske, men det gjelder ikke nå etter jeg fikk Leo. Men det ble altså ikke tid til det i dag heller, men jeg skal få tid til det innen de nærmeste dagene håper jeg. Formen min er jo helt flaut dårlig!

Nå er jeg hos Marthe og vi har kost oss masse her i flere timer nå. Hun er 17 år og gravid i uke 22 nå, lille jenta hennes kommer i September! Endelig får Leo noen lekekamerater, det er ikke akkurat mange av vennene mine som er gravide!

´

Merker så godt at jeg savner å være gravid nå. Hadde noen fortalt meg at jeg kom til å savne det å være gravid… Ja, da hadde jeg nok ikke trodd dem. Men jeg gjør faktisk det! Akkurat nå frister det veeeldig å bli gravid igjen, men det skal jeg prøve å la være. Fornuften kommer sigende inn på meg etter hvert! Men jeg gleder meg faktisk til neste gang jeg skal bli gravid.

Nå skal vi kose oss videre med Leo og etter hvert trille hjemover til Fredrik! Vi snakkes senere ♥

DET VERSTE MED Å VÆRE UNG MOR

– Folk dømmer deg i hjel. Du blir bare automatisk plassert i en bås sammen med alle andre unge mødre og unge gravide, og du er plutselig ikke et individ lenger, – bare én av mange.

– Andre mennesker bruker alderen din som unnskyldning hvis det skjer uhell eller ulykker med deg og/eller barnet. Datt barnet ditt ned fra sengen sin når det skulle leke? Åja, det er nok sikkert fordi du er 16 år gammel. Kyss meg i ræva.

– De aller, aller færreste har gjort ferdig utdannelsen, og det vil naturligvis bli tøffere med et lite barn på slep.

– Hvis du har barnefri en helg blir du omtrent skreket “dårlig mor” etter, mens eldre mødre sjeldent hører at de er dårlige mødre i denne sammenhengen, selv om de også trenger avlastning av og til.

– Og det jeg kanskje synes er mest latterlig av alt, folk som er så fryktelig sjokkerte at det ikke er måte på. “Er du bare x år gammel?! Men hvordan skal barnet overleve?! Herregud, dette kan du ikke mene?!” og med de mest sjokkerte ansiktene som eksisterer på denne planeten. Akkurat som at man setter barn til verden uten å ha noen som helst plan på hvordan man skal få det til. Kjære Gud, gi meg styrke.

– Stirring, latter, peking etc. Dette gjelder vel mest når man går gravid, for når jeg går ute med vognen nå tror jeg det er et fåtall som faktisk tror jeg er mammaen (men det er en annen sak) Vet ikke helt hva som er greia, men tror kanskje enkelte glemmer at selv om man er gravid og ung så har man fortsatt synet og hørselen i behold! Vi ser deg.

– Det er ikke sosialt akseptert

Håper alle sammen får en herlig dag ♥ Vi snakkes senere!