PERSONLIGE TANKER: DÅRLIGE KJÆRESTER OG POLITISK UKORREKT

Good torsdag dere ♥ Jeg har hatt en helt OK dag i dag, oppe tidlig, vært med guttene mine og funnet på både det ene og det andre. Det har vært kjedelig regnvær store deler av dagen, men egentlig synes jeg ikke regnværsdager trenger å være så dårlige. Noen dager er det faktisk det beste i verden å løpe ute i regnet med barna, og så komme inn etterpå og pakke oss inn i varme pledd foran tven med god mat og kakao.

I dagens blogginnlegg tenkte jeg å dele noen personlige tanker, siden det i grunn er ganske lenge siden sist! Utrolig glad i å skrive disse innleggene, så håper dere også liker dem.

– Jeg har begynt å se på Vanderpump rules og selv om jeg vanligvis elsker å se på ting som kan lære meg noe eller gi meg noe på en eller annen måte.. Så må jeg innrømme at søppeltv heller ikke er så innmari galt.

– Jeg er medlem i ganske mange grupper på Facebook, deriblant en haug av mødregrupper (vet ikke egentlig helt hvordan jeg har havnet i alle gruppene heller skal jeg være ærlig) og det er ikke rent sjeldent at det dukker opp innlegg fra “anonyme” i disse gruppene som hovedsakelig spør etter råd, dette er da ofte jenter som er medlemmer i samme gruppen og som får noen andre i gruppen til å legge ut noe for dem anonymt. Det jeg imidlertid har lagt merke til, er hvordan disse anonyme innleggene så og si alltid ser noe ala slik ut: “Hei! Faren til barna mine som jeg er sammen med gidder aldri å stå opp med barnet vårt, vil aldri skifte bleie på barnet vårt, og gjør aldri husarbeid. Vi krangler ofte og han kan kalle meg stygge ting, dra ut å feste uten at jeg vet det og snakker med andre jenter bak ryggen min. Men han er veldig snill da. Hva burde jeg gjøre?” Jeg vet at kjærlighet gjør blind, men fy søren så mange jenter som kommer til å sitte om noen år og angre på hvordan de har latt seg behandle. Lett for meg å sitte her og si det kanskje, men synes det ærlig talt er vondt å se på. Og alltid skal de poengtere på slutten av innlegget som beskriver verdens kjipeste fyr, at kjærestene deres “faktisk er veldig snill”. Ja jøss, bra han er veldig snill da ellers ville vi virkelig hatt et problem her eller? Bli kvitt folk som utnytter dere, jeg vet det er klisje men livet er faktisk for kort.

– Jeg har et sånt elsk/hat forhold til det at er så “in” å ha fregner for tiden. Dette har jo vært en trend en god stund allerede, og det virker ikke som den blir borte med det første heller. For det første, alle som vokste opp med fregner vet at det ikke akkurat var noe gøy – derfor er det litt irriterende at det først nå skal være “in” og fint. 15 år på etterskudd. Haha! Ellers synes jeg det er litt ironisk hvordan jeg fra jeg fikk fregner har brukt all min tid på å sminke de vekk (noe jeg fortsatt gjør) mens nå sminker tusenvis av jenter på seg fregner. Ja ja, man vil vel alltid ha det man ikke kan få.

– Dere som har fulgt meg en stund husker kanskje at jeg for ca 2 år siden bristet nesa mi, da den ene sønnen min hoppet i senga mens jeg lå og sov, og falt bakover med bakhodet sitt rett på nesa mi? Vel, jeg mistenkte lenge at den grodde feil, nå er jeg ganske sikker da jeg kjenner et ben som nesten “stikker ut” under den tynne huden på den ene siden av nesa mi. Vet faktisk ikke hva jeg gjør, det siste jeg vil i livet er å operere nesa. Blir dårlig bare av tanken. Og er det bare bare meg eller har jeg vanvittig uflaks?

– Jeg elsker å jogge. Å bare løpe, høre på musikk og ha litt egentid er noe jeg virkelig elsker.

– Siden jeg ofte får høre at jeg er så politisk korrekt tenkte jeg å dele noen tanker som jeg tvert i mot vet er upopulære: Her om dagen ble det delt en artikkel på TV 2 nyhetene hvor Trump kritiserte Kina, og hvor han uttalte at han mente at “Kina kunna ha stoppet koronaviruset” samt at “hele verden lider fordi Kina ikke klarte å stoppe viruset” og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri trodde jeg ville være enig med Trump, men her er jeg faktisk 100% enig. Kina mener til dags dato at stedet hvor koronaviruset starter, Wuhan, er virusfritt? Og at Kina, med sin befolkning på 1,4 milliarder mennesker, kun har mistet 4000 liv på grunn av korona? Det kan du faktisk spare meg for, det er det absolutt dummeste jeg har hørt i hele mitt liv.

Greit, på grunn av smittsomheten kunne de kanskje ikke kunne stoppet viruset. Men de kunne i hvert fall gjort mer for å begrense smitten tidligere – men de valgte heller å holde ting skjult og håndtere situasjon dårlig. Det mener jeg er svært kritikkverdig. “Men det hjelper ikke å dele ut skyld nå som skaden er skjedd” nei, kanskje ikke – men vi (les: Kina) har jo tydeligvis ikke lært noe verdens ting siden de allerede har åpnet opp matmarkeder som det i Wuhan, hvor koronaviruset startet. Der de selger alt fra edderkopper, katter, hunder, flaggermus, you name it. Kina gjorde det riktig nok ulovlig å selge ville dyr (som eksempelvis flaggermus, som koronaviruset antas å komme fra) som mat. Men det er fremdeles lov å selge det som “alternativ medisin” så da er vi jo i grunn like langt. Det betyr i praksis at et nytt virus, som for alt vi vet kan være mye verre, kan starte når som helst.

DERFOR BLOGGET JEG IKKE I GÅR

God onsdag alle sammen♥

Her har jeg akkurat våknet opp da jeg sovnet på sofaen for en og en halv time siden, etter en nokså lang dag. Jeg pleier aldri å sove på dagen når barna er våkne, men i dag tror jeg virkelig jeg trengte det. Da jeg nå våknet hadde Fredrik laget hjemmelagde pannekaker til guttene, spist sammen med dem og sett barnefilm. Fredrik er helt og holdent klippen min, selv etter å vært sammen med han 7 år til høsten nå kjenner jeg bare tydeligere og tydeligere at jeg aldri vil være uten han i livet mitt. Tenk at vi er så heldige at vi har funnet hverandre så tidlig i livet som vi gjorde.

Ja, nå skal jeg ikke snakke meg helt bort i kjæreste-praten, da. På grunn av begrensede åpningstider i barnehagen grunnet korona, har det krasjet en del med skolentimene mine, og Fredrik er vanligvis hjemme fra jobb akkurat når barnehagen stenger. Men heldigvis har jeg forståelsesfulle, flinke lærere og Fredrik en god sjef som har kunne latt han dra litt tidligere fra jobb de dagene hvor jeg virkelig har måtte følge skoletimene mine. Barna har nå fri fra barnehagen ut uken da jeg har fri fra skolen, og jeg følgelig vil tilbringe noen dager med guttene mine.

Dette har som sagt vært en ganske lang dag, for å være helt ærlig har jeg hatt en dårlig dag i dag. Sånn bort sett fra at jeg har hatt min siste vurdering i samfunnsfag i dag! Dermed er jeg ferdig med vurderinger i alle andre fag enn matte. Det gikk veldig bra, jeg er stolt og fornøyd over hvordan jeg har jobbet med skolen dette semesteret. Det er også grunnen til at jeg ikke blogget i går, da jeg knapt hadde sett på stoffet (fordi jeg har jobbet med så mye annet skolerelatert) før i går, og da måtte jeg nødvendigvis bruke all min tid på det i går. Haha, det er ikke veldig gunstig å ta slike skippertak, men jeg skal ikke lyve og si at det ikke har fungert for meg i de periodene hvor jeg har hatt alt for mye på agendaen.

Plan for resten av dagen:

  • Takke Gud for at han ga meg Fredrik
  • Lese bok for guttene mine før de skal sove
  • Bestille take-away og spise i sofaen, gjerne med dyna
  • Se på trash-tv og planlegge de neste dagene, samt middager

Så, det var det. ♥ Nå må jeg runde av, så håper jeg alle sammen har hatt en bedre onsdag enn meg! Vi snakkes mer i morgen.

SANNHETEN OM Å TJENE PENGER PÅ SOSIALE MEDIER

Før jeg starter på dette blogginnlegget vil jeg bare si en ting: Hvis du starter med sosiale medier med intensjoner om å kun tjene penger, tviler jeg sterkt på at det kommer til å skje. Det blir for gjennomsiktig, du må ha en viss drivkraft som driver deg til å gjøre noe du liker og som blir synlig i det du deler. Om det er å lage videoer/redigere, ta bilder til Instagram med et ønske å formidle et budskap om noe som er viktig for deg, eller om du skriver blogg fordi du har en lidenskap for å skrive – så må det være noe mer bak, enn et ønske om å tjene penger.

Jeg vet at det er mange der ute som har lyst til å begynne med både blogg og youtube, men som ikke tør fordi de er redd for hva folk vil si og tro. Det er en tanke jeg forstår uendelig godt. Da jeg selv startet i 2014 synes jeg helt ærlig det var superpinlig å dele lenker til bloggen på Facebook og Insta. Jeg var redd ingen skulle lese det jeg skrev. Nå synes jeg definitivt aldri det er kleint eller flaut lenger – for hadde jeg aldri satset på blogg den gang, hadde jeg aldri kunne kalle dette jobben min. Man må satse og ikke tenke så mye på hva andre skulle mene, tror jeg. Holder man igjen selv om man gjerne vil satse på noe så er det jo kun en selv som taper på det.

Sannheten er at du ikke trenger å være størst, verken som blogger, instagrammer eller på Snapchat for å tjene penger. Mye handler om ryktet og innholdet ditt, men et visst følgerantall må du selvsagt ha. Bloggen min var størst i 2015 med over 10 000 daglige lesere, men jeg tjener mer nå enn jeg gjorde da. Ikke at penger er så viktig for meg, som dere faste lesere antakeligvis vet fra før av, så har det aldri vært viktigst for meg.

Jeg synes det er utrolig gøy å tenke på hvor mange arbeidsplasser sosiale medier kan skape både nå og i fremtiden, men er samtidig bevisst på at sosiale medier bringer med seg mye mer enn bare fordeler. Og jeg tror såvisst ikke at det å jobbe med sosiale medier er noe for alle, da du “inviterer alle inn” og må lære deg å leve med at alle har en mening om deg og det du gjør til enhver tid (noe folk mer enn gjerne deler med deg til en hver tid også).

Noen ganger opplever jeg også at folk tenker at jeg ønsker å ligge øverst på topplistene når det gjelder blogg, og å ha flest mulig følgere. Det er tvert i mot ikke det noe jeg ønsker meg. Jeg trives godt med å ligge der jeg gjør. Selv om nye følgere er både gøy og motiverende – så er ikke drømmen min å ha Norges største blogg, 200 000 følgere på Instagram og hele den pakka der. Jeg tror ikke jeg hadde taklet den førsteplassen, for etter å ha blogget i fem år nå, så ser jeg at den bringer med seg så ufattelig mye mer enn bare penger, spennende muligheter og likes.

SPØRSMÅL OG SVAR: KEISERSNITT

Hei alle sammen ♥ I dag har jeg en liten ekstraordinær spørsmålsrunde omkring dette med keisersnitt. Jeg har fått utrolig mange nye lesere i det siste og dermed en del spørsmål om dette som jeg tenkte jeg kunne samle i et blogginnlegg og svare på. Jeg har jo litt erfaring når jeg nå har hatt to keisersnitt. Før jeg begynner på dette blogginnlegget må jeg bare understreke at jeg ikke er noen ekspert innenfor feltet, og at hvis man selv er gravid og ønsker svar på noe omkring keisersnitt som har med en selv å gjøre – så burde man snakke med legen sin♥

– Fineste pappaen og vår eldste sønn da han ble født i 2015 –

Hvorfor hadde du keisersnitt? – Jeg fikk innvilget keisersnitt grunnet ekstrem fødselsangst som psykolog mente hadde grunnlag i psykisk sykdom jeg slet med i barndommen min (hadde en alvorlig angstlidelse som barn, er friskmeldt for mange, mange år siden og sliter på ingen måte med dette i dag utover fødselsangsten jeg hadde da jeg var gravid)

Kan man velge det om man vil ha keisersnitt? – Nei, absolutt ikke. Det er en overlege som har siste ordet i hver sak, men vanligvis (slik jeg fikk beskjed om i hvert fall) samles leger og overleger på møter og bestemmer hvem som får keisersnitt og ikke etter å ha sett på saken til hver enkelt og vurdert individuelt. Du kan altså ikke velge keisersnitt om du er gravid, men du kan søke om det. Dersom legene ved sykehuset du har tilknytning til mener det er medisinsk nødvendig, så får du det innvilget.

Hvordan fikk du keisersnitt, jeg har hørt det er vanskelig? – Det er en vanvittig lang prossess, ja. Jeg startet prosessen i svangerskapsuke 10 første gang jeg ble gravid. Da måtte jeg gjennom psykologtimer, timer ved klinikken som behandlet kvinner med fødselsangst på sykehuset, legetimer og samtaler om emnet med jordmoren min. Dessuten også en egen samtale med overlege på sykehuset. Jeg fikk det først innvilget i svangerskapsuke 32, så det tok lang tid. Personlig er jeg litt delt når jeg tenker på hvordan det var: Fordi det er klart det kan være både svært viktig og riktig å gjøre det på den måten for å luke ut de som ønsker seg keisersnitt fra de som virkelig trenger det. Samtidig, vet jeg at jeg slet mye med fødselsangsten i denne lange tiden mellom når jeg ventet på svar og drev med samtaleterapi, fordi jeg var livredd at jeg skulle komme i tidlig fødsel og bli fysisk tvunget til å føde naturlig. Det skapte på en måte en enda større redsel i meg. Nå gikk det jo heldigvis bra, da.

Var det vondt/vondere enn vanlig fødsel? – Jeg har ikke opplevd “vanlig” fødsel, så det kan jeg ikke si noe om. Det var helt klart smertefullt i etterkant. Jeg har i tillegg fått komplikasjoner i etterkant som gjør at jeg har vondt i arret mitt, som jeg mest sannsynlig bare må leve med resten av livet.

Hvordan ser arret ut? – Arrdannelse kan være utrolig individuelt, kroppen min danner fine arr (om jeg kan si det sånn) – derfor er mitt arr veldig lite synlig, knapt synlig faktisk. Om man får “fine” arr eller ikke kan også ha med om keisersnittet var planlagt eller ikke. Er det et planlagt keisersnitt har de tid til å ta det med ro og da vil arret naturligvis bli finere, dersom det er hastesnitt er fokus på å få baby ut fortest mulig – og da kan de ikke tenke på at arret skal bli finest mulig, naturligvis.

Hva skjer hvis du blir gravid med tredjemann? – Da vil fødselen ende i keisersnitt automatisk. Dette fordi risikoen for livmorruptur (At livmoren revner) øker for hver gang man har hatt keisersnitt fra før av, siden man da har skåret i livmoren fra før av, når man eventuelt får rier ved en ny graviditet.

Angrer du på at du hadde keisersnitt? – Nei, jeg stoler på at overlegen tok riktig avgjørelse ved å innvilge det i min sak. Selv om det ikke har vært noen “walk in the park” å ha hatt keisersnitt heller. Folk må virkelig ikke tro at keisersnitt er en enkel utvei (for noen er det jo sikkert det da, på samme måte som “vanlig” fødsel også vil være det for noen) du kan for eksempel ende opp med komplikasjoner som meg, og det er nok en god grunn til at vi ikke får velge selv om vi vil ha keisersnitt eller ikke. Dersom man er helt frisk, både psykisk og fysisk, så er “vanlig” fødsel det beste for mor og barn. Du kan heller ikke løfte noe annet enn barnet ditt på mange uker, det er økt risiko for allergier etc.

Selv om jeg helt klart hadde veldig fine opplevelser begge gangene jeg hadde keisersnitt, så må vi for all del ikke undervurdere hva slags stor operasjon det er.

Håper alle sammen har hatt en god helg, og vil ønske alle en fin start på den nye uken som går i gang i morgen. Vi går inn i mai denne uken altså! Hjelpes meg. Tiden flyr!

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED SKOLEN?

God ettermiddag alle sammen ♥

Her har vi en rolig lørdagskveld og koser oss med det! Fredrik sitter og lager pizzadeig akkurat nå (det vil si, jeg måtte hjelpe han litt i gang men han har virkelig kommet seg med tanke på matlagning faktisk) og vi har kun planer om en bra film og litt playstation sammen i kveld. Ellers har jeg hatt litt barnefri i dag, og fikk sove lenge i dag – det var for første gang siden denne pandemien startet at guttene har sovet noe annet sted enn hos oss. De koste seg veldig mye, og jeg fikk litt etterlengtet søvn! Fredrik har ellers jobbet i dag, og kom nesten akkurat hjem, så jeg fikk også tilbrakt litt tid med søsteren min tidligere i dag.

I morgen har vi ingen store planer enda, annet enn å slappe av, spise søndagsmiddag sammen og gå en lang tur med barna. Og så må jeg nok jobbe med skole! Apropos skolen, så har jeg kommet meg litt tilbake med motivasjonen nå. Hadde en stund lite motivasjon fordi jeg måtte sitte hjemme med digital undervisning via pcen i flere timer mens guttene var hjemme med meg, var ganske kaos til tider for å si det sånn. Og fikk jeg med meg mye av undervisningen? Absolutt ikke. Men det tar jeg halvveis tatt igjen nå, og kommet meg litt tilbake igjen. Heldigvis! Ikke lenge igjen av mitt andre år på videregående nå og det føles fantastisk bra. Selv om jeg helt sikkert kommer til å savne vgs når jeg er ferdig, da jeg trives så godt.

Matematikken er jo fortsatt et problem som jeg prøver å jobbe så mye som mulig med, men i de andre fagene er jeg nesten ferdig med alle vurderinger (mangler en vurdering i ett fag) og er meget sikker på at jeg klarte å nå målet mitt med å få 6 i de fagene jeg har utenom matte. Så hurra for det! ♥ Da kan jeg omsider ta meg en velfortjent sommerferie, selv om det er 1 og en halv måned til vi er ferdige med skolesemesteret og til ferien er et faktum.

Uansett hva dere holder på med om dagen, om dere har hjemmekontor, er permittert fra jobben, er stressa fordi dere har en viktig hjemmeeksamen i vente, så håper jeg dere har det fint og at dere koser dere i helgen. Det skal i hvert fall vi♥

OPPSKRIFT: HJEMMELAGET SOFTIS!

Akkurat i dag er det litt overskyet her i fine Larvik, men de to siste dagene har jeg gått i både jumpsuits og kjoler – uten jakke på. Det har vært helt oppe i 19 varmegrader, og vind som er varm. Jeg føler virkelig vi har hatt en forsmak på sommeren nå, og da ble jeg inspirert til å lage litt hjemmelaget is. Rettere sagt: Hjemmelaget softis!

Denne versjonen kan, som alle oppskriftene mine, lages både vegansk og vegetarisk! Begge deler er like gode, og jeg lover dere at dere ikke kommer til å angre på å ha prøvd denne. Den er SÅ god!

Hjemmelaget softis, oppskrift for to porsjoner:

1,5 dl fløte (bruk Gryr om du lager vegansk versjon!)

1,5 dl melk (bruk feks soyamelk om du lager vegansk versjon, og bruk for all del ikke den usøtede men den orginale!)

0.5 dl hvitt sukker

2 ts vaniljesukker

En klype salt, kan sløyfes

Til tilberedning:

3 solide fryseposer

20 ss salt, fint

25 stk isbiter

Slik gjør du: Start med å mikse sammen alle ingrediensene, jeg doblet oppskriften da jeg skulle lage til fire pers og ikke to. Deretter heller du miksen med ingrediensene over i en frysepose (jeg brukte 6L poser) og knyter godt igjen. For å være helt sikker på at posen ikke ryker, valgte jeg for sikkerhetsskyld å knyte enda en pose rundt posen med ingrediensene. Deretter tar du den siste fryseposen og fyller den med isbiter og salt, og så tar du posen med ingredienser (som er knytt igjen og forsikret med en ekstra pose) oppe i posen med saltblandingen. Jeg er ikke fysiker, men saltet er med på å gjøre at dette raskt blir veldig kaldt, og dermed blir det til iskrem!

Knyt igjen posen med saltblandingen også, som du har utenfor posene med ingrediensene, og legg et kjøkkenhåndkle rundt, før du rister den i sånn 10-15 minutter. Deretter klipper du forsiktig opp den ytterste posen med saltblanding, skyller godt, og klipper opp neste pose som du hadde som forsikring rundt den innerste posen med ingrediensene i. Dette for å være sikker på at du ikke fikk noe av saltblandingen inn i isposen med ingredienser, for da kunne du naturligvis ikke spist isen. Skyll også den innerste posen, før du kan servere og nyte. Jeg serverte min med sjokoladesaus som stivner på isen ♥

Ønsker dere alle en veldig god fredag og ikke minst helg!

NYTT TIL HJEMMET!

Annonse – Kilands.no

“Nei, teppe vil jeg faktisk ikke ha!” sa jeg til mamma før Fredrik og jeg flyttet til leiligheten vi bor i nå, som vi flyttet til i 2015. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke ville ha det, men jeg var nokså bestemt. Et års tid senere fikk vi et nydelig teppe til stuegulvet av moren til Fredrik, og siden den gang kunne jeg aldri tenkt meg å ikke ha teppe igjen. Det gjør noe med helheten i et rom, og utgjør en så enormt mye større forskjell enn man kanskje tror.

Min nye samarbeidspartner Kilands.no har et stort sortimentet, hvor du finner alle slags tepper i ulike farger, størrelser og prisklasser. Hos Kilands.no finner du både billige- og eksklusive tepper. Det er jo en del interiørnsnakk her på bloggen for tiden, nettopp fordi vi er i en prosess selv hvor vi skal bytte både det ene og det andre av møbler og interiør her hjemme fremover. Noe vi gleder oss veldig til! Jeg har selv funnet flere fine som jeg tenkte jeg kunne vise dere, vi skal selv bestille nytt teppe herfra -og da tenkte jeg at jeg kunne vise frem hvordan det ser ut når vi får det! Og apropos det: De har også tepper til uteplassen, uansett om du har balkong eller terrasse! I tillegg til glimrende score på trustpilot, gratis retur, og åpent kjøp i 90 dager ♥

Kilands er et familieforetak som ble startet i Sverige i 1969, og har nå også etablert seg på nett her i Norge!

Verdens søteste teppe til barnerommet finner du HER

Teppe med stjerner på til barnerommet finner du HER ♥ (Finnes også i rosa!) Vil se flere tepper til barnerommet kan du gjøre det HER!

Dette var det jeg tenkte aller mest på at vi skulle ha til stuen! Det finner du HER ♥ Veldig fin pris på det, også!

Har også sett på dette som jeg synes var fint! HER finner du det ♥

Ha en fin fredag videre, så snakkes vi senere i dag!

MINE TANKER OM JODEL

Tenkte jeg skulle dele noen tanker om noe jeg får en del spørsmål om: nemlig Jodel og andre former for arenaer hvor alle kan skrive hva de vil: kanskje spesielt om bloggere. Jeg svarte kort på dette på forrige ukens spørsmål, men tenkte jeg skulle skrive litt mer om hva jeg tenker rundt dette siden dette tydeligvis er noe en del lurer på.

I motsetning til flere andre bloggere er jeg ikke motstander av verken anonymforum eller Jodel. Og selv om jeg kan forstå at noen bloggere stenger kommentarfeltene sine om de får mye kritikk, så er ikke det noe jeg kunne tenke meg å gjøre selv. Jeg tenker følgende: Jeg kan stenge dere fra å kommentere på bloggen. På Snapchat. På Instagram. Men jeg kan ikke stenge dere fra å gjøre dere opp en mening om det jeg gjør, bloggen min, og hva jeg deler – og skrive det andre steder, så da er jeg jo i grunn like langt. Det jeg har problemer med er alt som skrives på ulike fora som ikke er kritikk eller på noen som helst måte konstruktivt. At folk mener noe om deg som person når man selv velger å være offentlig burde jo absolutt være innafor, men å være direkte slem med andre mennesker kan jo ikke akkurat rettferdiggjøres.

For å være helt ærlig synes jeg det er utrolig ubehagelig å se navnet mitt dukke opp på feks Jodel de gangene jeg tidligere har sett det, jeg er overhodet ikke vant til det, og det kommer jeg nok heller aldri til å bli. Da må jeg minne meg selv på at jeg faktisk selv har valgt å skrive blogg og dele livet mitt, og så kjennes det omsider ganske greit ut. For min del er det uproblematisk at andre kritiserer meg, uansett hvor de velger å gjøre det. Men at man likevel tar seg bryet til å være høflig og ikke spydig i tonen sin når noen skriver om meg, er noe jeg setter veldig pris på.

Og så vil jeg bare ha det sagt at det fortsatt overrasker meg like mye at andre offentlige personer som både velger å være, og ønsker å være i rampelyset, absolutt skal ha seg frabedt all kritikk! Hvorfor det? Her blokkeres det over lav sko, og jeg undres hvor lange blokkeringslister enkelte influencere har, som blokkerer alle som mener noe annet enn dem selv. Jeg tror kritikk er sunt, og har null problem med å ta til meg berettiget kritikk. Det eneste jeg har et problem med, rent bort sett fra hets selvfølgelig, er rykter og spekulasjoner.

Det som forundrer meg mest er egentlig ikke ryktene og spekulasjonene i seg selv – for det oppstår jo naturligvis, og for de som er størst i denne bransjen er det kanskje uungåelig at rykter spres. Det som forundrer meg mest er hvordan såpass mange tilsynelatende oppegående mennesker bare sluker alt de får høre rått uten å stille et eneste kritisk spørsmål til hvor denne informasjonen kommer fra, eller i det hele tatt tenker noe om hvorvidt det er særlig sannsynlig.

Det er tydeligvis veldig enkelt å tro på stygge rykter om andre mennesker, men å tro på at de samme menneskene faktisk gjør noe bra – nei, det er ikke like enkelt, gitt. Hadde det bare vært det.

Jeg kan ikke og vil heller ikke bruke bloggen min til å sitte å forsvare meg dagen lang, selv når jeg ser det blir skrevet ting som verken er sant eller særlig koselig – for det er ikke formålet med bloggen min, og jeg ønsker ikke at bloggen min skal være en slik arena. Selv om jeg er klar over at den tidvis har vært det, fordi jeg har følt et behov for å forsvare meg. For jeg er mer enn gjerne ærlig om at det kan være vanskelig av og til, å se ting som skrives. Spesielt når disse ryktene omhandler mennesker som jeg er glad i, de rundt meg. Og at det frister å oppklare saken gjennom bloggen når jeg ser fra utsiden at det bare er en stor misforståelse.

Jeg opplever ofte at mange ser det de vil se, og tror på det de vil tro på. Og så slår jeg meg på en måte litt til ro med det. De som har bestemt seg for at de ikke liker meg kommer ikke til å like meg uansett hva jeg gjør eller ikke gjør – så jeg har heller fokus på å være mottakelig for kritikk og å være åpen til alle som kommer med innspill til hva jeg deler. Og selvfølgelig å lage bra innhold til de som følger meg og synes jeg gjør noe bra♥

Hovedfokuset mitt per nå er jo skole og utdanning, og forhåpentligvis være til inspirasjon for andre unge mennesker som får barn, og som får høre det samme jeg fikk høre: Du kommer deg aldri noen vei, du kommer aldri til å få deg utdannelse, og å bli ledd av når man er åpen om ambisjoner. Jeg tror det er viktig å være raus med hverandre og heie på hverandre, så jeg prøver å være den endringen jeg selv gjerne skulle sett.

Så for å runde av: Neste gang du hører eller leser noe om noen, uansett hvem det er: Det er lov å være kritisk. Det er lov å stille spørsmål. Du er ikke pliktet å tro på alt du hører.

Man kan faktisk velge å tenke litt selv, også.

DE BESTE MERKELAPPENE!

Annonse – Smartlapper.no

God kveld alle sammen! ♥

I dag hadde guttene sin siste dag i barnehagen denne uken! De var kun i barnehagen tirsdag og i dag siden jeg har hatt vurderinger med skolen digitalt, som jeg ikke får gjort når barna er hjemme og Fredrik er på jobb. Når det er sagt, hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å sende guttene i barnehagen de andre dagene om jeg hadde hatt en normal jobb å gå til på dagene. Når jeg ikke har noen skoletimer de neste dagene (før mandag igjen da) og ellers kan jobbe på kveldene med sosiale medier og blogg, så ville det føltes unaturlig å sende guttene i barnehagen med tanke på hele koronasituasjonen og at jeg vet det er flere som trenger barnehagen mer enn oss akkurat nå. Så vi skal bare kose oss de neste dagene og i helgen! Gleder meg.

I anledning at vi denne uken smått har kommet oss tilbake til barnehagen, i likhet med mange andre av landets småbarn, så er det tilbake til merkingen av tøy – og i den anledning har jeg fått en ny samarbeidspartner: Smartlapper! Vet ikke med dere andre småbarnsforeldre, men nå som været endret seg betraktelig på kort tid, gikk det opp for meg at vi var nødt til å kjøpe litt nytt sommer- og vårtøy, vårsko og den slags. Minstemann her i hus kan, som de fleste andre lillesøsken, arve en del av storebroren sin – men også det må jo merkes på nytt med riktig navnelapp!

Smartlapper har både strykefri lapper (de som enkelt klistres på alt av klær, utstyr, matbokser og drikkeflasker) minilapper til mindre ting som blyanter (til skolebarn) kosedyr osv, og egne skolapper spesielt beregnet for å festes på sko. Jeg har fått teste ut lappene før jeg har fått anbefale dem videre til dere, og de sitter som støpt på alt av klær etter jeg har vasket det flere ganger, og holder det de lover. Uansett har smartlapper en veldig fin løsning – nemlig en 100% fornøydgaranti! Så dersom du ikke skulle være fornøyd, får du pengene tilbake!

De har flere kjente motiver på navnelappene sine, blant annet Karsten og Petra, Flåklypa og Kaptein Sabeltann. Ellers kan du designe dine egne med et stort utvalg av figurer å velge mellom! Alt fra dinosaurer og andre dyr, til biler, båter, og tog – samt leker og idrett. Barna mine var selv med å valgte ut hvordan de ville at deres navnelapper skulle se ut, og valget endte på de eksklusive navnelappene som var designet av Camilla Rørvik. Utrolig fine!

Klikk på banneret under for å sjekke ut tilbudet deres av navnelapper og klikk noen hjem for å merke nytt tøy til barnehage- og/eller skole dersom du også trenger noen nye nå ♥

mange tårer

“NÅ er det nok!” sier jeg til Fredrik en sen kveld.

“Vi har så mye babyklær til barna som er blitt for små, og som bare ligger og tar all oppbevaringsplassen vår. Vi har femhundre skap her hjemme, men det er jo pokker meg babyklær i alle sammen. Vet du hva Fredrik? Nå selger vi det! La oss bli kvitt det en gang for alle.”

Jeg går med bestemte skritt ut på soverommet til barna og 200 av de 500 skapene vi har her hjemme, og leter frem den første esken med babyklær. Hovedsakelig fra barna var nyfødte og de første 3 månedene.

Og lenger tok det ikke. Den lille pysjamasen i størrelse nyfødt.. Den bittelille sparkebuksa som han brukte så mye på sykehuset da vi akkurat hadde fått møte han. Den lille hvite strikkecardiganen, og minibodyen med stjerner på.

Jeg hører Fredrik pauser spillet sitt ute i stuen. “Jessica? Går det bra?”

Kanskje vi bare skal kjøpe noen flere skap… ♥