ÆRLIGHET VARER LENGST

Vi har hatt en del runder i det siste om dette med at det er viktig å være ærlig med min eldste sønn – da især når voksne spør om ting – måtte det være meg som moren hans, besteforeldre, eller ansatte i barnehagen. Og at det er mye bedre å fortelle sannheten, enn å lyve. Dette er en jo en relativt vanlig fase som barn går gjennom. Men nå lurer jeg på om jeg kanskje synes han er, ja, i overkant ærlig 😂

Leo sitter på sengekanten min før han helt ut av intet utbryter: “Jeg er fire år”

Jeg smiler automatisk når jeg hører den fine, lille stemmen hans før jeg svarer: “Ja, det er du, Leo. Du er stor gutt du, nå. Men vet du hvor gammel Noah er da?”

“Noah er.. 2 år!” sier Leo, raskt og uten noen særlig tvil.

“Og pappa da?” Fortsetter jeg.

“Pappa er 22 år” svarer han etter litt betenkningstid og litt hjelp fra Fredrik.

“Oog mamma da? Hvor gammel er jeg, Leo?” fortsetter jeg, før jeg spent retter blikket mot han.

Leo ser på meg og ler med den herlige latteren sin, før han raskt sier: “Mamma er GAMMEL”

Takk skal du ha, Leo ☺️ Du skulle bare visst, lille venn.

RETT SKAL VÆRE RETT!

Å hente i barnehagen. Det er min store glede i hverdagen: å se mine to nydelige barn som løper mot meg for å gi meg verdens største klem når jeg kommer for å hente dem etter endt barnehagedag for deres del, og endt skoledag for min del. Og denne gangen var intet unntak.

“Jeg har savnet dere så masse i dag” sier jeg til Leo som kikker opp på meg med tidenes største smil. “Og så fint dere har tegnet her i barnehagen da!” Fortsetter jeg før jeg sikter bort til tegningene som henger på rad og rekke på veggen inne i barnehageavdelingen de befinner seg på.

Leo ser rart på meg før han svarer: Hæ?

Jeg peker bort på kunstverkene som henger på rad og rekke før jeg gjentar: Så fint dere har tegnet!

Leo svarer meg ganske fort: “Mamma, jeg har faktisk malt – ikke tegna…”

Kremt… Selvfølgelig 😳😂

INGEN DANS PÅ ROSER

I dag har vi BARE kost oss og… Nei – det kan jeg ikke skrive i dag, altså. Når man lever av å skrive om livet sitt forstår jeg hvorfor mange bare vil vise frem de gode sidene av livet sitt, men jeg tror det er sunt å ha dårlige og tøffe dager en gang i blant også. For meg er det viktigste å kunne akseptere at jeg har hatt en dårlig dag. Og det er kanskje lett å overse når man har en skikkelig drittdag: Men èn dårlig dag er så lite når man tenker på hvor mange gode dager man har!

For i dag har vi hatt en ganske slitsom dag. Eller, jeg har. Med en liten gutt godt inne i trassalderen og en som nærmer seg samme alderen faretruende mye. Likevel kjenner jeg på det at jeg ikke vil klage. Det er garantert helt vanvittig mange mennesker som har det «verre» enn meg. Som har barn som aldri sover, som har barn som har utfordringer, eller som har trillinger i trassalderen. Det er jeg fullstendig klar over – men det er nok derfor jeg kvier meg litt ekstra for å si noe om de tøffene dagene, som denne dagen. Vi hadde uansett en god avslutning på dagen, guttene var blide og sovnet til vanlig tid. Nydelige, flotte barna mine som jeg elsker så uendelig høyt.

For jeg lurer på hvor mange ganger jeg tenker det i løpet av en dag. At jeg ser på en av dem og tenker at jeg elsker dem så mye at det faktisk gjør litt vondt.

Jeg gjør virkelig så godt jeg kan med å være bevisst på hvordan jeg former barna mine. For det å være en forelder er ikke alltid like lett, det håper jeg at jeg ikke er alene om å føle. På samme tid tenker jeg at det må være en grunn til at Leo er blitt så omsorgsfull og god som det han er blitt. Vi må faktisk ha gjort noe riktig. Hvordan han vugger på Noah når han er lei seg – holder rundt han og stryker på han.. Hvordan han brer teppe over bamsene sine før de skal sove, etter at de selvfølgelig har fått smake på kveldsmaten hans og smoothien hans, og fått nattaklem. Jeg har personlig alltid vært trygg på at jeg har gjort en god jobb som mamma, men det er godt å se det uansett.

Å ha to barn som er så vidt forskjellige er både utfordrende og lærerikt. Men uansett hvor mye jeg kan føle at jeg mestrer det å være mamma til to, så kan jeg selvfølgelig kjenne godt på den følelsen av at det er en utrolig stor og viktig oppgave – og noen ganger være smålig redd for om jeg ikke skulle klare å få til å videreføre alle gode verdier til de to som betyr mest for meg av alt i hele verden.

NÅR BARNEHAGEN RINGER..

For en stund tilbake, satt jeg på skolen i timen. Plutselig merker jeg at telefonen ringer fra jakkelomma mi. Jeg ser at det er barnehagen til barna som ringer, vanligvis ville jeg nok kastet meg over telefonen – men siden det bare er 10 minutter igjen av skoletimen, beslutter jeg å vente til jeg er ferdig på skolen før jeg ringer opp igjen, så slipper jeg å gå glipp av noe i timen.

Om det er noe skikkelig viktig, så sender de vel en melding med en gang også. Eller?

Det er bare snakk om 10 minutter, men likevel begynner tankene å vandre i løpet av denne korte tiden. Eller, det gjør det først etter jeg har klart å utelukke at det er noe jeg har glemt som skulle skje den dagen. Har jeg glemt å ta med utetøy? Nei. Har jeg glemt å ta med bleier? Nei. Skulle jeg ha levert noen lapp til i dag? Nei, ikke det heller, gitt. For hver ting jeg rekker å utelukke i mitt eget hode, slår hjertet litt raskere – og jeg blir gradvis mer nervøs.

2 minutter igjen av timen, og katastrofetankene er nå et faktum: Det må ha skjedd noe, ja. Nå har sikkert en av guttene slått seg. Skikkelig. Brekt armen, kanskje?

Klassetimen er over og jeg kaster meg over telefonen og finner “Barnehagen” i kontaktlista på telefonen min fortere enn svint. Det ringer, før jeg plutselig får svar i den andre enden: “Ja, hei  –  Jeg tenkte bare jeg måtte ringe og høre med deg om når det passer med foreldresamtaler?”

Jeg puster mildt sagt lettet ut. Og så håper jeg litt at jeg ikke er den eneste som blir et totalt nervevrak i det jeg ser barnehagen ringer på telefonen.

DE FINESTE FILMENE Å SE MED BARNA I JULEN

God kveld dere! Her kommer et litt forsinket blogginnlegg om filmer dere kan se med barna i julen. Jeg tok med litt av alt, så det skal finnes noe som passer for dere som har både yngre, og litt større barn. Å se filmer i julen med barna i sofaen i pysj og med julestrømpe og kakao lett tilgjengelig, er virkelig noe av det hyggeligste som finnes! Ps: Kilder til bildene brukt i dette blogginnlegget, er lagt inn som link i bildene.

Gubben og katten: Tidenes gladeste jul

Hvor du kan se den: Viaplay

Aldersgrense: Tillatt for alle!

Jeg husker alltid at jeg hadde bøkene om Gubben og katten hjemme da jeg var liten. Jeg var veldig glad i bøkene, så det er utrolig gøy at de ulike historiene nå er blitt filmatisert. I denne filmen møter vi Pettersen og katten Findus. Pettersen har lovet Findus tidenes beste julefeiring – men har ikke helt hellet med seg. Katten Findus blir redd for at det kan ende opp med å ikke bli noen julefeiring i det hele tatt, og prøver å arrangere noe på egenhånd. Veldig herlig julefilm, pluss for at de minste også kan være med å se.

Charlie og Sjokoladefabrikken

Hvor du kan se den: Netflix

Aldersgrense: Denne er anbefalt fra 7+

Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid har forbundet denne så voldsomt med julen, og at den ene gangen jeg har sett den i året alltid har vært i julen. Det er uansett en skikkelig familiefilm, og den er i grunn både morsom og fin. Johnny Depp er som alltid fantastisk, denne gangen i sin rolle som Willy Wonka – og filmen handler i korte trekk om at Wonka innser at han begynner å bli gammel, og at han dermed trenger en arving til sjokoladefabrikken sin. Han velger derfor å legge ved 10 gullbilletter i ulike sjokolader som han selger verden over: De som finner gullbillettene, får tilbringe en hel dag inne i Wonkas fabrikk sammen med hovedpersonen selv. Derfra skal Wonka finne ut hvem som egner seg best som arving – og det gjør han omsider også. Anbefales!

The Christmas Chronicles

Hvor du kan se den: Netflix, Viaplay

Aldersgrense: Denne er anbefalt fra 7+

Jeg ville ikke sett denne med de minste barna, tross at den fint kan stå på i bakgrunnen. Jeg måtte likevel ha den med, da den er så utrolig morsom og fin! Jada, plottet er standar – ettersom den handler om to barn som må redde julen. Likevel skiller den seg ut på en veldig positiv og overraskende måte – ulikt de fleste andre julefilmer jeg har sett. Se den i julen, så forstår du hva jeg mener!

Monsterbedriften

Hvor du kan se den: Lett å streame HER med norsk tekst / Viaplay.no

Aldersgrense: 6 år – Vi valgte å løse det med å spole over “skumle partier” av filmen, siden jeg vet når de kommer etter å ha sett denne tusen ganger i løpet av barndommen. Vær OBS på dette om du har mindre barn!

I Monsterbedriften møter vi monstre som lever av å skremme barn om kvelden med å gjemme seg i klesskapene deres. Dette trives de med – helt til ei lita jente forviller seg fra menneskeverden, og inn i Monster-universet. Ikke bare er barn ansett som farlige i Monster-universet, hovedpersonene (les: hovedmonstrene) blir til og med ganske glad i henne. Dette er ikke noen typisk julefilm, men likevel en veldig koselig, fin og ikke minst morsom film som jeg definitivt skal se enda en gang med barna i julen.

Vaiana (Moana)

Hvor du kan se den: Netflix

Aldersgrense: 6 år – vi valgte å løse det med å spole over “skumle partier” av filmen – da den ellers er både passende og veldig fin.

Dette er favorittfilmen til minstemann her hjemme. Han elsker den! Moana, eller Vaiana som den egentlig heter – ble jo Disney´s største suksess etter Frozen, og det er ikke uten grunn. Nydelig filmmusikk og en herlig historie. Filmen forteller historien om 16 år gamle Moana som må ut på et oppdrag med en halvgud for å redde øyen og folket sitt. Ingen typisk julefilm dette heller, men absolutt verdt å se likevel.

Jul i vennebyen

Hvor du kan se den: Netflix

Aldersgrense: Tillatt for alle

Julen har kommet til vennebyen, og barna er spente på om nissen kommer i år. “Apa” er ekstra spent, som har fått en oppgave i å være nisse – men det er flere i vennebyen som også vil være nisse i år. En koselig julefilm for de minste, og både 2 og 3-åringen liker den godt her i huset. Pluss for at den ikke er så veldig lang, og varer bare en halvtime. Akkurat passe lengde, synes både jeg og barna.

Mikkes jul i Andeby

Hvor du kan se den: Viaplay

Aldersgrense: Tillatt for alle

En av mine favoritter! Kan huske å ha sett denne siden jeg var veldig liten, hvilket gir mening ettersom den kom ut da jeg var bare 6 år gammel. Denne må jeg se hvert år, og jeg vet at den pleier å gå på tv på julaften – men jeg ser den gjerne igjen og igjen med barna – som for øvrig elsker den! Anbefales, de minste kan dessuten også se den. I “Mikkes jul i Andeby” får vi høre flere ulike historier fra Mikke-universet: Minnie og Dolly småkrangler på kunstløpskøyter – Ole, dole og Doffen drar til Nordpolen, Donald ødelegger julestemningen for halve byen, og Pluto rømmer fra Andeby. En julefilm som virkelig gir julestemning og som passer for hele familien!

 Ellers er det for eldre barn verdt å nevne at alle Harry-potter filmene ligger på Tv2sumo og at samtlige av disse absolutt er fine filmer å se i julen, at Love Actually ligger på Viaplay, og at det gjør Alene hjemme 1&2 også 🎅🏼 Og har dere forslag til flere andre fine julefilmer, så legg gjerne igjen en kommentar så vi alle kan få de med oss! Nyt det som er igjen av kvelden – vi snakkes mer i morgen!

NÅR KJÆRESTEN ER UTRO PÅ JULEBORD

Nå er julebordsesongen rett rundt hjørnet – eller som parterapautene liker å kalle det:  Høysesong for utroskap. Diverse undersøkelser viser faktisk at så mange som 1 av 5 har vært utro på julebord.  Like fullt er det svært mange som reagerer på at noen menn og kvinner kan føle seg litt nervøs i forkant av at ektefellen skal på julebord. Selvfølgelig er det sånn at et forhold uten tillit ikke er sunt for noen av partene, men når en ny undersøkelse viser at såpass mange er utro – er det snakk om ganske mange sine ektefeller, samboere og kjærester. Vi snakker faktisk ikke om skremselspropaganda eller fake news, vi snakker om virkeligheten.

Jeg forstår at det på julebord med jobben kan være lettere å falle for fristelsen fordi det kan være mennesker man jobber tett på, som mange helt naturlig vil få et godt forhold til. Spesielt når det er fri bar og man vet at kjæresten er hjemme med barna dine, og at sjansen for å bli ferska av din bedre halvdel derfor er ganske liten. Men det at du mest sannsynlig ikke blir tatt, er ikke det samme som at det er greit. Alle angrer seg om de blir tatt. Føler du anger om du vet hvor vondt du gjør den som tålmodig venter på deg hjemme?

Den andre parten som kan bestå av en singel mann eller kvinne, sitter dessuten tilsynelatende ofte med en oppfatning av at de er fritatt skyld – fordi de er singel. Da kan man visst ture frem akkurat slik man vil. Forstå det den som kan, for Gudene skal vite at det gjør ikke jeg.

Du mann, kvinne – hva enn du er, som unnskylder at du ligger med, kysser, eller innleder et forhold med noen du vet at har kjæreste med at “du er singel så du kan jo gjøre hva du vil”

Du har kanskje ikke ansvar for at drittsekken du ligger med, kysser eller innleder et forhold til faktisk har en partner, men du er så absolutt fremdeles ansvarlig for dine egne handlinger. Du har et moralskt ansvar, og du slipper ikke unna det bare fordi du ikke har en partner med forpliktelser. Ingen slipper unna det ansvaret man har for å skille hva som er rett, fra hva som er galt. Ikke den utro parten på julebord som har noen som venter hjemme, men heller ikke du som er singel.

10 PERSONLIGE SPØRSMÅL

Hei dere! Haha, jeg har vært så slakk i dag at det er nesten pinlig å innrømme. Etter jeg var ferdig på skolen tidlig i dag dro jeg hjem, ryddet litt i leiligheten, gjorde skolearbeid, spiste lunsj og så la jeg meg til å sove. De siste dagene har jeg vært helt knallrød i øynene fordi jeg har fått alt for lite søvn, og tross at jeg ikke har mulighet til å legge meg noe særlig tidligere i hverdagen enn hva jeg gjør nå – så får jeg i det minste utnytte det en gang i blant når jeg slutter tidlig på skolen. Ja ja, ingen dør vel av litt lite søvn en periode! Det er jo fordi jeg er veldig dedikert som både mamma, blogger og elev (rart å si enda, selv om det er flere måneder siden jeg begynte på skolen igjen!) og da er det natterstimene det kan gå litt utover. Det tåler jeg!

I dag tenkte jeg å svare på en 10 personlige spørsmål og svar mal, som til stadighet går som en farsott i Blogg-Norge. Det er en stund siden jeg har svart på en sånn selv nå, så da tenkte jeg det var på tide igjen ♥

1. Syns du det er ok å være venner med ekser? Absolutt. Ikke sånn at man nødvendigvis trenger å ha regelmessig kontakt, men at man tåler trynet på hverandre om man skulle gå forbi vedkommende på gata – det er jeg absolutt for. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke har noen hat-forhold til noen av eksene mine. Det tror jeg bare gjør vond verre i etterkant. Til syvende og sist har man en gang vært veldig glade i hverandre, kanskje tilbrakt mye tid sammen og betydd noe for hverandre. At man ikke gjør det nå lenger, betyr ikke at man trenger å være fiender eller at man må hate hverandre. Man kan prøve å være litt voksen, og se på forholdet som noe fint man hadde sammen en gang – men at man nå har gått videre på hver sin kant. 

2. Er du religiøs eller spirituell? Jeg er ikke religiøs, nei! Jeg er som jeg har skrevet tidligere oppdratt kristen, da. Når det kommer til alt annet spirituelt – gjenferd, aliens og hele den pakka der er ikke noe jeg tenker så mye på. Dessuten synes jeg tanken på at det finnes for eksempel romvesen er like ekkel som om det ikke skulle fantes – for da er vi jo i så fall helt alene i hele universet og det er hvert fall creepy.

3. Hva får deg til å gråte? Hva er det jeg ikke gråter av? Haha.. Jeg er veldig lettrørt som dere vet, og det skal egentlig ganske lite til før jeg gråter. Med det sagt, jeg er ikke noen vandrende følelsesmessig vrak.

4. Hva får det siste du kjøpte? Noen kjempefine og gode vintersko til 3-åringen – det er så viktig med gode sko til de små 👞 Skoene jeg snakker om er riktig nok ikke de på bildet under, da dette var vårens joggesko!

5. Skulle du ønske du var berømt? I så fall – på hvilken måte? Nei, jeg skulle så absolutt ikke ønske at jeg var berømt. Da ville jeg nok i så fall ønsket meg kun den ene delen med å være berømt som innebærer å være flink i noe – flink til å synge, flink skuespiller eller noe sånt. Ikke hele å-være-skikkelig-kjent-pakka.

6. Hvem ville spilt deg i filmen om ditt liv? Jeg vet ikke, Jennifer Lawrence kanskje? Siden det tilsynelatende er så mange som synes jeg ligner på henne. Jeg forstår ikke at noen av dere synes det – men det er litt morsomt.

7. Hvordan er kostholdet ditt, og hva er favoritt-matretten din? Jeg tror kostholdet mitt er ganske bra – sånn jevnt over? Rent bort sett fra at det har blitt en del sjokolade i det siste. Jeg elsker riktig nok grønnsaker, sunne smoothies etc – så da er det kanskje enklere å velge sunt, sammenliknet med noen som ikke er så glad i grønnsaker og er kresne generelt når det kommer til mat. Min favorittrett er alt som har med pizza, pasta og taco å gjøre 🍕 Og lapskaus! Det er seriøst undervurdert!

8. Hva har vært ditt flaueste øyeblikk? Det har jeg skrevet et blogginnlegg om – og det kan du lese HER!

9. Hvis du hadde nok penger til å ikke måtte jobbe, hva ville du drevet med? Jeg ville fremdeles blogget og gått på skolen, slik jeg gjør fra før. Jeg elsker bloggingen og tror ikke allverdens penger eller en eller annen lotto-gevinst kunne klart å ta fra meg den gleden det gir meg. Skolen og utdanning ville jeg nok også fullført uansett – men det er kanskje lettere å gjennomføre om man vet at kontoen er stappfull med penger uansett hvordan det går? Haha! 

10. Fortell livshistorien din i korte trekk! Oi, det må bli veldig kort i så fall! Født i en liten by som heter Gjøvik, vokste opp der sammen med mamma, pappa og mine to søsken – en store- og en lillesøster. Hadde en kjempefin oppvekst i Gjøvik! Jeg var for øvrig veldig psykisk syk en periode. Hadde kjempegode venner og en fin familie. Hadde noen trøblete ungdomsår og et par kjærester i de tidlige tenårene. Deretter ble jeg sammen med barnas far som 15-åring. Flyttet til Larvik som 16-åring, alene og på hybel. Ble gravid. Begynte å blogge. Ble toppblogger. Ble mamma. Fikk deretter et barn til et år senere. Ble slutt med barnas far. Begynte på skolen igjen, og fortsatte bloggingen. Og nå sitter jeg her ♥

Forresten må jeg dele verdens kjipeste nyhet med dere helt på tampen her! I dag hadde jeg gledet meg stort til å hente pakken min fra Nelly med kjoler (Nelly vet dere – obligatorisk for oss bloggere) jeg hadde skaffet meg to kjoler til juletiden som er i vente nå, og endelig i dag fikk jeg pakkene hjem og skulle i gang med å prøve kjolene. Av gammel vane bestilte jeg da kjoler i den minste størrelsen de har på lager, siden det alltid har vært den størrelsen jeg har brukt. Men siden i sommer har jeg jo gått opp 10 kg – og har gått fra å være undervektig til å bli normalvektig. Så da passet selvfølgelig ikke noen av kjolene! Haha! ER det mulig? Blir oppgitt av meg selv. Jeg fikk presset på meg begge to men det så altså såpass ille ut at kjæresten og jeg brøt fullstendig sammen i latter. Hva skal man si, hele greia er så utrolig kjip – for jeg hadde gledet meg til å vise dere juleantrekkene til både meg selv og barna i dag! Samtidig var synet av meg i de kjolene så hysterisk morsomt at det nesten var litt… verdt det. Litt selvironi må man ha! 

Ha en fin kveld videre! Gleder meg til å skrive mer til dere i morgen ♥

JEG ELSKER DEG

Det er tidlig på morgenen. Klokken viser omtrentlig 07:15 og jeg er på vei for å ta med barna til barnehagen. De sitter så fint i vognen når jeg triller dem bortover fortauet, og det er nokså stille ute i gatene. Det ligger et lag med frost på bakken, på bilvinduene vi går forbi, og på det som er igjen av gress noen steder i grøftekanter og plener vi passerer. Frosten går mildt sagt ikke ubemerket hen for to små som ser veldig frem til det skal begynne å snø ute. I mellomtiden blir det lille laget med frost på bakken hyppig referert til som “snø” av to de som sitter i vognen.

“Det er glatt på bakken! Mamma, du må gå forsiktig” kommer det fra en ganske stor, men fremdeles liten 3-åring som ser bekymret ut når han snakker til meg.

Forrige uke var vi ute på tur. Men før vi skulle ut på tur måtte jeg selvfølgelig kle på guttene, som vanligvis tar sånn ca en halv evighet. Akkurat det gjorde ingenting da eldstemann plutselig kommer på alt han har lært om refleks ute i vintermørket, og dermed sa seg villig til å låne bort refleksen sin til lillebror  – lillebroren hans, som allerede hadde en fra før av også. “ALLE bilane må se Noah, hvis ikke er det farlig” sier han med store øyne.

Bare 3 år, men samtidig vet han og kunne fortelle at han er glad i menneskene rundt seg på så mange ulike måter i hverdagen ♥

EN SPENNENDE TID I VENTE…

God lørdag alle sammen ♥

Jeg har akkurat regnet med til at vi trolig har 4 prøver igjen på skolen før jul! Det høres sikkert ikke så mye ut, men jeg ble ganske stresset med en gang fordi jeg vet hvor mye jeg må jobbe med det for å kunne si meg 100% fornøyd med resultatene. Jeg håper dere har det fint nå de siste dagene før desember er i full gang, for jeg regner med jeg ikke er den eneste av oss som får en ganske hektisk desember måned i vente. Men så koselig det skal bli å feire jul her i Larvik i år! Jeg ser skikkelig frem til julen og nyttårsaften – og så tenkte jeg å få laget en vlogg i romjulen også. Mange som har etterspurt vlogs i det siste, jeg har lovd et par blogglesere å lage allerede så jeg er nødt til å holde ord. Og jeg har jo lyst! Tiden strekker bare ikke helt til i hverdagen, derfor må jeg utnytte det når jeg har litt fri fra skolen.

Akkurat nå har jeg fått min bedre halvdel på besøk, da vi skal ut en tur sammen i kveld på en aldri så liten bursdagsfeiring. Guttene mine sover derfor hos en farmor som har gledet seg stort til å få to barnebarn på besøk i dag. Når jeg ser gleden mellom besteforeldre og Leo og Noah – klarer jeg ikke annet enn å glede meg skikkelig selv til den dagen jeg kanskje får barnebarn. Det virker som en helt fantastisk ting å få oppleve, å se barna sine få barn og få ta del i det.

Tilbake til overskriften – det er utrolig mye spennende som skjer bak bloggen. Etter jul og når det nye året er i gang – kommer bloggen min til å bli betraktelig mer personlig igjen. Jeg er klar over at den har vært tidvis upersonlig den siste tiden. Som jeg snakket om på Snapchat (@Mammasom16) her om dagen, så har det å være personlig på bloggen vært noe som har begrenset seg selv en ganske god periode nå – siden det enkelt og greit har skjedd mye i privatlivet som jeg ikke har hatt mulighet til å si til dere. Så for å unngå typiske “Blogger som sier A men ikke B-scenarioer” har jeg heller valgt å la være å si noe i det hele tatt og flytte fokus over på andre ting. Jeg kommer til å starte litt på nytt med bloggen etter jul, og jeg gleder meg så utrolig mye til det spennende som skal skje – og som jeg er så heldig å få dele med dere på veien! Tror ikke dere aner hvor vanskelig det har vært for meg å ikke si noe om enkelte ting. Når det skjer noe stort i livet mitt, og jeg har fått delt gleden med familie og venner – er faktisk bloggen neste på lista. Da sitter jeg gjerne og gleder meg til skrive om det i forkant.

Som blogger er det nok lett å se seg litt blind på tall, lesere og statistikk. Bak tallene sitter det jo mennesker, nettopp dere. Det er helt sprøtt og tenke på noen ganger, for man blir som sagt blind på tall. Jeg har alltid følt og føler fremdeles at det bare er familien min og venner som leser bloggen min. Haha! Men det er det jo ikke. Det er alle dere også, og det betyr så mye for meg å ha muligheten til å blogge for dere hver dag. Jeg elsker selvfølgelig å skrive, ta bilder og finne på nye ideer til bloggen – men bloggen ville aldri vært den samme uten dere.

Det er fortsatt litt småkaotisk her hjemme nå.. Jeg har vært så lat hittil denne helgen – håper jeg ikke er den eneste?! Har selvfølgelig vært noe ute med barna, men også ligget store deler på sofaen og spist godteri, is og taco. Har spist så mye is i det siste at nå har jeg fått helt avsmak – og det skal litt til altså! Haha! Nå håper jeg dere får en kjempefin lørdagskveld videre, så snakkes vi mer i morgen. Tusen takk for at dere leser ♥ 

VERDENS FINESTE GUTTER

Leo har ikke stort med tid til meg om dagen! Her går det unna, og det er leking og latter fra morgen til kveld. Han nærmer seg 4 år gammel, da han fyller i mars, og vil helst at det skal skje noe dagen lang. Noe det stort sett også gjør! Haha. Det er mye barnehagen, venner, og han har utviklet seg helt vanvittig det siste året. Jeg trenger ikke å gå inn på det, jeg synes bare det er så fascinerende å være vitne til hvor mye som kan skje på kort tid med de små.

I og med at guttene ofte leker sammen og/eller for seg selv på ettermiddagene, kan jeg finne på å sette meg ned for å jobbe litt selv om jeg vanligvis alltid begrenser det til de er i seng av prinsipp. Så når han i går kom bort til meg når jeg satt og skulle jobbe, når han strekker de små armene sine opp mot meg og ser på meg med de store blå øynene sine, da ryker jobben, gitt. Han ville bare kose, og satt faktisk på fanget mitt i over en time og slappet av. Strøk på kinnet mitt og holdt meg i hånden. Vi gjorde ingenting, vi bare satt sammen og hadde tid sammen. Mulig tven surret på i bakgrunnen, men det lot jeg ikke merke til en gang. Omsider kom Noah også bort, og så satt begge to hos meg.

Jeg blir så takknemlig og rørt på samme tid, over at jeg er så heldig som har dem begge. Over at jeg lever det livet jeg lever, og over gleden som følger med de små. En så altoppslukende glede som jeg kjenner så ekstrem godt på hver eneste dag som går. De stoler på meg, og at jeg alltid er der. Som alle andre barn, er de prisgitt gode foreldre, og det er meg en sann glede å kunne gjøre mitt ytterste for dem hver dag. Nå som de begge begynner å bli såpass store at de kan vise og fortelle meg at de faktisk er så glad i meg som jeg er i dem, ja, da kjenner virkelig på noe av det beste med å være mamma.

 Jeg vet at de trenger meg, men jeg tror aldri de vil kunne forstå akkurat hvor mye jeg trenger dem også ♥