Kjønnsroller som allerede er plassert ved fosterstadiet er (Dessverre) veldig vanlig i dagens samfunn. Her skal gutter bli administrerende direktører, og jenter skal aller helst bare sitte på sidelinjen og være pene.

Jeg skroller meg nedover diverse nettfora som inneholder meninger om kjønnsroller. I en diskusjon rundt hvorvidt man skal godta eller ikke godta at sønnen sin vil ha på seg kjole går forumbrukerne helt berserk på. De debatterer som bare rakkern med både nebb og klør, og gjerne med noen skjellsord innimellom også.

“Jeg ville aldri latt min sønn gå i kjole, for da kommer han nok til å bli mobbet når han starter på skolen” skriver en. “Helt enig med deg! Jeg vet ikke med dere, men jeg vil hvert fall ikke at sønnen min skal bli mobbet” svarer en annen.

Annonsørinnhold

Stort salg: Superkupp på sport og friluft

Det blir litt som å be datteren sin om å kle seg så hun ikke blir voldtatt, istedenfor å lære barna sine å ikke voldta. Problemet ligger åpenbart ikke hos sønnen som ønsker seg kjole, men hos holdningene som eventuelt vil møte ham.

“Nei, gutten min, du kan ikke få krone. Krone er nemlig for JENTER det skjønner du!…”

Og hva har det egentlig å si hva jeg tenker om at sønnen min skal ha på seg kjole? Hvis jeg lærer barna mine at mine meninger og tanker er fakta, og alt annet er galt – Hvordan i alle dager skal de da tørre å ta selvstendige valg og tørre å gå egne veier senere i livet?

Det vil alltid være forskjeller på kjønnene. Jente og gutt. Mann og dame. Det kommer vi nok ikke unna, og det handler om hvordan vi er oppbygget biologisk og at det alltid vil forekomme enkelte forskjeller, nettopp fordi vi er forskjellige fra naturens side.

Men klær er bare et stykke stoff du har utenpå kroppen din. Det bør og skal ikke definere deg på noen som helst måte

Hva er det verste som kan skje? At sønnen eller datteren din får påpekt at plagget de går med hovedsaklig er ment for det motsatte kjønnet?…

Skal ikke barn få utforske og utfolde seg, og med det også finne seg selv, fordi du som forelder mener at kjole er for jenter og dress er for gutter?

Så hvis sønnen min noen gang skulle få lyst på kjole – Ja, da skal han gledelig få en kjole. Og knallrosa blinkesko med glitter på i samme slengen, dersom han har lyst på det også. Jeg vil nemlig lære sønnen min at han skal kunne gå og være akkurat slik han selv vil og ønsker, uten innblanding fra samfunnets kjønnspress.

 Det har blitt hverdags at man kan møte på babyer med hull i ørene i samfunnet vårt. Babyer, som ikke en gang får lov til å være med å bestemme om dette skal skje eller ikke.

Mange foreldre som tar hull i ørene på babyene sine gjemmer seg bak utsagn som “Det er en del av kulturen vår!” eller “Det er jo ikke vondt når de er så små”

Nei, nei, nei. Du som forelder kan ikke snakke på vegne av barnet ditt, og i hvert fall ikke om hvorvidt enkelte ting er smertefulle eller ikke! 

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Vi kan ikke bruke kultur som en unnskyldning til å påføre spedbarn smerter i det hele tatt, mener jeg. Ja, det er blitt gjort i hundrevis av år, men det gjør ikke selve handlingen noe mer riktig å gjennomføre.

Jeg har aldri forstått meg på hvorfor babyer trenger hull i ørene i utgangspunktet. Er det riktig å la babyen ha unødvendige smerter på grunn av foreldrenes forfengelighet? 

Andre argumenter som “Dette handler om tradisjoner!” holder heller ikke mål hos meg. I noen kulturer er det tradisjon å kjønnslemleste unge jenter også, det betyr ikke at det er rett av den grunn.

Foto @ Istockphoto.com

Altså, for all del – man må gjøre som man selv vil. Men jeg forstår bare virkelig ikke hvorfor noen ønsker å påføre babyen sin smerter barnet i utgangspunktet ikke trenger å ha…?

Nok en gang er det med å etterlate babyer og hunder i bilen i solen i media. Jeg skjønner bare ikke at folk ikke lærer!

Det er i media hvert bidige år. Det er tusenvis av facebookstatuser om det hvert bidige år, men allikevel får vi ikke med oss at vi ikke kan gjøre det? Det forstår jeg faktisk ikke. Det gjør meg så frustrert at jeg blir helt paff.

Aldri ville jeg latt min sønn ligge i bilen mens jeg “bare” skulle inn på butikken en tur. Ikke om jeg bare skulle ha et brød en gang! Å etterlate barn eller hunder i bilen i stekende sol er intet annet enn ekstremt uansvarlig.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Jeg synes det er så vondt hvordan alt for mange hunder og babyer må dø hvert år fordi vi ikke bare kan ta dem med oss, eventuelt ordne barnevakt eller kennel. Det er vel ikke så vanskelig å ta en telefon, er det?

Har du ikke familie eller andre som kan passe barnet ditt, og heller ikke penger til barnevakt, okei, da tar du med deg babyen din. Har du ingen til å passe hunden din? Okei, da kan du feste den utenfor butikken eller eventuelt spørre noen utenfor butikken om de har mulighet til å se etter den mens du går inn på butikken.

Det finnes ikke unnskyldninger!

Del gjerne innlegget videre for å spre budskapet. Det må ta slutt snart!

Jeg skriver dette innlegget i sinne. Sinne over hvor fæle mennesker kan være, og sinne og frustrasjon over hvorfor mange gjør som de gjør. 

Jeg leste innlegget til Ida Skulstad (bloggen hennes og innlegget kan dere finne HER) om at hun ventet på å få utført en medisinsk abort, og jeg synes det var så fint at hun var åpen om det. Jeg ser på abort som noe som er veldig tabu, og jeg er veldig positiv til åpenhet rundt dette fordi jeg tror det kan hjelpe mange som har gått gjennom eller skal gå igjennom en abort selv.

Abort. Jeg er sikker på at det ikke finnes et ord som engasjerer mer. Folk reagerer så sterkt og har så ekstremt sterke meninger at jeg faktisk til tider kan oppleve å bli litt redd.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Skal man beholde et barn man ikke ønsker på bakgrunn av hva andre mener? Jeg mener nei. Ønsker man ikke barnet, så ønsker man ikke barnet. Dessuten vil det alltid være noen som vil mene noe om hva du gjør og hvilke valg du tar. Det vil aldri fungere å lytte til dem alle sammen, nettopp fordi alle har ulike meninger.  Så derfor: på samme måte som at vi ikke noen gang skal føle oss presset til abort, synes jeg ikke vi skal føle oss presset til å beholde et barn vi ikke ønsker heller. 

Ja, man kan beskytte seg, ja, man kan passe på – men fakta er at noen vil bli gravide uansett. Jeg har et levende bevis på dette i armene mine i skrivende stund. 

“Du er er barnemorder om du tar abort!”

Jeg har mange spørsmål til dette utsagnet. Når blir “barnet” regnet som et barn? Og hvorfor? Embryoet (som det egentlig heter) har ikke mulighet til å leve på egenhånd. Jeg tar ikke noe standpunkt akkurat her (og det er jeg egentlig ikke interessert i heller) jeg bare informerer. Dette er ren fakta.

Uavhengig av dette så setter jeg store spørsmålstegn rundt argumentasjonen til abortmotstandere.

“Det er umenneskelig å drepe et uskyldig barn så jeg er imot abort når ikke voldtekt er involvert.” Har jeg fått høre ca fem tusen ganger fra abortmotstandere som er uenig i at man skal ta abort om mor absolutt ikke ønsker barnet sitt. Jeg synes dette utsagnet er rimelig selvmotsigende. Hvis man skal tenke likt som noen som kunne ha sagt dette, så er jo barnet like uskyldig selv om det er blitt unnfanget ved voldtekt enn som ikke-voldtekt. 

Jeg tror aldri jeg har opplevd å ha snakket med noen som synes abort er enkelt eller en “quick-fix”. Nei, for å være helt ærlig tror jeg dette er veldig belastende å være gjennom. Så sent som fem år etter en provosert abort sliter hver femte kvinne med psykiske ettervirkninger, viser tall fra en undersøkelse.  Dette bekrefter at det er mange som er sliter etter en abort.

Hva skjedde med å ikke tråkke på de som ligger nede? 

“Har du drømmekroppen? Last opp ditt bilde eller video, og vinn bla bla bla” Jeg hører stemmen til Cornelis Elander på tven, og jeg rister av refleks på hodet. Neida, ikke av han – men av hva som kommer ut av munnen hans.

Sommerkropp. Jeg spyr av det ordet. Jeg kaster opp. Brekker meg. 

Foto: Elander.blogg.no /side3

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Jeg vet ikke hvem som kom opp med at en konkurranse som er basert på hvem som har finest kropp var en god ide. Det er da ikke så vanskelig å tenke seg til, er det? Proteinfabrikken er heldigvis såpass oppegående at saklig kritikk blir besvart med “Cry me a river” Jeg kjenner at jeg faktisk begynner å lure på hvem som egentlig er den voksne her?

Du vet samfunnet vårt er på katastrofal feil vei når vi konkurrerer om hvem som har den beste “sommerkroppen”. Hvem bestemte egentlig at sommerkroppen skulle se sånn og sånn ut? Kan ikke jeg ha en sommerkropp eller drømmekropp bare fordi jeg ikke har six pack og sprettrumpe?

Jeg skal fortelle dere en jævlig viktig ting om den såkalte sommerkroppen.

 Vinteren 2013. Jeg trente frem mot sommeren, til og med i 23 minusgrader. Jada, jeg sa til de rundt meg at det var “for å holde meg i form” men vi vet alle at sannheten er en helt annen. Jeg ville jo ha min “drømmekropp” en tynn, slank kropp med en sylslank midje og markerte magemuskler. For det var jo det som betydde noe, å ha en fin kropp. Disse kroppene var over alt, og kroppshysteriet var ikke mindre enn i dag.

Min kropp 2013.

Nå som jeg har vokst opp (og da mener jeg ikke nødvendigvis i alder) ser jeg at det er langt fra virkeligheten. Kropp betyr ikke alt hvis ikke vi bidrar til at den skal gjøre det. Jeg oppnådde den, og det gjorde meg ikke lykkeligere. Ikke litt en gang. Det, folkens, det er det viktigste poenget her.

Så kjør på Proteinfabrikken! Kanskje dere selger litt ekstra i sommer? Kanskje dere bidrar til at unge jenter sulter seg fordi de ikke føler seg bra nok? Og kanskje, helt til slutt, vil dere føle at det var verdt det allikevel?

Jeg vil at dere skal vite at dere definitivt har mistet en kunde. Jeg støtter ikke oppunder det ekstreme kroppsfokuset, “sommerkroppen”, og ei heller andre ting som bidrar til at dette fokuset opprettholdes.

En stor feit takk til alle som bidrar til at disse menneskene som sliter fra før får det enda verre i sommermånedene. Når dere soler deres optimale sommerkropper håper jeg dere har disse jentene i tankene. Jeg håper dere sover godt om natten.

God sommer.

Du som forelder er ansvarlig for vanene barnet ditt får. Det er derfor veldig viktig for meg at jeg lærer Leo å spise sunt, men at det selvsagt er lov å kose seg i blant!

Jeg er klar over at jeg mulig kan provosere litt med dette innlegget, men det er helt ærlig ikke hensikten. Hvis du vet at du er for ettergivende med å gi barna pølse når de roper pølse, så bør du kanskje gå litt inn i deg selv. Ikke sett deg i forsvars modus med en gang, men tenk litt over det. For er det ikke egentlig ditt ansvar at kostholdet til barnet ditt inneholder mest sunn og næringsrik mat?

Jeg sier ikke at det letteste i verden er å gå ned i vekt når man er overvektig, langt der i fra. Jeg er nok reflektert til å forstå at det må være en forferdelig kamp mot seg selv, og jeg har full forståelse for at det er tungt både fysisk og psykisk. Det eneste jeg sier er at man aldri bør la sine egne spisevaner gå utover barna sine. Som aldri, noen gang, har bedt om overvekt eller fysiske følger av dette på samme måte som overvektige kanskje har.

(OBS: Advarer mot sterke bilder i videoen)

Jeg mener heller ikke at vi alle skal trene oss i hjel og kun spise friske grønnsaker til frokost, lunsj og middag. Men fokuset på å spise sunt har aldri vært større enn i dagens samfunn, men vi, menneskene, er allikevel fetere enn noen gang.

Vi kan skylde på for dårlig og usunn mat i kantinene på skolen, dårlig utvalg i butikkene, og at usunn mat er lettvin og rask mat. Men ansvaret ligger fortsatt hos oss. Foreldrene.

Voksne mennesker er ansvarlige for sin egen overvekt, men når barna deres er små selv og rett og slett ikke kan ta ansvar for sin egen helse, så er dette også foreldrenes ansvar. Jeg tror også et viktig poeng i denne saken er at ingen er født overvektige. Og hvis man mot all formodning skulle være det, så vil ikke overvekten vedlikeholdes ved mindre du spiser så mye at den gjør det. Jeg er sikker på at mye av dette handler om ren viljestyrke, spisevaner hos foreldre, og vilje.

Jeg vil si at det er ditt ansvar som forelder å passe på at barnet ditt ikke ender opp som overvektig. Jada, vi kan skylde på sykdommer (og noen ganger er også sykdommer grunnen!) men til syvende og sist er det du som har ansvaret for hva barnet ditt putter i munnen sin.

Det begynner å bli sommer, og jeg finner det nødvendig å måtte dele dette i håp om å kunne bidra med at dette problemet snart slutter å bli et problem. Jeg lurer på hvor mange tusen ganger jeg har sett dette stå på diverse nettsteder, men allikevel hender det at jeg ser det når jeg er ute å går. Det gjør meg fryktelig oppgitt!

IKKE dekk til vognen med et teppe. Jeg husker jeg så på unge mødre for en stund siden, og ei med samme navn som meg selv gjorde dette når hun trillet tur med sønnen sin. Jeg satt bare sjokkert over at ingen i produksjonsteamet sa i fra. Enten brydde de seg ikke, eller så var de ikke klar over eventuelle konsekvenser. Skal selvsagt ikke legge skylden over på teamet, men jeg synes allikevel at alle som ser noen som gjør dette har et ansvar; de må si i fra.

Senest for noen dager siden var jeg på vei til butikken og så en dame som hadde gjort dette. Jeg sa i fra, men hun var utenlandsk og forsto ikke hva jeg sa, og gikk derfor unna. På relativt kort tid kan det bli fryktelig varmt for barnet, og det kan ende med heteslag, CO2opphopning og mulig enda verre ting.

Ikke lek med barnas helse! IKKE dekk til vognen.

For noen uker siden stirret jeg for første gang skikkelig på noen som gikk på gaten, nemlig ei gravid dame som røyket. 

Unødvendig? Ja, kanskje. Ufint? Ja, kanskje det også. Men ikke i nærheten av så unødvendig og ufint som det å risikere sitt eget barns helse for et par drag fra en sigarett.

Jeg er reflektert. Jeg er ikke dømmende. Jeg er svært, svært forståelsesfull. Men dette her? Dette her er faktisk ikke akseptabelt på noen som helst måte. Vi er så opplyste i dagens samfunn. Vi vet så innmari godt hva slike ting kan føre til, så hva i alle dager er det som får oss til å fortsette?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Den dummeste unnskyldningen jeg har fått høre er følgende “Jeg røyker heller to sigaretter daglig enn å påføre meg selv og den lille stresset som fører med om jeg slutter helt” Stresset du selv kjenner på kan ikke sammenlignes med stresset fosteret kjenner når du trekker gift ned i lungene dine. Du trenger ikke akkurat å være rakettforsker for å forstå det. Det er svært tydelig at unnskyldninger som dette bare kommer fra mennesker som ønsker å rettferdiggjøre handlingene sine. De glemmer at handlinger som dette ikke kan rettferdiggjøres.

Jeg pleier sjeldent å legge meg borti hva andre mennesker velger å gjøre med livene sine. Men når valgene går utover totalt uskyldige barn, som ikke kan velge om de ønsker å ta skade av mors valg på denne måten, da klarer jeg faktisk ikke la være. Noen må jo stå opp for disse barna, det er jo ikke akkurat slik at de kan gjøre det selv.

Og vet dere, jeg har så ekstremt full forståelse for at man kan være avhengig. Men, jeg har derimot null forståelse for at noen velger å la avhengigheten sin gå utover sitt ufødte barn. NULL.

Uke 23

Mange mener at unge foreldre er helt forferdelig (Det er for øvrig helt greit at noen har en tankegang som er så sorthvitt) Jeg mener at det er forferdelig å være egoist når man har et ansvar for å gi barnet sitt den beste starten på livet som overhode mulig.

IKKE vær den gravide damen som røyker. Ikke vær den gravide damen som drikker. Ikke vær en egoist hvis du venter barn, du vet aldri hvilke konsekvenser det kan få.

I dag er vår lille baby 8 uker gammel.

Annonsørinnhold

Stort salg: Superkupp på sport og friluft

Synes dere at han har forandret seg? Åh, det synes vi! Nå gleder vi oss bare enda mer til alle de store milepælene vi har i vente! Hans første ord, skritt og latter. Og for ikke å glemme når han begynner å krabbe! ♥

Samtidig vil jeg inkludere noen spørsmål jeg er sikker på jeg har fått på innboksen min på facebook over 50 ganger den siste uken, det har også tikket inn her på bloggen. Ja, det er slitsomt å ha barn. Nei, jeg angrer aldri. 

Mange lurer på om jeg blir snakket dritt om på skolen og lignende. Tja, det vet jeg helt ærlig ikke, og jeg har heller ingen planer om å finne det ut. Jeg kan ikke nekte andre mennesker å snakke stygt om meg, og det er uansett ingen verdens ting å gjøre med det dersom det er tilfelle. Dermed bruker jeg ikke tid på å tenke på det, og bekymrer meg heller ingenting over det. Jeg forventer ikke at alle skal forstå hvordan det er å være i denne situasjonen når man er 16 år gammel, og det gjorde jeg heller ikke når jeg var gravid. Jeg tenker også at om man er fornøyd med livet sitt og hvordan man har det, så har man heller ingen behov for å snakke ned andre mennesker som er eller har vært i en vanskelig situasjon. 

Jeg vet at det er noen som legger seg opp i at jeg ble gravid som 16-åring. At jeg oppe i det hele valgte å beholde vet jeg at sjokkerte en del. Allikevel håper jeg at jeg kan få disse menneskene til å reflektere litt rundt det hele, og ikke bare se helt svart hvitt på hele situasjonen. Jeg har blitt fortalt at jeg har ødelagt livet mitt, at jeg har ødelagt mitt barns fremtid, og at jeg er ei jævla hurpe som ikke tok abort. Men jeg sitter nå her. Levende. Jeg har overrasket meg selv, men kanskje aller mest alle andre. Jeg håper jeg har bidratt, og ikke minst kan fortsette å bidra med at fordommene mot unge foreldre blir mindre, og kanskje etter hvert til og med borte. 

Det er jo litt teit, er det ikke? Jeg mener, jeg kunne jo lyve og sagt at jeg var 20 år, og ingen ville reagert. Men siden jeg er 16 så blir det verdens undergang med en gang, og det er ikke måte på hva som kommer til å skje med både meg og barnet.

Jeg får enda spørsmål om jeg anbefaler andre å vente med barn. Dere som har fulgt meg fra starten vet at jeg står veldig hardt på å anbefale andre unge jenter å gjøre det de føler er mest riktig. Jeg synes det er fryktelig trist at unge mødre selv oppfordrer til at andre unge jenter skal ta abort.  Klart påvirker dette noen usikre, unge, gravide jenter der ute, og det ønsker jeg ikke å være en del av.

Jeg tror på at man klarer det man vil, og at alle som havner i en situasjon som meg klarer å ta et valg som blir best for dem. Enten det er å beholde barnet eller ikke. Jeg oppfordrer i hvert fall alle mine lesere til å lytte til seg selv om de en dag skulle bli gravide i ung alder. Det bør virkelig være det viktigste.

Etter “Det nye” ga ut sitt nye eksemplar av bladet med kjendiser avbildet uten sminke og uretusjerte kropper, har det ikke vært mangel på delte meninger. Noen ble sinte fordi de følte de bare fikk dårlig selvtillit av å se kjendiser som så like bra ut uten sminke, andre synes konseptet er genialt. Jeg er en del av “andre”.

For vi må jo ha rom for alle typer utseende? Alle type kropper? Alle typer ansikter? Jeg er heller ikke dekket i strekkmerker, men det kan fortsatt være vanskelig for meg å dele bilder av de jeg har

. 

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Jeg tenkte egentlig å poste noen bilder uten sminke i dag. Men nei, jeg klarte det ikke. Jeg føler meg virkelig ikke vel uten sminke, og det er vel ikke et ukjent fenomen heller. Retusjering derimot benytter jeg meg aldri av. Det har jeg aldri gjort, og kommer nok heller aldri til å gjøre det heller. Jeg har bare aldri sett noen grunn til det. Kroppen min er sånn den er, jeg lurer ikke meg selv.

Fikk en del strekkmerker på det ene låret etter svangerskapet. Så her er jeg, 2 måneder etter fødsel. Mini-fødemage har jeg også enda, men jaja. Uansett, jeg var faktisk ikke klar over at det var en ekstremt stor prosentandel av tenåringer som hadde strekkmerker! Leste et helt svimlende tall for ikke så lenge siden som var tatt fra en undersøkelse. Før jeg ble gravid hadde jeg null og niks, og siden det er så lite snakk om det ellers i media (og er et tema jeg anser som litt tabu) ante jeg ikke at det var vanlig. Tro det eller ei.

Jeg synes allikevel at alle, uavhengig av utseende, er tøffe som stiller uten sminke i et magasin som dette. All respekt! Vi må huske på at selv om du kanskje ser ei nydelig, usminket jente, kan hun føle seg grusom. Hun kan føle seg stygg. Hun kan ha slitt med selvtilliten i åresvis, og endelig fått mannet seg opp til å gå uten. Det er så ufattelig lite vi ser, for vi ser kun fasaden. Viktig å huske på!

Håper dere nyter lørdagen, sminkeløs eller ei! ♥