I dag er det 1 april, og på denne dagen for to år siden hadde jeg for kun et par dager annonsert min graviditet nummer to her på bloggen. Jeg tenkte at det i den anledning hadde vært morsomt å spøke litt med dere lesere, og dro derfor en spøk om at jeg hadde vært på ultralyd og fått beskjed om at jeg ventet tvillinger.

Responsen til det var som forventet, det var ganske delt – noen synes det var ufyselig at jeg spøkte om graviditet (Enda jeg var gravid, bare med ett foster istedenfor to) og jeg minnes at noen få gikk rett på og at de synes det var gøy.

Nå de siste dagene har det dukket opp mye om dette i sosiale medier. Bilder hvor det står at man ikke skal tulle med graviditet på 1 april blir delt i hytt og pine, det blir snakket om at det ikke finnes morsomt og at det er stygt mot de som ikke kan få barn. At det ikke finnes morsomt er jo en ting, da jeg gjerne kan signere under på at det er en oppbrukt spøk, og jeg er ikke ufrivillig barnløs – men likevel så synes jeg man skal kunne skille mellom en spøk, og det å være direkte ondskapsfull. For all del – jeg er ikke en av dem som mener at man skal kunne spøke med alt, for det er jeg virkelig ikke.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

En direkte spøk ment mot de som sliter med å få barn hadde selvfølgelig vært noe annet – men dette er ikke snakk om et hån mot de som ikke kan få barn. Det er snakk om noen som ønsker å spøke med venner, familie eller kjente for moroskyld. Om vi alltid skulle tatt hensyn til at noen kunne synes det vi sa eller gjorde var støtende, så hadde det jo endt med at vi ikke kunne ha sagt eller gjort noen ting!

Å ikke kunne bli gravid er nok fryktelig sårt, men jeg kan ikke se for meg at det er noe mindre sårt å ikke ha en mamma på morsdagen, eller å ikke ha en pappa på farsdagen. Det er ingen som boikotter disse dagene av den grunn, nettopp fordi man ikke kan forvente at hele verden omstiller seg, om man tenker slik vil jo alle kunne føle seg støtt av noe. Bestefaren min er død, jeg kan ikke forvente at alle andre unngår å snakke om sin av den grunn. 

Hvordan skal denne tankegangen fungere på andre områder? Skal vi så fall unngå å offentliggjøre det om man er blitt gravid også da? Unngå å skrive at man er lei av å være høygravid også, når man sitter der en uke på overtid? Fordi det kan virke støtende for de som ikke kan få barn, eller de som sliter med det? Med den tankegangen vil jo det være minst like støtende, om ikke enda mer.

Jeg har full forståelse for at det er vondt å være ufrivillig barnløs og at man ikke kan få barn, og dere som er det tenker sikkert at det er lett for meg å si som har to barn. Og det er det nok, jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er å være i den situasjonen, og det kan heller ingen forvente at jeg skal kunne. Og ja, det finnes nok utallige mange andre ting å spøke med, kanskje til og med ting som er mye morsommere også. 

Poenget er bare at det er så uendelig mange ting som potensielt kan være støtende eller sårende for andre å høre, alt kan virke støtende om man bare lytter etter. Sier du på tull til venninnen din at du kommer til å banke henne om hun ikke sletter det stygge bildet av deg? Sikkert ikke noe gøy å høre for gutten som sitter bak dere og som ble banket opp under oppveksten. Sier du høyt at du bare haater hvordan håret ditt ser ut? Sikkert ikke noe koselig å høre for kreftpasienten som har mistet håret sitt.

Jeg tenker at vi vil få det mye lettere om vi gjør det vi kan for å ikke være så hårsåre, og at vi heller ser en spøk som akkurat hva det er ment som – en spøk, og bare det.

Jeg husker hvor utrolig lei meg jeg ble da noen trodde at jeg prøvde å bli gravid med vilje med Noah, og at jeg gjorde det vel viten om at Fredrik ikke ønsket flere barn. I utgangspunktet synes jeg det er rart å tenke på den måten, «it takes two to tango» og jeg kunne uansett ikke bli gravid på egenhånd. Og at siden jeg ønsker meg flere barn i fremtiden nå og Fredrik ikke gjør det, så kommer jeg til å lure han til å bli gravid med meg. Det å lure noen til å bli gravid med seg er jo litt omdiskutert, men slik jeg forsto det her så var det snakk om å lyve om at man går på prevensjon og lignende. Man har selvsagt ansvar begge parter, spesielt om man overhode ikke ønsker å få barn – men jeg vil jo at min kjæreste skal kunne stole på meg, og at det jeg sier stemmer. Og det vet Fredrik at han kan.

Derfor hadde jeg aldri kunne gjort det mot noen som betyr så mye for meg som det han gjør. Jeg er ikke et ondskapsfullt menneske, og jeg blir ganske skuffet over meg selv som har klart å fremstille meg selv som et menneske som kunne gjort noe sånt, siden det er noen som tror det.

Er det ett tema som vi ikke har snakket så mye om her hjemme de siste to månedene, så er det å få flere barn. Ja, Fredrik vet at jeg ønsker meg flere barn i fremtiden, og jeg vet at Fredrik synes det holder med to. Begge våre meninger kan i løpet av de neste årene endre seg, og det er ingen dealbreaker for oss per nå at Fredrik ikke vil ha flere barn, og at jeg vil. Det er jo ikke akkurat aktuelt enda uansett, og jeg er fortsatt kun 18 år. Jeg stresser ikke i det hele tatt med å få flere barn nå!

Jeg følte bare at jeg måtte skrive noe om dette til dere nå. Jeg vil at dere alle sammen skal vite dette med sikkerhet! Nå er det kveld, barna er i seng, og vi er alle sammen fryktelig klare for helg. Fredrik skal dessverre jobbe store deler av helgen, men guttene og jeg skal kose oss som bare det og håper på å finne på mye morsomt. Jeg elsker å skrive innlegg til dere fra sengekanten, og skal straks sette meg litt i armkroken til Fredrik før jeg må sove. Jeg ønsker dere alle en fantastisk helg!

Hun kikker på meg med store øyne. Som den høflige sekstenåringen jeg var, nikker jeg.

“Jeg prøver å forberede meg veldig på at det blir tøft” svarer jeg mens jeg smiler.

Det er nok den kommentaren jeg fikk flest ganger de gangene jeg gikk gravid. “Oi, dette kommer til å bli tøft for deg!”

Jeg tror ikke at det er en enkel sak å bli mamma uansett. Det er en helomvendig om man ikke har barn fra før (Og kanskje til og med da også), som det tar tid til å bli vant til. Livet blir snudd på hodet. Når jeg gjorde mitt aller første intervju i forbindelse med bloggen en måned før termin i 2015, så uttalte jeg faktisk at jeg skulle fortsette livet mitt som før, så lang det lot seg gjøre. Akkurat som at det kom til å bli en enkel sak, liksom. Jeg føler meg ganske naiv når jeg tenker tilbake på det, for livet blir jo ikke det samme igjen. Mitt ble ikke det. Det betyr ikke at livet ikke kan bli like bra som før, for jeg kan med hånden på hjertet si at å bli mamma har gjort meg til et lykkeligere og bedre menneske.

Likevel jeg vet at mitt tilfelle var ganske unikt, for det er jo hvert fall ingen enkel sak for noen som akkurat har nådd den seksuelle lavalder. Uavhengig av det føler jeg kanskje at jeg ble mye undervurdert når jeg tenker tilbake. Jeg vet ikke helt hvorfor det ble slik, kanskje fordi det faller mange naturlig å sammenligne seg selv med andre, og når de visste at de ikke selv var i stand til å få barn tidlig, så tenkte de at det samme gjaldt andre også. Og i det tilfellet så var det meg. For meg blir det for enkelt å skjære alle over en kam, litt som å si at alle gutter er drittsekker.

Det at jeg føler jeg ble undervurdert kan jeg ikke skylde på andre. Jeg må heller ha fokus på å gjøre alt jeg kan for å få alle til å se at å få barn tidlig ikke er noen verdens undergang, og at det ikke er noen vei til å få livet sitt ødelagt. For skal man forandre noe, så må man starte med seg selv.

Opp til flere ganger så har jeg tenkt at jeg skulle så gjerne visst hvordan alt kom til å ende. At jeg ikke kom til å sitte en liten hybelleilighet på 20 kvadratmeter for alltid, og at ting ikke alltid kom til å føles like håpløst. At jeg kom til å sitte her med to nydelige barn, et flott bosted, og et utrolig fint liv. Det koster ingenting å følge strømmen, og det kan kreve alt av deg å stå alene i et valg du har tatt.

Samtidig, så er jeg glad jeg ikke gjorde det. For da ville jeg ikke ha vært så utrygg, og med det kanskje ikke blitt så sterk som det jeg er i dag!

Nå går det nok en gang mot sommer – og det har vært utrolig fint vær i deler av Norge de siste dagene. Det fine været kommer forhåpentligvis bare til å fortsette, og i den anledning vil jeg skrive en liten påminner. Det til tross for at jeg virkelig skulle ønske at å skrive dette blogginnlegget var helt unødvendig, så er det dessverre ikke det. Jeg har sett mødre som dekker til barnevognene sine med tepper flere ganger hver eneste sommer siden jeg fikk barn, og lurer på hvorfor dette enda skjer.

For jeg lurer på hvor mange nyhetssaker og artikler jeg har lest som advarer mot dette på det sterkeste, og det har i tillegg kommet frem at en barnevogn som er dekket til blir som en badstue for barnet som sitter eller ligger i vognen. Temperaturen stiger raskt, og barnet blir døsig, slapt, og overopphetet og de videre konsekvensene av dette er virkelig ikke noe hyggelige å snakke om. Før jeg leste mer om det, visste jeg ikke at konsekvensene kunne bli så store. Men små barn kan faktisk i verste fall dø.

Jeg mener ikke at noen mødre vel viten om konsekvensene dette kan medføre legger teppe over vognen til barnet sitt i sommervarmen, men det at det fortsatt skjer betyr jo åpenbart at vi trenger å snakke enda mer om det. Ikke minst trenger vi å si i fra. De små barna kan jo ikke akkurat si ifra selv.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Jeg vet at mange nordmenn kanskje vil føle at det ikke er deres business, og jeg vil overhode ikke være noe mammapoliti, men jeg vil virkelig oppfordre alle mine lesere til å si ifra på en OK måte om dere ser noen som dekker til vognen med teppe i tiden fremover og mot sommeren! Konsekvensene kan bli så alt for store om man lar være..

Klikk gjerne på liker knappen under innlegget for å spre blogginnlegget videre!

Hei dere!

Nå tenkte jeg bare å skrive akkurat hva jeg tenker, og noe jeg har tenkt på en god stund allerede. Man kan ikke få alle til å like seg, og det har tatt litt tid for meg å akseptere. Jeg har unngått å smile med tennene fordi jeg har synes at jeg er stygg når jeg smiler med tennene, selv om den usikkerheten bunner i at jeg har fått høre at jeg er stygg når jeg smiler på den måten. Jeg har alltid vært redd for å ta i mot barnevakt og hjelp med barna fordi jeg er redd for at andre skal tro at jeg setter bort barna mine for å være ungdom, jeg har vært redd for å kle meg i noe annet enn skjorter og sorte bukser fordi jeg er redd for at noen skal mene at det jeg kler meg i ikke er fint, at jeg kler meg feil til å være mamma, og så videre..

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Så i dag når Fredrik skulle ta bildene av meg, tenkte jeg bare at nå må jeg gi faen. At nå må dette faktisk ta en slutt! Å bare smile med tennene uten å tenke, og å fortelle dere at Leo skal være borte fra oss i 2 fulle dager nå, fordi vi har hatt en så vond periode i forholdet vårt nå at vi sårt trenger litt ekstra tid sammen for å finne tilbake til hverandre. 

Det må ta en slutt at jeg bryr meg så mye om hva andre skal tenke, og at jeg hele tiden skal ta hensyn på forhånd for å forsvare meg selv – ved at jeg ikke kan gjøre enkelte ting eller kle meg på en annen måte fordi det er “feil”. Å holde på slik jeg har holdt på alt for lenge nå, ved å alltid skulle ta hensyn til hva andre tenker istedenfor å bare være meg selv, er jo faktisk litt som å si “Unnskyld for at jeg er ekte”. Jeg gjør feil og jeg er menneskelig. Det er så slitsomt å hele tiden føle at jeg må unnskylde, forklare, eller ta hensyn til hva alle andre synes hele tiden. Jeg må jo kunne være meg selv.

I dag kledde jeg meg i akkurat det jeg hadde lyst til å ta på meg, uten å tenke på at noen ville synes at jeg så horete ut. Jeg har smilt masse med tennene, og jeg turte å ta imot hjelp med barna og la mamma få låne Leo 2 dager for aller første gang. Ikke minst turte jeg å skrive dette, uten å være redd for kommentarene jeg kunne komme til å få. Det er tøft for meg å være så ærlig med dere, men jeg orker det rett og slett ikke lenger. Jeg vil ikke at bloggen skal være en arena for sutring, men jeg følte det var på tide å bare si i fra nå. Jeg er jo en veldig positiv og glad jente, men jeg føler det kanskje ikke har kommet så godt frem på bloggen, og tror at ting vil bli mye bedre fremover nå! Ønsker dere alle en fantastisk søndagskveld!

God ettermiddag, alle sammen! Her i Larvik er det et helt nydelig vær i dag, og nyter vi. Det var virkelig helt herlig å våkne opp til det, spesielt etter at Noah ikke ville sove før det ble ganske sent i går kveld. Han har veldig snart fått begge tennene nede, og det har skjedd på så utrolig kort tid! Begge barna sover stort sett natten gjennom nå, og det er veldig fint. Jeg må jo si at jeg føler vi har hatt vår andel våkennetter, så det føles litt godt at de begge er inne i en god rutine enn så lenge hvert fall!

Det var noen lesere som ville se flere familiebilder, så vi tok et sammen i går. Min lille familie som jeg er så glad i!

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Så, ellers har vi kost oss mye i dag. Startet dagen med verdens herligste smil fra lille Noah også, så dagen alt i alt kunne ikke blitt så mye bedre! Fredrik var ute et tur i går kveld med noen venner, så akkurat nå ligger han og sover litt samtidig med Noah. Haha, de var så fine der de lå mens jeg kikket inn til dem i stad. Vi skal gå en tur ned på bryggen litt senere i dag, noe som blir helt herlig i dette fine været! 

Jeg tenker egentlig at vi kan gjøre det nå snart, så jeg bør vel snart vekke Fredrik, så kan Noah sove videre i vognen sin mens vi går! Ønsker alle en flott dag, vi snakkes igjen snart ♥

Herregud så mye tyn jeg fikk da jeg i forrige uke postet bilde av meg selv fra da Leo var 4 måneder gammel og man kunne se litt av magen min – det var for øvrig mange varmegrader og jeg gikk i shorts og magetopp. Ikke ble det mindre rabalder da jeg postet bilder av meg selv fra 2013, i et blogginnlegg om en samtale mellom Fredrik og meg. På ett av disse bildene kunne man vel så vidt skimte magen min – og siden jeg tidligere har gått hardt ut mot mødre som ved tidligere anledninger har publisert bilder av kroppene sine poserende på barselavdelingen etter å ha nylig fått barn – så er jeg visst vanvittig dobbeltmoralsk. Forstå det den som kan, for det gjør virkelig ikke jeg.

At jeg går hardt ut mot mødre som poserer i undertøy få dager etter fødsel og publiserer bilder av dette på sosiale medier, og med det bidrar til et økt fokus på kropp blant nybakte mødre og gravide, er ikke det samme som at jeg forbyr og hater alle som skulle lagt ut bilde av seg lettkledd. Jeg stiller spørsmål omkring hvor det behovet for bekreftelse kommer fra, men jeg hater ikke. Ikke er jeg sjalu heller. For det går faktisk an å stille seg kritisk til noe uten å være sjalu, jeg tenker egentlig at det er sunt å være litt kritisk.

Det å fjerne det ekstreme fokuset på å være “fit” bokstavelig talt rett etter å ha satt barn til verden er noe jeg virkelig er engasjert i, for jeg vet hvor sårbar man er når man akkurat har fått barn. Jeg vet at det at mange mamma eller livsstil-bloggere har et stort fokus på kropp etter graviditet og fødsel påvirker mødre der ute, enten man som blogger vil innse det eller ei. Og spør du meg er det en helt sinnssykt ting å ha fokus på når du akkurat har fått møte babyen din. Babyen ligger i bakgrunnen mens mamma poserer i undertøy foran speilet for å vise seg frem på sosiale medier, liksom. 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Når det er sagt går det faktisk an å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg mener ikke at vi skal gjemme bort kroppene våre, at bloggere skal tulle seg inn i ullpledd på stranden når de er på ferie fordi de er livredde for å poste bilder av kroppene sine, og at vi aldri skal snakke om kropp, jeg mener bare at jeg ikke tror at å dele bilder av kroppen sin rett etter man har fått barn egentlig bidrar med noe som helst som er positivt.

Når det kommer til det at jeg har blitt kalt dobbeltmoralsk på grunn av de nevnte bildene: Kan et bilde hvor man kan skimte deler av magen min tatt for 3 år tilbake i tid uansett sammenlignes med at nybakte mødre poster helfigur-bilder av kroppene sine hvor de viser seg frem rett etter å ha fått barn? Er det virkelig å være dobbeltmoralsk, og er det sammenlignbart?

Nå har jeg vært 2 år i denne bransjen, og det er ikke rart bloggen min har tatt den retningen den har gjort – med at jeg nesten ikke tør å dele egne meninger lenger. Uansett hva man mener, så er det noen som mener det er feil og at du er dobbeltmoralsk og hyklersk. Legger du ut bilder av deg selv lettkledd? Grusomt. Tar du avstand fra å legge ut lettkledde bilder av deg selv? Ja, da er du hyklersk bare man ser så mye som en centimeter av en arm på et bilde du publiserer i en senere anledning. Grusomt det også. Damned if you dont, damned if you do.

Jeg tror dette skremmer mange fra å tørre å ytre meningene sine, for man kan faktisk ha flere tanker i hodet samtidig til tross for at man har tatt et standpunkt som man står ved. Det betyr ikke at man er dobbeltmoralsk, det betyr bare at man evner å se nyanser og at det ene ikke nødvendigvis utelukker det andre.

Hei dere! Nå har alle gjestene dratt, og vi sitter igjen med en rimelig fornøyd 2-åring som har fått alt han kunne ønske seg og litt til i dag. Det er så fint å se at han blir så glad for selv den minste lille ting, som i dag da han ble så glad for et bursdagskort med en bil på.

Vi har hatt en så fin feiring i dag! Leo har kost seg masse med kaker, gaver og kjente fjes – og det samme har vi. Vi ble ferdige i siste liten med all pyntingen, men det gikk akkurat, og jeg synes det ble veldig fint! Leo var spesielt begeistret for alle ballongene! Foreldrene mine og en av søstrene mine kom til Larvik i går og var selvfølgelig også med på feiringen, det var noen fra familien til Fredrik og min som ikke kunne komme i selskapet i dag, men vi har allerede hatt en liten feiring med de i forkant av 2-års dagen til Leo som også var vellykket!

Jeg legger ved bilder av det flotte selskapet vi har hatt i dag, og ønsker dere alle sammen en riktig fin lørdagskveld!

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

For en start på helgen! Nå er alt klar til den fine dagen i morgen – og bursdagsselskapet til Leo. Leo har fått så mye fint allerede i anledning 2-års dagen sin, senest i dag fikk han ny seng av mine foreldre. En utrolig heldig liten gutt er han uten tvil, og det skal vi selvsagt lære ham å verdsette!

Jeg er helt sikker på at om han hadde forstått at vi skal feire ham i morgen, så hadde han gledet seg noe helt utrolig. Han er veldig sosial av seg og glad i at det skjer ting. I den alderen han er i nå, så er det nemlig litt vanskelig å begripe rekkevidden av hvor mye han forstår, selv om han snakker mye og er veldig «med» – men jeg vet at han trolig skjønner mye mer enn hva vi kanskje tror. Han overrasker oss stadig vekk! Han er så glad i alle menneskene han har rundt seg, og viser det på så mange fine måter. Jeg har ordnet og planlagt en god stund, og både Fredrik og jeg har sett frem til selskapet hans. Nå håper vi bare den lille sjarmøren får et flott selskap, omringet av mennesker som er glade i han!

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Ønsker dere en nydelig helg. Klem ♥

Noen ganger får jeg litt sjokk av innse at dette er livet mitt nå – og at jeg har to egne barn. Det høres sikkert helt sprøtt ut for dere som har fulgt meg lenge og gjerne også gjennom begge graviditetene mine. Men av og til kan jeg faktisk få den følelsen. Det føles nesten ut som om at jeg henger litt etter, og at det ikke har gått helt opp for meg enda. Og eldstemann fylte jo 2 år i går, så det sier jo i grunn sitt. Haha! Jeg er ikke bare blitt mamma, jeg er det for resten av livet mitt også. For alltid!

Dere vet at jeg prøver så godt jeg kan å ikke angre på så mye ting jeg har gjort, eller ting som på grunn av mine valg har hendt tidligere. Her om dagen fikk jeg nemlig spørsmål om det er noe jeg angrer veldig på. Og det er det faktisk, for jeg som alle andre har gjort ting jeg angrer på. 

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Det er mye jeg kunne tenkt at jeg angrer på – men det jeg kanskje har konkludert med at jeg har angret aller mest på er å tillate meg å bli overkjørt av andre, og det å la andre menneskers meninger få innvirkning i hvordan jeg har det. Det at jeg lot meg påvirke av andre, og resultatet av det noen ganger kunne være at jeg følte meg som en dårlig mamma, fordi jeg var ung. Man kan si mye rart om meg, men en dårlig mamma har jeg aldri vært.

Jeg sier “Angret” fordi jeg ikke gjør det lenger nå. Jeg fortjener å leve uten anger, det burde alle – selv om det er mye enklere sagt enn gjort. Jeg tror at når man sitter i den situasjonen at man angrer veldig på noe, så har man i hovedsak to muligheter. Man kan tenke at det er kjipt at man gjorde det, men at det er i fortiden, og deretter komme seg videre. Eller man kan dvele over fortiden og stadig vekk tenke over det du angrer på.

For til tross for at jeg også har gjort noe jeg angrer på i dag, faktisk opp til flere ting, så kan jeg ikke tenke på det i all evighet. Man må komme seg videre. Det er i fortiden, og noen ganger kan fortiden være både kjip og vond – men det er fortsatt i fortiden, og fortiden får man aldri gjort noe med. Det er kun fremtiden man kan forandre!