God lørdag dere! Herregud for en rolig og avslappende dag det har vært. Jeg hadde helt glemt tid da jeg plutselig så på klokken og innså at jeg ikke hadde blogget hittil i dag. Såpass fjern og stressa er jeg om dagen, ja. Haha!
Tilfeldigvis så jeg gjennom bildene fra Leo sin dåp akkurat da, og det gikk ikke lang tid før det gikk opp for meg at det faktisk nå er 3 år siden en av de fineste dagene i mitt liv. Derfor var jeg bare helt nødt til å dele de fineste øyeblikkene fra dagen med dere. Jøye meg så gøy det er å se gjennom bilder fra slike store dager. Det er kanskje noe av det jeg er mest takknemlig å ha bloggen for, sånn bort sett fra leserne mine selvfølgelig, alle bildene og minnene som ikke bare ligger på bloggen, men også det jeg har tatt som ligger på utallige minnekort og som jeg aldri skal dele. Men som jeg bare skal ha helt for meg selv og kikke gjennom fra tid til annen. Er det en ting jeg ikke angrer på, så er det hvor mange bilder jeg har tatt helt siden barna var små – da tenker jeg ikke på delingen av bildene altså, men alle bildene jeg har. De er så mye verdt for meg!
18 år gamle Fredrik og jeg som akkurat hadde fylt 17. Det er sprøtt å se dette bildet og tenke på denne tiden nå synes jeg. Det er liksom så fjernt, men samtidig er det ikke mer enn 3 år siden. Jeg så jo ut som et lite barn selv.
Leo sin kjempefine dåpskake 🎂💙👼🏻
l
Jeg elsker jo virkelig å arrangere det som er av bursdager, dåp og så videre – det vet dere jo. Så dere kan tro jeg gleder meg til venninnene mine blir gravide. Hjelpes meg, jeg kommer til å skjemme dem bort med babyshowers og det som er. Det å glede de jeg er glad i spiller selvfølgelig den aller største rollen da!
Nå er det straks middag for min del – jeg har jo faktisk ikke spist noe særlig i dag, og nå sitter jeg bare og lurer skikkelig på hvordan i alle dager jeg som vanligvis spiser så utrolig mye har klart å glemme å spise i dag. Tror kanskje jeg burde stresse ned nå! Ønsker alle sammen en veldig fin lørdagskveld videre, så snakkes vi igjen snart!
For en dag! I dag har vi feiret bursdagen til Leo, og det har vært så koselig. Da gjestene hadde dratt, satt vi igjen med en kjempefornøyd 3-åring som har fått så mye fint i dag – og som virkelig har storkost seg i hele dag med leker, kaker og familiekos 💕 Så heldig gutten vår er, som har så mange mennesker rundt seg som er glad i han!
Vi hadde invitert Fredriks familie, min familie, og fadderne til Leo til feiringen i dag – samt et par gode venner som har hatt med Leo å gjøre. I år ble jeg faktisk ferdig i god tid med pyntingen – i motsetning til de siste årene hvor jeg har blitt ferdig i akkurat siste liten – så det var deilig. Leo var spesielt begeistret for alle ballongene, da spesielt 3-tallet som hang på veggen i rosa! Rosa var som jeg har skrevet om tidligere fargetemaet til bursdagen hans i år, sammen med litt sølv. Jeg tok ikke helt av med pyntingen i år, men likevel synes jeg det ble så enkelt og flott.
Nå er jeg ganske sliten etter de siste dagene som har vært ganske intensive, og det er jo uten tvil en del forberedelser i forkant av et bursdagsselskapet også – så til tross for en strålende dag med mye hygge, føles det helt greit at bursdagsfeiringene er over for denne gang. Neste blir altså med Noah i oktober når han fyller 2 år. Jøye meg dere, det er skremmende å tenke på 😳 Det er riktig nok 6 måneder til, så jeg har heldigvis litt tid på å forberede meg til det!
Jeg legger ved bilder av det flotte selskapet vi har hatt i dag, og ønsker dere alle sammen en riktig fin lørdagskveld videre!
Gratulerer med dagen til verdens beste storebror og gledesspreder! I dag er Leo 3 år gammel, og han har fått en nydelig start på dagen sin. Til frokost ble det servert pannekaker med banan og sjokoladesaus, sammen med noen donuts og en kopp med juice. Er det bursdag, så er det bursdag! Han spise riktig nok ikke i nærheten av alt, men storkoste seg med pannekakene og ble så takkenemlig og glad for alt vi hadde stelt i stand for han i dag 🎂
Leo er blitt så omsorgsfull, han er veldig høflig, og tar godt vare på de rundt seg. Jeg er virkelig så stolt over hvordan han er! Tidligere i dag måtte vi kikke på klokken da det var gått nøyaktig 3 år siden han kom til verden, det er helt surrealistisk at han nå er halvveis til skolealder!
Siden det er bursdagen hans og Fredrik i tillegg hadde fri fra jobb i dag, så har Fredrik vært her på besøk i dag for å være med å feire Leo. Jeg vet at Leo helst vil ha både mamma og pappa her i dag, så da ble det sånn og vi har hatt en veldig hyggelig dag så langt. Vi har allerede planlagt litt av resten av dagen – og mine foreldre kommer jo også senere i dag fordi bursdagen hans skal feires med familie og venner i morgen, så det blir trolig også en tur ut for å spise når de kommer hit. Uansett hva vi finner på, så vil jeg bare sørge for at han får en fantastisk 3-års dag!
God kveld alle sammen! I morgen har vi en bursdagsgutt her hjemme, så dagen i dag har gått av til å forberede til det – og ikke minst som bildene viser, forberede til bursdagsselskapet vi skal ha her hjemme på lørdag. Han gleder seg så mye, og har snakket litt om hva han har lyst til å gjøre i morgen og i selskapet sitt – det er så morsomt at han er så delaktig i år! Men han blir jo også 3 år gammel, så da er det jo helt naturlig at de små begynner å få en del egne meninger. Det merker vi godt! Haha. Jeg ser allerede frem til fremtidige bursdager, det er så gøy 🎈
Her kommer en liten sniktitt på bursdagsselskapet til Leo:
Leo ble helt overveldet da jeg fikk pakkene i posten med bursdagstingene jeg hadde bestilt på nett til selskapet, og han så hva pakkene inneholdt. Rett før jeg åpnet pakkene, spurte jeg Leo om han husket at han var med meg for å bestille bursdagspynt på pcen. Det gjorde han. “Den rosa!” utbrøt han. Øynene hans bare lyste opp, noe så herlig 💕 Noen ganger må jeg bare stoppe opp og tenke over hvor heldig jeg er som er mamma til de to mennene i mitt liv altså.
I kveld sover Noah hos Fredrik, og da jeg snakket med de i stad storkoste Noah seg – med et bad, leking og middag. Og Leo sover godt i sengen min, der ville han nemlig ligge i natt og siden han har bursdag i morgen så fikk han lov til det. I morgen venter en stor dag, så jeg skal prøve å ikke lenge meg altfor sent i dag!
Nå er det så og si en måned til 3-årsdagen til vår største skatt! I den anledning har jeg laget kollasj med bilder fra han var 1 måned og frem til nå. Å se alle disse bildene igjen, brakte med seg så mange nydelige minner.
Alle bildene har vært lagt ut på bloggen, så dere som har fulgt bloggen fra start husker kanskje også en del av disse. Jeg er virkelig ikke (!) ute etter å starte nok en diskusjon om bloggerbarn og det var heller ikke det dette blogginnlegget skulle handle om – men jeg må bare si at det å vite at jeg har disse bildene tilgjengelig hvor man ser hvordan (i dette tilfellet) Leo har utviklet seg fra han var baby og frem til nå, virkelig betyr mye. Om vi noen gang skulle oppleve brann eller at alle pcer og mobiler kræsjer og det som er – så vil jeg alltid kunne vise barna bilder fra de var små. Det er så viktig for meg, og det tror jeg det vil bli for dem også. ♥
Det tok en halv evighet å lage disse kollasjene, men siden jeg har lagd disse kollasjene og lagt dem ut hver måned før Leo har fylt år, så måtte jeg gjøre det i år også. Nå må jeg jo faktisk i gang med forberedelser til nok en bursdag jeg da! Jeg gleder meg veldig til å begynne med planleggingen allerede nå. Forhåpentligvis og sannsynligvis blir dette den første bursdagen Leo vil huske, så derfor synes jeg det er litt ekstra stas 🙂
Var ikke disse bildene bare helt herlige?! Jeg var ute med Leo i dag på aketur, og herregud så gøy vi hadde det. Det var så fantastisk å høre den trillende latteren hans når vi kjørte ned akebakken om og om igjen. Og herregud så godt det gjør å få litt alenetid med størstemann også!
Fra i morgen av er det jo vinterferie for oss her i Vestfold, så derfor har jeg bestemt meg for å prøve å se om Leo vil være hjemme med Noah og meg noen av dagene for å finne på noen ekstra koselige uteaktiviteter noen av disse dagene. Det tror jeg han vil! Selv om vi voksne her hjemme (Wow. Ordentlig rart å omtale seg selv som “voksen”) ikke hopper av glede for enda mer snø og atter snø ute på bakken – så får vi jammen meg gjøre det beste ut av det. Og kan jeg glede barna i samme slengen med litt aking og leking i snøen, så er jeg oppriktig glad for å kunne gjøre det!
Han ligger og sover nå, og jeg klarer ikke å se på disse bildene uten å smile og tenke på han. Må si jeg smiler litt ekstra bredt når jeg ser bamsen hans på bildene også, som på død og liv måtte være med på aketur. Haha!
“Natta mamma, elsker deg” kom det fra Leo i stad før han skulle legge seg, slik det gjør hver kveld. Men jeg blir fortsatt like overrasket, og jeg smelter fortsatt litt innvendig hver gang han sier det. Det er ikke alltid like lett å være mamma til en på (snart) 3 år – men jammen er det ikke alltid like lett å være 3 år heller. Du er heldig som har meg, lille venn – og jeg er heldig som har deg ♥
I dag tidlig våknet jeg opp med barna i sengen til Fredrik og meg. De hadde på en eller annen måte havnet der begge to i løpet av natten, så her var vi hele familien i dobbeltsengen i natt. Haha! Fredrik hadde for lengst dratt på jobb, og jeg åpner øynene mine til strålende sol som skinner gjennom vinduene, og to veldig glade barn. Jeg setter på Peppa Gris på macen for at de skal få sitte litt i sengen og kose seg ved å se noen minutter på favorittprogrammet, mens jeg ligger med trøtte øyne ved siden av og ser på dem.
Etter 20 minutter med Peppa gris, klapper jeg forsiktig sammen pcen mens jeg setter Noah på fanget mitt i sengen. Til Leo sier jeg “Skal vi stå opp nå, eller? Å gå ut i stuen?”
Det er onsdag morgen. Jeg sitter og ammer Noah fredelig og rolig i sofaen, mens Leo sitter i morgenkåpen sin i andre enden av sofaen. Plutselig, helt fra intet, går 1-åringen min fra å være den helskjønne og nydelig gutten han er, til å bli en hai med et par (eller ti) mildt sagt sylskarpe tenner i gapet sitt. Han glefser før han tar skikkelig tak med tennene sine og biter meg under ammingen så jeg nesten ser livet mitt passere i revy.
Av ren refleks utbryter jeg “Auuuuu” rimelig høyt. Ikke så høyt at barna skvetter eller noen ting altså, men høyt nok til at jeg blir overrasket over min egen stemme.
Jeg ser ned på det smilende ansiktet til Noah som gliser mot meg akkurat som at han vet hva han har gjort – og akkurat det får jeg mine tanker om at han faktisk gjør før Leo forsiktig sier:
Det er endelig kveld, og Fredrik har tatt med seg Leo inn på badet for å gjøre kveldsstellet. Jeg sitter med en søvnig og sliten Noah på fanget i stuen, og jeg kan høre Leo ler den trillende latteren sin fra badet vårt når Fredrik pusser tennene hans og samtidig synger.
Plutselig hører jeg noen små bein som løper ut fra badet og i retning stuen. Han har på seg stjernepysjen sin som plutselig er blitt litt for liten for han, den også. I den ene hånden holder han drikkeflasken med vann som skal være med i sengen, og i den andre har han den lille lekebilen sin som alltid må være med.
Han venter på at Fredrik skal komme ut fra badet før han kommer helt bort til Noah og meg for å si natta. Han klemmer og koser, jeg forteller han at han skal dra i barnehagen i morgen, og hele ansiktet hans lyser opp. Jeg sier at han må sove godt og at mamma er glad i han, det vanlige når han kommer for å si natta. Men akkurat denne kvelden så skjer det noe som ikke har skjedd før:
For etter at han har gitt nattaklem til lillebroren sin, når han snur og egentlig er på vei til soverommet sammen med pappaen sin stopper han plutselig opp, snur seg til meg med Noah på fanget, og sier:
Leo har gledet seg så masse til i dag! For litt siden dro Leo avgårde på bursdagsselskap til bestevenninna hans fra barnehagen. Det aller første bursdagsselskapet han er på til egne venner. Jeg merker at det betyr så mye for meg at han bare ble bedt, og etter blogginnlegget jeg skrev tidligere denne uken vet dere at det bare ble enda viktigere for oss at han fikk dratt! Det har for øvrig aldri vært snakk om annet, han har tross alt snakket om bursdag helt siden vi fikk invitasjonen fra bestevenninnen hans fra barnehagen.
Da Fredrik skulle ta han med seg og dra for en liten stund siden nå, så kunne han ikke komme seg ut døren fort nok. Han ga lillebroren sin et stor klem, ropte ut hadet og tasset spent ut sammen med pappaen sin.
Siden Leo fortsatt er relativt liten, så skulle Fredrik være med i bursdagen. Det husker jeg faktisk fra jeg selv var ganske liten også, at mamma eller pappa var med i bursdagene jeg var bedt. Det morsomme er jo at det ikke er så voldsomt mange år siden heller. Haha! Jeg gleder meg så til han kommer hjem igjen og jeg får høre hvordan det har gått. I mellomtiden håper jeg han koser seg veldig, noe jeg vet han gjør!
