SANNHETEN KOMMER ALLTID FREM

Jeg jublet inne i meg da jeg sjekket Aftenposten tidligere i dag.

De har nemlig publisert en omfattende artikkel om de såkalte “bloggerpillene” altså ulike piller som bloggere markedsfører som visstnok skal gi deg både finere hud, tykkere og bedre hår, samt en brun kropp. Jeg tror de fleste av oss som oppholder seg på Instagram eller blogg, umulig kan ha unngått å få med seg all markedsføring av disse ulike pillene. Aftenposten har også snakket med eksperter og analysert pillene, deres innhold og ikke minst virkningsgrad. Talen er klar i Aftenpostens artikkel: “Kan man spise piller for å få sterkere og tykkere hår, finere hud og brun kropp? Eksperter A-magasinet har snakket med sier nei. Og etter å ha analysert tre kosttilskudd på oppdrag for oss, konkluderer labratorieselskapet Eurofins med at forbrukerne blir lurt. Men i sosiale medier får man selvsagt et helt annet inntrykk”

Hadde vært ekstremt interessant å høre fra noen av influencerne som har frontet disse pillene om hva de tenker, men det kan vi antakeligvis se ganske langt etter.

Jeg har nemlig i lang tid irritert meg over bloggerne som fronter disse produktene. Jeg har derfor skrevet om dette tidligere i desember 2019 om både irritasjonen min over dette, samt det faktum at jeg selv har takket nei til å promotere slike piller flerfoldige ganger – sammen hvor mye penger jeg tapte på å si nei til disse betalte samarbeidene. Eller, jeg har ikke irritert meg over bloggerne som har frontet disse pillene i seg selv (de kan jo for all del være fine mennesker) – mer deres store mangel på integritet.

Hvorfor kan vi ikke bruke stemmen vår på noe som faktisk bidrar med noe, annet enn økt fokus på å ha “perfekt hud”, og å være solbrun året rundt? Det er det andre problemet jeg har med dette, sånn rent bort sett fra at pillenes effekt er ikke-eksisterende. 

Vi som har mange følgere i sosiale medier har et ansvar, fordi vi har en stor stemme som betyr noe for de som følger oss, og det har vi enten vi liker det eller ikke. For ikke å glemme at du kan bruke stemmen din på så mye bra, og fremdeles kunne tjene til livets opphold.

Det er flaut å være en del av en så råtten bransje, slik jeg ser den på innsiden. Unnskyld at jeg er så direkte, men jeg er en oppriktig person og jeg klarer det bare ikke når folk lyver så det renner av dem mens penger høstes inn fra kyniske annonsører og følgere som stoler på forbildene sine. Kvalmt!

FACEBOOK HER — INSTAGRAM HER — SNAPCHAT: MAMMASOM16 

GODE NYHETER OG PERSONLIGE TANKER

God fredagskveld alle sammen♥

Har vært litt temainnlegg den siste uken, oppskrifter og den slags, så da tenkte jeg at jeg skulle variere litt med hverdagsinnlegg igjen. Vet at det er mange av dere som liker disse innleggene også, hvor jeg deler noen personlige tanker fra den siste tiden og alt som har skjedd i det siste.

♥ Forrige uke, rettere sagt forrige fredag, mottok skolen jeg går på terrortrusler med tidspunkt for når dette skulle skje og hele pakka. Dette i likhet med hva mange andre skoler over hele landet har fått nå i løpet av januar. Læreren vår forsto at dette skapte redsel og bekymringer, og sa derfor at vi kunne jobbe hjemmefra med det vi hadde i oppgave. Andre klasser hadde derimot lærere som gav elevene sine fravær om de ikke dukket opp. Jeg er veldig glad læreren vår lot oss velge selv. Det jeg anser som et problem her er at politiet sitt svar på alle truslene ulike skoler mottar bare er “Vi vurderer at det neppe er noe hold i denne trusselen” mest sannsynlig er det jo ikke det, men personlig synes jeg det er en utrolig farlig holdning å ha til absolutt alle truslene om skoleskyting. Spesielt når det har vært så utrolig mange skoler som har mottatt slike trusler nå i januar, og spesielt farlig er den holdningen den dagen det ikke er snakk om tomme trusler lenger. Vi er alle enstemmige om at vi selvfølgelig aldri i livet håper at det vil skje, men fakta er det at det kan skje.

♥ Apropos et relativt nytt, tidligere blogginnlegg hvor jeg skriver litt om økonomi: Jeg så at vi hadde brukt over 10 000 kroner på mat nå i januar, og fikk litt sjokk. Vanligvis bruker vi under halvparten av dette! Jeg skjønner at det er et resultat av lite planlegging og en del impulskjøp (går sulten i matbutikken) og det at jeg har lagd en del god mat i januar hvor jeg ikke har tenkt på pris, men bare handlet det vi har hatt lyst på. Jeg spiser jo sunt (verre med Fredrik som spiser alt av det usunne jeg lager til bilder på snap, haha!) men likevel vil jeg mye heller spare de 5000,- ekstra enn å bruke unødvendig mye penger på mat. Tenkte jeg skulle lage et blogginnlegg med mine favorittoppskrifter samt inspirasjonsbilder av billig middager, hvis dere ønsker det. Det blir jo da vegansk/vegetarisk, selvsagt.

♥ Jeg ser så utrolig frem mot sommeren, men også tiden på skolen frem mot sommeren. Fagene på skolen går bra for tiden, til og med i matte (kan ikke tro det faktisk) men det viser jo bare heldigvis at det å jobbe beinhardt med ting vil gi resultater før eller siden. Jeg har jo fått spørsmål om hva jeg gjør hvis jeg ikke får god nok karakter på eksamen neste år i 1p matten som jeg må ta opp igjen, og da svarer jeg bare som sant er: Da kommer jeg til å ta den opp igjen, igjen, og igjen, og 20 pokkers ganger om jeg må altså, helt til jeg får det til – og jobbe hardere for hver gang. Jeg tenker litt sånn: at når jeg jobber så mye med noe over tid, så MÅ jeg jo før eller siden, bli god i det? Så selv om det kanskje tar tid da, så vil det lønne seg i det lange løp. Det er jeg helt overbevist om. Og så er det jo kun matten jeg synes er vanskelig på skolen, resten går veldig av seg selv og det i seg selv er jo et mirakel så mye som jeg skulket de to første årene på ungdomsskolen. Hjelp.

♥ Dere husker kanskje at jeg særlig i fjor, og året før der, kunne fortelle at jeg har slitt veldig mye med søvnparalyse? Jeg var til og med hos søvnekspert i 2018 for å se hva jeg kunne gjøre med det, siden det var så plagsomt. Hvis du ikke har hørt om søvnparalyse før, så er det en tilstand som skjer når man sover. Gjerne ved innsovning eller når man er i ferd med å våkne, altså i det siste steget i søvnen. Tilstanden er slik at hjernen våkner før kroppen gjør det – så man sover, men man føler at man er lys våken og helt klar i hodet sitt. Man kan ikke bevege seg (det er helt umulig) men kan for eksempel se rundt seg. Siden dette også er en type søvn, kan man også ha mareritt – men når hjernen din er “våken” og du kan se rundt deg når du har søvnparalyse, så vil marerittene være ekstremt virkelige. Har hatt flere runder med demoner (begynner nesten å bli kjent med dem nå siden jeg har hatt det så ofte, haha, neida!) spøkelser, innbruddstyver og så videre. Nå kjenner jeg det igjen da, siden jeg har opplevd det så ofte – så da kan jeg liksom forstå når jeg får det at “Åja, nå har jeg søvnparalyse”. Nok om det: Det jeg egentlig skulle si er at jeg ikke har det så ofte nå lenger! Nå har jeg istedenfor begynt å være bevisst når jeg drømmer. Jeg kan være i en drøm når jeg sover på natten, og så kan det plutselig gå opp for meg, at jeg vet at jeg ligger og sover, og at det bare er en drøm. Så kan jeg se rundt meg i drømmene hvordan alt ser ut, går rundt, og være 100% bevisst. Det er HELT sykt, dere aner ikke. Men veldig glad jeg er kvitt søvnparalysen, da. Enn så lenge, i hvert fall…

♥ Trening gir meg så utrolig mye overskudd for tiden, jeg føler meg så opplagt og bra. Og det, kjære dere, er så sjeldent at jeg nesten ikke kan tro at jeg skriver disse ordene en gang. Er litt krise i klesskapet mitt nå da, siden ingen av buksene mine egentlig sitter noe bra på lenger siden jeg har gått ned ca 10kg siden juni i fjor, og siden jeg også har fjernet silikonen og brystene mine derfor er ikke-eksisterende, har jeg få topper/gensere som sitter noe fint på også. Flotte greier. Neida, jeg og mine I-landsproblemer. Kan være greit å minne seg selv på at det er det, og med det innse at man faktisk er veldig heldig, privilegert, og at man egentlig ikke har så mye å klage over..

SANNHETEN OM MIN ØKONOMI

Da jeg først hadde begynt å jobbe som blogger, var den første lønningen jeg fikk på 30 000 kroner. Kanskje ikke spesielt mye dersom man er voksen med utdanning, men for meg som var 16 og et halvt år og aldri hadde hatt en jobb før, var det ganske mye penger.

Da jeg flyttet ut ordentlig for meg selv da jeg akkurat hadde fylt 16, altså en god stund før jeg fikk bloggen som jobb, fikk jeg meg rett og slett et realt sjokk over hva ting kostet. Nettleie, strømutgifter, forsikringer, internett, tv.. Bare det å se prisene på butikken, betale, og så innse utover måneden at det ble trukket penger fra kortet mitt, ikke pappa sitt, ikke mamma sitt. Jeg skal være helt ærlig å si at jeg har hatt to fantastiske foreldre som har gjort en utrolig god jobb med å oppdra meg på alle mulige måter, men jeg skal ikke lyve å si at de ikke skjemte meg bort da jeg var tenåring og bodde hjemme. På en måte endte det kanskje opp med å bli en bjørnetjeneste, men på en annen side har det gjort at jeg virkelig måtte lære, og ikke minst ha frihet under eget ansvar.

Jeg er faktisk glad jeg valgte å flytte ut hjemmefra såpass ung, fordi det har lært meg fra tidlig av å stå på egne ben. Men så klart – flaks har jeg jo hatt med bloggen. Likevel ville ikke flaks alene gjort bloggen min til en jobb.

Da jeg var helt ny i bloggbransjen sløste jeg penger, mye penger. Helt i starten, brukte jeg lett 20 000 på klær og sko på et par måneder. Får helt frysninger av å skrive det, rett og slett fordi det er så forbanna idiotisk. Jeg sparte jo selvsagt til barna ved siden av, det har jeg faktisk alltid vært flink til, men ja, det er utrolig bittert å tenke på hvor mye penger jeg har sløst og jeg vil helst unngå å tenke så mye på det kjenner jeg. Vi hadde også en helt vanvittig periode hvor det gikk ekstremt mye penger på mat, men har nå valgt å kutte det ned for å kunne spare enda mer. Nå i januar var det tydeligvis unntakstilstand for da gikk det brått 10 000,- på mat, men det går bra, fordi jeg vanligvis alltid er flink med penger og økonomi. Men det er jo kanskje nettopp fordi jeg har vært på et sted, da jeg var yngre, hvor jeg ikke var like flink.

Dere som har lest bloggen min en stund vet antakeligvis at penger ikke akkurat er det viktigste for meg. Vi mangler absolutt ingenting og lever veldig godt her hjemme, men hovedfokuset mitt med skrivingen er heller ikke inntjeningen. Det er nok av de som selger sjelen sin for penger i denne bransjen, og det synet av folk som pusher absolutt alt på følgerne sine er heller ikke sjeldent. Hvis penger er det eneste du kan klamre deg til her i livet så tenker jeg ingenting annet enn at det må være ufattelig trist. Når man en dag ligger død i graven er alle helt like mye verdt, uansett om de har vært rike eller fattige i live. Uansett hvordan de har sett ut, og uansett hva de har jobbet som. Jeg tror at det eneste som skiller oss da, er valgene vi har tatt i livet, De få, viktige valgene. Og i mitt liv, vet jeg hva jeg velger.

FACEBOOK HER — INSTAGRAM HER — SNAPCHAT: MAMMASOM16 

TRIST, MEN SANT

I dag da Fredrik kom hjem fra jobb var han plutselig litt annerledes. Jeg lurte litt på hva det dreide seg om, før han raskt kom meg i forkjøpet og forklarte at han var så glad for å komme hjem til guttene og meg fordi han tidligere hadde hatt det litt kjipt på grunn av den store nyheten som kom i går: om en kjent basketballspiller som døde i en helikopterulykke sammen med datteren sin.

Derfor betydde det litt ekstra å komme hjem til oss i dag, fortalte han.

Jeg er ganske sikker på at vi ikke er de eneste som har blitt påvirket av den tragiske dødsulykken. Ei ung jente og pappaen sin, samt 7 andre passasjerer, mistet livet i går tidlig.

“Det er så rart. At hver gang du går ut av døren vet du egentlig ikke om noe kan skje deg eller ikke. Men så tenker du ikke over det, fordi det er så fjernt. Når det egentlig ikke er fjernt” Vi står på kjøkkenet og Fredrik snakker mens jeg lager middag.

Fredrik har helt rett. Det er rart. Det er rart det må skje slike ting før man skjønner at man ikke kan ta noe for gitt. Om at alt man egentlig vet at man har, er her og nå. ♥

JEG VELGER Å VÆRE ÆRLIG

Jeg regner nesten med at de aller fleste av mine faste lesere har fått med seg det siste blogginnlegget mitt om at jeg hadde fjernet silikon fordi jeg opplevde sjeldne, smertefulle komplikasjoner som skapte stor bekymring hos meg. I og med at blogginnlegget er et av 2019 sitt mest leste på min blogg. Du finner det HER.

For dere som ikke har lest innlegget, eller som har fått med dere hele historien – så skal jeg gi dere en kjapp oppsummering her: Da jeg var 19 år la jeg inn brystimplantater. Jeg gikk til en av de fremste kirurgene i Norge, og betalte mye ekstra bare for det – kun for å være sikker på at alt skulle gå bra. Bare så det er helt klart: Jeg har utelukkende kun gode ord å si om klinikken jeg valgte og kirurgen min, for det er ikke det dette handler om. Det handler om at man uansett aldri har noen garanti for at en kosmetisk operasjon går riktig vei. For min del ble det sjeldne komplikasjoner, smerter og bekymringer som ble resultatet. Noe jeg rett og slett ikke ønsker noen å gå gjennom, og som er hele grunnen til at jeg delte min opplevelse og historie.

Etter den første operasjonen fikk jeg relativt raskt beskjed om at jeg måtte operere på nytt. To ganger. Det var jeg helt nødt til på grunn av helserisiko. Hadde rett og slett ikke et valg. Og jeg opererte da ut silikonen i november 2019, det gikk heller ikke helt som planlagt da det ikke var noen enkel operasjon å gjennomføre for kirurgen min. Kort fortalt: Det oppsto også komplikasjoner under operasjonen jeg hadde da jeg skulle fjerne brystimplantatene, ingenting alvorlig, men det endte opp med at jeg lå dobbelt så lenge i narkose som de trodde jeg kom til å gjøre. Jeg kastet opp 7 ganger bare første kvelden etter sist operasjon, hadde store smerter (men fikk ikke ned smertestillende, ei heller kvalmestillende) Deretter lå jeg på sofaen i fire dager på rad. Du skal virkelig ikke undervurdere hvor mye et slikt inngrep tar på kropp og sinn.

Jeg har fått så mye ros for åpenheten og blogginnlegget mitt, og dere aner ikke hvor mye det betyr. Å åpne seg på den måten for mange tusen mennesker og dele historien har ikke vært lett i det hele tatt. Jeg trodde kommentarfeltet kom til å se ut som tredje verdenskrig, men tvert i mot ble jeg møtt på en så utrolig fin måte av dere som har lest blogginnlegget.

I likhet med forrige blogginnlegget er ikke dette et blogginnlegg hvor jeg søker sympati, men hvor jeg vil opplyse og dele min erfaring – i kontrast til bloggere og influencere som mer enn gjerne fronter sine inngrep – og glemmer å si noe om hvilke ulemper som kan følge med slike operasjoner. Kanskje spesielt fordi det nå i skrivende stund finnes influencere som har konkurranser hvor de deler ut en valgfri plastisk operasjon. Den premien kan brått bli et jævla mareritt, og det burde noen si noe om. Derfor gjør jeg det. Det burde ikke vært lov å ha slike konkurranser!

I etterkant har jeg fått spørsmål om hva jeg skal gjøre videre? Nå gjenstår det en operasjon som må gjøres i år, og jeg kommer aldri i verden til å legge inn ny silikon. Siden jeg uansett må gjennom en operasjon til, ønsker jeg heller å være helt flatbrystet resten av livet, enn å risikere å måtte gjennom noe slikt en gang til. Kommer også til å ha arr på brystene mine resten av livet, og det er ingenting jeg kan gjøre med det annet enn å akseptere det.

Jeg hadde store bryster fra naturens side før jeg i det hele tatt ble gravid – det var en stor grunn til at jeg i det hele tatt opererte i første omgang, fordi jeg mistet de store brystene mine etter graviditetene med barna mine. Jeg ville føle meg mer som meg selv igjen. Nå er jeg kommet dit at jeg aksepterer at enkelte ting endrer seg, og da vil jeg faktisk heller være flatbrystet resten av livet om alternativet er å legge inn ny silikon uten garanti for at det vil gå bra. Så gjennomfør gjerne en slik operasjon. Men vit også hva du potensielt velger. Et smertehelvete, komplikasjoner, nye operasjoner, store kostnader.

For en garanti for at det går bra kan du nemlig aldri få.

Tusen takk for at dere leser. ♥

SVARER PÅ LESERSPØRSMÅL!

Hei dere, og riktig god torsdagskveld! Denne uken + forrige har vært litt preget av sykdom her hjemme, men nå ser det jammen meg ut til at det verste er over på en stund. Heldigvis. Har litt mye skolearbeid å ta igjen, men har heldigvis helgen som jeg kan bruke. Og vil herved takke helten som har sørget for at det er slik i skolesystemet at sykt barn = automatisk dokumentert fravær. Da slipper jeg i hvert fall å bekymre meg for fraværet fra skolen i tillegg til alt annet som sykdom innebærer♥ I morgen har jeg for øvrig skole store deler av dagen, men det kjennes faktisk helt fint ut nå før helgen. Jeg skulle faktisk ha vært på en middag i Oslo med Blogg.no i kveld, men på grunn av alt med skolen fikk jeg det dessverre ikke til. Når det i tillegg er reisevei på 2 timer hver vei ble det helt umulig å få til, men det kommer alltids nye muligheter.

I dag tenkte jeg i hvert fall endelig å få svart på leserspørsmål igjen! Faktisk en god stund siden sist jeg har gjort det, så det var kanskje litt på tide?

Har du noen gang hatt lyst til å slå opp med Fredrik? – Ja, det har jeg, når man har en krangel eller er i en litt dårlig periode (som jo de fleste forhold vil komme til på et eller annet tidspunkt)  så kan man i et svakt øyeblikk tenke at man ikke orker mer, men det er, for min del i hvert fall, mest fordi man er sint og opprørt – ikke fordi man virkelig ønsker det.

Hva bruker du mest penger på? – Per nå er det sparing og strømregningen i måneden. Haha! Sånn er det å bo i en relativt stor leilighet med over 3 meter under taket, er utrolig dyrt å varme opp på vinteren. Men heldigvis har vi en mild vinter i år så det ikke blir like dyrt som feks i fjor, da vi kunne vi fint betale 4-5000,- utelukkende i strøm per måned.

Hvor tenker dere å flytte når dere skal kjøpe eget? – Det blir åpenbart fortsatt i Larvik, presist hvor vet vi ikke og det tror jeg nok ikke vi kommer til å dele heller. Greit å ha noe helt for seg selv♥

Så på Insta stories at du har planer om å bytte bloggnavn, men kan du ikke velge noe annet enn de to valgmulighetene du la ut der? – Ja, tror nok jeg kommer til å bytte siden jeg føler meg litt ferdig med “mammasom16” og å få spørsmål daglig på Snap om jeg er 16 år, haha. Bloggen vil for øvrig forbli den samme! Og ja, jeg har andre valgmuligheter enn de to jeg delte på meningsmålingen på Insta-story, men per nå står det mellom Jessica.blogg.no eller Jessicaenerberg.blogg.no – var ca 40/60 på stemmene, men jeg føler personlig likevel at Jessicaenerberg kanskje blir for langt. Har dere noen innspill til andre valg må dere mer enn gjerne komme med det! Det er bare fint for min del å få innspill fra dere.

Hvor gammel er barna dine nå? – Største er 5 i mars, minste er 3.

Hva er det beste du vet å spise? Siden du lager så mye mat ref Snapchat. – Det jeg lagde til middag forrige uke var helt fantastisk. Da laget jeg pasta med salviesmør, hvitløk, stekt aromasopp- og spinat, toppet med vegansk parmesan og sort trøffelolje. Ellers er jeg utrolig glad i pizza, burger og pastaretter generelt.

Synes du ikke det er litt urettferdig at du kan følge en regel og lettere få studiekompetanse enn vanlige vgs-elever? – Først av alt er ikke regelen jeg følger for å få studiekompetanse eksklusiv for meg, for det ville vært urettferdig, den gjelder for alle: Du må dokumentere minst 5 års arbeidspraksis og/eller utdanning for å få studiekompetanse gjennom denne regelen. Både videregående skole, militæret, folkehøyskole, omsorg for egne barn og læretid er eksempler på hva som kan telle som praksis. Selv om jeg har færre ukestimer på selve skolen enn den vanlige vgs-eleven, skal jeg love deg at jeg har nok å gjøre likevel med to egne barn, jobb, leilighet og samboer. For ikke å snakke om at jeg må finne tid til skolearbeid utenfor skoletiden for å få de resultatene jeg sikter etter, finne tid til å ha et sosialt liv, og så videre. Jeg vet ikke om du har egne barn eller om du snakker ut i fra eget perspektiv uten barn, men jeg tror alle med barn forstår at det ikke er lett å gå på skole og alt ved siden av et liv med jobb og små barn. Men jeg ønsker å vise at det er fullt mulig likevel, og dersom du ønsker å følge samme regel for å få studiekompetanse, så gjør nå det da? Jeg heier på deg!

Hvor er lysekronen du har hjemme fra? – Haha, den er faktisk kjøpt på Ebay! For sånn 1500,- Har vært utrolig fornøyd med den, kjøpte den for 4 år siden nå og den er fremdeles like fin og fungerende.

Hvordan redigerer du bildene dine på Snapchat, bloggen osv? – På Snapchat bruker jeg noen ganger Snapchatfiltre, ellers bruker jeg appene Unfold (+ filtrene der), Tezza, og Filterloop.

Synes du det er urettferdig hvordan så og si alle på hele blogg-topplista har fått drahjelp i form av tv-programmer de har vært med på, etc? TIl å komme høyt opp på topplista?

– Nå er ikke dette akkurat noe jeg tenker så mye på, men generelt sett er det jo faktisk sånn at livet er urettferdig, og det kan man bare aksepterer først som sist. Jeg er vel heller glad for å være en av få som har måtte jobbe meg helt fra bunn – og takknemlig for hva det har gitt meg og ikke minst lært meg. Faktisk velger jeg det fremfor å få noe servert, i større grad. Jeg har kanskje ikke 50 tusen følgere på Instagram fordi jeg har vært med på Paradise Hotel, men alle følgerne jeg har på alle plattformer har jeg jobbet meg til helt på egenhånd. Og det synes jeg er ganske kult.

Kan du skrive et blogginnlegg om tips til serier du liker?

– Det har jeg allerede gjort, og det innlegget finner du ved å klikke deg inn HER. Tenkte å skrive en oppdatert versjon snart, siden dette blogginnlegget er en stund siden. OG fordi jeg har fått flere helt nye favoritter.

FACEBOOK HER — INSTAGRAM HER — SNAPCHAT: MAMMASOM16 

DET BLIR ALDRI DET SAMME

“Husker du det?”

Fredrik har funnet igjen den gamle pcen fra han gikk første året på videregående. Da vi bare var kjærester, og ikke foreldre.

Jeg får øye på bildene han vil vise meg, der jeg sitter småstresset med de to barna våre løpende frem og tilbake på gulvet for å vise meg noe. Jeg skvetter litt når jeg får øye på 15 år gamle meg i en fryktelig liten bikini, sammen med øvrige bilder av meg med puppene bokstavelig talt oppe i halsen.

“Ja, men jeg vil helst glemme det” ler jeg.

“Husker du at jeg så sånn ut?” Spør jeg Fredrik mens jeg samtidig følger med på hva Leo har lyst til å vise meg.

“Ja, jeg husker det godt.

Husker alt veldig godt. Livet før barn, og livet før alt det her. Sene sommerkvelder alene med deg, og.. Følelsen av å være fri på en måte. Husker best at det bare var oss. Det er så rart, litt fjernt nesten” han har blikket sitt festet på bildene mens han skroller fra bilde til bilde.

Hjertet mitt går plutselig en del raskere der jeg sitter etter at han fullførte den siste setningen sin. Hva er det han vil frem til, egentlig? Jeg sier det ikke høyt.

“Det ble bare aldri det samme igjen. Skjønner du hva jeg mener?”

Jeg ser tvilende bort på ham i det han spør meg. Hva er det han mener? Han avbryter meg nesten i tankene mine da han plutselig utbryter:

“Kanskje det aldri ble det samme, fordi jeg før kun hadde deg å smile for. Nå har jeg jo faktisk to ting til.” ♥

OPPSKRIFT: ISKAFFE MED SALT KARAMELL

Hei alle sammen! Jeg har tilbrakt en god del av dagen min på skolen i dag, levere i barnehagen og det vanlige. Men jeg har også rukket alenelunsj på en kafè (kan ikke klage akkurat) møte med rådgiveren min på skolen for å søke meg inn til mitt siste skoleår neste år (tenk det!), en kjapp bytur med barna, og matbutikken – før barna og jeg omsider landet her hjemme. Fredrik jobber kveld i dag, så jeg tenkte jeg bare skulle jobbe, drive med skolearbeid og trene litt innendørs. Nei, ikke trene. Er så støl etter gårsdagens trappeintervaller at jeg har vondt langt inn i sjelen. Så da dropper jeg det og lager meg nok heller denne favoritten jeg skal dele oppskriften på i dag! Jeg har delt den en gang før, men dette er i hvert fall den perfekte salt karamell iskaffen som kalles frappuccino. Den er helt vegansk (du kan gjøre den vegetarisk om du vil) og smaker helt fantastisk ♥

Dette trenger du:

ca 9 dl isbiter

3 dl soyamelk original (Viktig at det er original soyamelk og ikke usøtet!) Jeg brukte fra Alpro i blå og hvit forpakning.

1 og en halv teskje salt (eller smak litt til)

4 spiseskjeer karamell-sirup (Jeg bruker fra merket Barista, som du får kjøpt på dagligvarer med godt utvalg som feks. Meny)

1 -1,5 dl skikkelig sterk kaffe, eventuelt tilsvarende i espresso-shots

Slik gjør du: Tilsett alle ingrediensene i en blender, og blend til den er smooth. Husk å sjekke på forhånd at blenderen din tåler å knuse is, det er det nemlig ikke alle som er laget til.

Tips: Det kan være greit å blande ut saltet i de fire spiseskjeene med sirup på forhånd, så kan man smake etter hvor salt karamellsmak man ønsker!

Server og nyt♥

EN MORSOM NYHET!

Hei alle sammen, og riktig god lørdag!

Guttene er lagt for kvelden og sover godt i sengene sine etter en lang dag, Fredrik har begynt å lage pizza til oss, og jeg fikk endelig satt meg ned for å skrive litt til dere. Ok da, nå fremstiller jeg det jo nesten som at jeg ikke hadde hatt sjans til å gjøre det i løpet av dagen, før nå, og det har jeg jo. Men vi har hatt en rolig familiedag og med ett av to barn syke, så er det ikke like lett å få tid til alt. Skulle også ha få tid til å jobbe med matte i dag, har jeg det tror dere? Definitivt ikke. Haha!

Nok om det – jeg skulle bare innom en kjapp tur for å dele en liten morsom nyhet med dere! Sjekk gjerne Aftenposten i morgen da jeg har hatt leserinnlegg der. Hun jeg snakket med så at det skulle komme både på nett og i avis, så jeg gleder meg til å se det. Jeg ble faktisk kontaktet fordi de ønsket at jeg skulle skrive noe, så det synes jeg er skikkelig stas. ♥ Så da vet dere det, hvis dere vil få det med dere!

Nå blir det en rolig kveld her videre sammen med Fredrik, noe jeg gleder meg til! Nyt siste rest av helgen både i kveld og i morgen, så snakkes vi snart.

FACEBOOK HER — INSTAGRAM HER — SNAPCHAT: MAMMASOM16 

SKAL VI GIFTE OSS?

I dag fikk jeg inn et spørsmål som jeg ville svare på i et eget blogginnlegg. Nemlig om når/om vi tenkte å gifte oss, siden det tross alt i 2020 er hele 7 år siden vi ble kjærester for første gang.

Sist gang jeg nevnte giftemål ordentlig på bloggen var Leo kun noen måneder gammel. Den gangen var det kun Fredrik som var myndig, og vi måtte ha søkt fylkesmannen om lov for å gifte oss. Men det var uansett ikke et tema på den tiden og absolutt ikke aktuelt, men det er klart at tanken har slått oss fra tid til annen nå ca 5 år senere.

Da jeg var yngre og til dels i senere tid har jeg alltid sagt at jeg ikke trenger å gifte meg. Jeg føler litt på at det forventes at når man har fått barn, så må man gifte seg også. Jeg har aldri sett poenget i det, fordi jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt. Handlinger viser mer enn ord, mer enn et “Ja” på alteret og den pakka der. Selv om jeg selvfølgelig ser at det kan være en romantisk og hyggelig ting å gjøre, dessuten er det vel også noe praktisk med å være gift også.

Jeg har begynt å tenke at det hadde vært koselig å kunne kalle Fredrik for mannen min, og å vite at vi er gift på papiret, at vi står oppført sammen og kanskje det også hadde vært koselig (og betryggende?) for barna i fremtiden å vite at de har gifte foreldre. Ikke vet jeg, men jeg anser det i hvert fall ikke lenger som noe som aldri kommer til å skje.

Før i tiden var det jo den store skammen å få barn med noen uten å være gift med dem. Jeg er veldig glad for at det ikke er slik lenger, selv om jeg kan forbanne meg fra tid til annen over fedre som bare stikker av fra ansvaret sitt når de har fått barn med noen. (Selv om jeg selvfølgelig forstår at det kan være ulike grunner til det, så jeg skjærer absolutt ikke alle over samme kam her) Det finnes jo heldigvis flere mellomting, og man kan fint ta ansvar for barna sine i dagens samfunn uten å nødvendigvis måtte være gift med mor til barna. Og heldigvis for det!

Jeg vil absolutt ikke at noen av oss skal føle et press på å måtte gifte oss når vi enda er unge og ikke har dårlig tid, men vi har en åpen dialog om så og si alt. Ingen av oss ser for oss at det blir aktuelt i nær fremtid, men at det en dag skjer kan ingen utelukke. Fredrik sier at han ønsker å gifte seg med meg i fremtiden, men ønsker seg et stort bryllup, svær gjesteliste og et gigantisk selskap. Men en stor seremoni og å gå opp kirkegulvet og hele pakka er faktisk mitt verste mareritt. Jeg er kanskje litt sær akkurat her, men det er helt ærlig slik jeg føler det og det vet han veldig godt – så dermed måtte vi antakeligvis inngått noen kompromisser på forhånd også. Men når det er sagt, så er det jo litt det å leve sammen og å være gift faktisk handler om: Å gi og ta.

Som med det aller meste annet, så kan jeg heller ikke forutse fremtiden når det kommer til giftemål. Kanskje jeg ombestemmer meg om 5 år og plutselig ønsker meg stort slotts-bryllup? Eller kanskje ikke. Kanskje vi finner ut at vi ikke har lyst til å gifte oss i det hele tatt, noen gang. Eller kanskje ikke.

For meg er det uansett ikke noen slags mål i livet mitt, det er heller ikke noe av det aller viktigste for meg. Det viktigste er for meg at jeg er lykkelig med den jeg er sammen med, ugift eller ei.

Ønsker dere alle sammen en riktig god helg! ♥