Hipp, hipp hurra! I dag har vi feiret Noah som innen få dager feirer 1 år. Hovedsaklig var det familie som var bedt (og noen venner, men kun en av kompis av Fredrik som kunne komme) og vi hadde en veldig fin feiring av vår enda finere ettåring! Vi har spist kaker og bursdagsbarnet strålte. Han fikk så mange fine gaver og jeg blir så glad av å tenke på hvor mange gode mennesker han har rundt seg, og hvor mange som er glade i han. Han fortjener kun det aller beste, og det har han her hos oss ♥
Etter selskapet satt vi igjen med to rimelig slitne barn og det er jo ikke så rart etter mange timer med masse oppmerksomhet, og ikke minst så mange mennesker rundt omkring over flere timer! Noah har med andre ord virkelig fått merke hvordan det er å være bursdagsbarn i dag. Vi er så fornøyde med dagen, og jeg ble så fornøyd med ferdigpyntede leiligheten vår også. Det er alltid like koselig å stelle i stand bursdag for de som betyr aller mest!
Nå skal vi ha en rolig kveld, Fredrik skal ut med noen venner, og min pappa kommer på forsinket besøk utover kvelden. Mamma og pappa er jo gift og bor sammen, men pappa hadde dessverre ingen mulighet til å komme hit i tide til bursdagsselskapet til Noah – så da kom han heller på et litt forsinket besøk og blir her sammen med resten av familien til i morgen. Nå gleder vi oss veldig til å nyte resten av helgen, og for ikke å glemme Noah sin ettårsdag på tirsdagen. Ett år med verdens beste Noah!
Jeg synes det er så utrolig trist at det i dagens samfunn er blitt negativ ladet å være feminist. Å være feminist betyr at du ønsker like rettigheter for menn og kvinner. Burde ikke alle ønske det i 2017?
Jeg skroller meg nedover på Facebook. Et bilde fra en jentegruppe med flere tusen medlemmer, og med spørsmål om det er greit at kjæresten drar på strippeklubb, dukker plutselig opp foran meg. “Selvfølgelig er det greit!” står det gjentatte ganger i kommentarfeltet, og flertallet mener at det er ingen som helst problem i det hele tatt. De som mot all formodning skulle finne på å skrive at de ikke ville syntes at det var helt innafor av ulike etiske grunner, får en lang tirade med drittkommentarer om hvor kontrollerende og sjalu kjærester de er.
Er jeg virkelig den eneste som ikke synes det er greit at kjæresten min skulle dratt på strippeklubb? Jeg nekter ikke kjæresten min noen ting, men etter å ha lest flere tråder som denne, sitter jeg nesten med inntrykk av at jeg er det. Nå er det jo gjerne sånn at man får kjærester som har noenlunde like verdier som en selv da, og min kjæreste ville heldigvis aldri funnet på å støtte den industrien slik den er kjent. Det handler ikke om et kontrollbehov eller sjalusi fra min side, men hvor lite tiltrekkende det er å tenke på menn som betaler for å se kvinner kle av seg. At kvinner er et produkt som du kan betale for, og hvor uetisk jeg faktisk synes det er. Dette går begge veier, og jeg har heller ingen som helst behov for å dra å se på mannlige strippere.
“Så lenge det er meg han kommer hjem til, så bryr jeg meg ikke” er gjerne et standardsvar fra andre jenter. Eller den populære varianten “Menn er menn!”
Ok, kall meg prippen – men er ikke dette egentlig ganske fornedrende mot menn generelt? Menn er vel ikke dyr. Folk må slutte å unnskylde kjærestene sine, hvis du mener din mann ikke gjør noe galt ved å dra på strippeklubb – hvorfor trenger han da en unnskyldning for å gjøre det?
Hei alle sammen! Jeg er så trøtt om dagen at det nesten ikke skulle vært lov, jeg kunne sikkert ha sovet hele døgnet rundt om jeg hadde fått muligheten. Haha! Ikke en veldig positiv ting når man har barn, men det har gått veldig fint i dag likevel. Noah og jeg hadde tidenes koseligste start på dagen, med solen som skinte inn gjennom vinduet og oss to liggende å slappe av og kose i sengen!
I dag har mesteparten av dagen gått til å kjøpe inn det siste til Noah sitt første bursdagsselskap som er på lørdag! Han har jo ikke bursdag før på tirsdag, men for at flest mulig skulle ha muligheten til å komme i selskapet hans, måtte vi flytte det til helgen før. Deler av familien min kommer derfor allerede i morgen siden de bor et stykke unna, som noen av dere sikkert vet fra før av. Jeg har gledet meg så lenge jeg kan huske til selskapet hans og til å feire han – og nå er dagen endelig snart her! I mellomtiden tenkte jeg å vise dere Noah sitt bursdagsantrekk som jeg synes ble veldig fint!
Noah 1 år: Bursdagsantrekket
Det er utrolig deilig å ha gjort alt klart og kjøpt inn alt av pynt, ballonger, og 1 års kakelys. Selv om jeg er både flink og glad i å planlegge hender det litt for ofte at jeg utsetter noe til siste liten, men ikke denne gangen! Det blir deilig med en rolig start på helgen uten stress og mas. Jeg skal også bake cupcakes for første gang i livet mitt til bursdagen, noe Fredrik er veldig spent på. Jeg kan lage mat, men kaker derimot.. Nope! Jeg har prøvd å bake flere ganger tidligere, og det går aldri veien. Fredrik er så snill og spiser det med sympati likevel de gangene det har skjedd. Denne gangen krysser vi fingrene for at både han og vi ender opp med å spise det fordi det faktisk smaker godt!
Håper dere har hatt en flott torsdag. Snart helg nå!
Fredrik kommer inn døren etter nok en dag med overtidsjobbing, og barna kommer stupende mot ham. Bokstavelig talt. Han smiler, men jeg vet hvor sliten han egentlig er. Jeg får litt vondt i magen fordi leiligheten fortsatt er et eneste stort forbanna kaos, og jeg skulle ønske jeg hadde overskudd nok til å gjøre det helt rent og fint her til han hadde kommet hjem. Han fortjener det. Den kalde middagen min kastet jeg i meg mens jeg ga grøt til snart ettåringen vår, og 2-åringen kastet seg i gulvet og hylte under hele middagen når han innså at vi ikke skulle ha pannekaker til middag. Jadda. Fem minutter tidligere kastet han en legofigur på lillebroren sin. To ganger.
Jeg tør knapt gå ut på kjøkkenet fordi det ser ut som en krigssone, og jeg har så dårlig samvittighet fordi jeg vet Fredrik ryddet det i går. Fredrik rydder alltid mer enn meg, og jeg skjønner ikke hvordan han orker etter overtidsjobbing + lek med barna og legging av barn. Jeg føler meg bare som en utilstrekkelig mamma som ikke klarer å holde alt vedlike når jeg kanskje egentlig burde klare det. Badet er dessverre ikke noe særlig bedre, og vaskemaskinen har jeg satt på skylling for endte gang. Alle klærne som ligger på soverommet skulle jeg også ha ryddet opp i. Det har dessverre heller ikke blitt gjort, selv om jeg er like optimistisk hver eneste morgen jeg står opp til alt jeg skal klare å få gjort samme dag.
Fredrik setter seg i sofaen med ett barn på fanget og ett ved siden av, begge to veldig glade for å se pappaen sin igjen. Leo skal fortelle om dagen sin i barnehagen, og Noah sitter bare og smiler til Fredrik.
Jeg kjenner fort at jeg får intenst dårlig samvittighet på vegne av familien min. Jeg føler meg så utilstrekkelig akkurat når jeg står der at jeg bare har lyst til å gråte. Når du dag etter dag henger etter og føler du ikke strekker til i det hele tatt.. Jeg begynner å forklare til Fredrik. “Ja, som du sikkert ser så har jeg ikke rukket å rydde verken kjøkkenet eller badet, jeg er så sliten om dagen. Ikke har jeg fått blogget noe, ikke har jeg fått brettet klærne, eller ryddet sovero-“
Lenger kommer jeg ikke før Fredrik avbryter meg.
“Jeg elsker deg. Jeg vet at du har gjort mye i dag selv om jeg ikke kan se alt. Du er så flink Jessica.”
Tenk om alle hadde vært som deg. Da hadde verden vært et bedre sted for småbarnsforeldre.
Jeg hadde aldri trodd at det faktisk var mulig å bli gravid uten å merke det! Jeg må innrømme at jeg har sett en del på amerikanske serier som tar for seg dette temaet, og siden det har vært serier har jeg fundert på hvor troverdig det egentlig er – og lurt på om det egentlig går an. Jeg mener, hvordan går det an å ikke legge merke til at barnet sparker, og at man har null plager? Og ikke minst ingen/liten tegn til babymage?
Dette har fascinert meg helt siden før jeg ble gravid for første gang – og det er skremmende at det viser seg at det er mulig! Du skal for øvrig ha ganske flaks/uflaks (alt ettersom hvordan du ser det) om det skjer da. Da jeg gikk gravid med Noah begynte jeg å snakke med en bekjent som ikke fant ut at hun var gravid før hun var 7 måneder på vei. Det er så sprøtt! Enda mer skrudd er det når jeg hører historier om jenter som ikke vet at de er gravide før de føder. Herregud så rart det må være! Ingen tid til å forberede seg mentalt, forberede alt det praktiske, og herrejesus for et sjokk! “Heldigvis” er det vel rimelig sjeldent, men jeg tviler ikke på at det har skjedd selv om det kan være vanskelig å tro når man hører om det for første gang.
Jeg har heldigvis ingenting å bekymre meg for siden jeg er så lav og liten så hadde ikke babyen hadde noen sted å “gjemme seg” i magen min. Jeg leste et sted at det var en stor prosentandel av de som ble gravide uten å oppdage det før langt ut i svangerskapet som var høye, og de også bar babyen på en måte så man ikke nødvendigvis kunne se utenfra – samt at babyen gjerne lå på en måte slik at det var vanskelig å legge merke til spark. Noen var også overvektige, og det kan jo også være en grunn til at det ikke synes så veldig godt.
I tillegg har jeg allerede båret frem to barn, og når jeg har bikket 20 svangerskapsuker har det ikke akkurat vært noen tvil. Haha! Jeg tror det hadde vært umulig for meg å ikke legge merke til det etter hvert om jeg hadde vært gravid, heldigvis kan man vel si. Det må være utrolig tøft å finne ut om et svangerskap på den måten, og jeg tror ikke jeg hadde taklet det noe særlig bra. Jeg synes det var sent bare å finne det ut i svangerskapsuke 9, og husker at jeg synes det var så rart at jeg ikke hadde merket noe tidligere..
For en koselig tur jeg har hatt ute med barna i dag!
Dagen vår startet rundt halv åtte. Da var minstesjefen i huset lys våken, så da var det bare å komme seg opp! Fredrik og Leo var allerede på vei ut døren da vi to sto opp. Noah er faktisk veldig rolig om morgenen, og det setter jeg uendelig stor pris på slik at jeg kan våkne skikkelig mens jeg sitter halvveis borte-vekk i sofaen når han sitter og koser seg i vippestolen sin for en liten stund. Vi er ute og går hver dag, og i dag var intet unntak. I dag tok vi for øvrig turen etter at vi hadde hentet storebror Leo i barnehagen. Det er så gøy å se hvor glad de er for å se hverandre, etter endt dag i barnehagen for Leo sin del!
Det er virkelig verdens beste følelse å se at barna har det så koselig i hverandres selskap, og ikke minst å se at de har det så bra. Som mamma finnes det ingen bedre bekreftelse! Jeg kan ha verdens verste dag, men når jeg ser hvor glade de er i meg og hvor lykkelige de er – så går det fort over, for å si det sånn.
Enda Noah ikke er helt i form, så har han vært tidenes gledesspreder i hele dag akkurat som at han skulle vært helt frisk. Han våknet intet mindre enn 6 ganger i natt, så vi er forberedte på at han våkner litt de neste nettene også. Jeg vil bare gjøre det jeg kan for at han skal ha det best mulig, og det samme vil Fredrik ♥ Angående det med at barna kan våkne på natterstid, så våkner jeg omtrent bare de puster litt tungt. Av den minste lyd! Fredrik derimot.. Haha, han våkner ikke før jeg vekker han og forteller at Leo/Noah er våken. Han gjør ikke like mye som meg på natten fordi han skal opp på jobb og jeg vil at han skal være opplagt til det, men han pleier å hjelpe til uansett.
Uansett – Høsten er så fin og det har vi nok en gang fått bekreftet i dag. Jeg gleder meg til morgendagen og hva resten av uken har å by på!
Hei dere! Jeg fant en sånn standard 20 spørsmål jeg tenkte å svare på i dag! Jeg synes det var en stund siden jeg hadde en runde med dette, og jeg synes det er så gøy å svare på slike selv også.
Hvem var din aller første, beste venn? En gutt jeg ble bestevenn med i barnehagen som jeg var bestevenn med alle årene i barnehagen. Er så sprøtt å ha min egen sønn i barnehagen når jeg kan huske så mye av hva jeg selv gjorde i barnehagen! Jeg tror jeg har merkverdig god hukommelse når det kommer til enkelte ting, og det kan være både gøy og litt frustrerende.
Hva var det siste som gjorde deg flau? Det husker jeg faktisk ikke! Jeg blir stort sett aldri flau lenger jeg. Jeg kan bli småklein av ting Fredrik sier og gjør når vi er alene, men da bare ler vi av det sammen, og han gjør det mest sannsynlig bare fordi han synes det er gøy når jeg synes noe han gjør er kleint. Vi ler mye sammen, det er noe jeg verdsetter høyt!
Hvis du kun kunne ta på deg ett sminkeprodukt før du skulle gå ut døren, hva ville det vært? Lipliner. Jeg trives godt uten vipper, men ikke uten noe på leppene. Jeg elsker liplinere og bruker det alltid om jeg skal ut på noe!
Hva skal du i dag? Trene, og spise middag med Fredrik etter at barna har lagt seg! Muligens få sett litt på serier også, og jobbet med bloggen. Leiligheten ser ut som et kaos nå, men å være mamma har virkelig lært meg å prioritere – og rotet går heldigvis ingen steder til i morgen 🙂
Største frykt? At noe skal skje barna eller noen av de jeg er glad i! Har også en stor frykt for brann og edderkopper.
Favoritt-blogginnlegg? Åh, det tror jeg må være mamma sitt aller første gjesteinnlegg her på bloggen som du kan lese HER! Jeg synes det er så koselig og fint skrevet ♥
Hvilken film så du sist? “Geralds lek” som ble gitt ut på Netflix på fredag! Bra thriller, vil anbefale dere å se den faktisk.
Hvor går din neste reise? Jeg har veldig lyst til å dra til England en weekendtur med Fredrik i løpet av vinteren! Men vi får se om det blir noe av, livet, hverdagen og barna har en tendens til å komme i veien. Haha!
Hvilket stjernetegn er du? Jeg er født i juni og er dermed tvillingen. Hva får deg til å gråte? Haha, hvor skal jeg begynne? Det meste som har med barna å gjøre, i hvert fall. Jeg gråter egentlig ikke så mye som noen av dere sikkert har inntrykk av, men jeg blir veldig lett rørt. Det som får meg til å gråte er ofte hvor grusom og brutal verden kan være.
Hvilket navn ville du fått om du hadde fått bestemme selv? Jeg synes at det er så mange fine jentenavn, men siden jeg er så godt vant til navnet mitt nå så føles det bare ut som at de fleste ikke “passer” meg, så det vet jeg faktisk ikke. Hadde du spurt meg når jeg var yngre hadde jeg garantert visst svaret på dette spørsmålet, jeg hatet navnet mitt en lang periode og bestemte meg for å skifte med en gang jeg fylte 18 år. Jeg ser nå at det aldri kommer til å skje, jeg vil gjerne beholde navnet mitt slik det er. Jeg liker at det ikke er så mange som har samme navn som meg. Det er for øvrig litt morsomt at hvis du googler hva andre synes om navnet Jessica, så skriver veldig mange at de forbinder det med ung mor (og Porno!!) Haha..
Hva har du cravet den siste uken? Sjokolade! Har spist 3 sjokoladeplater alene tror jeg, og drukket typ 20 kopper med kakao. Ops! Når jeg skeier ut så skeier jeg skikkelig ut for å si det sånn. Fredrik blir alltid sur for at jeg har spist all sjokoladen, haha! I går fikk jeg litt kjeft for å ha drukket hele kartongen med kakao. Unnskyld Fredrik!
Det beste du vet å spise? En ordentlig cheeseburger og spaghetti. Separat altså.
Styrketrening eller cardio? Styrketrening helt klart!
Beste årstid? Synes hver sin årstid har sin sjarm, jeg! Jeg elsker varme da, så sommer står nok øverst hos meg. Men høsten, vinteren og vår er også herlige årstider som jeg liker veldig god. Så lenge det ikke blir alt for kaldt på vinteren da!
Hva savner du i livet ditt? Flere barn.
Har du noen gang angret skikkelig på en eks-kjæreste? Ja, det kan man trygt si.
Hva er det første du legger merke til når du møter en ny person? Det tror jeg må være ustrålingen og smilet til vedkommende!
Hvilket av bildene fra din Instagramkonto er du mest fornøyd med?
Jeg er ikke akkurat noen fotograf, men de første bildene jeg tok av begge barna etter de hadde kommet til verden, er nok bildene jeg liker aller best. Men det handler nok mer om følelsene ligger bak, hvor stolt og lykkelig jeg var ♥
Hva ville du sagt til deg selv om du fikk muligheten til å møte deg selv for 5 år siden? Ikke godta så mye og sett foten ned når du blir behandlet dårlig, ro ned brunkrem-bruken, og bruk solkrem. Ta det med ro og slapp av! kjærlighetssorg går over, og det som ikke går bra kommer til å gå over!
Nå skal jeg legge Noah og så endelig få trent og spist litt middag. I dag har jeg hatt det så travelt så spising har gått helt i glemmeboken. Ja, det er faktisk mulig å glemme å spise, før trodde jeg ikke det jeg heller.. Haha! Dessuten har jeg skeiet ut helt med treningen i det siste, og det er ingen bra følelse! Jeg gleder meg til å komme tilbake i gode treningsrutiner nå utover høsten og vinteren. Ellers håper jeg dere nyter kvelden videre, og at dere har det bra 🙂
God kveld alle sammen! Jeg tok noen fine bilder av antrekket til Noah istad som jeg tenkte å dele med dere. Dere som har fulgt meg lenge husker nok at jeg delte noen bilder med dere for ganske nøyaktig to år siden, hvor Leo satt på samme sted og hadde på seg samme klærne. Som tiden flyr!
Jeg blir helt varm om hjertet mitt når jeg ser hvor stor Noah er nå på disse bildene. Månedene går, jeg er like stresset som alltid og henger like bakpå med alt jeg skulle gjort. Og barna? De bare vokser. Leo har allerede rukket å feire to bursdager, og nå skal det snart skje igjen – denne gangen med minstemann. Vi er inne i oktober, i disse dager i fjor satt jeg høygravid og drittlei i sofaen og klaget over hvor lei jeg var av å være gravid, cravings og den store magen som alltid var i veien – mens i dag er det åtte dager igjen til han fyller ett år.
Man skulle jo kanskje tro at det var motsatt, og at jeg var gravid nå så hormonell og lettrørt som jeg er når jeg skriver om barna. Jeg gråter jo bare jeg skriver dette blogginnlegget. Haha!
Vi skal feire Noah sin første bursdag med familie og venner allerede på lørdag, så vi har en veldig begivenhetsrik og hyggelig helg å se frem til. Derfor håper jeg egentlig at denne uken går litt sakte, så jeg bare kan klemme litt ekstra på han og vite at han ikke er ett år helt enda. Samtidig som jeg skal planlegge og gjøre alt klart til den store dagen hans.
Dere aner ikke hvor delt jeg føler meg følelsesmessig når det er snakk om det faktum at barna vokser opp. Det er så herlig å se dem utvikle seg, samtidig som jeg virkelig elsker å ha baby. Det går ikke helt opp for meg at minstemann er ett år om en uke. I mitt hode er han fortsatt den lille babyen min, så kanskje det setter litt fart i ting når han begynner å plapre. Ja, det er jeg rimelig sikker på. Gleder meg til det.
Det er ikke rent sjeldent jeg er ute sammen med barna på lekeplasser eller generelt typiske samlingssteder hvor det er et drøss med andre småbarnsforeldre og barn. Jeg synes det er kjempekoselig, og jeg er veldig glad i barn.
Jeg har dessverre lagt merke til en lei tendens blant foreldre på disse samlingsstedene hvor det er typisk at det er haugevis av barn og foreldre. Lekeland, lekeplasser, parker etc. Foreldre som rett og slett ikke ser ut til å bry seg om barna dere slår andre barn, sier uskikkelige ting og generelt er ugreie. Jeg er ikke rask til å dømme og jeg forstår at spesielt yngre barn kan oppføre seg dårlig noen ganger uten at det gjør at jeg tenker at barnet ikke eier oppdragelse. Jeg dømmer deg overhode ikke som forelder om barnet ditt oppfører seg litt dårlig. Men, det er et viktig men her! Man må for pokker si ifra til sitt eget barn når det oppfører seg slikt mot andre barn i offentligheten! Jeg er ingen perfekt mamma selv, men hvilke signaler sender du i så fall om du bare lar være å si fra? Sier ikke du i fra til barnet ditt, så kommer jeg til å gjøre det. På en høflig og ordentlig måte, riktig nok.
Jeg la nok en gang godt merke til det for noen dager siden da jeg var på et lite lekeland med barna, og jeg ble nesten litt sjokkert over hvordan andre barn fikk holde på med foreldrene sine som tilskuere.
Min egen gutt på 2,5 år slo ei jente da vi var på mini-lekeland på Mcdonalds på kjøpesenteret for noen uker tilbake. Først ble jeg sjokkert fordi jeg aldri trodde at han kom til å gjøre sånt mot fremmede, men jeg forstår at han er liten enda og fortsatt lærer. Jeg gav streng beskjed om at han måtte si unnskyld, hvilket han gjorde – og at hvis det skjedde igjen, så forklarte jeg han at vi måtte gå. Og gå måtte vi – slike handlinger får konsekvenser for mine barn. Jeg unnskyldte til og med på vegne av sønnen min til pappaen til jenta som sto i nærheten fordi jeg fikk så vondt av henne. Og da må jeg si at jeg stusser litt over at andre foreldre kan sitte og se på at deres barn gjør ting som dette mens de gjesper og fortsetter å lese avisen!
Jeg har ikke for vane å legge meg bort i andre foreldres oppdragelsesmetoder, men jeg står ikke og ser på at andre barn slår mine barn eller er slemme med andre barn rundt mine. Jeg forstår at man som forelder kanskje ikke får med seg alt, men når du sitter i umiddelbar nærhet og likevel ikke løfter noe annet enn hånden din for å ta en slurk til av kaffen din – så må jeg innrømme at jeg som mamma som prøver å lære barna mine at slikt er uakseptabelt føler meg litt sjokkert og egentlig ganske sint!
Jeg skal ikke legge meg borti når du velger å legge barna dine, hvor mye lørdagsgodt de får, hvilke verdier du lærer dem til å ha eller andre valg du tar omkring oppdragelsen deres. Men vi er alle enige om at å slå andre barn og kalle andre stygge ting ikke er greit – så om barnet ditt gjør dette og du ikke sier ifra, så kommer jeg til å gjøre det.
