Helt siden vi kom frem til Gjøvik har jeg bare tatt det helt med ro, og siden det bare er meg og eldste sønnen min som er her denne gangen – så får han masse tid med besteforeldrene sine – altså mine foreldre. Pappa har tatt seg litt fri denne uken, og mamma har også fri – og gutten min er derfor sjeleglad for å få så mye tid med dem. Han leker, de drar ut på stranda, bader, og besøker venner av familien. Jeg fortjener å få slappet litt av jeg også, så jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke er med på alt de tar han med på. Jeg tror dessuten det er fint at jeg ikke alltid er med også, at de bare kan være barnebarn og besteforeldre sammen ❤️
Akkurat nå er de på Ikea, mens jeg ligger hjemme. Jeg er ikke i min livs beste form, ellers skulle jeg gjerne blitt med – for nå som jeg holder på å ommøblere hjemme hadde det virkelig passet bra med en Ikea-tur. Men det får jeg bare ta igjen!
Det er forresten så uendelig deilig å få middag servert, at noen vasker klærne mine og så videre. Jeg er jo vant til å gjøre det meste på egenhånd og tar derfor ikke disse gledene for gitt i det hele tatt! Det er som en drøm. Haha!
Jeg må også bare beklage at jeg ikke får oppdatert dere like hyppig som jeg ønsker om dagen, det kommer til å gå seg til men akkurat nå trenger jeg å ta tiden min til å bare slappe av og komme meg litt. Uansett hva dere gjør eller hvor dere er nå i fellesferien, så håper jeg dere koser dere masse. Jeg gleder meg til å skrive til dere senere, og ønsker alle sammen en kjempefin onsdagskveld videre!
Vær så snill å husk på at jeg selvfølgelig viser meg fra min beste side på bloggen. Jeg har dårlige dager jeg også, hvor jeg både ser og føler meg ganske… sliten- for å si det sånn. Jeg er bare et menneske jeg også, og absolutt ikke noen polert versjon av meg selv 24 timer i døgnet.
Kroppslig er det noe som skjer etter du får barn – men dette er selvfølgelig veldig individuelt. Jeg har vært superheldig og blant annet ENDELIG fått former og ikke minst hofter. Men i gjengjeld er det slik for meg at dersom jeg spiser noe, så ser det brått ut som jeg er 4 måneder på vei. Men er det så nøye da? Gjør ikke meg noe at jeg ser gravid ut etter middag og på kvelden etter at jeg har dyttet i meg et par bokser iskrem og noen boller. Så lenge jeg ikke faktisk er gravid, så skal jeg da overleve det – og akseptere det faktum at det er enkelte ting som endrer seg etter man har båret frem to barn.
God mandag! Her har vi omsider kommet oss avgårde på miniferie til hjembyen min noen dager, vi har reist siden klokken 16:30 i dag – så jeg må innrømme at jeg begynner å kjenne meg veldig klar for å komme frem. Det er nesten uunngåelig å ikke tenke på forskjellen fra før da jeg hadde ikke barn og reiste, og nå som jeg stort sett alltid har med meg ett eller begge barna. Pakking, bagger, sekker, bilseter.. Ja – det vil ingen ende ta hvor mye som skal med. Enda jeg denne gangen tenkte at jeg bare skulle ha med meg det som er mest nødvendig.
Turen hittil har gått fint, tross at vi har måtte bytte fra tog til buss, videre til en annen buss og så tilbake til tog igjen. Skal ikke være lett, altså! Men det er faktisk ingen problem å ha med eldstemann på reise, så rent bort sett fra at vi kunne overlevd i villmarka i 3 uker i strekk på bagasjen og mat/drikke vi har med oss – så har turen hittil gått strålende.
Nå føler jeg meg så trygg på det å være mamma uansett hvor vi er hen, reise eller ikke reise – at det noen ganger føles helt fjernt å tenke tilbake på da jeg akkurat hadde kommet hjem fra sykehuset med mitt første barn. Det var mange morgener da jeg omsider klarte å åpne de tunge øynene mine og så verdens snilleste øynene som kikket på meg et intenst blikk, hvor alt jeg klarte å tenke var “Hva i alle dager er det jeg har gjort?”
Gutten min var vel 2 uker gammel, før den slitne hjernen min sakte men sikkert begynte å forstå at Leo faktisk tilhørte oss, og at vi ikke skulle levere han tilbake noen sted. Ikke skulle han tilbake på sykehuset, og ikke skulle han tilbake i magen. Han skulle jo faktisk bo hos oss – i Gudene vet hvor mange år fremover. Men det tok litt tid før det gikk opp for meg altså.
Og spør du meg i dag, så synes jeg fortsatt det er litt sprøtt å tenke på at jeg har fått to egne barn. Enda jeg klemmer dem og sier god natt på sengen deres hver kveld, og enda jeg tilbringer så og si hver eneste dag med dem. Forstå det den som kan!
Nå i sommer går dagene helt i surr for meg – spesielt med fri fra barnehagen og hele pakka. Timene går også i surr, og jeg føler vel egentlig at hele hjernen min har tatt ferie for lengst.
Det fikk jeg bekreftet her om dagen da jeg innså at det var en stund siden jeg hadde sjekket klokken. Mobilen min lå til lading et par timer og så hadde jeg bare latt den bli liggende fordi vi hadde vært ute en tur, spist middag, og lekt hjemme – samt vært på butikken, og en liten tur på stranda.
Og så sov barna et par timer. Vi har vanligvis veldig innarbeidet rutiner hos begge to, men på sommeren glir det litt ut noen dager, og det tenker jeg er helt greit. Det er jo tross alt ferie!
Det at de hadde sovet et par timer var ikke noe jeg tenkte noe videre over, annet enn at jeg konkluderte med at de sikkert var slitne etter den lange turen vi hadde gått og alt annet vi hadde gjort samme dag. Er jo ingen problem at de sover litt, det er jo enda tidlig på dagen – trodde jeg.
Med godt mot henter jeg telefonen min, som jeg hadde endt opp med å legge bort store deler av dagen. Sjokket tar meg såpass at jeg nesten ser livet passere i revy da jeg ser at klokken straks er 18.00 på kvelden.
Blikket mitt glir sakte over til barna som leker og løper etter hverandre i et hav av sofaputer og leker, og i mitt stille sinn innser jeg hvilken vanvittig tabbe jeg har begått: Klokken er snart 18.00 og barna har akkurat sovet et par TIMER.
