God kveld dere! Her går dagene i surr for meg altså. Tror jeg har sagt til meg selv minst fem ganger i dag at det er mandag, enda tenker jeg automatisk at det er en annen dag. Noah våknet klokken 06.00 i dag, og siden han våknet såpass tidlig sovnet han igjen i 10-tiden – så da la vi oss sammen. Det var så herlig å sovne til den lille kroppen ved siden av meg, og bare det å legge seg til å sove midt på dagen er jo ren luksus. Jeg nøt det, og han (les: vi to) sov faktisk i 2 timer uten at det påvirket søvnrutinene hans nå i kveld. Snakk om flaks!
Min fineste lille skatt♥
Ellers her så går dagene tregt for min del. Jeg har mye tid med barna, og jeg skriver ganske mye. Tenker ganske mye. Etter at jeg begynte å blogge skriver jeg en del fordi det er så godt å skrive ut for å sortere tankene litt. Både når jeg er veldig glad, men også når jeg er det stikk motsatte. Men jeg kan nok aldri publisere blogginnleggene jeg skriver om dagen, de er mest for min egen del og er ikke ment som blogginnlegg som skal legges ut.
Nå i det siste har jeg tenkt på om jeg kanskje burde dratt en tur til familien min i Gjøvik for å få en liten pause fra forholdet til Fredrik. Men jeg tror ikke jeg kan gjøre det, for barna trenger meg. Noah er så avhengig av meg enda. Og jeg klarer ikke å ha det på samvittigheten min at jeg i så fall skal ta Leo ut av barnehagen som han er så glad i, for at jeg skal få et avbrekk og ta begge med meg til Gjøvik. Han kunne selvfølgelig blitt igjen her med Fredrik også, men jeg liker ikke å holde guttene borte fra hverandre siden de betyr så mye for hverandre. De har jo allerede hatt litt tid fra hverandre sist uke. Og mamma-samvittigheten min klarer ikke å dra uten Leo heller, spesielt ikke nå.
Jeg forstår forferdelig godt at dere er nysgjerrige på hva som egentlig skjer med oss, og om hva som har skjedd. Det hadde garantert jeg også vært. Jeg kunne gjerne skrevet om alt som har skjedd. Men jeg har et ansvar. Hvem kan komme til å lese hva jeg har skrevet i ettertid? Kan jeg komme til å angre på hva jeg eventuelt skriver? Er det moralskt riktig? Jeg har et ansvar. Og det ansvaret vil alltid være større enn min egoistiske lyst til å fortelle omverdenen om hva som skjer.
God klem
Satt og så på Hunger Games istad, og begynte å tenke på deg da jeg studerte Jennifer Lawrence. Dere likner, hehe 😀
Adrianne Kibsgaard: Haha, så morsomt at du synes det! Har hørt det så mange ganger etter jeg startet bloggen, jeg tar det som et kompliment 😀
Klem
Hei!
Ikke vær så opptatt av at Leo skal være i bhg., selv om han er veldig glad i den. Alle barn har godt av fri fra bhg og av ekstra tid med storfamilien. Ta deg en uke på Gjøvik, da kommer du litt unna hverdagen og får tenkt deg om i andre omgivelser.
Ønsker deg alt godt! <3
Happy mom – happy kids! Selv om jeg er mamma til en og ikke to, ser jeg for meg at det hadde vært fint for deg med en liten pause fra den normale hverdagen og at en tur hjem til familien med minstemann vil gjøre deg godt. Tenk så fint å få tilbringe tid med Noah og få muligheten til å gi han full oppmerksomhet, samtidig som Leo kan være i barnehagen å få alenetid med pappaen sin i noen dager. Og tenk på den gjensynsgleden når barna får se hverandre igjen!
Prøv å tenk positivt, kjære deg. En liten tur hjem til mammaen sin kan gjøre underverker, det betyr ikke at du forlater hjem og ansvar selv om du tar deg en velfortjent tur hjem til familien.
Klem til deg fra en fast leser 🙂
Dette er så vanskelig. Vi har to jenter og vi sliter veldig 😢
Tror du har godt av å få brutt opp hverdagen litt. Du virker nesten litt deprimert. Husk at du har “gått hjemme” i 4 år. Da er det lett å miste seg selv.
Jeg er selv hjemme i permisjon nå, (8 mnd baby) og gleder meg til pappaen skal ta over om 1 mnd. Dette er vårt barn nummer 2 det å være hjemme i permisjon er koselig det, men man mister ofte seg selv litt i mammarollen. Etter min første permisjon var det vanvittig godt å få komme tilbake til jobb. Få være bare meg og slippe å tenke på barna sine behov, siden de er i bgh. Tror kanskje Noah og du hadde hatt gått av å få bynne i barnehage/skole.
En annen ting du må tenke på er at permisjonstiden er en rolig tid. Tidsklemma begynner når du skal tilbake i jobb (skole i ditt tilfelle). Da går det slag i slag hele dagen med levering i BHG, jobb/skole, henting i BHG, middag, lek/barnetv, legging, så et par timer til seg selv/partner. Om du og Fredrik har lite tid sammen nå blir det enda verre når forholdet deres får skolen som tidstyv i tillegg. Dette er ikke for å skremme deg, men tror det kan være lurt at du forbereder deg litt. Siden dere allerede sliter nå.
Ta med deg barna og reis hjem til familien. Leo er ikke avhengig av å være i barnehagen. Selvsagt er han glad i den, han vet jo ikke om noe annet. Men husk at han er aller mest glad i familien sin og vil helt sikkert synes det er fint med ei uke hos besteforeldre. Alle barn har godt av litt forandring innimellom, få ta det litt med ro og bli litt bortskjemt. Også du, hos dine foreldre. Når Leo begynner på skolen, da har du ikke den muligheten. Du trenger og å komme deg bort litt, treffe venner. Og har du begge barna med slipper du å ha dårlig samvittighet for den som ikke er med. Gjør det enkelt for deg selv nå, det både trenger og fortjener du😉
Enig i kommentar fra 1147.
Synes det er rart at folk sliter når dem er så glad i hverandre og ikke vil det skal bli slutt,.Han står opp med barna nesten hver dag og gjør husarbeid og sikket matlaging innimellom slagene..Hva mer kan en forlange i småbarnsperioden..?Er vel alltids tid å være kjærester etter barna har lagt seg på kvelden,om ikke den ene måå ut med venner da…men ikke hver dag det heller vel..
Ta vare på hverandre og kjæligheten.Den kan være vanskelig å finne.!!!Men skjønner dere blir lei iblandet,men det blir alle og er uunngåelig.(ja ellers må en jo skifte partner ofte)
Tenk deg ny partner,mine ,dine og våre barn,ja det kan ivertfall bli et sabla slit…
Anonym: Selvfølgelig kan man slite selv om man er glad i hverandre og ikke vil at det skal bli slutt – og våre problemer bunner ikke i at vi ikke får nok tid sammen. Fredrik er også en fantastisk pappa og kjempeflink til å ta ansvar for barna, stå opp med dem og gjøre husarbeid – som du også nevner. Det er andre ting som gjør at forholdet kanskje ikke er liv laga. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å forstå når jeg ikke forteller alt, men det føler jeg ikke at jeg kan gjøre.
Tro meg når jeg sier at jeg gjør og har gjort alt jeg kan for at det skal holde.
Anonym: Sender deg en stor klem <3
Jeg kjenner deg ikke annet enn gjennom bloggen, men jeg synes også at du kan fremstå som deprimert.
Det er hyggelig å være hjemme med barna, men man får lite input fra andre, og det tror jeg man trenger. Du er ung, og trenger mer enn ensformigheten du får ved å gå «alene» hele dagen.
Leo har virkelig godt av å ikke gå i barnehagen hele tiden – så ta gutta med deg og reis hjem til familien din en ukes tid.
Takk for svar,var jeg som skrev anonymt før i dag (Else)Skal ikke mase mere om dette,bare si jeg synes det er synd om det blir slutt mellom dere!
Ønsker dere uansett Lykke til samme hvordan det blir, og alt godt på veien videre💞
Ta med deg ungene med god samvittighet. Det er nå du kan styre dagene med fri fra bhg akkurat som du vil:) Tiden går fort, som di vet. Plutselig er det skole for deg, og barna om noen år(noe som går fort) Og da kan dere kun reise til feks til Gjøvik i ferier/helg. Så ville brukt tiden mens dere ennå kan, til å reise til familie:)