Klokken er 05:00 og barna er våkne. Faktisk ligger de på hver sin side av meg i min egen seng, kikker på meg og koser.

Klokken er 05:00 og før var i det hele tatt tanken alene på å være våken på dette tidspunktet så utenkelig og grotesk som bare det. Er ikke sånn at jeg ikke var trøtt altså, men dere skjønner greia.

Klokken er 05:00 og jeg tenker på alle som tenker slik jeg tenkte før, som tenker det er synd på meg som må våkne så tidlig, lite søvn, to barn på hver side av deg selv og du vet de ikke sovner igjen.

Klokken er 05:00 og jeg klemmer dem tett inntil meg og alt jeg klarer å tenke på er at alle som ikke har barn bare skulle visst.