Sommeravslutning i barnehagen. Ny barnehage til høsten for begge barna.

Barnehagepermen til min eldste sønn som jeg plutselig fikk i hendene. Det ble servert kake og saft, og pappaen hans tok med seg gutten vår for å hente. Så da var det bare permen og meg da. For et par minutter, i hvert fall. Og det tror jeg holdt med det første.

Bilder fra den første barnehagedagen hvor jeg var gravid med lillebror, bilder med vennene hans og bilder med dyktige og flotte ansatte som han er blitt så glad i. Alle tegninger, bilder, latter, lek og kos. Jeg skjønte raskt at skal jeg komme meg gjennom denne helskinnet uten å ende opp med å sitte der som et barnehagebarn selv og hulke, så må jeg blunke intenst og bla littegrann fortere.

“Om jeg gråter? Jeg gråter ikke” sier jeg raskt mens jeg smiler når de kommer tilbake med saft og kake, og jeg sitter der med eyeliner under øynene og ser ut som en pandabjørn med permen i hendene.