Her om dagen sto jeg ute på kjøkkenet. Jeg har et vanvittig søtsug om dagen, så for å få litt ekstra livsglede har jeg derfor hatt litt godteri liggende på kjøkkenet. Av og til har jeg gått ut for å ta en bit i smug mens barna leker, og en og annen gang har de tatt meg på fersken. Morsomt det der – de har til tider vanskelig for å høre når jeg sier nei til noe når jeg er i umiddelbar nærhet, men å høre at jeg åpner et sjokoladepapir på kjøkkenet – det gjør de. Forstå det den som kan.

Her om dagen gjorde jeg det. Åpnet noe godteri mens jeg sto på kjøkkenet fordi jeg rett og slett ikke klarte å holde meg unna og sikkert hadde vært villig til å gjøre nesten hva som helst for litt godteri. Plutselig hører jeg en stemme bak meg:

– Hvorfor deler du ikke mamma? Vi må alltid dele med andre.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Leo har altså oppdaget meg og ser tilsynelatende ut til å bruke mine egne metoder for å stille meg til veggs. For han prøver deretter å formidle og spørre meg om hvordan jeg ville følt meg om jeg var den eneste som ikke fikk «nam-nam»

Jeg blir så tatt på senga av min egen 3-åring at jeg bare smiler og sier at han at har helt rett i at man burde dele med andre. Så gir jeg han et par godteribiter, og han løper rett ut for å dele med sin lillebror. 

Etterpå føler jeg meg som en halvshitty mamma med dårlig samvittighet for å ikke klare å begrense eget godterinntak. Men det som opptar tankene mine mest, er gleden over å få bekreftet at det jeg faktisk prøver å lære dem dag inn og dag ut – faktisk går inn. Eller, hvert fall noe av det 😂

Og det er en meget god følelse ❤️