Hei alle sammen♥
For en liten stund siden nå ble vi ferdige med å legge Noah, som vi holdte på med i 2 timer eller noe slikt. Føler det er litt viktig å si noe om det også, for det er jammen ikke bare-bare å være småbarnsforeldre! Sånn er det jo i perioder, det er ikke alltid guttene mine synes det er like morsomt å legge seg for å si det sånn. Men sove må man, selv om de ikke synes det er så himla gøy alltid. Jeg ville jublet av glede om jeg fikk legge meg når klokka bikket syv på kvelden, men det er en annen sak. Haha!
I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om noe av det kanskje mest etterspurte når det gjelder skole og skolegang, som jeg har fått ganske mange spørsmål om siden jeg begynte på VGS i fjor høst. Nemlig dette rundt fraværsgrensen. Hvordan fungerer den, hvordan er det for meg å følge denne når jeg har barn, og er den egentlig så ille som alle skal ha det til?
Jeg er jo definitivt ingen ekspert (!) det er viktig for meg å presisere, men jeg har likevel klart å gjøre meg opp noen tanker og refleksjoner om denne grensen, som jeg tenkte jeg kunne dele med dere som har hatt spørsmål rundt dette.
Jeg har nå måtte forholde meg til denne fraværsgrensa i godt over et år allerede, og noe med fraværsgrensa er bra. Personlig synes jeg likevel at den sårt trenger noen justeringer, fordi det sånn det er nå gjør det vanskeligere for eksempel de som meg, som er elever utenom det vanlige, og som ønsker seg tilbake på skolebenken. Selv om det selvfølgelig er individuelt.
Fraværsgrensa er på 10% – det vil enkelt forklart bety at dersom du har over 10% udokumentert fravær i et fag, risikerer du å ikke få karakter i faget.
«Men det er jo bare å dokumentere fraværet ditt når du er borte fra skolen, er jo ikke verre enn det»
Hver legetime koster noen hundrelapper, og når du selv står midt oppi barnehagestart og blir syk hver andre dag, så hjelper det lite at et visst antall sykt barn dager er å regne som dokumentert fravær automatisk. Det er for all del fint det altså, virkelig (!) men det hjelper ikke stort når du selv blir syk og må tilbake til legen, igjen og igjen.
Personlig er det økonomiske aspektet den desidert minste bekymringen for min del, men jeg vet at det er mange unge foreldre der ute som ikke kan si det samme. For hva gjør man da, når de 700 kronene for noen legetimer i løpet av måneden er for mye? Det går noen måneder før man rekker frikorts-grensa, for å si det sånn, og uavhengig av det er det jo helt hinsides at de med aller minst skal måtte betale i dyre dommer for å slippe udokumentert fravær og ikke vurdering i faget?! Det er jo rett og slett en unødvendig belastning.
Det er ikke billig å ha barn, og jeg vet at mange unge foreldre har svært dårlig råd. I fjor brukte jeg greit over 2000 kroner utelukkende på legeerklæringer som kunne bekrefte at jeg faktisk var syk. Et ark som kunne garantere at jeg faktisk var syk, og at jeg ikke prøvde å skulke. Igjen, ikke et problem for meg økonomisk i det hele tatt, men mon tro om den prislappen kan bli for høy for de som har aller minst. Og som i dette tilfellet, også gjerne er de som trenger disse strenge reglene aller minst.
Jeg heier så inderlig på at flere unge foreldre skal ta utdanning, og jeg kjenner at jeg synes det er ufattelig synd å få meldinger fra unge alenemødre som så gjerne vil ta utdannelse – men som bekymrer seg for fraværsgrensa og utgiftene som følger med å måtte dokumentere såpass med eventuelt fravær at man ikke lander på over 10% i noen fag. I tillegg til alle andre utgifter med å sette seg på skolebenken igjen. Og jeg forstår dem, når det satt på spissen er det økonomiske som styrer om du har dokumentert fravær eller ikke, så er jo strengt talt ikke like muligheter for utdanning.
Jeg kunne lett ha valgt å uttale meg om at de tusenlappene er da ingenting, og at “Ærlig talt, alle har da noen hundrelapper her og der” men vet dere hva.. Sånn er det faktisk ikke. Og det synes jeg er veldig viktig å tenke på♥
For ikke å snakke om at det er totalt unødvendige penger, og totalt unødvendig tid tatt fra de allerede stappfulle legekontorene, med de stressa legene, som har en enda mer stappfull timeplan. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger legen min har ristet oppgitt på hodet når jeg har kommet tilbake igjen og igjen, utelukkende for å hente et nytt ark som igjen kunne bekrefte det innlysende: J A, jeg har faktisk influensa.. Haha! Jeg må nesten tulle litt med det, og le litt av det – for å klare å forholde meg til det. For det er såpass dumt.
Ikke minst smittefaren hos de andre som sitter på det stappfulle legekontoret og venter, både våre eldre og de aller minste..
Jeg forstår inderlig godt at noe måtte gjøres med skulkingen og fraværet i videregående skole. Men jeg synes det er forbanna synd at alle ikke-skulkerne, inkludert meg selv, også skal måtte betale prisen.
Hva er den foreslåtte løsningen, da? At alle småbarnsforeldre slipper unna dokumentasjonskravet, mens alle andre må forholde seg til det? Det virker også urettferdig for alle de andre, som fortsatt har dokumentasjonskrav, men ikke nødvendigvis har bedre økonomi. I tillegg har noen dårligere immunforsvar enn andre rent genetisk, og det er vel urettferdig å straffe disse uavhengig av deres barnehavendestatus?
Det er vel ingen her, i hvert fall ikke meg, som har foreslått at alle småbarnsforeldre skal slippe unna dokumentasjonskravet fullstendig?
Men at det er en utfordring at de som har minst skal måtte betale i dyre dommer for å dokumentere at de er syke, når det er de samme menneskene som trenger disse strenge reglene aller minst? Du er enig i at det er forskjell på en vanlig VGS som bor hjemme, og en som bor for seg selv og har egne barn?
“I tillegg har noen dårligere immunforsvar enn andre rent genetisk, og det er vel urettferdig å straffe disse uavhengig av deres barnehavendestatus?” -Absolutt, men de aller fleste VGS-elever bor hjemme, og har foreldre som er pliktig til å forsørge dem. Aleneforeldrene jeg har snakket med, har knapt nettverk og må stå på helt egne ben. Det er to helt ulike situasjoner.
Lavere frikortsgrense for de som er i utdanning med barn, helst behovsprøvd, er jo for eksempel en løsning. Men så er jeg jo også tilhenger av at de som har aller mest skal betale enda mer skatt også, da. For å kunne finanisere det som skaper slike forskjeller i samfunnet vårt. Kan sikkert se langt etter det, men kjipt å tenke på at flere unge med barn som ønsker å ta seg en utdanning skal frykte utgiftene for det når de lever i verdens rikeste land.