Det tok litt lenger tid enn hva jeg hadde trodd å stå frem med det jeg skrev om på bloggen her, 22 juni 2014. Dagen jeg skrev innlegget “Derfor fødte jeg ikke naturlig” – Direktelink
I ettertid har det kommet mange spørsmål. Hvorfor jobbet du ikke videre med fødeangsten? Hva tenker du å gjøre i fremtiden om du blir gravid? Og noe så provoserende som “Hvorfor tok du bare den letteste utveien?”
Det var veldig mange som satte stor pris på åpenheten min, og det synes jeg var veldig flott. Det fikk meg til å føle at jeg kunne hjelpe noen, og den følelsen er ubeskrivelig når man selv har vært i den situasjonen hvor man føler seg hjelpeløs og livredd. Så derfor fortjente dette et nærmere innlegg.
Jeg jobbet ikke videre med fødeangsten fordi det var ikke så mye mer å gjøre. Jeg startet å jobbe med dette i svangerskapsuke 10, og fikk innvilget planlagt keisersnitt i uke 31, og det planlagte keisersnittet ble utført nøyaktig på termindatoen min.
Jeg kom ingen vei. Jeg kunne jobbe med meg selv, prate, være på uendelig mange møter og samtaler med personalet på sykehuset, – men jeg fikk ikke hodet med meg. Det sa bare stopp. Og når man ikke kommer noen vei, så må man finne andre muligheter. De fleste som har vært gravide i området vestfold vet at sykehuset Leo kom til verden på, er et av de strengeste i landet på å innvilge keisersnitt. Det er med andre ord ikke mulig å få det innvilget med mindre du virkelig har en ordentlig grunn.
Jeg håper at jeg klarer å føde naturlig en gang i fremtiden når jeg blir gravid. Jeg tror det ville føltes veldig rart å gå hele livet uten å gjøre det vi kvinner er skapt for å gjøre. Men samtidig, så vet man aldri. Kanskje vil det ikke føles så rart om jeg skulle bli gravid og ha samme fødeangsten som jeg hadde sist? Det er så vanskelig å si, for man kan ikke se inn i fremtiden.
Jeg vil alltid gjøre det som er best for barna mine. I fremtiden når det vil bli flere, og i fortiden. Jeg prøvde sist, og hvis jeg får fødeangst neste gang jeg blir gravid, skal jeg selvsagt prøve så godt jeg kan og jobbe med det. Det er jo en selvfølge, når det aller beste for barnet er å bli født naturlig – men jeg vet bedre enn å uttale meg fullstendig om situasjoner jeg ikke befinner meg i akkurat nå. Så derfor skal jeg ikke gjøre det.
Alle fødsler er forskjellige. Og de oppleves og kjennes forskjellige fra person til person. En naturlig fødsel kan for noen være som en drøm, og for andre et mareritt. Det samme med keisersnitt. Det som kjentes ut som en “lett utvei” for deg når du tok keisersnitt, kan for andre ha vært et potensielt mareritt. Vår oppfatning av smerte er også svært varierende. Det blir derfor for enkelt å si at jeg tok den lette utveien ved å gjennomgå et planlagt keisersnitt.
Jeg vil ikke anbefale keisersnitt som fødselsmetode. Jeg vil ikke anbefale noen ting. Man skal ikke misbruke en mulighet man har til nød om man ikke kan føde naturlig. Og man skal ikke undervurdere hva en såpass stor operasjon som et keisersnitt kan gjøre med kroppen din. Det er ingen quick fix, og sannheten er at uansett hvordan barnet kommer ut, så vil det på et eller annet tidspunkt høyst sannsynlig gjøre vondt. Jeg sier ikke at det er slik for alle, for vi er som sagt veldig forskjellig, men de aller fleste slipper ikke unna smerter når de har født et barn – verken på den ene eller den andre måten.
Jeg tenker at vi må akseptere, fremfor å trykke hverandre ned. Noen lander på keisersnitt, og slik er det bare. Man kan sitte og irritere seg grønn over det, eller man kan akseptere at det er det noen må gjøre for å klare seg psykisk (og noen ganger også fysisk!)
Helt til slutt tenker jeg at de fleste som må gjennomgå et keisersnitt ikke gjør det fordi de først og fremst ønsker en stor operasjon, men fordi de rett og slett ikke ser noen annen utvei. Og det, det synes jeg faktisk er ganske viktig å huske på!
♥ Klem
Skal føde selv i januar… Kjenner det selv at jeg gruer meg til det ! Men prøver å tenke på at det skal gå bra, vi damer er jo lagd for å føde. Ikke alle selvfølgelig,som du sier, alle fødsler er forskjellige!
Jeg synes du er kjempe tøff!!:)
22 juni 2014? Eller mener du 2015?
Jeg har ikke barn selv, men jeg liker å tro at jeg en dag skal føde barna mine helt uten smertestillende. Men hvem vet? Kanskje jeg også ender opp med å ha fødeangst? Det er så lett for andre å si hva en skal gjøre, uten at de har vært i samme situasjon. Lærte på skolen i dag (sykepleier 1. Året) at barnet får hjelp til å bli kvitt mye væske fra lungene når de kommer ut fødselskanalen, det visste jeg faktisk ikke fra før.
Jeg tror alle gjør det som er best for en selv og barnet, og andre kan faktisk ikke fortelle deg at valget du tar er feil fordi de ikke har stått der.
Jeg hadde(trodde) forberedt meg på fødselen og skulle klare det. I Know at kvinner kan dette. Men når press riene kom så fikk jeg sjokk og det samme gjorde kroppen min. Det er noe av det verste jeg har vært gjennom. Det er nå 6 mnd siden men jeg sliter fortsatt og får hjelp!! Jeg forstår deg kjempe godt,
Ikke hør på hva andre sier.
Jeg vet faktisk ikke om jeg kan føde igjen, så ille ble det for meg!
Du vet den eneste kuren for fødselsangst er å føde? Smertene etter keisersnitt er like ille som en fødsel.
Jeg mener at ks ikke skal gjøres med mindre det står mellom liv og død for mor eller barn. Barn trenger de viktige bakteriene de får under fødsel, og det får de ikke under ks!
jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver. I starten av svangerskapet hadde jeg så sykt fødeangst, det var om trent det første jeg tenkte på når jeg fann ut at jeg var gravid, og var en av de tingene jeg bekymret meg om jo lenger ut i svangerskapet vi kom. Heldigvis var jeg med på svangerskapskurs, som varte i løpet av 3 dager. Den siste dagen handlet det om fødselen, amming og tiden etter. På dette svangerskapskurset fikk vi se en film, og denne filmen var så vakker, og så ekte og naturlig at jeg heldigvis klarte å endre tankegangen min til at det ikke var noe farlig å føde. Det var det mest naturlige i verden, og fra den dagen var jeg ikke noe bekymret eller redd for fødselen lenger. Denne positive innstillingen hadde jeg også gjennom hele fødselen, som startet på en torsdag, og fikk gutten min i armene på en tirsdag! Det er ingenting negativ med å ha fødeangst, og jeg er sikker på du kommer til å klare å komme over frykten neste gang!
Stor klem fra meg 🙂
“Komikerfrue” hadde også angst for å føde http://komikerfrue.blogg.no/1403039916_jeg_har_fdeangst.html
Hun fikk hjelp fra jordmoren så klart, men også annen profesjonell hjelp.
Kanskje det kunne vært noe for deg i fremtiden?
Jeg hadde angst for keisersnitt og smertelindring. Jeg skulle ha normal fødsel og ingen smertelindring, uansett hva! Er utrolig redd for sprøyter osv,. Heldigvis ble det vanlig fødsel uten noe form for smertelindring og det håper jeg mine neste fødsler også blør
du er virkelig heldig som har en så vakker sønn + en fantastisk kjærste som stiller opp for deg 🙂
det er jo helt vanlig med fødsels angst, kjenner jeg selv gruer meg den dagen jeg blir gravid 🙂
Jeg var også redd, men jeg syntes det er feigt å ta keisersnitt fordi man har angst. Det er mange som faktisk skulle ønske de kunne få det, som kanskje trengte det mer, men som ikke får det. Alle er redde for det ukjente, og bare fordi man er redd for det ukjente syns det er feigt å skulle ta en snarvei. Du vil få en helt annen opplevelse å føde naturlig. Så klart greier du det. Alle kvinner gjør det. Kroppen vår er skapt til å presse ungen ut og overleve det.
Jeg er mamma til to gutter en på 5 år og en på snart 3mnd. Førstemann ble det akutt ks og andremann vanlig fødsel
Smerten etter keisersnitt, kan virkelig ikke sammenlignes med naturlig fødsel. Du som skrev det kan umulig ha vært igjennom det. Kjenner også flere mødre som har tatt ks og født naturlig. Alle sammen har sagt akkuratt det samme. Sier ikke at ks ikke er vondt! Forstå meg rett.
Kanskje ikke. Men man har veldig mye lenger vondt etter keisersnitt enn fødsel.
Et keisersnitt koster også langt over 50 000 for staten. Syns Norge har blitt et pinglete land!
Vet om mange som har gått gjennom begge deler, og sier de ALDRI vil ta keisersnitt igjen!
Nå må folk huske på at jenta var 16 da hun fødte..
Det er så trist å lese at så mange kvinner har fødselsangst. Å føde et barn er noe alle kvinner er skapt for å gjøre! 🙂 Før min egen fødsel og under fødselen var jeg hverken redd eller bekymret et eneste sekund og jeg hadde ingen forventninger til hvordan min første fødsel skulle bli. Jeg hadde aldri født et barn tidligere så hvorfor skulle jeg gruet meg over noe jeg aldri hadde opplevd? Jeg visste jo ikke på forhånd hvordan fødselen skulle bli. Min personlige erfaring er at det er svært viktig som førstegangsmor å ikke ha for høye forventninger til din egen fødsel. Dette da det er lett for at man blir trist og skuffet om fødselen viser seg å ikke bli slik man hadde sett for seg, at man glemmer hvilken fantastisk jobb kroppen din egentlig nettopp har gjort. Å få et lite barn til verden! Keisersnitt eller naturlig fødsel eller med eller uten smertestillende. 🙂 Alle burde stole og lytte mer på sin egen kropp og dersom man gjør sitt ytterste på å slappe av selv om det er ubehagelig og vondt å ha rier og å føde (jeg syns det er verre å ha mageknip) så gjør det fødselen lettere å gjennomføre da kroppen ikke er anspent og du vil ha mer energi. Min fødsel tok 8 timer og det gikk kjempe bra! Jeg gjør det gjerne igjen! 😀
Jeg skal ha min første baby i januar. Gruer meg jeg også, men ikke til selve fødselen, det tror jeg går helt fint. Hva jeg gruer meg til er slutten, tenk om jeg må klippes eller revner! Eller må ta keisersnitt. Vi gruer oss alle til forskjellige ting, og det må vi respektere. En bragd er det uansett!
Til mammaglede: Oj. Hvis du synes det er verre å ha mageknip enn å føde, er du faktisk ikke i en posisjon der du kan uttale deg om andre kvinners fødsel. Veldig flott at det gikk så bra for deg, men de fleste kvinner synes vaginal fødsel er det vondeste de har gjennomgått i hele sitt liv.
Og selvfølgelig er ikke alle kvinner skapt til å føde på den vanlige måten. Det er bare å ta en titt på overlevelsesraten for kvinner som føder: den har gått opp, blant annet fordi man i dag har mulighet til å utføre keisersnitt. Du forteller ikke en kvinne som dør i barselseng at hun er skapt til å føde.
Er du redd for å føde så blir du ikke gravid, så enkelt er det faktisk.
Bra att du fikk innvilget keisersnitt når du hadde skikkelig angst for ” vanlig” fødsel ! Det er lett for andre og sitte og si att man er jo skapt for og føde etc … Det hjelper lite hvis man virkelig har angst for det. Og vi vet jo heller ikke grunnen til att den angsten for fødsel har fått grobunn i deg .. Kan jo være mange årsaker til det. Det er så lett og sitte på utsiden og si hvordan andre skal gjøre det , jeg synes man skal ha respekt for andre sitt valg.
Og Jeg tenker att det viktigste er da uansett att barnet kommer til verden på en trygg måte.
Det med fødsel er jo en veldig privat sak , og ikke for andre og kritisere andre sitt valg rundt dette!
Syns personlig at det er dumt at kvinner tar keisersnitt uten at det faktisk ikkje går eller at livet står i fare for barn og mor. Fordi eg føler at dei som tar keisersnitt blir så sett ned på. Tenk dei som har ein lang fødsel og så har dei 10 cm og det ende med keisersnitt fordi det ikkje går. Dei får jo ikkje den godfølelsen når barnet blir lagt på brystet etter lang fødsel. Men likevell syns eg dei fortjener respekt for at dei tok keisersnitt, dette føle eg ikkje dei kjem til å få før folk slutter å ta keisersnitt av at det ikkje går eller at livet står i fare for mor og barn.
Kanskje det burde være at førstegangsfødene måtte prøve og vist dei ikkje gjekk bra fekk du lettere innvilget på nummer to 🙂
Har sjølv hatt ein vanskelig fødsel. Var litt nervøs på forhånd men eg viste ikkje kva eg var redd for. Så eg vil sei at eg var redd for det uvitende. No etter den fødselen vil eg påstå at eg er redd for å føde, redd for å bli gravid for då veit eg at eg må gjennom ein ny fødsel. Kjem ikkje til å ta keisersnitt, så lenge eg ikkje må. Likevell vil eg snakke med fødeavdelingen for at dei kan legge ting litt mer til rette til meg neste gang 🙂
Likevell syns eg at det er bra du er åpen om det, alle har ulike meninger om fødsler 🙂
Du trenger ikke å forklare deg, du er flink. Første gangen mamma fødet ble hun så syk at legene ikke lot hun føde naturlig, andre gangen ville hun egentlig gjøre det naturlig, men hun turte rett og slett ikke.
Jeg synes du gjør en fantastisk jobb, og selv om kvinner er skapt til å føde, så betyr det ikke at alle må gjøre det på lik måte. Du har født et barn like mye som en som gjorde det naturlig.
Stå på, aldri glem hvor flink du er. Heier på deg <3
Anonym: Joda, men så ble jeg ikke gravid med vilje heller 🙂 Og hvorfor skal man ta abort pga fødeangst når det finnes behandling som samtaler og psykolog, og til nød keisersnitt?
Maria: Veldig enig i dette! Godt skrevet 🙂
Klem
Stine: Åh, det var utrolig koselig av deg <3 tusen takk! Betyr mye for meg!
Jeg skjønner ikke hvorfor du skal måtte forsvare at du ønsket keisersnitt pga fødselsangst. Sykehuset innvilget det, dermed basta! Klarer du å føde normalt senere så har du noe å glede deg til 🙂 Hilsen Cecilie på 53 med 3 normale fødsler bak seg.
ååh, så nydelige øyne Leo har! <3
Synes du ikke må forsvare deg i det hele tatt.
Synes det er veldig lite virkelighets orintert å kritisere andre når de ikke klarer noe psykisk. Alle er forskjellige og ingen er bygd opp på samme måte. Det er viktig å huske på.
Det er viktig at hodet er med på fødselen og ikke bare kroppen
Synes du var fink som gjorde det som var best for deg 🙂
Vi fikk baby på ca samme tid og jeg leste bloggen din fra tid til annen. Husker veldig godt et innlegg hvor du tok opp amming og at folk burde amme. Husker jeg ble provosert fordi jeg følte meg truffet, jeg kunne nemlig ikke amme og fikk følelsen av at jeg ikke ville det beste for barnet mitt. Og her legger du ut om at du hadde så angst at du ikke klarte å føde normalt. Snakk om dobbeltmoral. Og det sier jeg fordi jeg selv slet med ekstrem angst, og jeg fødte vanlig. Om du ønsker forståelse for dine valg bør du også prøve å forstå andres.
Tenk om jeg skulle lagt ut om hvor feig du er som velger den letteste utveien for deg selv, sånn som du fikk folk til å føle angående ammingen.
Du er så ung, og selv om du er en veldig flink mor, så merker man hvor ung du er i forhold til måten du ordlegger deg på.
Blir provosert av at du skriver at en kvinne er ment til å føde på en naturlig måte. Er ikke kvinnen ment til keisersnitt heller da? Ingen av delene er mer “pysete”, synes det er dumt at folk har kommet med kommentarer til deg. Keisersnitt er minst like tøft, og naturlig. En fødsel er en fødsel, man er ikke feig.
Er trilling, og moren min fødte altså med keisersnitt. Hun har likevel gjort det “en kvinne er ment til å gjøre”. Du er tøff og jeg ser poenget, men tenk på hvordan du ordlegger deg.
Jeg hadde det omvendt, var redd for keisersnitt Hehe 😄
Men fødselen gikk som en drøm og jeg var sprek Og oppegående med én gang 🙂
Hei kjære deg! Jeg ser det er flere over her som er veldig kritiske til keisersnitt, og mener man bør la være å bli gravid om man ikke tør å føde vagninalt. Vil tro de fleste av disse ikke har født selv. Jeg fødte mitt første barn for noen år siden, og har slitt med traumer i ettertid. Traumene har jeg gått til psykolog med i over 1,5 år nå. Jeg ble utsatt for ett overgrep da jeg var 18 år, og dette overgrepet ble mange ganger forsterket og traumene store etter min “naturlige” fødsel. Jeg har fortsatt mareritt om fødselen, og det jeg er fortsatt ikke kurert. Jeg har nesten ikke klart å bli tatt på siden jeg fødte vaginalt. Har de siste 3 årene ikke klart å gjennomføre ett gynekolog besøk en gang, etter gjentatte forsøk både med og uten beroligende. Nå er jeg gravid med vårt andre barn, og selv om jeg nå kan klare å akseptere at mannen min berører meg, vil hverken jeg eller psykologen min risikere at jeg skal bli kraftig traumatisert igjen. Derfor har jeg fått innvilget keisersnitt, og herregud så befriende! Jeg gleder meg til å bli mamma! Jeg gruet meg i 8 mnd sist! Og hverken jeg eller barna mine har noe godt av en traumatisert mamma som blir fysisk dårlig av å bli tatt på. Vi har alle våre grunner, så ikke fordøm keisersnitt!Til alle mammaer som ønsker å føde normalt, så bra! Om det er det dere ønsker, så er det jo fantastisk. Men ikke døm meg eller andre som har gode grunner for KS fordi.