Min første kjærlighetssorg…
Hendte da jeg innså at Justin Bieber aldri ville få møtt og blitt sammen med meg. Triste dager i 2009 skal jeg si dere. Jeg gråt sammenhengende i 3 måneder og mamma visste ikke sine arme råd, stakkars.
Jeg må legge til at jeg var tidenes blodfan med veggene på pikerommet dekket av plakater, og at jeg gråt sånn ca daglig fordi “Han var så kjekk at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg”
Min første tatovering…
Har jeg aldri tatt. Og det er jeg egentlig veldig stolt over, for jeg har gjort mye annet som jeg slett ikke fikk lov til av min mor og far. Deriblant å ta piercing i tungen som 14-åring med storesøsteren min sitt pass som legitimasjon. Anbefales IKKE!
Mitt første kyss..
Hadde jeg faktisk allerede i barnehagen med min daværende gutte-bestevenn. Jeg hadde akkurat vinket farvel til mamma før vi sto i vinduet og kysset. Haha!
Min første ordentlige kjæreste…
Hadde jeg i åttende klasse, og forholdet varte vel i 7 måneder. Jeg hadde drevet litt av og på med en fyr en stund før det også, men når vi bestemte oss for å ikke gå videre med det “kjempeseriøse” forholdet vårt gråt jeg en kveld til Beyonce sin “broken hearted girl” før ting var bra igjen. Med andre ord, ikke noe jeg anser som et særlig seriøst kjæresteforhold!
Mitt første møte med sminke..
Hvis du ser bort i fra de gangene jeg som barn tok mamma sin sminke, så begynte jeg å prøve meg i 11-års alderen. Da gikk det i det hviteste pudderet jeg kunne finne i skuffene på badet, og den sorteste eyelineren under og over øynene. Ja, dere kan jo egentlig bare se det for dere. Jeg fikk jo egentlig ikke lov av mamma til å sminke meg, så jeg husker jeg hadde besøk av ei venninne når hun kom inn og kjeftet på meg og ba meg fjerne sminken jeg hadde i ansiktet mitt med en eneste gang! Gjett om jeg ble flau..
Min første flause..
Jeg var vel ikke mer enn 7 (?) år gammel, og jeg gikk på fotball, så denne gangen spilte jeg fotballkamp i en eller annen cup. Jeg følger plutselig ikke helt med, men skyter på målet og tror at jeg scorer. Jeg hopper rundt som en gal og jubler på banen før en lagkamerat kommer bort til meg og sier “Du vet at du ikke scorte?” Husker at jeg bare ville synke ned i jorden!
Jeg hadde egentlig skikkelig mange juicy bilder til dere fra diverse perioder her, både som platinablond og ihjelsminket, uten øyenbryn, og masse annet morsomt.. Men så finner jeg ikke laderen til pcen som bildene ligger på. Jeg fant likevel noen som dere kan se på og le godt til! Det kommer helt sikkert flere fremtidige innlegg hvor de andre bildene passer perfekt inn 🙂
Ja, tror han der bieber var/er alle unge jenters store drøm hehe. Tror min store drøm vr en av disse guttene fra Backstreet boys 😀
Hahah, kjenner meg veldig igjen i fotball-flausen! Eneste forskjellen var vell at jeg faktisk scorte, meen det ble ikke akkurat mål det heller, da jeg ikke hadde fått med meg at det ble pause… skjemmes enda den dag i dag! Det e ofte lurt å følge med har jeg lært haha 😀
Jeg vil ikke akkurat la mitt barn eller megselv komme på psykologtime til deg, når du blotter privatlivet ditt her.
Det er ikke bra å ha alt av bilder og informasjon, gammelt eller nytt på nettet.
Klientene dine trenger ikke å kjenne deg som privat person. Beskytt deg selv og din fortid og fremtid.
Klientene kan slite mye og i tillegg ikke klare helt å ta deg som psykolog,dersom det blir for mye privat informasjon, sammenhengende med jobblivet 🙂
Selv om du er ung nå og det kommer til å forandre seg mye, så må du uansett passe på.
Drømmen min er å bli psykolog . Leser mye psykologibøker og har faget på skolen. Jeg har kun Facebook(ikke mye info) og snapchat, fordi mennesker skal helst ikke vite mye om meg, om mitt forhold, problemer eller godetider. Alle har problemer og et privatliv, det er normalt. Det finnes grenser over hvor mye noen trenger å vite om læreren sin, foreksempel 🙂