“Hva i alle dager er det jeg har gjort?”
Jeg åpner øynene mine forsiktig og får så vidt åpnet dem nok til å se at mobilen min lyser opp 03:30. Halv fire, ja. På natta. Flott. Leo hopper på ansiktet mitt og jeg hører stemmen hans si “ma ma”. Jepp, han er våken. Ingen tvil om det akkurat. Jeg setter meg opp og ser om Fredrik har våknet. Det har han selvfølgelig ikke, han våkner knapt av noen ting og sover som en stein. I motsetning til Leo, og i motsetning til meg.
Hva i alle dager er det jeg har gjort? Snart to barn. To barn jeg har fått på under to år. Jeg må ha gått fullstendig fra vettet.
Snart to stykker som hopper oppå meg klokken halv fire på natten. Snart to stykker som krabber og løper rundt om hverandre. Jeg må jo være helt gal. Det fikk jeg forresten høre etter at jeg hadde bestemt meg for å beholde den lille i magen også, med tanke på at Leo akkurat har rundet året. “Du er jo faktisk helt gal” Ja, jeg skal love deg at det er jeg nok. Og det er faktisk akkurat det jeg føler at jeg er når jeg har tøffe stunder med Leo hvor han sitter og ler av meg når jeg prøver å legge han klokken 2 på natten etter han har våknet, vel viten om at det snart kommer enda en baby!
Men i gjengjeld, snart to stykker som kommer til å få uendelig stor glede av hverandre. To stykker som vi håper på å få mange, flotte år med siden vi er så unge. Som kommer til å gjøre at vi føler at vi har to lystpunkt i livene våre hver gang ting er skikkelig vanskelig. Og som garantert kommer til å gi oss så mye glede og kjærlighet at våkennetter bare blekner i forhold.
Jeg kom tilfeldig over dette innlegget og kjenner ikke til bloggen din fra før. Jeg har som deg, to barn som jeg fikk på litt over 1 1/2 år. De er nå 4 og 2 1/2 år gamle. Jeg var riktignok 10 år eldre enn deg når jeg begynte å få barn, men fikk de samme kommentarene. Som “jaja nå har du jaggu rotet d til for deg selv” eller “er du helt gal? Du kan jo umulig ha tenkt ordentlig gjennom dette”. Og nei, jeg visste så absolutt ikke hva jeg gikk til med to barn så tett og en mann som jobbet i en annen by. Og jeg har grått mine tårer og noen ganger lurt på hvordan jeg skal klare det. Men vet du hva, jeg hadde gjort det igjen! Mine barn er bestevenner, de har alltid en lekekamerat, de rotter seg sammen mot meg og trøster hverandre hvis mamma er streng. Storesøster lærer lillebror alt hun kan og han forguder henne! Når de får alenetid med meg går det aldri lang tid før de spør etter den andre, savnet melder seg fort. Ta detcfra en som har vært der, ja det vil bli travelt, lite søvn og sikkert noen tårer, men det vil også bli enorme mengder med latter, kos og søskenkjærlighet!
En er som ingen og to er som ti sies det:) helt enig ang det:) masse jobb, men mye kos:) venter på taco salat oppskriften:)
Hanne: Åh, utrolig koselig at du likevel ville ta deg tid til å legge igjen en kommentar, Hanne! Tusen takk!
Var en utrolig fin kommentar å lese, tusen takk for at du delte! Jeg har troen på at dette skal gå rette veien, så får de bare bli tøft – å ha barn er tøft, og sånn er det bare. Det er verdt hvert eneste sekund!
Ha en kjempefin uke videre, klem fra meg!
Anonym: Hehe, ja 🙂 Det er sant, mye jobb men mye kos også!
Den kommer i morgen, så det er bare å glede seg! 🙂
Det blir så spennende å følge deg gjennom denne graviditet, akkurat som forrige. Nå vet du jo selvsagt hva du begir deg ut på og du har vokst mye med morsrollen. Blir så imponert av hvordan du klarer å få tankene og refleksjonene dine skrevet ned på en så god måte. Håper dere har det fint alle 3!
Selvom det kanskje føles som galskap akkurat nå – tenk hvor flott det er at dere endte opp med å ikke stoppe ved ett barn! Min teori er at alle barn er lykkeligere med søsken, og Leo og hans fremtidige bror eller søster kommer nok til å få et utrolig nært og godt forhold, siden de er såpass tette. Nei, kan virkelig ikke forestille meg et liv som alenebarn – Leo er heldig, han:)
Alle er vi gale 🙂 men det går som regel veldig bra likevel. Noen får det tøffere enn andre, men jeg tror ikke man får det tøffere enn det man takler. Da vi fikk vår nr 2, var det ingen forandring, hehe 🙂 det er mulig å få det også til, så ikke ta alle sorgene på forskudd 🙂 kanskje det går mye bedre enn hva du ser for deg nå 🙂
Kom til å tenke på en ting… Sover Leo på deres rom enda? Kanskje han sover urolig pga det? Da vår gutt var 4 måneder, måtte vi flytte han inn på eget rom. Han våknet av Alt og ingenting. Holdt at man kremtet eller snudde seg og han var våken med en gang. Da vi flytter han inn på eget rom sov Han nettene gjennom igjen med engang. Selvfølgelig ikke en fasit på alle unger, men noen ganger tenker man ikke alltid at vi faktisk kan “bråke” for mye når man sover. 🙂
Jeg MÅ bare kommentere noe, og det gjelder dette med at du sier du ble gravid igjen selv om du gikk på prevensjon. Altså, det går å bli gravid selv om man bruker prevensjon – den er grei. Alle vet at det ikke er helt sikkert, og at det kan glippe. Det jeg derimot synes er merkelig, er at du ble gravid igjen ”selv om du gikk på prevensjon”, det der er veeeldig usannsynlig. Jeg har selv jobbet mye med barn og ungdom, og har hørt og sett mye. Det du sier, får meg til å tenke på mange andre jeg har pratet med. Du mener at etter du hadde født din sønn, så startet du på prevensjon med en gang. Du hadde regelmessig sex, og du ble ikke gravid. Plutselig i en periode når det gikk dårlig/ opp og ned mellom deg og kjæresten din, så funket ikke prevensjonen og du ble gravid? Det høres VELDIG tilfeldig ut. Jeg tror at du som mange andre slurvet med prevensjonen i den tiden, og tenkte at ”jaja jeg blir sikkert ikke gravid, men om jeg blir det er det OK”. Jeg tror at du igjen, som mange andre, gjorde det litt fordi du virkelig ville ha kjæresten din og familien din samlet (altså deg, kjæresten og din sønn).
Jeg sier ikke at det er noe galt i dette, men jeg bare tror ikke på det du sier om at prevensjonen du hadde brukt plutselig ikke fungerte selv om du brukte den riktig, akkurat i en periode det var tøft mellom deg og kjæresten. Om du søker på internett, prater med lege eller helsesøster – så vil du forstå hvor utrolig liten sjansen for at det du sier stemmer. Jeg har pratet med så utrolig mange unge jenter som først sier at de gikk på prevensjon og brukte denne riktig, men likevel ble gravid. Senere kommer det frem at ”ok da, jeg gjorde det kanskje ikke så nøye den perioden der” – og det kan være mange ulike grunner til det.
Jeg har lest i kommentarfeltet ditt tidligere, og der har du svart at ”selvfølgelig kom dette brått på meg, prevensjonen sviktet. Hvorfor skulle jeg med vilje ha blitt gravid når jeg skulle starte på skolen etter sommeren. Dårlig tidspunkt”. Jeg tror på det du sier, men samtidig – jeg tror det er tanker du har hatt 50% samtidig som du 50% har hatt veldig lyst til å beholde den lille familien din samlet, og et barn til vil gjøre at man da virkelig MÅ prøve å holde sammen.
Yees, måtte bare kommentere hva jeg tenker om saken – ettersom at jeg etter å ha lest din blogg fikk flashback til så utrolig mange jeg har pratet med på jobb og i andre sammenhenger.
Dette er heller ingen kritikk av deg, absolutt ikke! Jeg har ingenting i mot at folk får barn tidlig (fikk selv en sønn da jeg var 18 år), og jeg synes din familie er kjempe søt. Du virker som en veldig bra mamma, og jeg er sikker på at du vil klare å ta deg av to barn 🙂 Jeg bare stusset litt over det du har skrevet på bloggen, og dine forklaringer.
Du er ellers en flott ung dame, og jeg ønsker deg masse lykke til videre!
Anonym: Hei!
Først av alt: Hva slags grunnlag ligger til å tro at jeg skal lyve om dette? Om jeg hadde løyet på bloggen tidligere og blitt tatt i det, da skulle jeg forstått at folk hadde tvilt, men jeg har jo vært ærlig og oppriktig hele tiden. At du får flashback til andre du kjenner, hva har de med meg å gjøre? De er jo ikke meg, vi er forskjellige mennesker. Om de har løyet om prevensjon vet ikke jeg noe om, men jeg kjenner at hater å bli beskyldt for ting jeg ikke har gjort.
Du skriver følgende “Du mener at etter du hadde født din sønn, så startet du på prevensjon med en gang. Du hadde regelmessig sex, og du ble ikke gravid. Plutselig i en periode når det gikk dårlig/ opp og ned mellom deg og kjæresten din, så funket ikke prevensjonen og du ble gravid?”
1. Hvordan vet du at jeg i denne perioden etter Leo kom til verden hadde regelmessig
sex?
2. Fredrik og jeg hadde ikke samleie i perioden det gikk dårlig med forholdet vårt. Dette hadde vi kommet over da unnfangelsen av den lille skjedde. (Føles fryktelig unødvendig for meg å skrive dette, men det er jo tydeligvis nødvendig)
Jeg har hatt på alarm hver bidige dag, tatt cerazette pillen til samme tidspunkt, hver eneste dag. Jeg har hentet ut nye brett hver tredje måned (Dette har jeg kvitteringer på) og jeg har brettene liggende her som stemmer med når jeg har tatt pillene. Mulig det ikke “holder” for deg som bevis, men hvordan skal jeg bevise det på andre måter da? Jeg føler meg skikkelig hjelpeløs her, for jeg får jo ikke bestemt om dere skal tro på meg eller ikke, men jeg har jo faktisk aldri gitt dere noen grunn til å ikke gjøre det ellers her på bloggen.
Dessuten, jeg har abortpapirer her hjemme samt en pille jeg egentlig skulle ta (Denne skal jeg levere hos legen min neste gang jeg er der) hvorfor skulle jeg bruke penger og energi på å dra til tønsberg sykehus og bruke masse tid på samtale med jordmor om abort, og til og med sette opp en time til abort, hvis jeg hele tiden egentlig visste at jeg aldri skulle dra på den? (Som du da mener, siden du mener jeg planla dette)
“jeg tror det er tanker du har hatt 50% samtidig som du 50% har hatt veldig lyst til å beholde den lille familien din samlet, og et barn til vil gjøre at man da virkelig MÅ prøve å holde sammen.” Jeg har lest at noen av dere har skrevet lignende tidligere og jeg synes det er veldig stygt å antyde at jeg ble gravid med vilje for å holde familien samlet. Jeg har bevis på at vi snakket med familiene hvert fall 2-3 uker om at vi hadde bestemt oss for å gå “all in” i forholdet og gjøre alt vi kunne for å være sammen, siden det er det vi hadde lyst til. Disse samtalene skjedde 2 til 3 uker før unnfangelsen i det hele tatt skjedde.
Og som sagt, det er ikke så mye mer jeg får gjort for å bevise det. Fredrik har jo fått det med seg hver bidige dag at alarmen på mobilen min har gått og at jeg har løpt for å ta pillen da, kanskje han kan si noe og kanskje dere tror mer på det?
Det føles så fryktelig urettferdig at jeg som aldri har gitt dere noen grunn til å ikke tro meg, skal måtte bli beskyldt for ting jeg ikke har gjort. Den følelsen er bare helt jævlig. Men jeg får jo ikke gjort noe uansett. Fryktelig frustrerende er det i hvert fall når jeg vet (Samt at familien vet) at jeg har tatt pillen til nøyaktig samme tidspunkt hver bidige dag.
Hvis det er noe jeg kan gjøre som beviser dette godt nok for deg/dere så håper jeg du gir beskjed.
Tusen takk! Hyggelig at du sier det!
Anonym: Det føles ekstra sårt og vondt for meg å bli beskyldt for å planlegge dette når jeg vet hvor mange søvnløse netter jeg har hatt, hvor mange stunder jeg har grått over at dette har skjedd og fått trøst av Fredrik.
Jeg vet jo selv hva som har skjedd og hvordan dette har vært en av de tøffeste periodene i livet mitt. Da er det virkelig ikke noe gøy å bli beskyldt for å lyve om bruken av prevensjon, når jeg vet med meg selv at jeg har gjort alt i min makt for at dette ikke skulle skje.
Anonym: Ja, vi håper virkelig at Leo får et nært og godt søskenforhold til lillesøsteren eller lillebroren sin <3 Jeg hadde selv søsken og vet ikke hva jeg skulle gjort uten de!
Marie: Åh, er så glad du synes det! Tusen takk, det var virkelig koselig å høre <3 Det har vi, håper du har det fint også!
Du har nevnt før at du har søkt skoleplass, hva gjør du nå?
Skal du fortsette eller hva gjør du?
Jeg beklager veldig for min kommentar om du tok den sårende eller angripende, det var ikke poenget (selv om jeg ser at kommentaren veldig lett kan tolkes slik).
Jeg tror selvfølgelig på det du sier! Jeg bare tenkte du kanskje hadde pyntet litt på det, fordi det var et sårbart tema og at mange kunne angripe deg for deg. Jeg tror at jeg og alle andre som har vært kritiske mot deg, bare har vært det fordi vi er sjokkerte over at det skjedde to ganger! Man blir jo litt redd selv, for at det skal skje en selv.
Jeg skjønner VELDIG godt at du har hatt en tøff tid. Huff, jeg husker selv når jeg uplanlagt gravid med min første. Det var så mye press, meninger og mas på fra alle kanter. Hva om jeg og kjæresten slo opp? Skolen? Stabil økonomi? Miste friheten? Vokse opp så fort? Det var ALT, og det gjorde meg gal. Jeg gråt også masse, og hadde problemer med å sove. Jeg dro også innom legen og snakket om abort, men klarte heller ikke å fullføre det. Gleden over graviditeten kom ikke før langt ut i svangerskapet, og støtte fra familien kom heller ikke før magen begynte å vise seg skikkelig. Jeg tror at veldig mange kjenner seg igjen i våre situasjoner.
Meen; herregud dette klarer du kjempefint!! Du har allerede en utrolig vakker sønn, og du vet hva du skal gjøre denne gangen – siden det blir ditt andre barn. Folk velger ulike veier i livet, og det er heelt greit 🙂 Tenk på at når du blir eldre, uansett hva slags hindringer du møter på – så har du hvertfall to barn som elsker deg mer enn noe annet i verden. Skolen tar du igjen senere, og jobb får du også.
Jeg må igjen beklage veldig for min angripende kommentar 🙁 Jeg synes bloggen din er veldig braa! Du legger ut flere innlegg per dag, og jeg elsker at du er åpen i tankeprosessen din. At du skriver både om det gode og det vonde, og at du virkelig lar oss blir med i din prosess. Masse lykke til videre fine deg !
Anonym: Vet du hva, jeg beklager jeg også om jeg virket litt krass. Jeg går veldig i forsvar når jeg føler jeg blir beskyldt for dette, siden det er noe jeg har blitt beskyldt for såpass mye, det blir liksom litt ekstra sårt siden jeg vet at det ikke stemmer. Men selvfølgelig skal det være lov å stille kritiske spørsmål!
Ut i fra denne kommentaren virker det som om vi har vært gjennom mye av det samme, og det er godt å vite at man ikke har vært helt alene selv om det har føltes slik <3 Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, det har vært skikkelig tøft.
Det blir nok veldig tøft, mye tøffere enn det jeg kan forestille meg, men jeg skal klare det uansett hva som må til!
Tusen takk, jeg gleder meg til å dele fortsettelsen med dere! Er så glad jeg har bloggen og alle leserne mine, setter umåtelig stor pris på alt dere tar dere tid til å skrive av oppløftende ord og fine råd!
Vilde: Hei!
Jeg får ikke begynt på skolen til høsten da jeg har termin i oktober, og skolestart er i august. I tillegg har man krav på permisjon fra en måned før termindatoen, og da er det jo ikke mye poeng for meg å starte ved mindre jeg skal begynne rett på skolen igjen etter at babyen er født, og det er for meg helt uaktuelt.
Så det blir nok noen fag som privatist til høsten! Jeg har jo det fryktelig travelt nå, så med to barn, tre blogginnlegg hver dag (Mye jobb.. I tillegg kommer det å svare på kommentar, mail, sponsorer, etc), i tillegg til alt husarbeid, kjærestetid med Fredrik, og lage ordentlig mat… Det blir fryktelig travelt, og jeg må jo være realistisk, så blir det mer enn jeg kan takle venter jeg noen måneder til ting har roet seg. Men målet er jo å få det til, men jeg vil jo gjerne se at jeg kan klare det ut å bli helt utbrent 🙂
Koselig at du spurte, forresten!
dette går veldig fint 🙂 2 barn under 2 år ,er jo kjempe bra for dems sin del, da blir de nok gode venner 🙂
Hva du har gjort? Har du gjort det bevisst likevel? Innlegget kan tolkes slik.
Anonym: Jeg kan ikke bestemme hva dere tolker ut i fra hva jeg skriver, men kun jeg mener med hva jeg skriver.
Jeg tok vel et valg når jeg beholdt den lille i magen, selv om det var et gigantisk sjokk at jeg var gravid igjen?
Kjære Jessica.
Jeg har aldri kommentert på bloggen din før, enda jeg følger deg hver dag med beundring. Jeg selv er 22 år og mamma til en på 3 år. Vi skal i gang med første forsøk på nr 2 snart, noe vi gleder oss veldig til!
Men for å kommentere selve innlegget.. Jeg gikk på Cerazette fra jeg var 15, og jeg har blitt gravid to ganger på den. Første gang som 16-åring og andre gang som 18-åring. Første gang mistet jeg barnet. Men det er altså helt mulig, selv om det skal være så forbanna sikkert. Jeg plana aldri å bli gravid de to gangene! Jeg var veldig psykisk syk og slet mye med å leve i det hele tatt, og da har det vært ekstra sårt å få slengt i trynet at jeg har lurt menn og planlagt osv osv. Jeg forstår deg så inderlig. Men et raskt Google-søk på cerazette + gravid gir jo hun over her svar på at veldig mange (også godt voksne som er ferdige med barn), har blitt gravide på dem.
Masse lykke til i tiden fremover. Hvil deg når du kan, ta vare på deg selv og nyt tiden med Leo mens du/dere kun trenger å bruke tid på han 🙂 men også; nyt det å være gravid og det at du kjenner enda et nydelig barn i magen din <3 klem fra meg.