Forandringer er ofte skummelt. Som når favoritt-spisestedet får nye eiere, for eksempel. Eller når programmet du har som vane å alltid se på tv på ettermiddagene slutter å gå. You name it. Kanskje det er skummelt med forandringer fordi man er redd for at ting ikke blir så bra som de var. Jeg vet ikke.
Jeg står ovenfor en stor forandring nå, for det er kun noen måneder til jeg blir tobarnsmamma. Eller, rettere sagt: Til vi blir tobarnsforeldre. Jeg er litt redd, men akkurat denne forandringen synes jeg faktisk ikke er skummel i seg selv. Nytt og ukjent er ofte skummelt, og det er helt forståelig. Jeg var ganske skremt sist svangerskap, men det var jo også mitt første barn. Hva om jeg ikke ble en god mor? Hva om jeg ikke taklet alt? Nå er jeg trygg på at jeg blir det, og jeg er trygg på at alt kommer til å gå bra. Jeg vet at jeg er en flink mamma, og at jeg kommer til å bli det for lillebror også.
Kanskje jeg egentlig burde føle at denne forandringen er skikkelig skummel? Jeg kjenner meg i hvert fall bare veldig klar til å gjøre mitt aller beste, og å gjøre den jobben vi har gjort hittil med Leo med lillebror også. For når vi ser på hvilken fantastisk gutt han er blitt, så ser vi at vi må ha gjort mye riktig.
Om jeg er godt nok forberedt? Jeg tror ikke det er mulig å forberede seg 100% til alt, og hvert fall ikke en slik stor forandring som å få barn. Men det jeg vet, er at det blir travelt, tøft, fantastisk, herlig, utmattende, morsomt, ubeskrivelig givende og fryktelig slitsomt ♥
18 uker og 2 dager på vei ♥
