Hvis du som gravid kvinne fikk muligheten til å få utført en test som kunne avdekke downs syndrom hos fosteret, ville du tatt den?
Hvis denne testen i tillegg kunne avdekke dødelige sykdommer, andre typer kromosomavvik, eller store misdannelser – ville du tatt den da?
Helseministeren vår har nylig avgjort å godkjenne en slik type test, nærmere forklart en blodprøve, for gravide kvinner som får tilbud om fostervannsprøve og morkakeprøve, som også er tester utviklet for å avdekke kromosomavvik. Men begge disse innebærer en risiko for spontanabort, i motsetning til den nye blodprøven.
Det er vanskelig å si noe om hva man ville valgt i en slik situasjon. Jeg tror det oppleves så vanskelig, fordi det er et valg vi i utgangspunktet ikke får.
Nå har vi kommet så langt med teknologien vår, at vi har muligheten. Og vi kan i tillegg få testen utført uten risiko for spontanabort.
Jeg tenker at uavhengig av om denne testen hadde blitt godkjent eller ei, så vil fortsatt fostervannsprøven være et faktum. Det samme med morkakeprøven. Disse benyttes i dagens samfunn, men har en betydelig risiko for spontanabort. Når man utfører en fostervannsprøve, og det ender med en spontanabort – kan man risikere å miste et barn som i utgangspunktet var helt friskt. Det alene synes jeg er en grunn til at vi skal takke ja til en ny type blodprøve som kan avdekke kromosomavvik, uten å potensielt miste ønskede, friske barn.
Jeg mener ikke at friske fostere nødvendigvis er mer verdt enn fostere med kromosomavvik, jeg mener bare at det vil være naturlig for oss mennesker å ønske oss friske barn.
Enkelte mener at dette vil medføre flere aborter, at veien til abort vil bli kortere, og at vi med det skaper et sorteringssamfunn, samt at denne type sortering vil undergrave holdninger som inkluderer mangfold.
For meg handler det ikke om at vi skal skape et sorteringssamfunn, for vi skal ha rom for alle typer mennesker. Men man skal ikke føle seg tvunget til påta seg et ansvar for et barn man ikke tror man kan gi et godt liv med riktig og nok oppfølging. Selv om det selvfølgelig er individuelle forskjeller inne i bildet, så er det ikke til å stikke under en stol at et barn med downs syndrom ofte vil være et enormt ansvar livet ut, sammenlignet med hvordan en barn uten dette kromosomavviket vil være.
For ikke å snakke om at man uten denne type tester vil kunne oppleve at det forekommer tilfeller hvor gravide kvinner går med fostre som verken er levedyktige eller som har sjeldne kromosomavvik i magen i lang tid. Barnet man har gått med i magen i 9 måneder, barnet man har knyttet et bånd til og sett for seg en fremtid med, vil dø i løpet av svangerskapet eller den første tiden etter at barnet er kommet til verden. Dette er tilfeller med tragiske utfall som kunne vært unngått. Denne testen vil gjøre det enklere å oppdage, uten den nevnte risikoen for spontanabort av et foster som for alt vi vet kan være 100% friskt.
For meg handler denne saken om at man som kvinne har rett til å velge om man vil bære frem et potensielt sykt barn, eller et barn som med sikkerhet vil dø i løpet av svangerskapet eller det første leveåret. Denne muligheten har vi jo allerede med forstervannsprøver og morkakeprøver. Dette er ikke en test man er tvunget til å benytte seg av, men som man får tilbud om – slik de samme kvinnene får tilbud om fostervannsprøven i dag. Jeg mener man har rett til å vite om det eventuelle fremtidige barnet ditt har alvorlige kromosomavvik om man ønsker å vite dette, og at man har rett til å ta et valg. På samme måte som at man alltid har rett til å bestemme selv om man ønsker å bære frem barnet i magen, eller om man ønsker å fremprovosere en abort.
Om det hadde vært stor fare for at jeg kunne fått et barn med downs så hadde jeg nok testa. Ikke fordi barnet ikke er velkommen, meb fordi da har jeg en god stund på og få lære om det og vil være klar for lille som kommer 🙂
Nå uttaler du deg om noe du tydelig ikke har peiling på. Usikker på hva du vil med dette innlegget, men det du ender med er at jeg opplever deg som uvitende og ufølsom. På denne måten sprer du dine misoppfatninger til mange lesere – noe som er veldig synd.
Jeg uttaler meg ikke om feks kolikk, for det har jeg ikke opplevd. Synes du bør tenke deg godt om før du poster innlegg som dette, eller andre ting du egentlig ikke kan noe om.
Hannah: Hei Hannah!
Kan du ikke fortelle meg hva du mener med at jeg ikke har peiling?
Det må jo kunne gå an å uttale seg på generelt grunnlag selv om man ikke har stått i denne situasjonen selv. Jeg sier bare at jeg mener helseministeren gjorde rett i å godkjenne denne testen, da vi uavhengig av om den hadde blitt godkjent til bruk her til lands, har to prøver som kan og som brukes til å avdekke kromosomavvik og lignende: Morkakeprøve og fostervannsprøve. Den nye blodprøven også kalt NIPT, er bare en “forbedret” versjon, om jeg kan kalle det så – og vil ikke utgjøre samme risiko (faktisk ingen risiko i det hele tatt) for spontanabort som fostervannsprøve og morkakeprøve gjør.
Hva mener du at jeg har misoppfattet? Jeg er oppriktig nysgjerrig, og spør ikke for å være ubehagelig eller ufin. Jeg vil bare mer enn gjerne vite det om det er noe jeg har misoppfattet.
Jeg skriver heller ingenting om hva man burde gjøre i en slik situasjon, faktisk skriver jeg følgende: Det er vanskelig å si noe om hva man ville valgt i en slik situasjon. Jeg tror det oppleves så vanskelig, fordi det er et valg vi i utgangspunktet ikke får.
Jeg skriver at de jeg mener at de som ønsker å vite om barna deres har kromosomavvik eller andre potensielt dødelige sykdommer, deriblant sjeldnere avvik som innebærer at fosteret med sikkerhet vil dø i løpet av svangerskapet eller kort tid eller fødsel, skal ha rett til å vite dette.
Du kan fint uttale deg på generelt grunnlag om kolikk, om du skulle ønske det 🙂
Hannah: Oi! Ser jeg hadde noen slurvefeil i kommentaren min. Beklager det, håper du likevel forsto hva jeg ville frem til 🙂
Jeg er helt enig med deg! Flott, modent og reflektert skrevet synes jeg dette var, som alltid. Synes også man har rett til å velge, men det handler vel kanskje for de aller fleste i hovedsak om å vite.
Det kan være greit for mange å bli forberedt på hva som venter som foreldre, når det gjelder helsa til barnet sitt. Det i seg selv betyr ikke at det vil bli en sorteringssamfunn på grunn av dette, og testen har vært lovlig i andre land en god stund, og derfor er det flere norske kvinner som har tatt den før.
Enig med deg Jessica!!
Jeg hadde tatt testen for å sørge for at jeh hadde alt klar til baret hadde kommet til verden, viktig og være litt forbered 🙂 å er veldig enig med deg, man skal få velge.
Flott skrevet Jessica 👍 Jeg har jobbet med disse barna, og veldig syke barn i over 20 år nå. Mine kolleger og jeg er uendelig glad i disse barna,men vi ser også mye lidelse. Down syndrom er en ting,kan være enkelt,men det kan også by på uante utfordringer. I Norge er det langt fra teori til praksis ift rettigheter man har,når man får et barn med spesielle behov.
For mange er det et stort tabu å være ærlig på følelse e sine,men jeg har snakket med foreldre som har ønsket at de tok abort,eller at deres alvorlig syke barn skal få slippe taket i livet.
I media leser man ofte solskinnshistorier om det å få et annerledes barn,kun en gang kom jeg over en avisartikkel hvor en mor fortalte åpenhjertig om hvordan hun angret på at hun ikke tok abort. Hun var blitt forespeilet noe helt annet enn virkeligheten.
Så flott at du skriver om valgene man har. Du har en viktig og fin blogg 😊
Vanskelig spørsmål, ja!
Enig med deg at det hadde vært flott om man kan skåne barn fra et liv i lidelse ved å påvise større helsemessige problemer allerede i fosterlivet. Dessverre er det tilsynerlatende et nokså ensidig fokus på å “sortere” kun med utgangspunkt i om fosteret har Downs eller ikke. Som om Downs er et problem eller en lidelse i seg selv, liksom. Å “sortere” bare med Downs eller ikke-Downs som parameter blir for enkelt.
Godt skrevet! Er helt enig i det du skriver og er glad for blodprøven. Her hadde vi en situasjon i familien hvor barnet hadde et alvorlig kromosomavvik som resulterte i at barnet døde i fødselen. Hadde vi hatt mulighet hadde vi gjerne vært foruten sorgen og den skremmende opplevelsen med å nesten miste moren sin i fødsel. Stå på.
godt skrevet <3
jeg ville aldri tatt abort,kun hvis barnet levde et par timer eller dager og hadde det vondt,ellers vert helt avhening av hjelp 24 timer i døgnet og hvis den var veldig sterk funsjonhemmet, at det ikke hadde hatt noe bra liv,ellers hadde jeg tatt mot <3 både downs, austime og slikt
det er aldri greit å ta abort
man skal ikke drepe baby i magen
alle mennesker har rett til å leve ett godt liv uavhengig om man har downs syndrom eller ikke
det ser vrieklig ut som du mener downs barn skal bare bli fjernet fra morsmage
Det du skriver er så sant, jeg kan ikke fatte at folk er imot en ufarlig blodprøve som erstatter en prøve som kan føre til spontanabort. Jeg har selv jobbet med downs, og jenta jeg jobba med var helt herlig! Men, jeg har sett hvordan flere blir sendt vekk annenhver uke, og vet at mange ikke kommer til å klare seg selv alene i det hele tatt pga andre ting som kan følge med.
Jeg vet selv at jeg hadde aldri klart å bære frem et barn med downs, og det er ikke alltid riktig å fullføre en graviditet bare for å gi barnet bort rett etter fødsel.
Abort er noe av det verste jeg hører om! Dobbelmoral så det ljomer her: “Jeg mener ikke at friske fostere nødvendigvis er mer verdt enn fostere med kromosomavvik, jeg mener bare at det vil være naturlig for oss mennesker å ønske oss friske barn. ” Enten det er en baby med 46, 47 kromosomer, eller andre kromosomavvik som kan skape en litt trøblete situasjon for foreldrene, er barnet like mye verdt! Alle er velskapte, og det er IKKE barnets feil at moren har blitt gravid ved et ‘uhell’. Nei, selv ikke en voldtekt er en god nok grunn. Barnet har rett på livet og skal ikke bøte med livet for at moren har vært uforsiktig eller blitt utsatt for noe. Uansett kommer moren til å bli så glad i barnet selv om det var ‘uønsket’ fra hennes side. Antakelig angrer på at hun har sagt det når en vakker baby kommer!
Nat
Så viss du visste at barnet ditt ikke kom til å ha det bra i livet. At h*n kom til å ha vondt hver eneste dag resten av livet, ville du latt barnet ditt gå igjennom de?? Synes vi skal tenke på om barnet kommer til å få de bra, er det ikke de alle foreldre vil til barnet sitt. At di skal ha det bra!?
Katrine: Ring meg når du ser et menneske med Downssyndrom ha det vondt og trist. De er faktisk blant de blideste menneskene man finner og ser ut til å nyte livet fullt ut! Klart de kan få noen sinneutbrudd i ny og ne, men de hadde ALDRI vært i nærheten av oss friske, men sutrete og ufornøyde menneskene!
Nat: Dersom en jente blir voldtatt og dermed blir gravid og ikke ønsker å bære frem dette barnet, skal hun selvfølgelig slippe det. Hun kan jo ikke noe for at hun ble voldtatt. Og etter en voldtekt er det manges som sliter, i lang tid. Da er det ikke sikkert at hun engang er i stand til å gi barnet en god start på livet.
Jeg er helt enig med deg Jessica. For å unngå et “sorteringssamfunn” er det mange andre veier å gå enn å nekte et bedre å sikrere alternativ til noe som allerede er tillat.
Om denne testen nå blir tilgjengelig for alle kvinner som ønsker den tror jeg faktisk vi får et sorteringssamfunn. Det er faktisk ikke unormalt at personer som finner ut at fosteret har noen for for utviklingshemning tar abort. Det er bare å se på statistikken for andre land med denne type tilbud. Det fødes nesten ikke barn med Downs syndrom, desverre! Disse er også en stor ressurs for samfunnet, og har en enorm evne til å vise livsglede å kjærlighet.
Om denne testen skulle være til noe nyttig så er det vel å forberede de kommende foreldrene på at de kommer til å få et barn med spesielle behov, slik at sjokket ikke blir så stort når barnet blir født. Da hadde de også fått tid til å bearbeide følelser, og fått tidligere støtte fra helsepersonell. Det er ingen tvil om at det er krevende å få et litt annerledes barn, men jeg har aldri pratet med noen som har angret på det.
Vi er mennesker, det er ikke meningen at vi skal velge hvem som skal leve og hvem som skal dø. Min mening er at dette har gått alt for langt. Jeg mener derfor at man ikke burde ha retten til å velge bort et barn på grunn av nedsatt funksjonsevne. Jeg ville nok brukt pengene på å gi støtte til de som faktisk får barn med spesielle behov!
Jeg har ett barn med down syndrom. Dere må slutte å romantisere dette. Det er så tøft, dere kan ikke tenke dere. Jeg elsker min datter, men fy pokker, det er tøft. For to år siden ble jeg gravid, jeg hadde ikke noe valg enn å ta abort. Hele hverdagen min dreier seg om min datters behov, å sette et barn til til verden hadde vært egoistisk av meg. Jeg kunne aldri gitt det barnet hva h*n hadde trengt. Hva abort gjelder, så er det i bunn og grunn en kvinnes valg. Er ikke familien klar for ett barn med store behov, så ikke påtving denne familien det heller. Hvis man ikke er klar for ett barn med eller uten behov, så setter du et barn til verden som blir samfunnets problem. En abort er ikke lett, og er en straff i seg selv. Min kropp, mine valg og hva som er rett og galt er ikke opp til dere å bestemme. Det er tillat i norsk lov, hvis det ikke er rett for deg, så la vær.
Nå må folk skjerpe seg!! Hvordan skal verden bli hvis vi skal sortere bort mennesker som ikke er a4!! Alle barn har rett til et verdig liv uansett funksjon og utseende! Barn med Downs er noe av det vakreste som finnes! Vi har sååå mye å lære av disse menneskene! ! Jeg forguder unger med diagnose!Har selv tatt til meg en gutt frivillig med en sjelden diagnose! Sitter i rullestol og trenger hjelp til alt! Han har gitt oss som familie en helt ny og bedre hverdag!! Vi møter en helt annen type mennesker som faktisk tenker på andre enn seg selv!vi vet å være medmennesker og hjelpe de rundt oss! Barn fortjener ikke å bli lagd med returlapp! ! Feiler det noe.. Ja da velger vi det bort! Der er for meg heelt forkastelig! ! Fy å kjedelig denne verdenen vil bli om mange mange år!! Er glad jeg ikke opplever det!! Jeg har gått i fra en godt betalt vanlig jobb. Til å kun passe på min sønn som nå er 7 år. Å dagene går i å følge opp han og ordne med masse hjelpemidler så han får det han trenger. Han skal ha et like verdig liv som alle andre barn og oppleve masse å aldri føle at han er til bry! Alle skulle fått oppleve å ta vare på eller hatt folk rundt seg som faktisk trenger litt mer enn oss andre!! ADHD blir aldri nevnt!! Tenk på de stakkars barna som får diagnoser som ikke er synlig?? Ha med dem??? Skal love dere at det er mange slitne foreldre der ute som opplever det! !! Nei ønsk barna deres velkommen til verden usnsett! ! Vi er ment å få de barna vi blir tildelt! Og Alle vanlig oppegående mennesker klarer det!! VI MÅ BARE!!
Her fremstår du like gammel som du er og uttaler seg om noe du tydelig ikke bør uttale deg om. Hvis slike tester blir tilgjengelige vil flere mødre ta abort – så enkelt. Du sier indirekte at de med Downs ikke er av verdi – og det er synd!
9/10 sier at de ville tatt abort om de visste barnet hadde downs, så denne blodprøven kommer dessverre til å føre til et større sorteringssamfunn, jo. Når man har sex er det alltid en risiko for å bli gravid. Noen ganger “passer det ikke”, men jeg synes at det er trist at det er så lav terskel for å stoppe det bankende hjertet på lille i magen av den grunn. Jeg tror at selv ressurssterke familier vil kjenne på følelsen av at “det ikke passer” med et barn med downs, som da vil føre til flere aborter.
De som tar disse fostervannsprøvene og sånn uten å ha en spesiell grunn for det, det gjør de på bekostning av ungen i magen uansett…klarer ikke synes synd på en kvinne som uten medisinsk grunn tar en slik prøve, hvor hun ender med å spontanabortere et friskt barn (når hun uansett ville tatt abort om barnet hadde downs)… Er enig i at det er greit at det finnes en slik prøve om den virkelig skulle trenges, men synes terskelen for å ta den bør være HØY.
Hvor skal grensa gå når det kommer til hvor mye som er kvinnens valg? Når det faktisk er et annet liv, et bankende hjerte, det er snakk om? Jeg har forståelse for at abort kan være aktuelt for noen i spesielle situasjoner, men synes ikke det er greit at man skal kunne velge bort barn som ikke er friske, men som er levedyktige, som da barn med downs.
Beklager litt rotete innlegg, skriver dette fra mobilen mens jeg ammer 🙂 Og beklager at jeg svært sjeldent kommenterer bloggen din ellers, pleier å digge de fleste innlegga dine uten å kommentere, også kommenterer jeg først nå når jeg er uenig og provosert (menneskeverd er en hjertesak for meg!). Jeg skal prøve å bli flinkere til å kommentere de bra tinga også. Du er ei bra jente :>
Alle: Tror det er flere som misforstår her. Tilbudet om denne testen vil (i likhet med de som får tilbud om fostervannsprøve i dag) være kvinner som er eller fyller 38 år eller mer det året de har termin, kvinner som behandles med spesifikke legemidler, foreldrepar hvor en eller begge er bærere av et kromosomavvik, foreldre med et barn som har alvorlig sykdom som følge av feil ved kjønnskromosomet, hvis ultralydundersøkelse viser tegn på mulig avvik. 🙂
Det er lov å være uenig, men hvordan kan så mange påstå at hun snakker om noe hun ikke kan noe om? Hvilken del av innlegget er det hun ikke kan noe om? De fleste i Norge mener jo faktisk også at denne testen skal være tillatt.
I så fall burde du nevnt dette i innlegget Jessica. Det ville forsvart deg en del!
Anonym: Det er nevnt. Bare ikke ordrett 🙂 Skriver jo ting som: “nærmere forklart en blodprøve, for gravide kvinner som får tilbud om fostervannsprøve og morkakeprøve” og “Dette er ikke en test man er tvunget til å benytte seg av, men som man får tilbud om – slik de samme kvinnene får tilbud om fostervannsprøven i dag.”
En ting jeg reagerer på ved en del av kommentarene her, de kritiserer og er redd for at ved denne blodprøven så blir det et utvelgingsystem av barn vi ikke vil ha. Javel ja, men er det noen av disse som kritiserer denne blodprøven, som kritiserer det som er lov i dette landet ved et flerbarn svangerskap??? Det er lov i Norge å få fjernet et eller flere foster, dette et et tilbud alle og da sier jeg alle som finner ut at de bærer på to eller flere foster tidlig i svangerskapet. Hører ingen snakke om utvelging her, her må flere mest sannsynlig friske foster vike for at mamma og pappa ikke makter å fostre to eller flere barn samtidig. Bli for tøft å ha to nyfødte samtidig, men foreldrene som mulig kan få et alvorlig sykt barn skal altså ikke få en mulighet til å velge hva som passer den familien best? Hmmm noen her ropte opp om dobbel moral, men dette er virkelig dobbel moralsk. Så hadde ikke helseministeren godkjent denne blodprøven når det tidligere er godkjent foster reduksjon ved flerbarn svangerskap, ja da vet ikke jeg….. Sier bare en ting, la oss damer få ta våre egne valg som passer den enkelte. Ikke stå der med pekefinger opp mot noen andre. Hva du velger er opp til deg, hva andre derimot velger (om så det motsatte) er det opp til de. Jeg mener ingen har rett til å stå å si hva andre skal og må gjøre…..
Glemte i farten å si du Jessica skriver utrolig bra og ikke minst mange utrolig gode innlegg. Dette til til tross for at du er så ung, sjeldent jeg leser noen så unge er så jordnær og reflektert. Forresten første gang jeg noen sinne har kommet med en kommentar på en blogg også 😉
Mange ting, som autisme, kan ikke sees på noen ultralyd eller prøve. Alle kan få et barn med spesielle behov.
Amen!!! Bra skrevet!
Godt skrevet! Her må jeg bare legge igjen en kommentar. Jeg har selv vokst opp med en multifunksjonshemmet søster, og elsker henne utrolig høyt. Hun har vært heldig med funksjonshemmingene sine (i den grad det er mulig), og klarer fint å vise følelser og forståelse for ting. Likevel har det vært vanskelig å ha henne. Hun måtte gjennom en stor operasjon for å rette opp ryggen, hun har hatt mye smerter, foreldrene mine har ofret mye for henne, og min oppvekst har blitt påvirket i stor grad.
Mamma og pappa har så mange bekymringer rundt henne, og mamma har faktisk sagt rett ut at jeg må ta abort dersom jeg blir gravid med et funksjonshemmet barn. Det høres forferdelig ut, men nå, noen år senere, har jeg innsett at hun har rett. Jeg skal jo faktisk ta vare på søsteren min resten av livet. I tillegg vil jeg nok få muligheten til å ta denne prøven siden jeg går på sterke medisiner mot sykdom. Om jeg klarer å gjennomføre en eventuell abort er jo et helt annet spørsmål, men det er godt å vite at man har den muligheten dersom det skulle være nødvendig.