God torsdag, alle sammen!

Her startet dagen relativt tidlig, og Noah vekte meg med de fine babylydene sine. Jeg vil nok alltid være et B-menneske som er ekstra glad i å ligge lenge å dra meg om morgenen uansett hvor mange barn jeg en dag ender opp med, men det var en herlig start på dagen, og jeg står faktisk gledelig opp tidlig når jeg har en så blid gutt som vekker meg. Heldig var det i hvert fall at dagen startet fint, for nå sitter jeg nemlig her og har blitt syk.Jeg er alene med barna til halv syv både i dag og i morgen, men heldigvis kunne noen hjelpe meg med å hente Leo i barnehagen slik at jeg ikke må gå opp til barnehagen og risikere å bli enda dårligere. Det er flott å ha mange hjelpsomme mennesker rundt seg når man trenger det, heldige oss som har det.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Det går helt fint med meg altså, og Noah og jeg har likevel kost oss mye i dag. Til tross for at jeg ikke er helt i form, er det å bare ha ansvar for ett barn, som det jeg har nå før Leo kommer fra barnehagen, nesten som å ha barnefri. Slik har det føltes helt siden Noah kom til verden. To barn nå som jeg i tillegg er syk, er ikke alltid verdens letteste oppgave. De sover sjeldent samtidig, det er alltid noe å gjøre eller noe som skulle ha vært gjort, og det er full fart fra Leo kommer inn dørene hjemme til det er natta for ham.

Er det galt å innrømme at det ikke alltid er like lett? Jeg føler at hver gang man innrømmer at ting ikke er like lett når man har barn, så får man ofte høre at det er noen som har det verre. Og det er jo i grunn sant. Men det at noen der ute har dobbelt så mange barn som deg selv og i tillegg er alene på heltid med barna, gjør jo ikke ting noe lettere når man står i en utfordrende situasjon, selv om det selvsagt er med på å sette ting i perspektiv.

Jeg håper uansett at jeg alltid klarer å beholde evnen min til å klare å se lyst på ting, for som mamma vil man stadig møte på nye utfordringer, og alt handler om hvordan man takler dem ♥