“Du mamma?”
Jeg sitter i bilen hjemme på gårdsplassen i Gjøvik med min mamma i oktober 2014.
“Jeg skal ikke bare lage meg blogg, da?” fortsetter jeg.
“Ja, hvorfor ikke?” svarer hun mens hun starter bilen.
Så da gjorde jeg det.
Mammaog16 kalte jeg bloggen, men jeg følte at det ikke passet helt, så jeg slettet den etter noen dager. Deretter startet jeg denne bloggen.
Etter utallige tullespørsmål om at jeg “må jo lage meg blogg nå som jeg er 16 og gravid!” sammen med refleksjoner og tanker jeg hadde gjort meg opp selv. Jeg ville skape noe eget, noe jeg savnet da jeg selv var gravid og trengte å føle at jeg ikke var alene om situasjonen. For det føltes utvilsomt slik ut, selv om statistikk viser at det er et tosifret tall 16-åringer som blir det hvert år. Ikke at det er så himla mye, og ikke at ønsket mitt var at det skulle bli flere. Men bare jeg kan bidra til at èn person ikke føler seg så alene om situasjonen sin som jeg gjorde så har jeg nådd målet mitt med bloggen.
Når man ser så mye statistikker og tall som det jeg har gjort de siste årene siden bloggen var et faktum i oktober 2014, for nøyaktig tre år siden nå, så er det lett å tenke at når det står at de mange tusen leserne jeg har hatt, bare er tall. Men det er jo mennesker, det er dere som leser hver dag. Det er helt sykt for meg å tenke, og jeg er så ydmyk og ikke minst takknemlig for alle dere som følger meg og leser det jeg skriver. Å være ung mamma har aldri vært noe særlig enkelt, men støtten jeg har møtt gjennom bloggen og fremfor alt trofaste blogglesere har virkelig gjort det lettere å tenke at jeg har vært god nok, og en flink nok mamma.
Dere har vært med meg gjennom brudd, to fødsler og graviditeter som tenåring, kolikkhelvete, flytting, utallige dates med Fredrik, herlige dager med barna og blitt med på å skape en toppblogger. Og det hadde jeg aldri trodd noen gang.
For meg vil jeg nok alltid bare være Jessica.
Jeg må innrømme at det er helt rart å tenke på hvor mye som ville vært annerledes i dag om jeg aldri hadde klikket meg inn på «Opprett din egen blogg» den tidlige formiddagen for tre år siden!
<3
<3
Og om du hjalp noen så er hvertfall jeg en av de. Er så glad jeg oppdaget bloggen din tidlig i min egen graviditet. Tusen takk, Jessica – for at du både skrev og enda skriver så bra.
Klem
Jeg tror nok at en av grunnene til at din blogg er så godt lest som den er, er at det virkelig lyser gjennom at du er genuin og ærlig. Det er det dessverre mangelvare på i dagens blogg-samfunn slik jeg ser det 🙂
Glad du gjorde det😊😊
Katrine: Så koselig å høre <3
Syns du har gjort en knalljobb. Helt enig med tidligere kommentar om at du virker så genuin og ekte. Selv vokst opp med søster 14 mnd eldre, av en mamma som ble mor som 16 åring. For et sirkus, men likevel så mye latter og glede. Vi er er veldig nære i dag, og jeg er 35. Lykke til videre.