Jeg kan nesten ikke tro at det er en drøy måned til jeg begynner på mitt siste år på videregående. Årene flyr, og til høsten gjenstår 2 fag på skolen. Norsk VG3 og historie VG3. I tillegg har jeg valgt å ta opp igjen matematikken fra i fjor, 1p-matten, fordi jeg må ha en karakter høyere enn jeg fikk da jeg fullførte den i fjor. Jeg planlegger fremdeles ikke å legge ned bloggen (eller noen av mine andre sosiale medier, for den saks skyld) så det skal jeg følgelig også jobbe med ved siden av familielivet og fagene jeg har på skolen.
Men når jeg begynner på siste året mitt til høsten, har jeg omsider bestemt meg for å ta på meg en “vanlig jobb” i tillegg. Jeg er 22 år, men har aldri hatt en “vanlig jobb”. Forstå meg rett: Jeg er jo superheldig som kan jobbe hjemmefra og som har hatt mulighet til å gjøre det i 5 år nå, det er heller ikke sånn at jeg trenger en ekstra jobb for å få inn mer penger. Nei, det handler rett og slett om at jeg vil ha den erfaringen når det ikke er mer enn kanskje 2 år til jeg søker meg inn på videre studier som kommer til å kreve såpass mye av meg. Både pendling, mammarollen og full pakke – og da jeg tviler jeg på at jeg vil ha kapasitet til å ta meg på mer enn jeg må. Men sånn som ting ser ut siste året på VGS, kjenner jeg at det ville vært fint. For ikke å snakke om at jeg vil ha noe annet på CV-en min enn bare “blogger”.
Dessuten har jeg som sagt kun 2 fag på skolen neste år + 1p-matten som jeg da skal ta opp som privatist ved siden av. Å bare bli sittende hjemme med bloggen og skolearbeid de dagene jeg ikke har faste timer på skolen, takler jeg faktisk ikke tanken på.
En helt ærlig innrømmelse fra meg: Jeg kunne aldri gått tilbake med å utelukkende drive med bloggen. Det, til tross for at jeg vet at jeg ikke kommer til å tjene mer på noen annen “vanlig” jobb per nå. Det var helt fantastisk da jeg var gravid og hadde baby og småbarn, men når det kun er meg og guttene er i barnehagen, faktisk omsider på barneskolen også – så ville jeg gått på veggen av å sitte hjemme og kun skrive blogg hver bidige dag jeg ikke hadde hatt en skoletime – som jo vil være tilfellet et par dager i uken neste år når jeg kun har to fag på selve skolen. Jeg vil føle at jeg er nyttig for noe mer enn det, og vil ha muligheten til å gå til noe når jeg ikke har timer på skolen.
Så om det så bare er en liten deltidsstilling eller ekstrastilling, så spiller det ingen rolle for meg. Jeg trenger jo ikke pengene, så det er jo ikke det det handler om – de ryker nok bare rett inn på sparekonto til bolig. Jeg har jo fått et jobbtilbud her og der på grunn av bloggen de siste 2 årene, men på grunn av at jeg føler at jeg har hatt nok å gjøre og vel så det, spesielt med skolen hvor det var meget travelt første året, så har jeg takket nei.
Og apropos travel hverdag: Unnskyld at jeg sier det, men jeg humrer litt for meg selv når jeg leser om bloggere som synes hverdagen er så travel og at de er så dødsslitne, når ukesplanen deres i grove trekk består av kafebesøk, ta bilder til blogg+instagram, sette på seg akrylnegler og dra til frisøren. Spesielt når bloggen til de som uttaler dette blir oppdatert maks 4 ganger i uken. Har sagt det før, må si det igjen.
Jeg forstår selvfølgelig at vi alle har ulik oppfatning av hva som kan kategoriseres som en travel hverdag, at vi blir vant til egen situasjon, og at det kan være andre grunner til at noen opplever at en “travel uke” består av å gå til frisøren, ordne negler og sette på nye vipper på salongen, men likevel er det noe litt virkelighetsfjernt over det hele som gjør at jeg synes det er litt komisk.
Uansett hvor mye du vrir og vender på det, så er ikke blogg en fysisk krevende jobb. At det ikke er fysisk krevende er for øvrig ikke et krav for at noe skal være slitsomt, men når det sjeldent kommer ut nye blogginnlegg og hverdagene liksom skal være så forbanna slitsomme med en ukeplan som vist ovenfor – det sliter jeg litt med å forstå. Jeg skjønner at mennesker i full jobb som ikke blogger kan bli provosert av uttalelser som overnevnte, faktisk er jeg helt enig med de som blir provosert.
Nok om det! Det blir spennende å se hvordan det skal bli å sjonglere alt til høsten, jeg tror jeg kommer til å lære veldig mye av det. Og dersom jeg mot all formodning skulle kjenne at det blir alt for mye med skole+ett privatistfag, barn og samboer, blogg, og ekstrajobb, ja, så er det ikke verre enn å si opp ekstrajobben. Jeg vil mye heller angre på det å ha prøvd, enn å ikke gripe en sjanse som kan slå positivt ut for meg i fremtiden. ♥
Har egentlig vært veldig frem og tilbake på dette, men føler virkelig jeg har klart å bestemme meg nå.
Ønsker dere en veldig fin kveld videre!
