HORMONER SOM TAR OVERHÅND

Jeg skal ikke late som at ting ikke irriterer meg fem tusen ganger mer enn det vanligvis ville ha gjort, for selv om jeg ikke liker å innrømme det, så gjør det nok det. Her om dagen var det en 4 år gammel unge på bussen som skrek og hylte som den ikke hadde gjort annet i livet sitt, med moren som hang over henne og prøvde å roe henne ned. Det irriterte meg bittelittegrann før jeg innså at det faktisk kan være meg om et par år?? herregud hvor sykt rart er ikke det

Jeg husker hvor umulig jeg var selv når jeg var yngre, og har noen flotte episoder jeg kan dele med dere. (kjære gud la Leo bli roligere enn det jeg var. AMEN)

Jeg husker spesielt en episode med Idol, og dette var første gangen jeg så en episode fra den sesongen. Da hadde jeg allerede bestemt meg for hvem jeg likte best selvsagt uten å ha hørt dem synge, når alle hadde sunget og det skulle bli bestemt hvem som måtte sendes hjem, var det selvsagt personen jeg likte best. Jeg hylgrein, løp opp på rommet til mamma og pappa, og lå der sikkert en time å grein og hylte over at “Thea” hadde røket ut. At mamma kom opp og prøvde å trøste meg gjorde selvsagt ting mye verre også. Er det mulig.

Det var for eksempel også en gang jeg og søsknene mine satte oss i bilen på vei til et eller annet sted, og mamma akkurat hadde kjøpt nye rosa perler til meg som jeg selvsagt hadde med meg. Siden jeg kjedet meg så mens mamma festet fast bilsetet til lillesøster, fant jeg ut at det var en god idé å presse disse perlene oppi nesa. JEPP. du leste riktig. Jeg husker mamma så på meg med et rart blikk og spurte “Jessica, du har ikke perler i nesa?” Og jeg bare “Dei da”

Busted.

Det er også snakk om utallige ganger da familien vår har vært på tur og hatt det koselig, og jeg plutselig bare har satt meg ned på stedet og nektet å gå videre. Er det rart de ble glade da jeg flyttet som 16 åring? Don’t think so. haha, neida. 

 

Vi snakkes!!
Del gjerne innlegget videre ♥

1 kommentar
    1. Jeg vet godt hvordan det er å høre andres barn gråte hysterisk og i ren demonstrasjon ovenfor sine foreldre gjerne på offentlige steder, slik som på café, på kollektive transporter, restauranter og div andre steder hvor andre gjerne befinner seg i løpet av dagen/kvelden. Det er svært irriterende når ikke foreldrene har bedre oppdragelse på barnet sitt.
      Selv om man kan forvente å høre barne skrik og gråt av og til og i noen tilfeller kanskje oftere enn man ønsker, så har oppdragelsen man har på den lille usedvanlig mye å si.
      Jeg har selv blitt oppdratt på en måte jeg ikke ønsker å oppdra mine barn på, da jeg har en annen oppfattelse av hvordan man burde oppdra småbarn enn hva mine foreldre hadde/har.
      Du kommer til å bli en flink mor selv om Leo blir et rolig barn eller et aktivt barn, alt utifra hvordan du oppdrar han. :-))
      Håper du får en kjempe fin helg videre, Jessica!
      Klemmer fra,
      mammaglede

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg