“Hvordan er det, egentlig? Å være 16 og gravid?” er et spørsmål jeg får overraskende ofte.

Joda, det er jo helt greit. svarer jeg ofte. Og det mener jeg ofte også, bare så det skal være sagt.

Jeg prøver å ha en positiv blogg. Med glade, fine innlegg med masse flott i. Men dessverre er ikke det tilsvarende livssituasjonen min, så et hvert innlegg får dessverre ikke blitt fylt av positivitet. Jeg er åpen og ærlig om livet mitt som gravid 16 åring, og det betyr også at jeg er åpen og ærlig om livet mitt på de dagene som er litt vondere enn alle de andre. Sånn er det.Jeg mener at en blogg som omhandler hvordan det er å være 16 og gravid ikke alltid burde være fylt av positivitet. Jeg føler det blir litt feil, litt falskt. Jeg lever ikke livets glade dager, selv om det er stor forskjell fra dag til dag. Situasjonen min er veldig vanskelig for mange å forstå, og ikke minst, vanskelig for mange å respektere. Og det er greit, det. Men jeg vil bare gjøre et par ting soleklart her.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg er så lei av å møte fordommer fra mennesker som ikke engang vet annet enn at jeg er 16 og gravid. Av å møte mennesker som tror de kjenner situasjonen min bedre enn det jeg gjør selv. “Men hvorfor tok du ikke bare abort, du er jo så ung”?

Jeg har møtt (overraskende) mange mennesker på veien som har ment at abort er den eneste utveien, og de mener (faktisk) oppriktig at de ikke klarer å forstå hvorfor jeg ikke bare har gjort det. Og det er ikke det at det sårer meg, langt i fra. Det er det at det overrasker meg så fælt.

Jeg har tydeligvis et menneskesyn som ikke er så vanlig for veldig mange mennesker.  Jeg mener at mitt eget barn ikke skulle lide for at jeg hadde vært uheldig, for det har jeg. Jeg ga ikke faen i prevensjon, som du mener at jeg har. Jeg var ufattelig uheldig. Jeg var den ene av en million. 

Det er ikke noe å skryte av at du synes det er å “bare” ta abort. Flott for deg at det er enkelt å ta abort om du uheldigvis skulle blitt gravid, men respekter hvordan andre mennesker velger. Det er ikke noe fasitsvar på hva som er riktig å gjøre når man blir uplanlagt gravid. Det er forskjellige meninger, og det skal respekteres. Det overrasker meg at så mange godt voksne mennesker ikke har bedre oppdragelse og ikke klarer å se flere sider enn kun sin egen.

Det gjelder også de menneskene som har fortalt meg sin mening og argumentert for det, uten at jeg i det hele tatt har spurt. Hvorfor er meningen din så viktig? Hvorfor forteller du meg det? Jeg skjønner faktisk ikke. Hva gjør at din mening har så mye å si? Hvorfor har du en trang til å fortelle meg det? Er du redd for at jeg ikke skulle ta den veien du ville tatt, og hvorfor er du det?

Klarer vi ikke respektere andre mennesker for valgene de tar? Klarer vi ikke å sette oss inn i andres situasjon, og prøve å forstå? Har vi ikke alle sammen blitt oppdratt til å vite hva man uttaler seg om, før man uttaler seg om det?

Herregud så moden jeg har følt meg de siste månedene jeg har vært gravid. Jeg setter så pris på at jeg respekterer andres mennesker for valgene de tar, uansett om det ikke er valget jeg selv ville tatt. Jeg er så ufattelig glad for at jeg ikke har noen slags behov for å uttale meg om ting jeg ikke aner noen verdens ting om. 

Og mens jeg fortsetter å lese om ting som blir sagt om unge gravide (inkludert meg selv), lener jeg meg langt tilbake i sofaen og tenker “Fy faen så glad jeg er som ikke er forhåndsdømmende ovenfor andre mennesker”

Del gjerne innlegget videre ♥