NÅR LIVET DITT BLIR SNUDD PÅ HODET

“Du kan ikke late som om du er så overrasket over at du blir gravid når du vet hva du har gjort”

Jo, faktisk så kan jeg det. Graviditeten var ikke planlagt, og det ble gjort tiltak for at dette ikke skulle skje. Selvsagt. Ingen 16 åring’s drøm er å bli gravid, la oss være ærlige her.

For litt over et år siden skulle jeg starte i 10ende klasse. Jeg husker jeg gledet meg så masse, samtidig som jeg gruet meg litt. Skulle året gå fort eller treigt? Kom jeg til å miste kontakten med vennene mine fra ungdomsskolen når jeg begynte på videregående? Kom jeg til å klare å gjøre det bra nok det siste året på ungdomsskolen, sånn at jeg kom inn på skolen i Larvik?

Året gikk fort! Alt for fort. Men samtidig føles det ut som det er flere år siden jeg var på klassetur med den trygge, gode klassen min fra ungdomsskolen. Men så er det bare måneder siden? Helt uvirkelig. Det er bare noen måneder siden fremtiden min så annerledes ut, veldig annerledes. Det er bare noen måneder siden jeg satt på rommet mitt i Gjøvik og slet med engelskoppgaven jeg skulle levere samme kvelden. Det er bare noen få måneder siden jeg dro til Larvik med flyttelasset mitt for en ny start. Og det er, faktisk, kun 4 og en halv mnd siden jeg satt på legekontoret og fikk beskjed om at kroppen min bar på et barn.

Tenk at livet kan forandre seg så raskt?

Tenk at lille meg, 1.60 høy, og bare 16 år er så langt frem i livet, i forhold til hva alderen min tilsier. Hvordan vil det bli? Hvordan kommer jeg og Fredrik til å taklet alt? Jeg kan faktisk ikke stolt fortelle dere at jeg har innsett at jeg er gravid, og at det har virkelig har gått opp for meg at jeg bare i løpet av noen måneder skal bli mor. Det er så ufattelig vanskelig å forstå. Det er som å leve i en drøm, du vet at du våkner snart, men du vet aldri når. Og det er sånn det føles for meg, enda jeg er over halvveis i svangerskapet. Enda jeg kjenner den lille sparke hver eneste dag, enda jeg mottar gaver til lille Leo. Enda jeg ser på ting til han på nettet og planlegger hva jeg skal kjøpe og ikke. Livet mitt føles ikke virkelig.

Om noen få måneder er det ikke bare meg lenger. Det er en til også. Da har jeg og Fredrik et lite barn sammen, og store deler av begge våres vennekretser har ikke engang kjæreste. Rart? JEPP. Men det føles ikke galt, overhode ikke, det føles bare veldig, veldig snodig. Jeg var bare 16 år og knapt en måned når jeg ble gravid. Og nå kan jeg se slutten av svangerskapet, selv om det enda er noen måneder igjen. Noen dager vil jeg bare ønske at jeg er gravid for alltid, og noen dager vil jeg ha Leo i armene mine med en gang. Hvorfor føler jeg meg ikke klar?

Kanskje man aldri blir 100% klar? Kanskje man aldri egentlig er ordentlig forberedt på ansvaret det er å ha et barn? 

Plutselig skjer det uventede, enten det er positivt eller negativt. Ting kan skje så ufattelig raskt. Man vet aldri når noen plutselig kan bli revet vekk fra livet ditt, eller når noen plutselig uventet dukker opp. 

 

 

Og nå sitter jeg her da. Bare noen måneder senere fra et vanlig liv som ei vanlig jente i vanlige, lille Norge. Med en fremtid som er veldig ukjent og ny i forhold til hva jeg trodde den skulle være på dette tidspunktet i livet mitt.

Del gjerne innlegget videre ♥

10 kommentarer
    1. Jeg savner å gå i klassen din og høre latteren din i klasserommet. Du vokser fort og er mye lenger fremme i livet enn mange av vennene dine. Men du vil alltid være Jessica, og du er fortsatt 16, husk det❤️ Du har mange du kan snakke med og støtte fra overalt. Mange i Gjøvik har hørt historien din og følger deg på veien. Jeg savner deg jeg ønsker alt lykke til videre!

    2. Jeg undres på hvorfor det er så lett å angripe unge, og særlig gravide for valg de tar.. Jeg skulle likt å se disse menneskene stå til rette for seg selv, og alt de gjør i livet. Jeg er helt sikker på at du blir en fantastisk flott mamma for Leo! 🙂

    3. Masse lykke til med graviditeten og barnet, er selv fra Gjøvik så kan jeg spørre hvordan du har blitt tatt imot i byen med tanke på at du bare er 16 år?

    4. Emily Lybekk: Jeg bor ikke der nå, men alle venner/bekjente derfra har tatt det veldig bra! Har ikke hørt et eneste negativt ord, så er utrolig glad for det! 🙂

    5. Det er bra 🙂 så lenge dere tar situasjonen på alvor og setter barnet først blir dere nok flotte foreldre, det eneste negative med ung alder er som regel den økonomiske situasjonen men det ordner dere 🙂 <3

    6. Emily Lybekk: Ja, det er det! Såklart, det er absolutt det vi har tenkt til også, så satser på at dette går helt fint! Er sikker på vi får løst det på en eller annen måte 🙂 <3 Tusen takk!

    7. Jeg kan sette meg inn i de tankene om at det enda ikke har gått opp for deg. Selv jeg, fire år etter at jeg har fått en liten gutt, kan sitte å tenke “Jøss, jeg er FAKTISK mamma”, haha. Jeg var 18 når jeg fødte, men 17 når jeg ble gravid. Det var veldig tøft i begynnelsen, både fordi man vokste forbi jevnaldrede venninner fordi man hadde et helt annet ansvar i livet enn dem, men også fordi andre så på en som om en var ung og uansvarlig – samfunnet er proppfullt av fordommer. Nå legger jeg ikke særlig mer merke til det, trolig fordi jeg har ‘bevist’ for andre at jeg klarer meg utmerket som mor, men også fordi jeg har vokst og blitt mer moden med årene.
      100% klar første gangen man bærer frem et barn tror jeg det er få som er. Man tror nok at så lenge man har alt på stell, og at bare man har barnevognen eller det ‘nyeste’ tilbehøret, fikser man dette. Eller at man er klar når barnerommet er klart, og det er langt i fra sannheten. 🙂

    8. Monica: Veldig godt skrevet, Monica! Du har helt rett, virkelig. Det kommer nok til gå en stund til før jeg virkelig fatter det, om jeg kjenner meg selv. Det blir mange sånne “Oi, ja, jeg er gravid jeg” -øyeblikk i løpet av dagen, men det er godt å høre at jeg hvert fall ikke er alene!

      Nei, det ligger nok mye mer bak! Man er nok ikke klar i hodet selv om barneværelset er klart, som du sier.

      Tusen takk for kommentar! Håper du har en fin helg videre <3

    9. Om du har en egen leilighet og har flyttet ut nå når du er 16 år,er der ikke en grense på 19 eller noe?
      Flott blogg foresten<3håper du får en fin dag videre<3

    10. Jeg ble gravid som 16-åring. Har en fantastisk datter på tjue nå som er datter og venninne og lite barn og savnet samboer og veldig voksen. Hun studerer i England og hun er dypt savnet. Mange gleder, mange sorger, slemme rykter og mye gøy venter deg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg