Som ung gravid møter jeg mye fordommer. Hvorfor? Fordi det finnes enkelte mennesker i samfunnet som har bestemt seg for at siden jeg er ung så er jeg umoden og vil ikke klare morsrollen like godt som det ei på 30 vil. Men slik er det nødvendigvis ikke.
Det mange ikke skjønner er at man like gjerne kan være en dårlig mor som 30 åring, som det man kan være som 16 åring. Man kan like gjerne være umoden og ikke egnet for å ta av seg et barn, selv om man er eldre. Det kommer an på individet, ikke alderen. Det føles jo vondt å bli dømt på den måten kun ut i fra hvilket år du ble født, men slik er det.
Jeg hører stadig vekk om kvinner som tar seg et glass vin under svangerskapet, fordi et kvart glass vin 35 uker ut i svangerskapet “kan jo ikke skade”. Også bruker de som argument at det ikke finnes dokumentert forskning på at alkohol i små mengder skader fosteret og/eller utviklingen dens. Men det mange ikke har fått med seg er at forskerne ikke vet hvor mye som skal til for at fosteret tar skade av alkoholen. Det kan altså være veldig individuelt. Det kan være et kvart glass vin, eller noen slurker. Man vet ikke. Og det at gravide (uansett alder) tar sjanser med sitt ufødte barn kan jeg faktisk ikke fatte. Hvordan tør de?
Men selv om disse kvinnene fint kan ta seg et glass vin til maten i svangerskapsuke 35, så er de ikke villige til å gi babyen vin på flaske når den er født. Hvorfor ikke? Nei, det vet jeg faktisk ikke.
Du går gravid i 9 måneder. Kun 9 måneder av ditt liv. Hvorfor skal man absolutt drikke i løpet av de få månedene? Jeg mener at hvis man er så lite viljesterk at man ikke klarer å se det beste for sitt eget barn og handle deretter når du vet at det vil påvirke fosteret på en negativt måte om du kun tar hensyn til deg selv, så bør du revurdere å sette et barn til verden. Du står fritt til å velge abort dersom du ikke ønsker barnet, og da kan du drikke så mye du orker, hver eneste dag. Da skader du ingen andre enn (Evt) deg selv, men fosteret kan ikke velge å ikke bli beruset dersom du har bestemt deg for å drikke under graviditeten. Men når du har bestemt deg for å gjennomføre en graviditet, så synes jeg virkelig man skulle klare å ta hensyn til barnet i magen istedenfor å tilfredsstille egne behov i forhold til alkohol, og ikke minst risikere at det får livsvarige konsekvenser for barnet ditt.
I svangerskapet får fosteret samme promille som mor, det vil si at drikker du deg full, så blir fosteret også full. Og ja, det er en vesentlig forskjell på å drikke seg full og å ta noen slurker, men når du ikke vet hvor mye som skal til for å skade ditt eget barn permanent, hvorfor ta sjansen? Ønsker ikke alle mødre den beste starten på livet, og ikke minst, det beste utgangspunktet, for barnet sitt?
TV2.NO
Så bra innlegg! Dette er jo så sant!
Er helt enig med deg. Synes man bør holde seg unna, og det samme gjelder de som røyker. Det er utrolig egoistisk å røyke også når man har et foster i magen.
Helt enig i det du skriver her! alkohol under svangerskapet er uhørt! 🙁 Stå på videre! fast leser <3
Det er uhørt at noen drikker i svangerskapet.. Det er som du sier ikke særlig lenge du trenger å avstå fra alkohol i livet, er savnet så stort at man vurderer å drikke i svangerskapet bør man kanskje oppsøke hjelp.
Helt enig!
Min sønns far er nesten 30, og han er eller vil aldri bli moden nok til å ta ansvar som far.. Er dessverre mange den veien også som ikke er modne nok samme hvor gammel man blir..
Men du klarer deg sikkert bra:)
Kristina: Så synd å høre at han ikke er moden nok til å ta ansvar.. 🙁 Håper uansett at du og sønnen din får en flott fremtid!
Synes dette gjelder like mye for røyking.
MammaStreker: Det gjør det absolutt selv om innlegget ikke handler om røyking! Helt enig med deg!
Sofafruen: Absolutt uhørt. Fatter ikke at det finnes mennesker som setter sitt barns helse på spill allerede før det er født!
Christina Sand: Så utrolig koselig å høre at du er fast leser, Christina! Jeg fatter ikke at det finnes gravide der ute som tør å ta den sjansen med sitt ufødte barn!
heelt enig! De kan jo ødelegge hele barnets evner i fremtiden.
Dette var et fint og velskrevet innlegg som jeg likte. Jeg har ingen personlige erfaringer med kvinner som drikker alkohol under svangerskapet, men min mamma røykte da hun var gravid med meg, og konsekvensene av det har jeg slitt med – og kommer til å slite med – hele mitt liv.
Helt enig, selvfølgelig. Jeg er selv gravid for andre gang i uke 18, og det kunne ikke i mitt første svangerskap, eller i dette, falt meg inn å drikke så mye som en slurk – men, det er da faktisk en viss forskjell på å servere et spedbarn et glass vin på flaske, og det å ta seg et glass vin til maten. Promillen blir vesentlig mindre når den går gjennom mor, og til barnet i magen, en at barnet skulle drukket vin fra flaske. Mange som ikke har vist om at de er gravide, og som har tatt seg en fest, uten at barnet har tatt skade av det. Men med viten å vilje, ta sjangsen på at “det går sikkert bra” er ikke greit i de fleste sine øyner vil jeg tro. Du virker reflektert og moden, lykke til videre i morsrollen, som du klarer med glans 🙂
Sant, så sant. Blir SKREMT av at folk tør å ta denne risken. Man snakker om et uskyldig lite barn, DITT barn, som kan bli permanent skadet av dette. Jeg blir rett og slett dårlig. Hadde aldri falt meg inn å drikke alkohol under svangerskapet. Jeg holdt meg unna alkohol når vi var under prøvingen også, jeg, livredd for at jeg var blitt gravid uten å vite det. Det burde faktisk være en klar selvfølge, spør du meg!
sandrakaggerud.com: Kunne ikke vært mer enig!!
Faktisk er det mye tryggere for et barn å være i magen til en sekstenåring enn til en tjue femåring, fordi at når mann er seksten år har mann ikke lov til å drikke alkohol, men det har mann lov til hvis man er 25. Derfor er det faktisk tryggere å være i magen til en sekstenåring.
Flott innlegg! Jeg skjønner ikke at gravide kan være så ekstremt egoistiske å drikke alkohol under svangerskapet. Jeg tror rett og slett det dreier seg om mangel på kunnskap. Jeg er ikke gravid selv, men jeg utdanner meg til å bli jordmor, så det er et stort interesseområde for meg.
Det er faktisk ganske mange prosent som tar seg “ett glass vin”, spesielt i 3.trimester. Tror det er mellom 10-20%. Det mange ikke tenker på er at alkohol er et av de minste partiklene vi har, og det går lett over fra våres blod og til fosterets blod/morkake. Fosterets lever bruker lang tid på å ferdigutvikles, så det tar lang tid før alkoholen er ute av kroppen. Pluss at partiklene er i fostervannet, som fosteret “bader” i, drikker og tisser i. Det er jo en kropp som er mye, mye mindre enn våres, og det sier seg jo selv at den lille kroppen ikke tåler like mye som våres.
Greit, det er i de første ukene som det kan skje mest galt, men det er også mye som ikke ferdigutvikles før helt i slutten av svangerskapet!
Sigarettrøyking og alkohol er det farligste for barnet – og jeg skjønner virkelig ikke at noen tør å ta denne risikoen! Når forskere sier de ikke vet hvor stor mengde alkohol som kan påvirke barnet, er det jo ganske lurt å rett å slett drite i å drikke!
Kjempebra at du ikke drikker i svangerskapet. Det burde jo faktisk være en selvfølge 🙂 Ønsker deg masse lykke til!
Mvh. Julie.
Alt som heter alkohol og røyk og snus er uhørt i svangerskap!
Jeg kan bare ikke skjønne de som vil barna sine så vondt!!
PinkLadyXoXo: fatter det ikke jeg heller, det er helt uvirkelig at voksne mennesker setter sine egne behov foran sitt eget barns helse. Sykt!
Alle rusmidler, lovlige eller ikke bør man jo holde seg langt unna i svangerskapet. Det at man faktisk med vilje drikker alkohol, røyker eller bruker piller eller narkotika er jo potensielt skadelig for barnet, og jeg skjønner hva du mener med at de ikke vil gi barnet et glass vin når det er født, eller en sigarett for den saks skyld. Mulig at ikke alt går over til fosteret, men blir ikke det litt som russisk rullet? Hvordan kan man være en god mamma om man ikke starter i svangerskapet? Det å si at en 16 åring som får barn ikke kan bli en flink mor er jo helt på trynet. Jeg har sett eksempler på dette selv. Jeg har jobbet i barnehage og sett både gode og mindre gode foreldre i ulike aldre.
Man blir ikke fratatt barnet fordi man ikke kan alt om barn som 16 åring, jeg for min del lekte vel fortsatt med dukker i den alderen. Jeg vil anbefale å lese faglitteratur om barns utvikling, uansett om man er 38 år når man får barn så vet man ikke nødvendigvis hvorfor barnet gjør slik og hva som er normalt i forhold til alderen, og når man bør tenke at noe er galt.
Man har i dag hele verden i lomma bokstavelig talt, og man har en app for det meste, og man kan lese seg til det meste via nettsider om man er i stand til å forstå at man ikke vet alt.
Da jeg jobbet som fagarbeider i barnehage så fikk jeg i oppgave å veilede nye assistenter, og det de fleste var redd for var at de skulle gjøre noe feil. Jeg fortalte dem da at om de lot være å mishandle, banne og kjefte på barna og ellers brukte hodet så ville de klare seg bra. Flere av dem kom i ettertid og takket meg for at jeg hadde sagt dette, for det hadde gjort dem mindre usikre. Det viktigste jeg lærte da jeg tok fagbrevet var vel det å være konsekvent. Konsekvent er ikke det samme som streng og fæl, men bare at om man “truer” barnet med at han ikke får is om han ikke spiser opp maten sin, og så likevel gir han is så er man ikke konsekvent. Det kan kanskje virke ubarmhjertig å ikke gi barnet den isen, men om man vil unngå det så burde man heller f.eks si at han kan få is om han spiser opp det meste.
Nå skal ikke jeg være en bedreviter her, jeg har ikke barn selv, og min erfaring er derfor kun basert på å passe andres barn, noe som nok vil gjøre det å være konsekvent lettere enn om det er egne barn. Du skal ikke være kameraten til barnet ditt, men det betyr jo ikke at man ikke kan ha det gøy og være litt tøysete og barnslig innimellom.
Dette var noe barna kommenterte som positivt med meg, at jeg tøyset og tullet og noen ganger var med på leken.
Jeg fikk faktisk også jobb i barnehage ved å si at jeg ikke kunne alt om barn, noe de 3 andre som hadde vært innkalt til intervju mente at de helt klart kunne, mens jeg svarte spontant at den dagen jeg tror jeg kan alt om barn, er den dagen jeg bør slutte å jobbe med barn, og fordi de overhørte meg snakke med en nysgjerrig 4 år gammel gutt på utsiden av det åpne vinduet der de som skulle intervjue meg ventet. De sa det var noe av det som gjorde at jeg fikk jobben.
Jeg ble også husket i flere år i ettertid for søknaden min til en jobb jeg riktignok ikke fikk, men på finurlig vis endte opp som vikar i barnehagen til hun som hadde intervjuet meg noen år etterpå og hun gjenkjente meg som hun i batmandrakt.
Ja, jeg brukte faktisk bilde av meg selv i batmandrakt for å vekke oppmerksomheten til de som leser over 130 søknader til én assistent stilling, noe å tenke på når man søke jobb , for det virket jo, selv om jeg ikke fikk stillingen så sa hun at jeg egentlig skulle fått den, men at ei annen fikk den pga ansiennitet i kommunen.
Nå har jeg nok rodd meg langt ut på viddene her, men jeg både tror og er nesten sikker på at du med din sunne fornuft vil klare deg fint både som mor og i arbeidslivet. Jeg beundrer faktisk det at du skriver et slikt innlegg, det står det virkelig respekt av, så all honnør til deg. Lykke til videre i livet.