Jeg ser og hører stadig om nye tilfeller der man ikke tror man kan være sammen på grunn av at man bor på forskjellige steder. Dette synes jeg er synd, for hvis man virkelig liker noen skal man jo ikke la en avstand mellom dere ødelegge et eventuelt forhold. Ettersom jeg selv har vært i et avstands forhold i over 8 måneder tidligere i forholdet med Fredrik, tenkte jeg å dele litt om hvordan vi har fått det til å fungere, og hva jeg tror skal til for at man kan klare det på best mulige måte for begge parter.
For nye lesere kan jeg vel kort oppsummere det litt. Jeg er født og oppvokst i Gjøvik, og Fredrik (kjæreste og barnefar) er født og oppvokst i Larvik. Vi har kjent hverandre siden 2012 og har tidligere vært nære venner. I 2013 bestemte vi oss for å prøve å få et forhold til å fungere mellom oss, til tross for de daværende 4 timene med avstand. Vi fikk (surprise) dette til å fungere, og jeg flyttet til Larvik i Juni 2014, samme måned jeg ble gravid.
♥ Vær sikre på at dere ønsker dette begge to. Et avstands forhold kan være tøft og tære veldig på forholdet deres, så et dårlig utgangspunkt er ikke noe jeg ville gått videre med i dette tilfelle.
♥ Planlegg. Hvor ofte har dere muligheten til å møtes? Hver helg? Annenhver helg? Planlegg nøye hvordan dere vil gjøre det fremover i tid, når skal hvem komme til hvem? Har dere muligheten til overnatting begge to? Å planlegge er veldig viktig i et avstands forhold, enda bedre er det med faste tider dere tilbringer sammen. Da vet dere begge når dere får sett hverandre og hvordan. Mye enklere å se frem til neste gang dere treffes dersom dere vet nøyaktig når det er!
♥ Skaff deg en deltidsjobb. Det er mange som ikke er like heldige som det jeg og Fredrik har vært, for vi hadde muligheten til å sees hver helg til tross for den lange avstanden. Savnet er ofte et problem i avstandsforhold, men om du jobber noen kvelder i uken vil dette få tankene dine over på andre ting, og det er også et godt alternativ med tanke på at du da vil kunne møte h*n oftere (hvis økonomien ikke strekker helt til fra før)
♥ Ferier. Hvilke ferier får dere sett hverandre? Kanskje kan dere dra til utlandet i ferien? Det er viktig å alltid ha noe å se frem til i forholdet, spesielt hvis dere ikke får sett hverandre så ofte. En ferie kan hjelpe på motivasjonen deres til å holde ut avstands forholdet, og dere har noe dere kan glede dere til sammen.
♥ Snakk med hverandre. Dere trenger ikke sitte i telefonen hver time i løpet av dagen, men det er alltid lurt å snakke i hvert fall litt sammen på dagtid over meldinger eller telefonsamtale. Viktig at dere begge er enige om dette. Å være den ene som sitter å venter på at den andre skal ta kontakt er aldri noen morsom situasjon.
♥ Utnytt fridagene. Om du har muligheten til å få en ekstra langhelg (planleggingsdag? Avspasering? Fridag?) utnytt den! Dra på overraskelsesbesøk, eller dra tidligere enn planlagt til partneren din.
♥ Stå opp tidlig når dere er med hverandre. Dette har jeg vært dårlig på, haha. Men det er viktig å utnytte den tiden dere har sammen, uansett hvor lite eller mye tid dere har. Du vil angre om du ikke gjorde det når du har dratt!
♥ Årskort. Dersom dere har hatt et fungerende forhold over tid kan det være lurt å investere i et tog/buss/fly årskort eller lignende. Det er masse penger å spare på det!
♥ Snakk med hverandre VOL 2. Om det er noe som plager deg, fortell h*n det på en rolig måte. Det er aldri lurt å vente, da dette kan utvikle det videre til en krangel når du til slutt bestemmer deg for å si det. Å krangle i et avstands forhold er grusomt, for du kan ikke bare dra rett på døren til personen og ordne opp slik du kunne gjort i et “vanlig” forhold.
♥ Skap minner. Skap minner når dere først er sammen, dra ut på ting, bad i havet, dra på kino etc. Da vil du føle at du har fått mye mer ut av tiden med partneren din enn om dere kun hadde sittet inne.
♥ Sett diskusjoner på vent. Dette kan være veldig vanskelig i mange tilfeller, noe som er fullt forståelig! Men lag avtaler om at dere venter med de til neste gang dere sees, som sagt er vondt å diskutere eller krangle med noen som er langt unna.
♥ Ikke avlyse avtaler dere har med hverandre. Om det er avtaler for når dere skal sees i uken/måneden, hold det slik. Det er spesielt vondt for den andre parten som vil føle seg tilsidesatt. Også om dere ikke får sett hverandre så ofte. Lag avtaler angående dette!
♥ Skype! Bruk skype for alt det er verdt.
♥ Vær tålmodig. Tar h*n ikke telefonen? Svarer h*n ikke på melding? Da er det nok en naturlig forklaring på det. Ikke sitt å spekuler i hva h*n gjør, finn heller på noe å gjøre så lenge mens du venter.
Likte du innlegget? Del det gjerne videre!
Vil bare si at du virker som en veldig fornuftig jente som forstår omfanget av hva du gjør. Ikke alle unge mødre som gjør det 🙂
Anonym: Så koselig av deg, Anonym! Prøver så godt jeg kan 🙂
Avstandsforhold kan fungere greit en tid iallefall 🙂 Jeg møtte samboeren min leeenge før vi flyttet sammen. Vi hadde minst 4 timer med fly mellom oss, og fikk kun sett hverandre i ferier. Man må virkelig ville det, være strukturert og sette av tid til “skype-dater” og gi mye av seg selv. Vi har nå flyttet sammen, og er veldig glade for at vi holdt ut så lenge i avstandsforholdet 🙂
Sofafruen: Ja, det kan det absolutt! Det kan være en utfordring, og som du sier, man må virkelig ville det! Så bra at dere begge synes det var verdt det, og at dere har det fint sammen i dag! Vi er selv veldig glade vi gjorde det 🙂
Flott skreve om hvordan du og kjæresten din klarte å holde et forhold selv om det var 4 timer unna! jeg har vert i akkurat det samme. han som er samboeren min nå er fra kongsberg, vi ble kjent me hverandre for 5 år siden over nette, og snakket masse sammen, men det var tider der vi trodde det ikke ville funke siden jeg bodde i stavanger å han i kongsberg.. og ingen av oss hadde noe serlig me penger så det var ikke lett å få møte hverandre,, men i 2013 så bestemte vi oss for at nå var det NOK å vi ville møtes så han komm til stavanger og det var en helt fantastisk uke vi hadde sammen,<3 da han reiste hjem så så vi ikke herandre på 3 månedre siden jeg hadde skole, men vi snakket så møye som mulikt,, og når sommerferien startet var jeg hos han i 1 måned, så flyttet vi begge sammen til stavanger, og nå har vi bodd sammen i snart 2 år å kunne ikke vert mer lykkelig enn det jeg er i dag! :))
Anna: Åh, så utrolig fin historie! Så godt å høre at du og kjæresten din klarte det! 🙂 Det kan absolutt være tøft, så det står stor respekt av å klare å holde sammen til tross for avstand!
Hei!
Synes det er veldig inspirerende å lese bloggen din, og du kommer til å bli en fantastisk mor! Har lest gjennom mange av innleggende dine nå, og jeg må bare si at dette kunne du aldri ha taklet bedre. Uansett så klarer man å komme seg gjennom negative tilbakemeldinger, selvom det er vanskelig til tider.
Jeg velger å være anonym når jeg skriver nå, fordi jeg selv er i et avstandsforhold med kjæresten min. Jeg er i fra Oslo-området og det tar i underkant av 1 time med fly til kjæresten. Jeg kjenner meg igjen i absolutt ALT du skriver over. Det er praktisktalt umulig å krangle eller diskutere over telefon. Det er så mye lettere å utrykke seg når man faktisk kan være der sammen med hverandre, gi hverandre en god klem når man trenger det. Å savnet er alt for stort til tider, når tankene ikke klarer å bli fokusert på noe annet er det kun han som står i tankene mine. Men hva skal man forvente, når man kun sees en gang i måned er det å savne en del av det. Forholdet vårt fungerer så utrolig bra at jeg aldri kunne forestilt meg noe annet. Når har vi vært i et avstandsforhold i over et år og har planlagt å flytte sammen til sommeren, ENDELIG! 🙂
Ønsker deg masse lykke til med fødselen som er rett rundt hjørnet!