Jeg synes det er alt for mye fokus på det negative rundt unge gravide og mødre, og tenkte derfor å dele noe av det mest positive jeg sitter igjen med etter å ha gått gravid som 16 åring i snart 9 måneder; hva jeg har lært.
Dette er forsåvidt ikke noe jeg har lært, men noe jeg angrer bittert over. Navlepiercingen jeg tok som 13 åring, og igjen som 15 åring. For noe herk. Jeg kan meddele at den er grunnen til at jeg har et bittelite strekkmerke på navlen (jeg er heldig som har sluppet billig unna, absolutt!) men det er uansett kjipt å vite at hvis jeg bare hadde tenkt litt lenger hadde jeg sluppet det. Men sånn er mange i den alderen, lever i nuet og tenker stort sett ikke over at de for eksempel en gang skal bli gravide.
Jeg har vokst veldig som person, og jeg rister nesten på hodet ved å tenke over ting jeg både har sagt og gjort tidligere, altså før jeg ble gravid. Nå føler jeg jo at jeg alltid har vært relativt oppegående til tross for alderen min, men graviditeten har absolutt vært med på å gjøre meg mer selvstendig og moden. Det er jeg helt overbevist om.
Jeg skal innrømme noe. Jeg tenkte selv mitt når jeg hørte om unge gravide før jeg selv ble gravid. Jeg var fordomsfull, lite reflektert og klarte kun å se min egen vei. Og hadde det ikke vært for at jeg selv ble gravid og valgte å beholde, tror jeg jammen meg at jeg hadde vært slik enda. Er det ikke trist, sånn egentlig? At man i mange tilfeller må gjennom det selv før man kan vise forståelse og sympati ovenfor andre som er i en situasjon man ikke er i selv?
Jeg har lært å aldri uttale meg før jeg vet noe. Jeg har lært at jeg kun kan endre meg selv, og ikke andre. Jeg har lært at man må gjennom tøffe tider for å kunne sette pris på det fine i livet. At det er de små, fine øyeblikkene som betyr noe. Og at det vil alltid være noen som er uenige i hva jeg mener og mitt syn på ting, og at jeg heller aldri vil være enig med alt og alle. Og det? Det er faktisk helt greit.
Jeg er mer bevisst på valgene jeg tar. Hva jeg sier, og hvorfor. Hva jeg ønsker å oppnå med livet mitt og hvordan jeg har tenkt til å leve det. Hva som er viktig for meg, hva som ikke er fullt så viktig – og hvordan jeg ønsker at andre skal se og huske meg. Jeg har lært en hel masse om hvilken person jeg ønsker å være og hvorfor, og hvilken person jeg ikke ønsker å være.
Jeg er definitivt mer reflektert. Jeg ser ikke kun èn vei, men begge. Jeg legger ikke en hel gruppe mennesker under samme kam fordi èn av dem gjorde noe kjipt. Jeg er også blitt veldig opptatt av å ikke ha fordommer mot andre mennesker. For all del, jeg er menneskelig, jeg får jo selvsagt førsteinntrykk når jeg møter noen for første gang. Men jeg lar aldri små ting definere noen. Jeg tror det er såpass viktig for meg å ikke ha fordommer mot andre, nettopp fordi jeg har møtt så mange fordommer selv.
På mange måter føler jeg at jeg kan være takknemlig for at jeg ble gravid, enda hvor rart det høres ut. For uavhengig av at situasjonen min er langt fra hva de fleste tenåringsjenter ønsker seg (og forøvrig hva jeg ønsket meg), så har denne utviklingen betydd veldig mye for meg. Og jeg er i grunn veldig glad for alt som har skjedd de siste 9 månedene, for uten det ville jeg ikke vært den jeg er i dag.
Så til det viktigste av alt, dere.. Dropp den hersens navlepiercingen, den er ikke verdt det. DET har jeg lært.
Del gjerne ♥
Hei:) Kom innom bloggen din og tenkte jeg måtte legge igjen en liten kommentar:) fin blogg du har, god tekst og fine bilder:) så fin mage!:) håper du vil ta turen innom min blogg også. Gjerne legg igjen ett lite spor etter deg, da blir jeg glad:)
http://Www.pourfemme.blogg.no
Ha en fortsatt fin mandag:)
Klem
Du blir ikke en kjent blogger bare fordi du blir gravid som barn… Eller jo det blir du!
Wow så utrolig bra skrevet, du kommer nok til å bli en fantastisk mamma💕 stå på videre og lykke til med fødselen og alt!
Hilsen ei som leser bloggen hver dag!😊
Hei Jessica!
Jeg har fulgt bloggen din en stund, og ville bare si at du har lagt litt press på fordommene jeg har mot unge gravide. Det du sier er alltid gjennomtenkt, og du skriver veldig godt. Jeg klarer ikke se noen grunn til at du ikke skal klare dette her når økonomi heller ikke er et problem. Når man hører om “unge mødre” er det lett å se for seg jenter fra ressurssvake familier som sitter alene med babyen og får penger fra NAV. Som aldri utdanner seg videre, men gjerne får mange unger, og bidrar til en ond sirkel av nye unge mødre og fedre som ikke utdanner seg og blir tapere i samfunnet.
Det er faktisk litt deilig å se at vanlige, oppegående folk også kan bli unge foreldre! At statistikken ikke er helt mørk.
Jeg synes dessuten det er tøft av deg å godta alle kommentarer, uansett hvor fæle de måtte være.
Tror Leo er veldig heldig jeg 🙂
hei, kan du legge ut et bilde av arre du har på magen din? Etter piercingen 🙂
For et fint innlegg! Håper du har det fint i tiden fremover og at formen holder seg bra. Har selv blitt veldig tung den siste tiden og merker fort at jeg ikke lenger kan gå like fort som jeg en gang pleide å gjøre før jeg ble gravid. :-))
Ønsker deg en fantastisk fin uke og sender deg og lille prinsen i magen din mange varme klemmer. <3
Så utrolig bra skrevet 🙂 jeg tror du kommer til å bli en flink og god mamma for babyen din, masse lykke til 🙂
du framstår virkelig som en jordnær person! blir så glad når jeg er innom bloggen din og samtidig kjenner jeg meg veldig igjen i det du skriver❤️
Navlepiercingen har jeg også angret meg på, ble gravid som 16 åring og fikk jenta mi da jeg var 17 (blir 19 i år), men hullet ser ikke ut nå i allefall, kommer aldri til å skaffe meg ny percing for å si det sånn haha..
Hei, ikke for å vere frekk men seriøst kan du kle på deg! De hadde våre fint å sett deg i kler på.
Karla Hansen: Hei 🙂 Etter mange magebilder med klær fikk jeg spørsmål om jeg kunne ta et uten genser, og gravidbilder blir oftest tatt naken eller i undertøy – så jeg ser ikke helt problemet. Det er en mage, ikke et kjønnsorgan.
Så for å svare på spørsmålet ditt: nei, jeg kan ikke kle på meg. Da får du heller slutte å irritere deg over at jeg stolt viser frem babymagen min.
Jeg reagerer litt når du skriver “Men sånn er mange i den alderen, lever i nuet og tenker stort sett ikke over at de for eksempel en gang skal bli gravide.” Ikke alle har planer om å få barn, og fler vil kanskje adoptere. Det er viktig å leve i nuet fordi man kan aldri vite sikkert hva som skjer dagen etter. Og det er mange som ikke bryr seg om arr/strekkmerke ved navelen. Man må jo selvfølgelig tenke litt, men om man kun skal tenke på konsekvensene som kan komme, så er det ikke mye man får gjort.
16år og gravid?! nei nå står ikle verden til påske