Jeg synes det er alt for mye fokus på det negative rundt unge gravide og mødre, og tenkte derfor å dele noe av det mest positive jeg sitter igjen med etter å ha gått gravid som 16 åring i snart 9 måneder; hva jeg har lært. 

Dette er forsåvidt ikke noe jeg har lært, men noe jeg angrer bittert over. Navlepiercingen jeg tok som 13 åring, og igjen som 15 åring. For noe herk. Jeg kan meddele at den er grunnen til at jeg har et bittelite strekkmerke på navlen (jeg er heldig som har sluppet billig unna, absolutt!) men det er uansett kjipt å vite at hvis jeg bare hadde tenkt litt lenger hadde jeg sluppet det. Men sånn er mange i den alderen, lever i nuet og tenker stort sett ikke over at de for eksempel en gang skal bli gravide.

Jeg har vokst veldig som person, og jeg rister nesten på hodet ved å tenke over ting jeg både har sagt og gjort tidligere, altså før jeg ble gravid. Nå føler jeg jo at jeg alltid har vært relativt oppegående til tross for alderen min, men graviditeten har absolutt vært med på å gjøre meg mer selvstendig og moden. Det er jeg helt overbevist om.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg skal innrømme noe. Jeg tenkte selv mitt når jeg hørte om unge gravide før jeg selv ble gravid. Jeg var fordomsfull, lite reflektert og klarte kun å se min egen vei. Og hadde det ikke vært for at jeg selv ble gravid og valgte å beholde, tror jeg jammen meg at jeg hadde vært slik enda. Er det ikke trist, sånn egentlig? At man i mange tilfeller må gjennom det selv før man kan vise forståelse og sympati ovenfor andre som er i en situasjon man ikke er i selv?

Jeg har lært å aldri uttale meg før jeg vet noe. Jeg har lært at jeg kun kan endre meg selv, og ikke andre. Jeg har lært at man må gjennom tøffe tider for å kunne sette pris på det fine i livet. At det er de små, fine øyeblikkene som betyr noe. Og at det vil alltid være noen som er uenige i hva jeg mener og mitt syn på ting, og at jeg heller aldri vil være enig med alt og alle. Og det? Det er faktisk helt greit.

Jeg er mer bevisst på valgene jeg tar. Hva jeg sier, og hvorfor. Hva jeg ønsker å oppnå med livet mitt og hvordan jeg har tenkt til å leve det. Hva som er viktig for meg, hva som ikke er fullt så viktig – og hvordan jeg ønsker at andre skal se og huske meg. Jeg har lært en hel masse om hvilken person jeg ønsker å være og hvorfor, og hvilken person jeg ikke ønsker å være.

Jeg er definitivt mer reflektert. Jeg ser ikke kun èn vei, men begge. Jeg legger ikke en hel gruppe mennesker under samme kam fordi èn av dem gjorde noe kjipt. Jeg er også blitt veldig opptatt av å ikke ha fordommer mot andre mennesker. For all del, jeg er menneskelig, jeg får jo selvsagt førsteinntrykk når jeg møter noen for første gang. Men jeg lar aldri små ting definere noen. Jeg tror det er såpass viktig for meg å ikke ha fordommer mot andre, nettopp fordi jeg har møtt så mange fordommer selv.

På mange måter føler jeg at jeg kan være takknemlig for at jeg ble gravid, enda hvor rart det høres ut. For uavhengig av at situasjonen min er langt fra hva de fleste tenåringsjenter ønsker seg (og forøvrig hva jeg ønsket meg), så har denne utviklingen betydd veldig mye for meg. Og jeg er i grunn veldig glad for alt som har skjedd de siste 9 månedene, for uten det ville jeg ikke vært den jeg er i dag.

Så til det viktigste av alt, dere.. Dropp den hersens navlepiercingen, den er ikke verdt det. DET har jeg lært.

Del gjerne ♥